Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Mani Hussaini, lederen Ingvild Kjerkol, Stein Erik Lauvås, Linda Monsen Merkesdal og Sigurd Kvammen Rafaelsen, fra Høyre, Jan Tore Sanner, Michael Tetzschner, Bård Ludvig Thorheim og Ove Trellevik, fra Senterpartiet, Marit Arnstad, Lisa Marie Ness Klungland og Gro-Anita Mykjåland, fra Fremskrittspartiet, Terje Halleland og Marius Arion Nilsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra Rødt, Sofie Marhaug, fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til at bruken av genmodifiserte organismer (GMO) i Norge reguleres av genteknologiloven med forskrifter. Genteknologiloven regulerer fremstilling og bruk av GMO og har som formål å sikre at slik aktivitet skjer på en etisk og samfunnsmessig forsvarlig måte, i samsvar med prinsippet om bærekraftig utvikling og uten helse- og miljømessige skadevirkninger.

Komiteen viser til at Bioteknologirådet i 2018 kom med forslag til en oppdatering av GMO-regelverket for å tilpasse det til moderne genteknologiske metoder. Rådet anbefalte også at det ble satt ned et utvalg for å belyse forslag til oppmykninger av GMO-regelverket. I 2020 ble Genteknologiutvalget oppnevnt, og deres arbeid resulterte i NOU 2023:18 Genteknologi i en bærekraftig fremtid.

Komiteen merker seg at Prop. 69 L (2024–2025) følger opp NOU 2023: 18 med forslag til endringer i genteknologiloven. Endringene tar sikte på å bidra til å stimulere forskning og innovasjon på feltet. Det foreslås blant annet at reglene for godkjenning av klinisk utprøving av legemidler som inneholder GMO til mennesker, skal avpasses. Det foreslås også en adgang for vedtaksmyndigheten til å bestemme at annen forsøksutsetting kan skje uten vurdering av kriteriene bærekraft, samfunnsnytte og etikk (BSE). Videre foreslås det at kravene til utredning av helse- og miljørisiko lempes i noen tilfeller.

Komiteen viser til at det også foreslås flere mindre lovendringer for å klargjøre og oppdatere genteknologiloven. Blant annet er GMO-definisjonen i genteknologiloven foreslått endret slik at den ligger nærmere definisjonen i EUs utsettingsdirektiv. Videre orienteres det om mulig endring i fôrforskriften, og om at Nærings- og fiskeridepartementet vil utrede konsekvensene av å åpne for ikke-spiredyktige GMO-fôrvarer til fiskefôr.

Komiteen viser til at genteknologiloven oppstiller visse vilkår som må være oppfylt for at tillatelser skal gis, at alle GMO-er skal vurderes fra sak til sak, og at en samlet vurdering baserer seg på helse- og miljøeffekter, samfunnsnytte, etikk og GMO-ers innvirkning på en bærekraftig utvikling.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre støtter forslagene til endringer i genteknologiloven. Samtidig viser disse medlemmer til at flertallet i Genteknologiutvalget, som avga sin innstilling 6. juni 2023 (NOU 2023:18), gikk lenger og foreslo en ny, nivådelt regulering, som innebærer en deregulering av genredigerte organismer. Disse medlemmer vil be regjeringen følge utviklingen, særlig i lys av utviklingen i EU, og eventuelt komme tilbake på et senere tidspunkt med ytterligere justeringer i lovverket.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, støtter forslagene til endring i genteknologiloven. Flertallet mener at forslagene har blitt tilstrekkelig belyst i forbindelse med utarbeidelsen av NOU 2023:18 Genteknologi i en bærekraftig fremtid, samt etterfølgende høring. I tillegg leggerflertallet vekt på at forslagene innebærer en nødvendig oppdatering av regelverket.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til forslaget om å ta utsettingsdirektivets GMO-definisjon inn i genteknologiloven og at endringene i § 4 «innebærer ingen materiell endring av betydning, men detaljnivået endres sammenlignet med dagens lovbestemmelse». (Prop. 69 L, side 27)

Forslaget innebærer også endring av genteknologiloven § 2, og disse medlemmer legger til grunn at denne endringen heller ikke innebærer materiell endring av betydning.

Disse medlemmer viser til forslag til ny § 10 a Godkjenning av et produkt som er godkjent i et annet EØS-land, og legger til grunn at første og andre punktum i forslaget er identisk med § 10 sjette ledd i dagens lov, jf. merknad til ny § 10 a på side 28. Tredje punktum i genteknologiloven er nytt, men prinsippet om at «[p]roduktet er tillatt omsatt i Norge inntil norske myndigheter eventuelt nedlegger forbud» er i tråd med gjeldende rettsforståelse, en rettsforståelse som norske myndigheter har brukt siden 2014. Disse medlemmer viser til at VKM fortsatt skal foreta en helse- og miljørisikovurdering av GMO-er som er til godkjenning i EU. I tillegg skal levende GMO-er fortsatt vurderes opp mot kravene til bærekraft, samfunnsnytte og etikk, og saker som gjelder utsetting, skal fortsatt sendes på offentlig høring.

Disse medlemmer mener at Norge, med de foreslåtte endringene, kan videreføre en føre-var-basert GMO-regulering og en åpen og forutsigbar saksbehandling.

Komiteens medlemmer fra Rødt og Kristelig Folkeparti registrerer at lovendringene regjeringen foreslår, vil svekke miljø- og bærekraftshensynene i genteknologiloven. Disse medlemmer ønsker en føre-var-holdning til genmodifisering, hvor det sikres at bruk av GMO er miljøvennlig og bærekraftig. Disse medlemmer reagerer også på hvor omtrentlig konsekvensene av ny § 10 a, som svekker Norges kontroll med innføring av GMO fra andre land, ved at det tilsynelatende må bevises at et produkt medfører risiko, før Norge kan legge ned forbud. Formuleringen regjeringen foreslår, har ikke vært på høring.

Disse medlemmer mener at regjeringens behandling av de foreslåtte endringene er mangelfull. Det vises gjennomgående i proposisjonen til en høring av bare delvis like lovendringer i 2020, og høring av NOU 2023: 18, som er langt mer omfattende og berører langt flere spørsmål enn det disse lovendringene gjør.

Disse medlemmer mener at regjeringen burde sendt disse lovendringene på egen høring, og setter store spørsmålstegn ved hvorfor det ikke er gjort.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget utsetter behandlingen av Prop. 69 L (2024–2025), og forslagene til endring av genteknologiloven, i påvente av ny høring.»