Bakgrunn

I dokumentet fremmes følgende forslag:

1. Stortinget ber regjeringen frembringe de reelle årlige utgiftene for innkjøp av digitale enheter og lisenser til læringsprogram for elever i grunnskolen.

2. Stortinget ber regjeringen gjennom Utdanningsdirektoratet utarbeide en veileder som oppfordrer grunnskoler til å innføre skjermfrie spisepauser og til at den digitale enheten ikke skal være med hjem i sekken.

3. Stortinget ber regjeringen granske digitaliseringen av skolen, inspirert av modell fra Sverige.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse av forslagene.

Komiteens behandling

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun har uttalt seg om forslaget i brev av 23. april 2025. Brevet følger som vedlegg til innstillingen.

Komiteen har invitert til å gi skriftlige høringsinnspill i saken. De skriftlige innspillene er sammen med sakens dokumenter tilgjengelige på stortinget.no.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Øystein Mathisen, Lise Selnes og Elise Waagen, fra Høyre, Margret Hagerup, Linda Hofstad Helleland og Kari-Anne Jønnes, fra Senterpartiet, Kjerstin Wøyen Funderud og Marit Knutsdatter Strand, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati, fra Sosialistisk Venstreparti, Grete Wold, fra Rødt, lederen Hege Bae Nyholt, og fra Venstre, Abid Raja, viser til representantforslaget.

Komiteen viser til at norske skoler er blant de mest digitaliserte i verden, med høy dekning av digitale enheter. Komiteen er opptatt av at alle barn og unge skal være trygge på skolen, og anerkjenner at det har vært for liten bevissthet knyttet til de uheldige sidene innføringen av digitale verktøy i skolen kan ha for elevenes læring og trygghet i skolehverdagen.

Komiteen viser til at det har vært uttrykt bekymringer fra foreldre, lærere og fagpersoner om den økende skjermbruken i skolen. En undersøkelse fra Skolenes landsforbund viser at seks av ti lærere mener det er for mye skjermbruk.

Komiteen merker seg at statsråden i sin uttalelse viser til allerede pågående arbeider i departementet og hvilke grep regjeringen har tatt for å tilpasse digitaliseringen av skolen til dagens utfordringer.

Komiteen er kjent med at det er ulik praksis fra kommune til kommune, og i enkelte tilfeller også fra skole til skole når det gjelder bruk av digitale læremidler i undervisningen. Komiteen mener det er viktig å finne en balanse mellom digital og analog læring. Skjermbruk bør kun brukes når det bidrar til bedre læring for elevene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener at det over tid har vært for lite fokus på den ukritiske digitaliseringen av skolen. Digitale enheter har blitt tatt i bruk i undervisningen uten at man i stor grad har vært klar over hvilke konsekvenser det kan få. Disse medlemmer mener at det er behov for økt politisk handlekraft for å få kontroll på digitaliseringen i skolen.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering har tatt flere grep for å snu den negative utviklingen og for å skape en bedre balanse mellom skjerm og bok i skolen, blant annet ved å gi kommunene ekstraordinær støtte på 415 mill. kroner til innkjøp av trykte læremidler. Regjeringen har kommet med anbefalinger og retningslinjer for strengere regler for mobilbruk, med hensikt å øke konsentrasjon og læring i skolen, og innført nye nasjonale anbefalinger som skal hindre skadelig innhold på digitale enheter i skolen. Videre viser disse medlemmer til at kunnskapsministeren har bedt Utdanningsdirektoratet vurdere konsekvensene av å ta bort digitale ferdigheter som en av de fem grunnleggende ferdighetene for de yngste elevene. Disse medlemmer mener det er viktig å være «føre var» og tone ned bruken av digitale verktøy blant de aller yngste elevene.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener det er avgjørende med godt skoleeierskap og god skoleledelse og at skolene skal ha lokalt handlingsrom, for å lykkes med en god skolehverdag for alle elever. Videre er det viktig at det skal være en god balanse i bruk av læremidler, og at det må finnes reelle valgmuligheter for lærerne. Disse medlemmer mener det er den pedagogiske bruken av læremiddelet som er det avgjørende for å lykkes, ikke læremiddelet i seg selv. Disse medlemmer mener at digital teknologi skal brukes med fornuft der det har et klart pedagogisk formål. Disse medlemmer mener videre det er viktigere å styrke lærernes digitale kompetanse og dømmekraft i bruk av digitale verktøy, heller enn å begrense dem gjennom byråkratiske retningslinjer.

Disse medlemmer er bekymret over at regjeringen Støre ikke tar på alvor at innkjøpet av skolebøker går ned til tross for at regjeringen har økt midlene til dette. Disse medlemmer merker seg at kunnskapsministeren stadig gjentar at de har bevilget mer penger til skolebøker, uten å gjøre konkrete grep for at det faktisk skal føre til flere skolebøker.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet har sympati med forslaget og vil understreke behovet for gode, trykte læremidler og fysiske bøker i skolen. Den siste PISA-målingen viser et fall i elevenes beherskelse av matte, lesing og naturfag i nesten alle land. Det er en rekke sammensatte årsaker til dette fallet, men økt bruk, og ikke minst feil bruk, av digitale hjelpemidler på bekostning av tradisjonelle skolebøker og lesing og skriving på papir trekkes frem som en av faktorene. Dette medlem vil påpeke at tilgjengelig forskning viser at skolebøker bedre fremmer konsentrasjon og forståelse hos elevene. I motsetning til digitale hjelpemidler, som ofte er koblet til internett og dermed lett fører til distraksjoner, gir skolebøker en mer fokusert og uavbrutt leseopplevelse.

Dette medlem mener videre at bruk av fysiske skolebøker kan være viktig for barns evne til å lese og forholde seg til andre virkemidler enn digitale skjermer, og har tidligere uttrykt bekymring for at manglende økonomi til kjøp av skolebøker kan være medvirkende til økt skjermbruk i noen tilfeller. Dette medlem har videre merket seg at regjeringen i Danmark nylig kunngjorde at det er bredt politisk flertall for en satsing på lærebøker i grunnskolen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil fremheve gevinsten som digitale virkemidler kan ha når de brukes riktig. Disse medlemmer mener man må ha en helhetlig tilnærming til læremidlene for å kunne utarbeide en balansert og god læring i skolen, og at det er viktig å ha tillit til lærere og skoleledere med hensyn til metodebruk og valg av læremidler. Disse medlemmer vil også understreke at digitale læremidler kan ha avgjørende betydning for elever med spesielle behov, som dysleksi, syns- og hørselshemminger etc. Disse medlemmer er videre bekymret for at forslagene både er ressurskrevende og kan være byråkratiserende.

Disse medlemmer støtter derfor ikke representantforslaget.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig med en balanse mellom digitale læremidler og trykte bøker, i tillegg til andre læringsverktøy som læreren og laget rundt eleven har til disposisjon. Det viktige er at læreren har tid og tilgang på både oppdaterte digitale program og bøker til alle elever i alle fag. Hvordan dette løses i de ulike klasserom, varierer naturlig nok, og uansett hva man mener politisk, så er det den ansvarlige pedagog som kjenner klassen, elevene og hvilke metoder som er best.

Dette medlem er enig med forslagsstillerne i at det en del steder, ikke minst grunnet dårlig kommuneøkonomi, som har hatt for ensidig ressursbruk på kjøp av nettbrett. Samtidig melder mange skoler at man har lært mye av utviklingen og nå finner en bedre balanse i bruk av ulike verktøy. Det er viktig at skoleeiere og fagpersonene i skolen får ansvaret for å ta de gode valg, mens politikere må legge forhold og rammer til rette.

Dette medlem vil understreke behovet for trykte bøker og at Sosialistisk Venstreparti i samarbeid med regjeringen sikret 415 mill. kroner i økte midler for innkjøp av flere bøker. I en presset økonomisk situasjon vil det i en periode være behov for å innhente et etterslep mange steder. Men det er også behov for vedlikehold og oppdaterte digitale verktøy, slik at det må være opp til skoleeier å vurdere hvor behovet er størst.

Dette medlem har tillit til at statsråden jobber aktivt med hvordan skjermbruk bør reguleres, uten at kommuner og skoler overstyres. Det å bruke ressurser på å finne ut hva som har vært gjort, fremstår lite fornuftig. Det har vært en rask utvikling på dette området, ikke minst grunnet pandemien, og på alle nivå vil man kunne dra lærdom av de siste årene og med det få en best mulig balanse mellom ulike metoder i undervisningen. Men det er viktig at læreren får tid og mulighet for å tilpasse dette til sin klasse og sine elever.

Medlemen i komiteen frå Raudt meiner at det digitale eksperimentet norske barn og unge har vore utsett for dei seinare åra, må ta slutt. Det er ingen som er mot at ein skal nytta digitale verktøy der det er tenleg i eit pedagogisk perspektiv. Utfordringa i dagens skule er at skjermen har fått flyta fritt og har blitt ei kjelde til distraksjon og uro i klasseromma. Dagens ein til ein-dekking verkar ikkje å vera grunngjeven i pedagogiske omsyn, men heller eit resultat av aggressiv marknadsføring frå teknologiselskap mot skuleeigarar. Det er høgst nødvendig å ta ned bruken av skjerm i skulen.