Tolking under asylprosessen

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser til utlendingsloven § 81 om at myndighetene må sørge for at utlendingen får mulighet til å fremlegge sine synspunkter på et språk vedkommende kan kommunisere forsvarlig på, samt utlendingsforskriften § 17-2 om asylintervju, hvor det fremkommer at tolk skal tilkalles dersom intervjuet ikke kan foretas forsvarlig på et felles språk.

Flertallet viser også til at det i Utlendingsdirektoratets (UDI) retningslinjer er presisert at det bør stilles særlig høye krav til tolkens kvalifikasjonskrav i asylsøker.

Flertallet mener følgelig asylsøkeres tilgang til kvalifisert tolk er ivaretatt i dagens regelverk og praksis.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at det er svært viktig å ha gode tolker når asylintervju skal gjennomføres. Ekstra viktig er det når det er det ene asylintervjuet og det som blir notert ned der, som danner grunnlag for hele vurderingen av saken. Disse medlemmer har fått sett en sak der det som var lagt til grunn for vedtak, viste seg å være et språkeksempel og ikke nedtegnelser av det som faktisk var sagt i intervjuet. Intervjuet inneholdt dermed grove feil som det ikke var mulig for asylsøkeren å rette opp senere. Disse medlemmer støtter derfor forslaget om en plan om å styrke tolketjenesten i utlendingsforvaltningen, da det er viktig at rettssikkerheten er godt ivaretatt i asylsaker, og fremmer derfor dette forslaget:

«Stortinget ber regjeringen fremme et forslag som bedre ivaretar rettssikkerheten for asylsøkere når det gjelder tolkning under asylprosessen, herunder en plan for å styrke tolketjenesten i utlendingsforvaltningen.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at dersom kravet til tolker økes, slik det ser ut til at Kristelig Folkeparti ønsker, er disse medlemmer redde for at dette vil føre til mangel på tolker, noe som vil føre til lengre ventetider og/eller økte kostnader for skattebetalerne.

Innføre en topartsprosess i Utlendingsnemnda

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser til at spørsmålet om å organisere saksbehandlingen i UNE som en topartsprosess har vært drøftet i Stortinget flere ganger tidligere.

Flertallet viser til evalueringsrapporten fra konsulentfirmaet rhKnoff / professor Jan Fridthjof Bernt i 2003, i NOU 2010:12 Ny klageordning for utlendingssaker (Klagesaksutvalget). Utredningen anbefaler å ikke etablere en topartsprosess og peker på at utlendingens rettssikkerhet er best ivaretatt gjennom dagens ordning, hvor sakene forberedes av et nøytralt fagsekretariat i UNE som er inndelt etter sakstyper og landområder.

Flertallet viser også til at saksbehandlingen i en domstol med topartsprosess vil være mer omstendelig og ressurskrevende enn dagens forvaltningsbehandling i UNE.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener rettssikkerheten til asylsøkere er mangelfull, da UNE som klageorgan ikke gir anledning til kontradiksjon. Det er saker der asylintervjuet og det myndighetene legger til grunn for vedtak, bygger på feil. NOAS har vunnet fram i mange slike saker igjennom sitt «Domstolsprosjekt». Det er prøvd en rekke saker av prinsipiell karakter og der det er grunn til å tro at det har vært gjort større feil. At mange slike saker er vunnet i retten, er et tegn på at rettssikkerheten ikke har vært god nok i den ordinære saksbehandlingen. Disse medlemmer viser til at UNE er et domstolliknende organ uten rett til kontradiksjon, og disse medlemmer mener det er dypt problematisk at de som anker et asylvedtak, ikke får mulighet til å forsvare seg muntlig. Disse medlemmer viser til Dokument 8:210 S (2022–2023), Innst. 392 S (2022–2023) Om reform av UNE og Dokument 8:254 (2024–2025) Om reform av UNE og styrking av asylsøkeres rettigheter, som er til behandling i komiteen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at forslaget om topartsprosess vil være ressurskrevende og føre til økte kostnader.

Klargjøring av vilkåret om velbegrunnet frykt for forfølgelse

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Norge er forpliktet etter FNs flyktningkonvensjon til å gi beskyttelse dersom en utlending har en velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av sin religion og er ute av stand til, eller på grunn av slik frykt er uvillig til, å påberope seg sitt hjemlands beskyttelse.

Disse medlemmer viser også til rundskriv G-36/2020 – Retningslinjer for behandling av asylsaker, hvor det anføres frykt for forfølgelse på grunn av religion. Disse medlemmer mener disse retningslinjene bidrar til en ensartet praksis i tråd med nasjonalt regelverk og Norges internasjonale forpliktelser.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til «non refoulement»-prinsippet, som er et grunnleggende prinsipp i internasjonal rett og i Flyktningkonvensjonen. Etter dette prinsippet har ingen land lov til å sende et menneske tilbake til et land der vedkommende kan være utsatt for fare eller risikere å bli forfulgt.

Disse medlemmer vise til at asylretten er satt under kraftig press som følge av at flere og flere land strammer inn reglene med den hensikt å skremme asylsøkere fra å komme. Tidligere UDI-direktør Frode Forfang skriver i boken «Asylparadokset» på s.145:

«Innstramminger som har til formål å redusere antallet asylsøkere, kan ha store menneskelige omkostninger. Mange tiltak er så harde at de neppe ville vært gjennomført om det ikke var på grunn av frykten for å miste kontrollen på antallet asylsøkere.»

Forfang ønsker med sin bok å få opp en større diskusjon om asylretten slik den fungerer i dag.

Disse medlemmer mener at i mange saker har forvaltningen gått altfor langt i å prioritere innvandringspolitiske hensyn framfor asylretten. Strikken er tøyd så langt at mange i sivilsamfunnet mener Norge er i ferd med å gå på akkord med helt grunnleggende menneskeretter og selve «non refoulement»-prinsippet for blant andre konvertitter.

Disse medlemmer mener dette kan undergrave Norge som rettsstat, og at det derfor er på tide å ramme inn forvaltningens skjønnsutøvelse etter loven.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gi en instruks til utlendingsforvaltningen om hva som skal til for at lovkravet om ’velbegrunnet frykt for forfølgelse’ skal være oppfylt, etter samme linje som instruksen knyttet til seksuell orientering fra 2012.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at en utfordring er at enkelte asylanter fabrikkerer sin historie for å øke sjansene for å få opphold. Disse medlemmer mener at konvertitters behov for beskyttelse allerede i dag blir ivaretatt. Disse medlemmer er bekymret for at en liberalisering her vil øke misbruket ved at folk på falskt grunnlag hevder de har konvertert.