Avvikle kartleggingsprøve

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at et av tiltakene for å endre skolen for de minste er å avvikle dagens frivillige kartleggingsprøver på 1. trinn, i tråd med flertallet i Kvalitetsutviklingsutvalgets anbefaling (NOU 2023:27). Målet er også å frigjøre mer tid til lek, høytlesing, skriving og arbeid med sosiale og emosjonelle ferdigheter. Disse medlemmer understreker at lærerne fortsatt skal ha tilgang på gode kartleggingsverktøy, og at dagens kartleggingsprøver ikke vil avvikles før nye er på plass.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre er uenige i forslaget om å avvikle kartleggingsprøvene på 1. trinn. Kartleggingsprøvene er et viktig verktøy for å identifisere elever som trenger ekstra støtte tidlig i skoleløpet. Dette bidrar til å sikre at alle elever får den hjelpen de trenger for å lykkes. Disse medlemmer mener at det er mulig å kombinere lekbasert undervisning med bruk av kartleggingsprøver, og at lærerne kan tilpasse undervisningen slik at den inkluderer både lek og læring.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil påpeke viktigheten av tidlig innsats i skoleløpet og at alle elever må få tilpasset undervisning. For at dette skal kunne gjennomføres i praksis, er det sentralt at lærerne har kunnskap om den enkelte elevs evner og interesser fra et tidligst mulig stadium. Kartleggingsprøver er et sentralt verktøy i dette arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil framheve verdien av frilek og lekbasert læring som to ulike sider som kan bidra til å fremme naturlig utvikling og motivasjon hos elever. Frilekens plass i seg selv er viktig og bør være en del av skolehverdagen til alle elever i småskolen. I tillegg er bevegelse og å leve ut nysgjerrighet naturlig for barn, noe lekbasert læring bør stimulere og fremme. Derfor støtter disse medlemmer at kartleggingsprøver ikke gjennomføres i 1. trinn i skoleåret 2025–2026, for å gi mer plass til lekbasert læring i 1. klasse.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener at kartleggingsprøver allerede i 1. klasse er meget uheldig. Erfaringen er at forventingene til undervisningen rettes inn mot det som måles. Det er uheldig og skaper ikke det trygge læringsmiljøet som fem- og seksåringer trenger. Som Forskergruppen TULL ved NTNU skriver i sitt høringsinnspill, viser forskning at lærere kjente på et press med bakgrunn i kartleggingsprøvene. Men når man undersøker lærerens holdninger og erfaringer til lek på skolen, så melder de at barna blir tryggere og gladere. Det vil igjen gi et godt læringsmiljø der alle barn kan lære i sitt tempo og med sine forutsetninger. Disse medlemmer viser til at samtlige som har sendt inn høringsinnspill til komiteen, støtter forslaget om å avvikle kartleggingsprøvene i 1. klasse. Dette viser at behovet for mindre testing og mer lek har bred støtte i fagmiljøene.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen avvikle kartleggings-prøver på 1. trinn fra skoleåret 2025–2026 for å styrke lekbasert undervisning på 1. trinn.»

Medlemen i komiteen frå Raudt er glad for at regjeringa nå har varsla at ho vil avvikla kartleggingsprøvar på 1. trinn. Slike prøvar har liten pedagogisk funksjon og kostar både tid og pengar i skulekvardagen. Denne medlemen meiner likevel at det er naudsynt at Stortinget vedtar ei klar oppmoding til regjeringa om at dette skal skje.

Tilgang på lærere og arealer

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre støtter intensjonen om å sikre tilstrekkelige ressurser til lærere og areal for 1. trinn, men mener at dette allerede er ivaretatt gjennom eksisterende regelverk og retningslinjer. Skolene har et ansvar for å sørge for et godt fysisk og psykososialt miljø for elevene, og disse medlemmer har tillit til at skolene og kommunene følger opp dette ansvaret på en tilfredsstillende måte.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet merker seg statsrådens uttalelse, som trekker frem at det har vært en økning i andelen grunnskoler som oppfyller kravet på 1.–4. trinn siden lærernormen ble innført. I skoleåret 2024–2025 oppfyller 89 pst. av offentlige grunnskoler lærernormen på 1.–4. trinn. Disse medlemmer er opptatt av at de yngste elevene skal ha en god skolestart, og mener det er viktig for alle elever å beholde dagens minstenorm for lærertetthet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti understreker innsatsen for å styrke kommuneøkonomien og at frie midler hos kommunene er avgjørende for å kunne prioritere behovene i skolen lokalt. For eksempel er full dekning av kvalifiserte lærere og ressurser i laget rundt, som eksempelvis miljøarbeidere, en styrke for å gi aktive, energiske og utforskende 1. klassinger den beste skolestarten. Dette jobber flere kommuner godt med, men det er viktig at alle kommuner gjør det.

Disse medlemmer mener videre at tiltakene og midlene stortingsflertallet ved Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har sikret til utforming av arealer til praktisk undervisning og skole, inne som ute, samt midler til investering i undervisningsmateriell, har gitt et solid løft for en ny kurs for skolen. Med Meld. St. 34 (2023–2024), jf. Innst. 55 S (2024–2025), vedtok Stortinget en ny kurs for skolen, der praktisk og aktiv læring igjen skal få sin anerkjennelse og sentrale posisjon i skolen.

Disse medlemmer påpeker at utredning og styrking av ressurstilgangen er positivt for å sikre at de skolene med størst behov også blir fanget opp av nasjonale tiltak og ordninger.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at barn som leker, lærer også, men det er ikke mindre behov for pedagogisk kompetanse i klassen av den grunn. En trygg lærer er en forutsetning for å kunne ta til seg kunnskap. Utdanningsforbundet understreker i sitt høringsinnspill betydningen av at leken blir en naturlig del av skolehverdagen, men at det også forutsetter nok lærere i alle klasserom. I tillegg vil disse medlemmer legge til at barn som leker, trenger plass, og det er behov for areal der barn kan utfolde seg i fysisk lek, utforskning og samspill.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag for å sikre en mer formålstjenlig og sterkere ressurstilgang på lærere og areal for 1. trinn.»

Grunnskolens informasjonssystem (GSI)

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til statsrådens uttalelse, hvor det beskrives en situasjon der skoler og kommuner opplever en rapporteringsbyrde, og at dagens system er i tråd med bestemmelsene i forskrift til opplæringsloven om lærertetthet.

Disse medlemmer ønsker ikke at presset på rapportering skal øke for kommuner og skoler. Disse medlemmer støtter derfor ikke forslaget.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet ser ikke behovet for å tilpasse GSI-systemet til at 1. trinn skal være en egen kategori. Dagens rapporteringssystem gir tilstrekkelig informasjon om ressursbruk og lærertetthet på de ulike trinnene i grunnskolen. Disse medlemmer mener at det er viktig å begrense rapporteringsbyrden for skolene og kommunene, slik at de kan bruke mer tid og ressurser på kjerneoppgavene i skolen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener lærertetthet, lærenes kvalifikasjoner og tiden lærerne har til å følge opp den enkelte elev, er avgjørende for elevenes læring. Derfor mener disse medlemmer at det er andre grep enn en tilpassing av GSI-systemet som er viktige for å sikre elevene kvalitet i undervisningen. Disse medlemmer viser til at Høyre og Venstre har foreslått å gi lærerne mer tid til å følge opp elevene sine, og at det er slike tiltak som vil gi mer ressurser til å sikre kvalitet i undervisningen.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Rødt er kritiske til rapportering og byråkrati som bidrar til å ta lærere og skolens personale mer vekk fra elevene eller elevoppfølging. GSI-rapportering må ha en tydelig kost-nyttevurdering, som ikke pålegger mer arbeid enn nødvendig.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet støtter derfor ikke forslaget om egen rapportering og dokumentasjon for 1. klasse i GSI på nåværende tidspunkt.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at ved innføringen av seksårsreformen var intensjonen at det første trinnet i grunnskolen skulle ha et annet innhold enn det tidligere første trinnet før reformen. Etter innføringen av seksårsreformen kom det en læreplan som vektla at førsteklasse skulle ha et førskolepreg, hvor barnehagepedagogikken skulle være med i overgangen til grunnskolen, frem til fjerdeklasse. Det var også en intensjon om at leseopplæringen ikke skulle skje før andre- klasse. I stedet har det endt opp med et førstetrinn med mindre fri lek, som er mer lærerstyrt og har mer bokstavlæring. Disse medlemmer mener at dagens systemer ikke er rigget for å verne om intensjonene om fri lek og sterkere ressurstilgang av lærere for de minste barna på førstetrinn, da «årstimer til undervisning» tilknyttet førstetrinn er i en såkalt sekk-kategori med 1.–4. trinn i GSI-systemet. For å holde bedre oversikt over ressurstilgangen til førstetrinn mener disse medlemmer at GSI-systemet må tilpasses deretter.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen tilpasse Grunnskolens informasjonssystem (GSI) til at 1. trinn er en egen kategori, for å lettere holde oversikt over ressurstilgangen på lærere på 1. trinn.»