Komiteens merknader
Komiteen,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Øystein Mathisen,
Lise Selnes og Elise Waagen, fra Høyre, Margret Hagerup, Linda Hofstad Helleland
og Kari-Anne Jønnes, fra Senterpartiet, Kjersti Bjørnstad og Kjerstin Wøyen
Funderud, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati, fra Sosialistisk
Venstreparti, Grete Wold, fra Rødt, lederen Hege Bae Nyholt, og
fra Venstre, Abid Raja, viser til representantforslaget.
Komiteen deler forslagsstillernes
bekymring for de elevene som har en lang og utmattende skolevei.
Det er et kommunalt ansvar å bestemme skolestrukturen. Dette omfatter
både antall skoler og plasseringen av disse. Som forslagsstillerne
påpeker, foregår det skolenedleggelser over hele landet, og barn
fra 1. klasse kan få lange skoleveier som kan innbefatte både buss,
taxi, gåing og venting.
Komiteen viser til
statsrådens uttalelse om at barnets beste skal være et grunnleggende
hensyn ved alle avgjørelser som gjelder barn, også avgjørelser om
skolestruktur, skolevei og skolenedleggelser.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Venstre,
deler forslagsstillernes bekymring for elevenes totale belastning
og reisevei, særlig for de yngste. Samtidig mener flertallet at
spørsmål om skolestruktur og skyssordninger må ivaretas gjennom
lokalt skjønn og tilpassede løsninger – ikke gjennom nye nasjonale
minimums- og maksimumsgrenser. I en tid der mange kommuner allerede
opplever krevende rammevilkår, må man være varsomme med å innføre
nye statlige krav og rapporteringsplikter som kan svekke det kommunale handlingsrommet
og øke byråkratiseringen.
Flertallet støtter
intensjonen om at ingen elever skal ha en urimelig lang skoledag,
men mener virkemidlene som foreslås, er for generelle og lite hensiktsmessige.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener det er viktig
at elever har en forsvarlig reisevei til skolen, men ønsker ikke
å innføre en nasjonal maksimalgrense. Disse
medlemmer mener slike vurderinger best gjøres lokalt med utgangspunkt
i geografi, bosettingsmønster og tilgjengelig infrastruktur.
Disse medlemmer anerkjenner
behovet for kunnskap om elevers reisevei, men mener det ikke er nødvendig
å etablere et nytt nasjonalt rapporteringssystem. Økt rapporteringsplikt
kan bidra til mer byråkrati for skoleeiere uten at det gir bedre
løsninger for elevene.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til at avgjørelser om skolestruktur
ligger i kjernen av det kommunale og fylkeskommunale selvstyret.
Det er lokalpolitikerne som best kjenner sine egne forhold, og som
må balansere hensyn til faglig og sosialt læringsmiljø, økonomi,
rekruttering av lærere og elevens reisevei.
Disse medlemmer viser
videre til at opplæringslova § 2-6 gir elever rett til å gå på en
skole i sitt nærmiljø, og at kommunene ved skoleplassering skal
legge særlig vekt på nærhet til hjemmet. Samtidig kan kommunen etter
lovendringene også ta hensyn til kapasitetsutnyttelse og økonomi. Disse medlemmer mener det er viktig med
lokal fleksibilitet for å sikre bærekraftige skoletilbud over tid.
Disse medlemmer understreker
at hensynet til barnets beste alltid skal være et grunnleggende
hensyn i beslutninger som angår barn, også når det gjelder skolestruktur
og skolevei. Det er derfor avgjørende at kommunene foretar grundige
vurderinger av både læringsmiljø, trivsel og reisebelastning.
Disse medlemmer deler
statsrådens vurdering av at det ikke er hensiktsmessig å lovfeste
en maksimal reisevei til skolen. En slik regulering vil kunne svekke det
lokale handlingsrommet og stå i veien for nødvendige tilpasninger
i tilbudsstrukturen, både i grunnskolen og i videregående opplæring.
Disse medlemmer viser
også til at elever med lang skolevei har rett til gratis skyss,
og at det finnes nasjonale systemer som allerede innhenter relevant
informasjon. Det er viktig å unngå unødig detaljregulering og rapporteringsplikt
som vil kunne påføre kommunene og fylkeskommunene unødvendig administrativ
byrde.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet mener det er viktig å sikre et godt nærskoletilbud
for elever uavhengig av bosted. Disse medlemmer vil vise
til grunnskoletilskuddet som Arbeiderpartiet og Senterpartiet innførte
i regjering i 2022. Tilskuddet som sikrer gode bygg, mer kvalitet
i skolen og flere lærere, bidrar også til en desentralisert skolestruktur.
Disse medlemmer mener
et videregåendetilskudd tilsvarende grunnskoletilskuddet kan bidra
til å sikre en desentralisert skolestruktur og motvirke mulige skolenedleggelser.
Et slikt tilskudd vil være knyttet til den enkelte skole, og ved
en eventuell nedleggelse vil skoleeier miste tilskudd som var øremerket
denne skolen.
Disse medlemmer fremmer
på dette grunnlag følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme
forslag som sikrer særtilskudd til den enkelte videregående skole
eller skolested, etter modell fra grunnskoletilskuddet, som en del
av rammeoverføringen til fylkeskommunen.»
Disse medlemmer deler
engasjementet for at elever ikke skal ha en lang reisevei eller
risikere hybeltilværelse for å fullføre skolegangen. Samtidig er disse medlemmer skeptiske til en slik
maksgrense som forslagsstillerne ber om. En maksimal reisevei kan
føre til flere skolenedleggelser, dersom vertsfylke eller vertskommune
vurderer at nedleggelsene vil være i tråd med en fastsatt maksimal
reisevei.
Disse medlemmer mener
det er store geografiske forskjeller som ikke kan rammes inn i en
nasjonalt fastsatt maksgrense for avstand til skole. I et langstrakt land
med spredt bosetting vil det ved enkelte tilfeller være en betydelig
avstand, særlig til videregående skoler. Derfor er det i dag mange
elever som flytter på hybel når de fullfører ungdomsskolen. For
mange elever som bor på hybel, er den største utfordringen kostnadsnivået
sammenlignet med elever som går på skole og bor hjemme.
Disse medlemmer mener
det er kommuner og fylkeskommuner som har et viktig ansvar for å
sikre nærskoletilbud til sine elever.
Disse medlemmer mener
et slikt forslag heller ikke vil ta høyde for linjevalg og hvilke
utdanningsmuligheter som skal tilbys innenfor maksgrensen. Det er også
kjent at flere partier er tilbøyelige til å støtte sentralisering
av skoler, og en maksimal reisevei kan bidra til å senke terskelen
for å svekke skolestrukturen i kommuner og fylker som har prioritert
en desentralisert skolestruktur. En nasjonal rapportering av elevers
reisetid til og fra skolen vil føre til mer byråkrati og vil i praksis ikke
bidra til en mer desentralisert skolestruktur.
Disse medlemmer mener
skolenedleggelsene som ble vedtatt av Innlandet fylkeskommune i
2024, vil føre til et dårligere skoletilbud for de berørte elevene, som
må belage seg på lengre reisevei eller hybel. Disse medlemmer viser
til Dokument 8:109 S (2024–2025), jf. Innst. 241 S (2024–2025),
der Senterpartiet fremmet følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen
fremme forslag som sikrer godkjenning av privatskoler i distriktene
i fraværet av et offentlig tilbud.»
Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme
forslag som sikrer at barns beste blir vurdert i saker knyttet til
skolestruktur i kommuner og fylker.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt er bekymret for de barna som
bruker timevis på en skolebuss før skoledagen har begynt. Mange
steder er nærskoler lagt ned, enten grunnet synkende elevtall, dårlig
kommuneøkonomi eller som oftest en kombinasjon av de to faktorene.
Det er dessverre ikke forventet noen bedring på denne situasjonen,
og man vil derfor se flere skolenedleggelser mange steder, både
barneskoler, ungdomskoler og videregående skoler. Det er også en
del av bildet at dette skjer både i byer, i tettbygde strøk og i
distriktene. Dette forslaget er først og fremst ment å bedre situasjonen
for de barn og unge som rammes av skolenedleggelser der avstandene
blir lange og skoletransporten blir uforholdsmessig lang.
Disse medlemmer er
innforstått med at elever i grunnskolen har en lovfestet rett til
å gå på en skole i nærmiljøet, og at statsråden i sin uttalelse
viser til at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved
alle avgjørelser som gjelder barn. Men så er virkeligheten noe annet,
og stadig flere barn tilbringer altfor lang tid på skolebuss eller
annen transport. Det er også en økning i antallet videregående elever
som må flytte på hybel veldig unge, og flere sier de vil velge andre
linjer fordi deres førsteønske ville medført flytting hjemmefra.
Disse medlemmer mener
det bør understrekes klart i lovverket at det er en grense for maksimal
reisevei, slik at skoleeier, kollektivselskaper og foreldre i samarbeid
må finne bedre løsninger, der barns beste vektlegges klart og utslagsgivende.
Disse medlemmer fremmer
på den bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede
og legge frem lovforslag innen juni 2026 om maksimal reisevei til
skolen for elever i grunnskolen og videregående skole.»
Disse medlemmer er
videre opptatt av at man skal kunne følge utviklingen på dette feltet,
og i dag finnes det ikke oversikt eller tall på hvor mange dette
gjelder og hvordan dette ser ut rundt i landet.
Disse medlemmer fremmer
på den bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen etablere
nasjonal rapportering av elevers reisetid til og fra skolen for
å kunne følge utviklingen i skolestruktur og reisevei.»