Søk

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ragnhild Male Hartviksen, Odd Harald Hovland og Marte Eide Klovning, fra Høyre, Ingunn Foss og Guro Angell Gimse, fra Senterpartiet, Sandra Borch og Else Marie Rødby, fra Fremskrittspartiet, Tor André Johnsen og lederen Helge André Njåstad, fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, og fra Venstre, Ingvild Wetrhus Thorsvik, viser til proposisjonen med forslag om å videreføre den midlertidige rekonstruksjonsloven av 7. mai 2020 nr. 38. Loven gjelder midlertidige regler for rekonstruksjon for å avhjelpe økonomiske problemer som følge av utbruddet av covid-19 og redusere risikoen for konkurs i ellers levedyktige virksomheter. Loven, så lenge den gjelder, erstatter reglene om gjeldsforhandling i konkurslovens første del, jf. konkursloven § 1 annet punktum.

Komiteen viser til at det følger av § 64 i rekonstruksjonsloven at den oppheves 1. juli 2025. I forarbeidene til loven er det lagt til grunn at den skal bli avløst av nye regler om rekonstruksjon i konkursloven, jf. Prop. 75 L (2019–2020) og Innst. 244 L (2019–2020). De nye reglene vil da erstatte de gamle reglene om gjeldsforhandling i konkursloven.

Komiteen merker seg at forslag til nye regler ble sendt på høring i januar 2023. På bakgrunn av høringsrunden ble det i mars 2024 sendt på høring et tilleggsforslag med regler som åpner for at pantesikrede fordringshavere på nærmere vilkår kan omfattes av en rekonstruksjonsplan. Komiteen forstår at lovarbeidet derfor har tatt lengre tid enn først antatt, og merker seg at regjeringen i proposisjonen nå varsler at et lovforslag vil legges fram for Stortinget i løpet av 2025.

Komiteen er på denne bakgrunn enig i at den midlertidige loven videreføres fram til 1. juli 2026.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Venstre, er av den oppfatning at det i mellomtiden er hensiktsmessig å videreføre en midlertidig lov om rekonstruksjon innført i 2020 for å avhjelpe virksomheter med økonomiske problemer.

Flertallet er tydelig på at det ikke er hensiktsmessig å gå tilbake til de ureviderte reglene om gjeldsforhandling i konkursloven i tiden som gjenstår fram til nye regler er på plass. Den midlertidige loven har gitt virksomhetene en forbedring.

Flertallet viser til at det i den midlertidige loven er gitt anledning til tidligere forhandlinger om rekonstruksjon og mulighet til å gjøre om gjeld til egenkapital samt unntak fra fortrinnsretten til krav på skatt og merverdiavgift. Flertallet ser det som hensiktsmessig å videreføre disse mulighetene inntil ny konkurslov er vedtatt.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre merker seg at nye regler om rekonstruksjon har tatt tid, men at de snart er på plass.