3. Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Tone E. Berge Hansen, Per Vidar Kjølmoen, Anette
Trettebergstuen og Torbjørn Vereide, fra Høyre, Henrik Asheim, Anna
Molberg og Aleksander Stokkebø, fra Fremskrittspartiet, Alf Erik Bergstøl
Andersen og Dagfinn Henrik Olsen, fra Sosialistisk Venstreparti,
Kirsti Bergstø og lederen Freddy André Øvstegård, fra Senterpartiet,
Per Olaf Lundteigen, og fra Rødt, Mímir Kristjánsson, viser
til Prop. 134 L (2024–2025) Endringer i folketrygdloven (yrkessykdommer
og elektronisk melding av yrkesskade).
Komiteen viser til
at proposisjonen innebærer lovendringer i regelverket for yrkessykdom.
Det foreslås å innføre en «sikkerhetsventil» som bidrar til at skader og
sykdommer som ikke omfattes av yrkessykdomslisten, på nærmere vilkår
kan likestilles med yrkesskade. Videre foreslås det å innføre en
lovhjemmel som gir departementet fullmakt til å gi forskrifter om
et rådgivende yrkessykdomsutvalg og regelmessig revisjon av yrkessykdomslisten
og regler (kriterier) for å ta opp nye sykdommer på listen. Det
foreslås også endringer som pålegger arbeidsgiver og andre meldepliktige
å melde yrkesskade og yrkessykdom elektronisk til Arbeids- og velferdsetaten.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt viser
til departementets forslag om tillegg til § 13-4 første ledd andre
punktum. Disse medlemmer mener det ikke er
grunn til å forskriftsfeste kriterier for å ta opp nye sykdommer
på listen, da dette kan legge utilsiktede føringer for fremtiden
og gjøre systemet unødvendig rigid.
Disse medlemmer vil
presisere at formålet med yrkesskadereglene er å dekke den risikoen
den enkelte arbeidstaker utsettes for ved deltakelse i arbeidslivet.
Dette er en risiko som det er i hele samfunnets interesse at dekkes
av arbeidsgiver gjennom yrkesskadeordningen. Yrkesskadereglene gir
rettigheter som har stor velferdsmessig betydning for enkeltpersoner,
og lovens vilkår må derfor presiseres klarere.
Det er presisert ved inkorporeringen av ILOs
konvensjon i 1935, og senere kontakt med norske myndigheter, at
den enkelte ikke skal måtte bevise at det foreligger en yrkessykdom.
Det må presumeres en årsakssammenheng. Det er viktig at presumsjonsprinsippet presiseres,
slik at dette gjelder yrkessykdomslisten, og slik at det ikke innføres
et dobbelt årsakskrav.
En presumsjonsregel skal altså også gjelde vurderingen
av om årsakskravene i yrkessykdomslisten er oppfylt. Det er forsikringsgiver/forvaltningen
som har bevisbyrden for å bevise at dette åpenbart ikke er tilfelle,
jf. tilsvarende bestemmelse i yrkesskadeforsikringsloven § 11 andre
ledd.
Disse medlemmer går
på denne bakgrunn imot departementets forslag. Disse
medlemmer mener det i stedet bør legges til nytt tredje punktum som
tydeliggjør at det skal legges til grunn at det foreligger en yrkessykdom
etter § 13-4 første ledd, jf. yrkessykdomsforskriften, med mindre
Arbeids- og velferdsetaten beviser at en annen årsak er mer sannsynlig
– altså en presumsjonsregel.
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«I lov 28. februar 1997 nr.
19 om folketrygd gjøres følgende endringer:
§ 13-4 første ledd nytt tredje punktum skal
lyde:
Det skal legges til grunn at det foreligger
en yrkessykdom etter § 13-4 første ledd, jf. yrkessykdomsforskriften,
med mindre Arbeids- og velferdsetaten beviser at en annen årsak
er mer sannsynlig.»