Komiteens merknader
Komiteen,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tobias Hangaard Linge, Runar Sjåstad,
Rune Støstad og Solveig Vitanza, fra Høyre, Nikolai Astrup, Olve
Grotle, Sveinung Stensland og Lene Westgaard-Halle, fra Senterpartiet,
Nils T. Bjørke, Jenny Klinge og lederen Erling Sande, fra Fremskrittspartiet,
Sivert Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt, fra Sosialistisk Venstreparti,
Kari Elisabeth Kaski, fra Rødt, Geir Jørgensen, fra Venstre, Alfred Jens
Bjørlo, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser
til representantforslag Dokument 8:225 S (2024–2025) fra stortingsrepresentantene
Une Bastholm, Rasmus Hansson og Sigrid Zurbuchen Heiberg om nasjonalt
vern av matjorda, og representantforslag Dokument 8:239 S (2024–2025)
fra stortingsrepresentantene Erling Sande, Nils T. Bjørke, Geir
Pollestad, Sigbjørn Gjelsvik, Marit Knutsdatter Strand og Eivind
Drivenes om eit styrka jordvern for betre beredskap.
Komiteen viser videre
til statsråd Sandtrøens to svarbrev, datert 5. mai 2025.
Komiteen viser til
at det kun er 3 pst. dyrka areal i Norge, og det er avgjørende å
ivareta arealgrunnlaget og ruste arealene for endret klima.
Komiteen merker
seg at det har blitt gjort en rekke tiltak de siste årene for å
få ned omdisponeringen av matjord. Det viktigste tiltaket er oppdateringen
av den nasjonale jordvernstrategien i 2023, med et nytt og innskjerpet
mål på 2 000 dekar, jf. Prop. 121 S (2022–2023).
Komiteen viser til
at det ifølge den nasjonale jordvernstrategien skal utredes en lovendring
i jordloven med sikte på et sterkere vern av de viktigste jordbruksarealene,
noe Landbruks- og matdepartementet er i gang med. Komiteen viser
videre til at jordvernstrategien legger føringer for å utarbeide
en nasjonal veileder for matjordplaner. Landbruksdirektoratet har fått
i oppdrag å lage en slik veileder, og dette arbeidet er i gang.
Komiteen merker
seg at et annet tiltak i jordvernstrategien er at regjeringen vil
følge opp arbeidet med jordverninteressene i gjennomføringen av
Nasjonal transportplan (NTP). I ny Nasjonal transportplan 2025–2036,
er det lagt føringer om at beslag av jordbruksareal skal ha en særskilt
vurdering, og at omfanget av beslag skal reduseres. Jordvernstrategien
legger også til rette for å videreføre arbeidet med å prøve ut avbøtende
og kompenserende tiltak for beslagleggelse av matjord ved samferdselsprosjekter.
Komiteen viser til
at jordvernet ble styrket i de nye nasjonale forventningene til
regional og kommunal planlegging, som ble fastsatt ved kgl.res.
av 20. juni 2023. Det oppfordres i disse forventningene til å tilbakeføre jordbruksareal
fra arealformål som innebærer omdisponering til LNFR-formål (landbruks-,
natur-, frilufts- og reindriftsformål).
Komiteen merker
seg at regjeringen nylig vedtok statlige planretningslinjer for
areal og mobilitet (fastsatt ved kgl.res. av 24. januar 2025), med
et eget punkt om jordvern. Der står det at omdisponering av dyrka
jord skal minimeres, og at jordvern bør være et overordnet hensyn.
Kommunene oppfordres også her til å vurdere tilbakeføring av tidligere
omdisponert areal til LNFR-formål.
Komiteen viser til
at kommunene har en viktig rolle i å ivareta jordvernet. Plan- og
bygningsloven er det viktigste verktøyet for å sikre jordvernet,
og kommunene er den viktigste planmyndigheten. Omdisponering av
dyrka og dyrkbar jord skjer i hovedsak gjennom kommunale planprosesser
etter plan- og bygningsloven. Komiteen merker
seg videre at statsforvalterne også har en viktig rolle i kommunenes
arealplanlegging. I tillegg til å gi råd og veiledning til kommunene,
skal de medvirke i arealplanleggingen og vurdere om de skal fremme
innsigelse mot planforslag som er i konflikt med nasjonale interesser,
blant annet av hensyn til jordvernet.
Fleirtalet
i komiteen, medlemene frå Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne, viser til at
matjorda er ein nasjonal ressurs som må forvaltast berekraftig og
i eit langsiktig perspektiv.
Fleirtalet viser
til at Stortinget våren 2023 vedtok ein oppdatert nasjonal jordvernstrategi,
der Stortinget slutta seg til eit mål om at årleg omdisponering
av dyrka mark ikkje skal overstige 2 000 dekar, og at dette målet skal
nåast innan 2030. Fleirtalet viser til
at omdisponering av dyrka mark er redusert dei siste åra, og var
i 2023 på rekordlåge 2 740 dekar mot 3 500 dekar i 2022.
Fleirtalet vil understreke
at Noreg er eit land der berre 3 pst. av arealet er dyrka mark,
og meiner vidare at det betyr at ein må forvalte denne ressursen
med det største alvor. Matjorda er grunnlaget for både matsikkerheit
og beredskap – og er ein ikkje-fornybar ressurs i menneskeleg tidsperspektiv.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at sjølforsyningen
må økes. I tillegg skal produksjonen tilpasses et endret og vanskeligere
klima. Det blir lagt til grunn at en variert bruksstruktur, som
er tilpassa norske naturressurser og geografi, gir de beste mulighetene
for å produsere mat på en bærekraftig og klimavennlig måte. Dette betyr
at vi trenger et sterkt jordvern, og at jordvern bør være et overordnet
hensyn i arealforvaltningen.
Disse medlemmer merker
seg at arealer som er egnet for matproduksjon er en begrenset ressurs.
Kun 3,5 pst. av landarealet i Norge er jordbruksareal. Slike arealer
er utsatt for omdisponering til andre formål fordi de ofte ligger
i områder med utbyggingspress. Trusler mot matsikkerheten må vurderes
i lys av den dramatisk forverrede geopolitiske situasjonen som følge
av krig, ulikhet og klimaendringer. Matsikkerhet er en grunnleggende
forutsetning for et bærekraftig, trygt og stabilt samfunn.
Disse medlemmer understreker
at jordvern er en forutsetning for regional forsyningssikkerhet
og bærekraftig jordbruk i hele landet, og følgelig en viktig komponent
i et bærekraftig matsystem. Bærekraftig forvaltning av jordbruksarealer
betyr å unngå varig tap og forringelse av produktive arealer. Under
norske forhold er det særlig viktig for matproduksjonen å bevare
arealer egnet for krevende jord- og hagebruksvekster.
Disse medlemmer viser
til at regjeringen i denne perioden har styrket det norske jordvernet,
i tråd med Hurdalsplattformen. Disse medlemmer viser spesielt
til jordvernstrategien, som kom i 2023. Denne strategien har et
nytt og skjerpet mål for omdisponering av matjord og en rekke viktige
og konkrete tiltak, heriblant:
-
Utvikle et sentralt
register for viktige jordbruksarealer av nasjonal interesse.
-
Etablere et nytt kartlag for dyrkbar jord.
-
Utvikle et jordbruksarealregnskap, som
kan bli en del av nasjonalt arealregnskap.
-
Utrede en hjemmel i jordlova for vern av
viktige jordbruksarealer.
-
Etablere en systematisk registrering av
faktisk nedbygging av jordbruksareal.
-
Flere tiltak med sikte på å redusere landbrukets egen
nedbygging.
Disse medlemmer viser
til at regjeringen har igangsatt flere av tiltakene.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Høyre viser til at matjord er en nasjonal ressurs
som skal forvaltes med ansvar for fremtidige generasjoner. Det er
avgjørende å sikre et sterkt jordvern for å opprettholde norsk matproduksjon,
bidra til matsikkerhet og ivareta beredskap. Disse
medlemmer understreker samtidig at jordvernet må balanseres
mot andre viktige samfunnshensyn som boligbygging, næringsutvikling
og infrastruktur. Lokal forvaltning og lokaldemokrati må fortsatt
spille en sentral rolle i arealplanleggingen, og disse
medlemmer mener nasjonale føringer ikke bør gå så langt at
de fratar kommunene nødvendig handlingsrom.
Disse medlemmer understreker
betydningen av at jordvernpolitikken også legger til rette for beredskap
og fleksibilitet. For å sikre matsikkerheten må norsk produksjon
av matkorn, grønnsaker og proteinvekster styrkes, samtidig som det
må legges til rette for at bønder kan utnytte ressursene på egne
eiendommer og ha økonomisk bærekraft. Disse
medlemmer mener at tiltak som fremmer lokal verdiskaping og
gir økt handlingsrom for bøndene er avgjørende for å sikre landbrukets
fremtid.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet mener at det bør bygges videre på
eksisterende strategier og virkemidler, fremfor å innføre rigide
eller sterkt sentraliserte løsninger som svekker kommunenes rolle
som planmyndighet.
Disse medlemmer vil
understreke viktigheten av å forenkle og modernisere landbrukspolitikken,
med matsikkerhet og verdiskaping som overordnede mål. Jordvernpolitikken
må bidra til disse målene og samtidig fremme innovasjon, teknologibruk
og presisjonsjordbruk som kan optimalisere bruken av eksisterende arealer
og redusere behovet for nye inngrep.
Medlemene i
komiteen frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Raudt vil
understreke at arbeidet med styrka jordvern må halde fram, og at
det er behov for ytterlegare tiltak slik at det gode arbeidet ikkje
sakkar akterut. For mykje jord går framleis ut av drift, og for
mykje jord vert bygd ned. Det hastar med å ta fleire grep, både
politiske, juridiske og økonomiske.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til at det er viktig med tiltak som styrker
klimatilpasning og bærekraft i jordbruket.
Disse medlemmer mener
at helhetlige løsninger som kombinerer vern med muligheter for utvikling og
bærekraftig bruk av ressursene er den beste veien videre.
Medlemene i
komiteen frå Senterpartiet vil framheve at Senterpartiet gjennom
arbeidet i regjering frå 2021 og frem til partiet gjekk ut av regjering
i februar 2025, har styrka jordvernet gjennom nye retningslinjer,
skjerpa mål og auka vektlegging av jordvern i plansaker.
Medlemene i
komiteen frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre
og Miljøpartiet Dei Grøne fremjar følgjande forslag:
«Stortinget ber regjeringa styrke
kommunane sitt ansvar gjennom krav om kommunale matjordplanar som
sikrar at jordressursane sin kvalitet og produksjonsevne vert oppretthaldne
i arealforvaltninga.»
«Stortinget ber regjeringa sikre
at jordvernomsyn skal avklarast tidleg og vere overordna i alle
samferdselsprosjekt, og at alternative trasear utan nedbygging av
matjord alltid må dokumenterast og vurderast før planvedtak vert
fatta.»
«Stortinget ber regjeringa endre
dei nasjonale retningslinjene for samordning av areal og transport,
slik at jordvern får høgaste prioritet i pressområde. Jordlova sine
føresegner må få forrang, og endra retningslinjer skal gjelde for
byvekstavtalane.»
Medlemene i
komiteen frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Raudt og
Miljøpartiet Dei Grøne fremjar følgjande forslag:
«Stortinget ber regjeringa fremje
forslag om å lovfeste tilgang til varig vern av matjord, og at dyrka
mark får eit langt sterkare lovvern enn i dag, med nasjonal forrang
i arealforvaltninga.»
«Stortinget ber regjeringa utarbeide
og iverksette ein nasjonal tilbakeføringsplan, i dialog med kommunane,
med mål om at dyrka mark som i dag er avsett til utbyggingsformål,
tilbakeførast til LNF-R (landbruks-, natur-, frilufts- og reindriftsområde).»
«Stortinget ber regjeringa innføre
forbod mot opsjonsavtalar for kjøp av matjord til framtidig bruksendring
til bustad, industri eller handel, då slike avtalar undergrev lokaldemokratiet
og jordvernet.»
«Stortinget ber regjeringa sikre
at jordvernomsyn skal avklarast tidleg og vere overordna i alle
samferdselsprosjekt, og at alternative trasear utan nedbygging av
matjord alltid må dokumenterast og vurderast før planvedtak vert
fatta.»
«Stortinget ber regjeringa sørge
for at årleg tilbakeføring til LNF-R skal overstige nedbygging.»
«Stortinget ber regjeringa sørge
for at det vert nydyrka minst like mykje jord som det vert omdisponert, og
at staten bidreg med økonomiske verkemiddel til drenering, tilbakeføring
og klimatilpassing av jordbruksareal for å redusere klimaskadar.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne vil
peke på at flere internasjonale utviklingstrekk svekker norsk matsikkerhet.
Klimaendringene kan ramme matproduksjonen i mange regioner, og det
samlede presset på klodens jordbruksareal øker, blant annet som
følge av økende folketall, utarming av jorda, økt kjøttforbruk som
øker etterspørselen etter fôrråvarer, og stor etterspørsel etter
arealkrevende produkter som biodrivstoff og tekstiler. Russlands
invasjon i Ukraina og destabilisering av internasjonale relasjoner
som følge av Trump-administrasjonens handelspolitikk kan også ramme
handel med mat. Både Russland og Ukraina er blant verdens største
hveteeksportører. I tillegg er Russland og Belarus blant verdens største
eksportører av kalium, noe som er en kritisk bestanddel i mineralgjødsel.
Disse medlemmer viser
til Totalberedskapskommisjonens rapport (NOU 2023: 17) samt til
Riksrevisjonens Dokument 3:4 (2023–2024) om matsikkerhet og beredskap
på landbruksområdet. Begge peker på det økende behovet for å sikre
Norges selvforsyningsgrad og understreker at dette er en kritisk
del av beredskapsarbeidet. Totalberedskapskommisjonen anbefaler
«å videreføre en restriktiv jordvernpraksis
for å sikre nødvendige arealer til matproduksjon, inkludert å vurdere
virkemiddelbruk.»
I Riksrevisjonens rapport tydeliggjøres det
at matjorda i Norge ikke forvaltes på en bærekraftig måte i dag.
Disse medlemmer konstaterer
at foreløpig er man langt unna jordvernmålet om maksimalt 2 000
dekar omdisponering av matjord årlig. De siste ti årene har mellom
2 500 og 6 000 dekar forsvunnet hvert år. I 2023 ble det ifølge
SSB omdisponert 2 751 dekar dyrka jord. En dekar mathvete produserer
1 000 brød årlig, ifølge NIBIO. Tapet av flere tusen dekar matjord
i året har derfor betydelige konsekvenser.
Disse medlemmer har
merket seg at statsrådene Erling Sande og Geir Pollestad 22. januar
2024 sendte brev til norske kommunestyrepolitikere der det vises det
til en undersøkelse fra Norsk institutt for naturforskning (NINA)
som viser at minst 140 000 dekar dyrka mark er avsatt til utbyggingsformål
i kommunale planer som ennå ikke er realisert. Regjeringen ba da
kommunene ved planrevisjoner vurdere om arealer som tidligere har
vært avsatt til formål som innebærer omdisponering av dyrka jord,
skal tilbakeføres til LNFR-formål. Disse medlemmer mener
dette var viktige signaler fra den daværende Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser
til at norsk matjord bygges ned i høyt tempo. Nedbyggingen svekker
nasjonal matsikkerhet og beredskap og fører til permanent ødeleggelse
av en ressurs som ikke er fornybar. Bare 3 pst. av Norge er dyrka
mark, og bare en tredel av dette er egnet til å dyrke matkorn. Dagens
arealpolitikk fører til at flere tusen dekar matjord bygges ned
hvert år. Disse medlemmer mener derfor
det er behov for en ny jordvernpolitikk som gir nasjonal beskyttelse
av matjorda.
Disse medlemmer mener
imidlertid at oppfordringer om å vurdere å stanse nedbygging av
matjord er et for svakt styringssignal. Disse
medlemmer har også merket seg mange eksempler på at statsforvalterne ikke
setter ned foten mot nedbygging. Samtidig ser man at kommuner som
forsøker å føre en offensiv jordvernpolitikk og tilbakeføre arealer
til LNFR-formål, settes under kraftig press fra utbyggerne. Disse medlemmer viser til at Trondheim
kommune saksøkes for 2,6 mrd. kroner fordi kommunen ønsker å stanse
omfattende nedbygging av dyrka mark.
Disse medlemmer understreker
at økt nydyrking ikke kan kompensere for tap av matjord av høy kvalitet,
fordi nydyrking oftest vil komme i mer marginale områder. Når byområder
og veier spiser nytt areal, er det ofte den beste jorda som rammes.
Man sitter gradvis igjen med både mindre og dårligere jord.
Disse medlemmer mener
jordvern er en nasjonal interesse og avgjørende for matsikkerhet
og beredskap. De enkelte kommunestyrene kan ikke forventes å ta
ansvar for Norges samlede matsikkerhet. Likevel er det kommunene
som sitter med myndighet til å vedta om matjord skal tas vare på
eller ikke, mens regjeringen nøyer seg med å gi anbefalinger uten
tydelige incentiver. Det setter kommunene i en situasjon som minner
om allmenningens tragedie: Kommunene tjener isolert sett ofte på
å si ja til nedbygging av matjord, mens storsamfunnet taper på det
i form av redusert matsikkerhet og svekket beredskap. Disse medlemmer mener derfor at matjorda
trenger nasjonalt vern.
Disse medlemmer vil
understreke at jordlova slår allerede fast at «(...)ressursane skal
disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov.» (§ 1) og
at «Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte
på jordbruksproduksjon.» (§ 9). Allerede da dette vedtaket ble gjort
på 1950-tallet, mente Stortinget at matjord er en for verdifull
ressurs til at samfunnet kunne tillate at den ble brukt til annet
enn mat. Siden den gang er flere hundre tusen dekar god matjord
bygget ned, og folketallet i Norge har økt fra 3,5 til 5,5 millioner.
Hovedproblemet i dag er at lovens adgang for
dispensasjoner er delegert til kommunene, og at loven praktiseres
på en måte som ikke gir dyrka og dyrkbar jord reelt vern. Disse medlemmer mener derfor det bør
vedtas en lovendring som begrenser muligheten til dispensasjon vesentlig,
slik at det kun gis dispensasjon hvis tungtveiende samfunnsmessige
hensyn, som for eksempel viktige infrastrukturprosjekter, tilsier
at dette er nødvendig. I tillegg bør dispensasjonsmyndigheten legges
til statsforvalteren, slik at jorda får reell nasjonal beskyttelse.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet
De Grønne fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sette
et mål om at statlige samferdselsprosjekter og andre statlige utbyggingsformål
ikke skal føre til tap av dyrka mark.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge
frem forslag til endringer i jordlova som gir en vesentlig innstramming av
muligheten for dispensasjoner fra det generelle kravet om at matjord
ikke skal brukes til andre formål enn matproduksjon.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre
det nasjonale jordvernet ved å sørge for at dispensasjon fra vernet
av matjord kun kan gis av en nasjonal planmyndighet.»