Komiteens merknader
Komiteen,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Øystein Mathisen,
Lise Selnes og Elise Waagen, fra Høyre, Margret Hagerup, Linda Hofstad Helleland
og Kari-Anne Jønnes, fra Senterpartiet, Kjerstin Wøyen Funderud
og Marit Knutsdatter Strand, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati,
fra Sosialistisk Venstreparti, Grete Wold, fra Rødt, lederen Hege Bae
Nyholt, og fra Venstre, Abid Raja, viser til representantforslaget.
Komiteen viser til
at norske skoler er blant de mest digitaliserte i verden, med høy
dekning av digitale enheter. Komiteen er
opptatt av at alle barn og unge skal være trygge på skolen, og anerkjenner
at det har vært for liten bevissthet knyttet til de uheldige sidene innføringen
av digitale verktøy i skolen kan ha for elevenes læring og trygghet
i skolehverdagen.
Komiteen viser til
at det har vært uttrykt bekymringer fra foreldre, lærere og fagpersoner
om den økende skjermbruken i skolen. En undersøkelse fra Skolenes landsforbund
viser at seks av ti lærere mener det er for mye skjermbruk.
Komiteen merker
seg at statsråden i sin uttalelse viser til allerede pågående arbeider
i departementet og hvilke grep regjeringen har tatt for å tilpasse
digitaliseringen av skolen til dagens utfordringer.
Komiteen er kjent
med at det er ulik praksis fra kommune til kommune, og i enkelte
tilfeller også fra skole til skole når det gjelder bruk av digitale
læremidler i undervisningen. Komiteen mener
det er viktig å finne en balanse mellom digital og analog læring.
Skjermbruk bør kun brukes når det bidrar til bedre læring for elevene.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener at det over tid har
vært for lite fokus på den ukritiske digitaliseringen av skolen.
Digitale enheter har blitt tatt i bruk i undervisningen uten at
man i stor grad har vært klar over hvilke konsekvenser det kan få. Disse medlemmer mener at det er behov
for økt politisk handlekraft for å få kontroll på digitaliseringen
i skolen.
Disse medlemmer viser
til at Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering har tatt flere
grep for å snu den negative utviklingen og for å skape en bedre
balanse mellom skjerm og bok i skolen, blant annet ved å gi kommunene
ekstraordinær støtte på 415 mill. kroner til innkjøp av trykte læremidler.
Regjeringen har kommet med anbefalinger og retningslinjer for strengere
regler for mobilbruk, med hensikt å øke konsentrasjon og læring
i skolen, og innført nye nasjonale anbefalinger som skal hindre
skadelig innhold på digitale enheter i skolen. Videre viser disse medlemmer til at kunnskapsministeren
har bedt Utdanningsdirektoratet vurdere konsekvensene av å ta bort
digitale ferdigheter som en av de fem grunnleggende ferdighetene
for de yngste elevene. Disse medlemmer mener
det er viktig å være «føre var» og tone ned bruken av digitale verktøy
blant de aller yngste elevene.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre mener det er avgjørende med godt skoleeierskap
og god skoleledelse og at skolene skal ha lokalt handlingsrom, for
å lykkes med en god skolehverdag for alle elever. Videre er det
viktig at det skal være en god balanse i bruk av læremidler, og
at det må finnes reelle valgmuligheter for lærerne. Disse medlemmer mener det er den pedagogiske
bruken av læremiddelet som er det avgjørende for å lykkes, ikke
læremiddelet i seg selv. Disse medlemmer mener
at digital teknologi skal brukes med fornuft der det har et klart
pedagogisk formål. Disse medlemmer mener
videre det er viktigere å styrke lærernes digitale kompetanse og
dømmekraft i bruk av digitale verktøy, heller enn å begrense dem
gjennom byråkratiske retningslinjer.
Disse medlemmer er
bekymret over at regjeringen Støre ikke tar på alvor at innkjøpet
av skolebøker går ned til tross for at regjeringen har økt midlene
til dette. Disse medlemmer merker seg
at kunnskapsministeren stadig gjentar at de har bevilget mer penger til
skolebøker, uten å gjøre konkrete grep for at det faktisk skal føre
til flere skolebøker.
Komiteens medlem
fra Fremskrittspartiet har sympati med forslaget og vil understreke
behovet for gode, trykte læremidler og fysiske bøker i skolen. Den
siste PISA-målingen viser et fall i elevenes beherskelse av matte,
lesing og naturfag i nesten alle land. Det er en rekke sammensatte
årsaker til dette fallet, men økt bruk, og ikke minst feil bruk,
av digitale hjelpemidler på bekostning av tradisjonelle skolebøker og
lesing og skriving på papir trekkes frem som en av faktorene. Dette medlem vil påpeke at tilgjengelig forskning
viser at skolebøker bedre fremmer konsentrasjon og forståelse hos
elevene. I motsetning til digitale hjelpemidler, som ofte er koblet
til internett og dermed lett fører til distraksjoner, gir skolebøker
en mer fokusert og uavbrutt leseopplevelse.
Dette medlem mener
videre at bruk av fysiske skolebøker kan være viktig for barns evne
til å lese og forholde seg til andre virkemidler enn digitale skjermer, og
har tidligere uttrykt bekymring for at manglende økonomi til kjøp
av skolebøker kan være medvirkende til økt skjermbruk i noen tilfeller. Dette medlem har videre merket seg at
regjeringen i Danmark nylig kunngjorde at det er bredt politisk
flertall for en satsing på lærebøker i grunnskolen.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet vil fremheve gevinsten som
digitale virkemidler kan ha når de brukes riktig. Disse medlemmer mener
man må ha en helhetlig tilnærming til læremidlene for å kunne utarbeide
en balansert og god læring i skolen, og at det er viktig å ha tillit
til lærere og skoleledere med hensyn til metodebruk og valg av læremidler. Disse medlemmer vil også understreke
at digitale læremidler kan ha avgjørende betydning for elever med
spesielle behov, som dysleksi, syns- og hørselshemminger etc. Disse medlemmer er videre bekymret for
at forslagene både er ressurskrevende og kan være byråkratiserende.
Disse medlemmer støtter
derfor ikke representantforslaget.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig med en balanse
mellom digitale læremidler og trykte bøker, i tillegg til andre
læringsverktøy som læreren og laget rundt eleven har til disposisjon.
Det viktige er at læreren har tid og tilgang på både oppdaterte
digitale program og bøker til alle elever i alle fag. Hvordan dette
løses i de ulike klasserom, varierer naturlig nok, og uansett hva
man mener politisk, så er det den ansvarlige pedagog som kjenner klassen,
elevene og hvilke metoder som er best.
Dette medlem er
enig med forslagsstillerne i at det en del steder, ikke minst grunnet
dårlig kommuneøkonomi, som har hatt for ensidig ressursbruk på kjøp av
nettbrett. Samtidig melder mange skoler at man har lært mye av utviklingen
og nå finner en bedre balanse i bruk av ulike verktøy. Det er viktig
at skoleeiere og fagpersonene i skolen får ansvaret for å ta de
gode valg, mens politikere må legge forhold og rammer til rette.
Dette medlem vil
understreke behovet for trykte bøker og at Sosialistisk Venstreparti
i samarbeid med regjeringen sikret 415 mill. kroner i økte midler
for innkjøp av flere bøker. I en presset økonomisk situasjon vil det
i en periode være behov for å innhente et etterslep mange steder.
Men det er også behov for vedlikehold og oppdaterte digitale verktøy,
slik at det må være opp til skoleeier å vurdere hvor behovet er
størst.
Dette medlem har
tillit til at statsråden jobber aktivt med hvordan skjermbruk bør
reguleres, uten at kommuner og skoler overstyres. Det å bruke ressurser på
å finne ut hva som har vært gjort, fremstår lite fornuftig. Det
har vært en rask utvikling på dette området, ikke minst grunnet
pandemien, og på alle nivå vil man kunne dra lærdom av de siste
årene og med det få en best mulig balanse mellom ulike metoder i
undervisningen. Men det er viktig at læreren får tid og mulighet
for å tilpasse dette til sin klasse og sine elever.
Medlemen i
komiteen frå Raudt meiner at det digitale eksperimentet norske
barn og unge har vore utsett for dei seinare åra, må ta slutt. Det
er ingen som er mot at ein skal nytta digitale verktøy der det er
tenleg i eit pedagogisk perspektiv. Utfordringa i dagens skule er at
skjermen har fått flyta fritt og har blitt ei kjelde til distraksjon
og uro i klasseromma. Dagens ein til ein-dekking verkar ikkje å
vera grunngjeven i pedagogiske omsyn, men heller eit resultat av
aggressiv marknadsføring frå teknologiselskap mot skuleeigarar.
Det er høgst nødvendig å ta ned bruken av skjerm i skulen.