Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Øystein Mathisen, Lise Selnes og Elise Waagen, fra Høyre, Margret Hagerup, Linda Hofstad Helleland og Kari-Anne Jønnes, fra Senterpartiet, Kjerstin Wøyen Funderud og Marit Knutsdatter Strand, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati, fra Sosialistisk Venstreparti, Grete Wold, fra Rødt, lederen Hege Bae Nyholt, og fra Venstre, Abid Raja, viser til representantforslaget.

Komiteen er tydelige på at det skal være like muligheter til utdanning i Norge, og at Statens lånekasse for utdanning er statens viktigste verktøy for å oppnå dette. Komiteen anerkjenner at mange studenter opplever dyrtiden som svært utfordrende. Komiteen mener det er viktig å tilstrebe at studenter skal ha økonomiske rammer som gjør det mulig å gjennomføre studiene på normert tid. Komiteen peker på viktigheten av tilgang bolig og økt bygging av studentboliger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at gode utdanningsstøtteordninger er avgjørende for å sikre like muligheter til utdanning, uavhengig av bakgrunn, økonomi og bosted. Utdanning er en nøkkelfaktor både for den enkeltes muligheter og for samfunnets kompetansebehov. Det er viktig at utdanningsstøtten legger til rette for at studenter kan bruke tilstrekkelig tid på studier, samtidig som det er positivt at mange kombinerer studier med arbeid, særlig når arbeidet er relevant for utdanningen.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet og Senterpartiet sammen med Sosialistisk Venstreparti de siste årene har styrket studiestøtten betydelig. Basislånet er økt med 25 000 kroner fra 2021 til studieåret 2024–25 og vil etter planen være økt med 40 500 kroner fra høsten 2025. Dette innebærer en klar realvekst i støtten.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ønsker å påpeke at en G-regulering av utdanningsstøtten kan gi økt forutsigbarhet, men det vil også være et kostnadskrevende tiltak. Avhengig av omfang kan det medføre budsjettpåslag på opptil 544 mill. kroner årlig. Økt støtte må også veies opp mot at studentene står fritt til å jobbe, og at økt lån innebærer økt gjeld.

Disse medlemmer mener derfor at en ytterligere styrking av utdanningsstøtten bør vurderes i de ordinære budsjettprosessene, opp mot andre prioriterte tiltak fremover.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil legge til rette for at studenter får best mulig forutsetninger for å lykkes. Kvaliteten på undervisningen må økes, og det må bli lettere å studere på fulltid. For mange bruker for mange år på studiene uten å fullføre utdanningen. Det er et mål for Høyre at flere fullfører graden raskere.

Mange studenter møter utfordringer knyttet til psykisk helse, økonomi og livsmestring. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt program er tydelige på at studentsamskipnadene spiller en sentral rolle i å tilby tjenester som støtter studentene i hverdagen. Høyre vil styrke samskipnadene og studentenes økonomi, slik at flere studenter får de verktøyene de trenger for å lykkes – både i utdanningen og i livet.

Disse medlemmer viser til at Høyre vil øke studiestøtten, øke inntekts- og formuesgrensen for stipend- og låneordningen og åpne for ekstra studielån opp til 1,5 G. I tillegg viser disse medlemmer til at Høyre vil sørge for raskere bygging av flere studentboliger gjennom å slippe til private og ideelle utbyggere, forenkle regelverket og fjerne fordyrende krav. Dette vil ha stor effekt på studenters økonomi, siden boutgifter er den største posten i mange studenters budsjett. Høyre vil åpne opp Husbankens tilskuddsordning til studentboliger også for stiftelser og private utbyggere, slik at flere kan bidra til å bygge studentboliger. Det vil øke tilgangen til studentboliger.

Disse medlemmer viser til at Høyre vil gi norske studenter i utlandet muligheten til å jobbe ved siden av studiene uten å miste medlemskapet i folketrygden.

Disse medlemmer viser til at det er summen av mange tiltak som vil bedre studentøkonomien. Disse medlemmer støtter ikke forslaget.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener det er viktig med en sterk studentøkonomi. For mange studenter er det krevende å sikre tilstrekkelig tid til studier, tid til studentaktiviteter og nok inntekter til bo- og levekostnader.

Disse medlemmer vil vise til at studentøkonomien i de senere årene har blitt styrket betydelig gjennom økt studiestøtte. For studenter som arbeider ved siden av studiene, har lavere skatt og høyere frikortgrense også bidratt til en bedre økonomi. Større overføringer via jordbruksoppgjøret bidrar til at trygg norsk mat blir rimeligere for studenter og husholdninger.

Disse medlemmer vil også vise til at det i denne stortingsperioden har blitt gitt tilsagn til flere studentboliger, kostnadsrammen har blitt hevet betydelig og tilskuddssatsen har blitt økt tilsvarende. Disse tiltakene bidrar til at flere studentboligprosjekter realiseres, byggeaktiviteten er høy og boligene som bygges, blir rimeligere for studentene.

Disse medlemmer viser til statsrådens uttalelse, hvor det redegjøres for budsjettkonsekvensene dersom samtlige utdanningsstøtteordninger knyttes til grunnbeløpet i folketrygden. Disse medlemmer merker seg at budsjettkonsekvensen ved forslaget i stor grad avhenger av hvilke utdanningsstøtteordninger som vil omfattes av en slik tilknytning. Det vises ikke til budsjettkonsekvensene dersom en slik tilknytning avgrenses til studenter i høyere utdanning, høyere yrkesfaglig utdanning og folkehøgskoler. Det kommer heller ikke tydelig frem i representantforslaget hvilke utdanningsstøtteordninger som bør kobles til grunnbeløpet i folketrygden.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Rødt og Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen redegjøre for budsjettkonsekvensene av å knytte utdanningsstøtteordninger for universiteter, høgskoler, fagskoler og folkehøgskoler til grunnbeløpet i folketrygden i statsbudsjettet for 2026 og fremme forslag om en slik tilknytning i løpet av stortingssesjonen 2025–2026.»

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil understreke betydningen av gode studiestøtteordninger som dekker studentenes reelle levekostnader. Dette medlem vil at studiestøtten skal knyttes opp mot grunnbeløpet, for å sikre at den følger lønns- og prisveksten, og mener at stipendandelen bør økes for studenter som fullfører studiene på normert tid eller kortere. Dette medlem mener videre at Lånekassen bør redusere sitt rentenivå, og at inntektsgrensen for avkortning av stipendet bør økes. Dette medlem ønsker videre et stort bunnfradrag for personbeskatning, noe som særlig vil være gunstig for deltidsarbeidende studenter.

Dette medlem går også inn for at studenter i utlandet skal ha mulighet til å jobbe ved siden av studiene i utlandet, uten å risikere å miste sitt medlemskap i den norske folketrygden.

Dette medlem vil understreke at det er en rekke ulike forenklinger og tiltak som bør gjennomføres for å bedre studentenes økonomiske situasjon.

Dette medlem vil vise til opptrappingsplan for studiestøtten i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjetter for inneværende stortingsperiode. Dette medlem mener at både studiestøttens opptrapping og spørsmål om knytting til grunnbeløpet i folketrygden hører hjemme i statsbudsjettet, og dette medlem vil derfor ikke stemme for representantforslaget slik det foreligger.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre mener at for å sikre like muligheter til høyere utdanning er det avgjørende at studiestøtten er tilstrekkelig høy. En høy studiestøtte gir alle studenter, uavhengig av deres økonomiske bakgrunn, muligheten til å fokusere på studiene uten å måtte bekymre seg for økonomiske utfordringer. Disse medlemmer mener derfor det er viktig å heve studiestøtten opp fra dagens nivå. En bedre studiestøtte er spesielt viktig for studenter som ikke har kapitalsterke foreldre, og som derfor må jobbe mye ved siden av studiene for å få endene til å møtes.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener at å knytte studiestøtten til grunnbeløpet i folketrygden (G) er et viktig grep for å sikre en trygg og god studentøkonomi og sikre at studiestøtten følger prisveksten ellers i samfunnet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti har sikret tre historiske økninger av studiestøtten, som til sammen utgjør en økning på hele 40 500 kroner årlig. I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025 foreslo regjeringen å øke studiestøtten mindre enn forventet inflasjon. Regjeringen la dermed opp til en reell nedgang i studiestøtten. Dette medlem mener at å knytte studiestøtten til G vil sikre studentene mot en utvikling hvor studiestøtten ikke følger prisveksten i samfunnet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å knytte studiestøtten til grunnbeløpet i folketrygden i forslaget til statsbudsjett for 2026.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener at lik rett til utdanning bidrar til et mer demokratisk samfunn og utjevner forskjeller mellom folk. Dagens lave studiestøtte gir studentene trangere økonomi, og mange tvinges til å påta seg deltidsjobber og nedprioritere studier. Mange studenter med foreldre med god økonomi mottar støtte hjemmefra. Dette fører til at disse studentene har langt flere muligheter enn studenter med foreldre som har dårlig økonomi. De har råd til å bo bedre, spise bedre og oppsøke lege og tannlege og de får bedre tid til studiene.

Disse medlemmer understreker at studenter som kommer fra hjem med trangere økonomi, i praksis ikke har de samme mulighetene som andre. Mer bekymring for økonomi, dårlig bosituasjon og belastende arbeidssituasjon er alle faktorer som påvirker folks fysiske og psykiske helse negativt, og de preger både familier med dårlig økonomi og studenter fra disse familiene. Disse medlemmer mener dette tydeliggjør hvordan de økonomiske forskjellene mellom folk forplanter seg inn i barns voksenliv, og er dermed et bevis for at ikke alle har de samme mulighetene til utdanning i Norge.

Komiteens medlem fra Rødt peker på Rødts alternative statsbudsjett for 2025, hvor det foreslås å bruke 470 mill. kroner på å løfte studentøkonomien med 15 000 kroner mer i året. God studiestøtte skal kompensere for samfunnets klasseforskjeller, og støtten skal sørge for at alle skal ha lik mulighet til å ta utdanning uansett økonomisk bakgrunn.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at for at høyere utdanning skal være tilgjengelig for alle, må studentenes økonomiske situasjon bedres. Å ha en deltidsjobb ved siden av studiene kan for mange være en god måte å skaffe seg yrkeserfaring og en romsligere økonomi, men det må også være mulig å studere på heltid. Dette medlem viser til at Venstre derfor vil feste studiestøtten til 1,5 G, øke inntektsgrensen for hvor mye en student kan tjene før stipendet reduseres, og sikre ordninger som gir studielån til påfyll av kunnskap og kompetanseheving. Studenter som har eller får barn i studietiden, bør også få økt studiestøtte. Studenter med rett på dagpenger bør kunne motta dette også mens de studerer, og denne støtten bør inngå som en del av inntektsgrunnlaget deres i Lånekassen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre vil videre påpeke at boutgifter er den høyeste utgiftsposten for studenter. Det må bygges flere studentboliger, og det må bygges smartere. Disse medlemmer mener det er viktig å få ned saksbehandlingstiden i reguleringssaker, og at det må vurderes å pålegge Husbanken lavere rente for utlån til studentboligbygging. I tillegg vil disse medlemmer la private aktører få tilskudd til å bygge og drifte studentboliger på samme måte som samskipnadene og legge til rette for utradisjonelle og kreative studentlandsbyer som f.eks. flytende studentboliger og CPH Village i Danmark.