Søk

Sammendrag

Den internasjonale kaffeavtalen av 9. juni 2022 er fremforhandlet i Den internasjonale kaffeorganisasjonen, som ble opprettet i 1963 i forbindelse med at den første internasjonale kaffeavtalen trådte i kraft i 1962. Avtalen av 9. juni 2022, som er den åttende i rekken, vil erstatte nåværende syvende internasjonale kaffeavtale av 28. september 2007.

Avtalen har som formål å styrke den internasjonale kaffesektoren og dens økonomiske, sosiale og miljømessige bærekraft i alle ledd. Avtalen skal sikre internasjonalt samarbeid mellom regjeringer og med privat sektor gjennom samarbeidet innenfor rammen av Den internasjonale kaffeorganisasjonen. Samarbeidet omfatter blant annet utviklingsprosjekt, kvalitetsforbed-ring og bærekraft innen kaffesektoren, åpenhet, informasjons- og statistikkutveksling og partnerskaps- og innovasjonssamarbeid med private og andre relevante aktører.

Avtalen skisserer grunnlag og formål for kaffeorganisasjonens virksomhet, dens samarbeidsstrukturer og virkemåte, og medlemmenes rettigheter og forpliktelser, herunder også prinsipper om fordeling av medlemsstatenes stemmerettigheter og av deres finansielle bidrag til organisasjonen.

Den internasjonale kaffeorganisasjonen omfatter hovedtyngden av verdens sentrale kaffeproduserende og -importerende stater, som samlet representerer 98 pst. av verdens kaffeproduksjon og 67 pst. av verdens kaffekonsum. 43 kaffeproduserende og 6 kaffeimporterende stater, samt EU på vegne av de 27 medlemsstatene, er medlemmer i organisasjonen. Gruppen av importland omfatter foruten EU også Norge, Japan, Sveits, Storbritannia, Russland og Tunisia.

Kaffeorganisasjonen spiller en svært viktig rolle for å fremme og styrke økonomisk, sosial og miljømessig bærekraft i kaffesektoren globalt. Utviklingsland står for mer enn 90 pst. av verdens kaffeeksport. 19 av kaffeorganisasjonens medlemsstater er av verdens minst utviklede land, kjennetegnet blant annet ved lave inntekter og høy økonomisk sårbarhet. Mer enn 28 millioner små kaffedyrkere og deres familier produserer 70 pst. av verdens kaffe og er særlig berørt av svingninger i markedspriser og ubalanser mellom tilbud og etterspørsel.

Avtalen skal etter artikkel 44 nr. 1 undertegnes før den ratifiseres. Det legges opp til at Norge undertegner og ratifiserer avtalen samtidig.

Norge sine økonomiske forpliktelser ifølge avtalen er begrenset til et årlig tilskudd til kaffeorganisasjonens administrative budsjett. Årlig tilskudd utgjør i størrelsesorden om lag 300 000 kroner, avhengig bl.a. av valutakurs. I og med at gjennomføring av avtalen krever bevilgningsvedtak, er Stortingets samtykke til ratifikasjon nødvendig i medhold av Grunnloven § 26 annet ledd.

Sakens dokumenter er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no.