Tilskudd til kombinerte skoler

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre trekker frem den omfattende mobiliseringen som ble gjort av friskoleorganisasjonene, under behandlingen av statsbudsjettet for 2024, for å løfte frem konsekvensene ved det foreslåtte kuttet i tilskudd for kombinerte skoler. Friskoleorganisasjonene var tydelige på at det foreslåtte kuttet ville være dramatisk for flere av friskolene, og at det kunne føre til nedleggelse av både trinn og skoler. Disse medlemmer mener det var et svært dårlig håndverk fra regjeringens side, og at en burde ha sørget for en grundig og helhetlig vurdering av konsekvensene for friskolene.

Disse medlemmer erkjenner at det er flere utfordringer for friskolene i dag, slik forslagsstiller beskriver i sitt forslag, og disse medlemmer støtter intensjonen i forslagene. Disse medlemmer viser til at en fast tilskuddssats for kombinerte skoler vil gi forutsigbarhet for skolene og redusere unødvendig byråkrati. Denne forutsigbarheten er viktig for å sikre stabilitet i driften.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at tilskuddsmodellen for private grunnskoler nylig er vurdert og justert, og at dagens modell er i tråd med privatskoleloven og bygger på langvarige prinsipper. Kombinerte skoler får ungdomstrinnssats for alle elever, og modellen tar høyde for smådriftsulemper. Disse medlemmer mener det er hensiktsmessig å videreføre særtilskuddet som en fleksibel budsjettordning, fremfor å gjøre det til en fast tilskuddssats.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til initiativ gjort av Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering for å sikre en oppretting av skeivhet i tilskudd og for å sikre at kombinerte skoler fikk rettet opp sitt tilskudd. Disse medlemmer mener prosessen mellom skolenes organisasjoner og regjeringen var viktig, og viser til midlene bevilget i statsbudsjettet for 2025 for å sikre disse skolene videre. Disse medlemmer mener ny innretning på tilskuddet er ment å sikre grunnlaget for å drifte disse skolene videre.

Finansiering av individuell tilrettelagt opplæring

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, mener det er urimelig at friskoler blir trukket i tilskudd for spesialundervisning uten å få tilsvarende refusjon. Alle elever, uavhengig av hvilken skole de går på, har rett til tilpasset opplæring, og finansieringen må sørge for at skolene kompenseres for dette. Flertallet mener regjeringen må se på dette og komme tilbake til hvordan en kan sikre en bedre ordning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regelverket for individuell tilrettelegging ble skjerpet i 2017, og at departementet har fastsatt en revidert tolkingsuttalelse i 2024 basert på sektorenes innspill. Dette gir et godt grunnlag for likebehandling mellom private og offentlige skoler. Disse medlemmer støtter derfor statsrådens vurdering om at ytterligere utredning ikke er nødvendig nå.

Tilskudd til 6A-skoler

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener regjeringen må komme tilbake til Stortinget med en vurdering av momskompensasjon for 6A-skolene.

Disse medlemmer var uenige i regjeringen Støres kutt fra 75 pst. til 65 pst. av tilskuddsgrunnlaget for 6A-skolene og er enige i at dette har forverret situasjonen for disse skolene. Disse medlemmer mener en reversering av dette må være en del av en helhetlig vurdering, hvor en ser finansieringen av friskolene i en sammenheng og også tar hensyn til elementer som særtilskuddet for kombinertskoler, spesialundervisning og elevtelling med mer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at kapittel 6A-skoler ikke omfattes av ordningen for merverdiavgiftskompensasjon, og at dette er i samsvar med gjeldende regelverk. Tilskuddssatsen er justert med en momskorreksjonsfaktor. Disse medlemmer støtter departementets syn på at det ikke er grunnlag for å endre kompensasjonsordningen for denne typen skoler.

Disse medlemmer viser til at skoler godkjent etter kapittel 6A ikke gir formell kompetanse, og at det derfor er rimelig med lavere statstilskudd enn til skoler som gir studie- eller yrkeskompetanse. Offentlige midler bør i hovedsak gå til utdanning som gir formell kvalifikasjon. Disse medlemmer støtter at departementet fortsetter arbeidet med videre vurdering av disse skolenes rolle og finansiering, i dialog med sektoren.

Finansiering av friskolene

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener regjeringen må gjøre en samlet vurdering av finansieringen til friskolene, med mål om forutsigbarhet og lik behandling av friskolene og de offentlige skolene. Disse medlemmer mener det er uheldig dersom tilskuddsmodellen for friskolene stadig blir gjenstand for endringer, avhengig av politisk flertall, og mener at friskolene trenger en politikk med bred tilslutning som kan stå seg over tid. Det er avgjørende at alle skoler har stabile rammevilkår som sikrer forsvarlig og god drift.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til helhetlig finansiering av friskolene, med mål om forutsigbarhet og lik behandling av friskolene og de offentlige skolene.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet anerkjenner at ulike skoler kan ha behov for økte tilskudd, men mener dette er budsjettspørsmål som må tas i behandling av statsbudsjettet for å bli varig rettet opp. Disse medlemmer understreker at ulike regjeringer med partier på tvers av det politiske landskapet ikke har evnet å sikre perfekte ordninger, og at dette slik sett er et pågående arbeid som man må stå på for over tid.