Innstilling fra justiskomiteen om representantforslag om å styrke ofrenes stilling og øke bruken av omvendt voldsalarm

Dette dokument

Tilhører sak

Alt om

Gå til alle temaer

Merknad

Klikk HER for vedlegg i pdf

Innhold

Til Stortinget

Bakgrunn

I dokumentet fremmes følgende forslag:

  • «1. Stortinget ber regjeringen gjennomgå regelverket knyttet til bruk av omvendt voldsalarm, med sikte på at omvendt voldsalarm skal være hovedregelen.

  • 2. Stortinget ber regjeringen gjennomgå regelverket for å senke terskelen for å ta i bruk evigvarende kontaktforbud, herunder vurdere om det som hovedregel skal ilegges evigvarende kontaktforbud der personer er dømt for mishandling i nære relasjoner.

  • 3. Stortinget ber regjeringen så snart som mulig og senest innen 1. oktober 2025 komme tilbake til Stortinget med et lovforslag som sikrer plikt til å varsle etterlatte og ofre ved løslatelse og permisjoner av domfelte.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Komiteens behandling

Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen har uttalt seg om forslaget i brev av 28. mars 2025. Brevet følger som vedlegg til innstillingen.

Sakens dokumenter er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ragnhild Male Hartviksen, Odd Harald Hovland og Marte Eide Klovning, fra Høyre, Ingunn Foss og Guro Angell Gimse, fra Senterpartiet, Sandra Borch og Else Marie Rødby, fra Fremskrittspartiet, Tor André Johnsen og lederen Helge André Njåstad, fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, og fra Venstre, Ingvild Wetrhus Thorsvik, vil understreke at en av statens viktigste oppgaver er å beskytte sine innbyggere, herunder sikre at rettssystemet ivaretar hensynet til ofrene for voldskriminalitet i nære relasjoner. Volden skaper utrygghet, kan gi helseutfordringer og tap av velferd, og begrenser den enkeltes livsutfoldelse og mulighet for en aktiv samfunnsdeltakelse. Dessverre er det mange tilfeller der volden i ytterste konsekvens fører til tap av liv.

Komiteen mener det derfor er bekymringsfullt at antallet anmeldelser om vold i nære relasjoner i fjor økte med rundt 13 pst. sammenlignet med året før – til tross for at politiet de senere årene har iverksatt flere tiltak. Dessverre har oppklaringsprosenten av slike saker sunket.

Komiteen viser til at Norge er forpliktet gjennom internasjonale menneskerettighetskonvensjoner til å forebygge og bekjempe slik kriminalitet. Vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner er i tillegg et stort samfunns- og folkehelseproblem som vi som fellesskap har et ansvar for, og som krever økt oppmerksomhet og et tverretatlig samarbeid.

Komiteen viser til at regjeringen i desember 2023 fremmet en egen proposisjon for Stortinget med en opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner (Prop. 36 S (2023–2024)) og Stortingets behandling av denne i Innst. 259 S (2023–2024). Opptrappingsplanen skal legge til rette for å forebygge vold og overgrep, beskytte og hjelpe voldsutsatte, ansvarliggjøre, straffeforfølge og tilby behandling til voldsutøvere.

Komiteen viser til representantforslaget, der forslagsstillerne tar til orde for en gjennomgang av regelverket knyttet til bruk av omvendt voldsalarm, innføring av evigvarende kontaktforbud, samt et initiativ om innføring av plikt til å varsle etterlatte og ofre ved løslatelse og permisjoner av domfelte.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Venstre, viser til at det er nedsatt en tverrdepartemental arbeidsgruppe med mandat om å utrede en lovfesting av kommunale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner. Arbeidet skal ferdigstilles våren 2025.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til brev fra Justis- og beredskapsdepartementet datert 28. mars 2025, hvor det bekreftes at arbeidet med å sikre ofre for vold i nære relasjoner og en effektiv strafforfølgelse av slike saker er høyt prioritert, både av regjeringen og tilhørende etater.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering har lagt fram en opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner (Prop. 36 S (2023–2024)). Planen inneholder over 120 tiltak for å forebygge og avdekke vold og overgrep i større grad, gi bedre oppfølging til voldsutsatte, øke kompetansen, styrke samarbeidet mellom tjenester og sektorer, samt legge til rette for at saker om vold og overgrep prioriteres høyere i hele straffesakskjeden.

Disse medlemmer peker på at regjeringen arbeider med å implementere RISK-modellen i alle politidistrikt, samt utvikle nasjonale kvalitetskriterier for modellen. En avgjørende suksessfaktor er at politiet har god tilgang på personell med helse- og sosialfaglig kompetanse. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti gjennom statsbudsjettene for 2024 og 2025 har bidratt til en betydelig satsing på styrket fagledelse i den høyere påtalemyndighet, økt etterforskningskapasitet og kompetanse i politiet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet deler problembeskrivelsen i representantforslaget og forslagsstillernes intensjon om at ofrenes stilling bør styrkes og at ansvaret bør plasseres hos voldsutøver. Disse medlemmer vil vise til at dette er en problematikk Fremskrittspartiet har satt fokus på over lengre tid, og fremmet flere forslag om å gjøre noe med. Senest ved representantforslag om å bedre ofrenes rettigheter ved vold i nære relasjoner og innføre permanent besøksforbud av 19. februar 2025, jf. Dokument 8:97 S (2024–2025) jf. Innst. 269 S (2024–2025). Dette forslaget ble debattert i Stortinget den 13. mai 2025.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn støtte samtlige av representantforslagets tre forslagspunkter.

Omvendt voldsalarm

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Venstre utelukker ikke at det på sikt kan være aktuelt å vurdere ytterligere justeringer av reglene om elektronisk kontroll, men at når nytt regelverk for bruk trådte i kraft for under et år siden og innføringen av bestemmelsen i straffeprosessloven § 222 g innebar en betydelig utvidelse i adgangen til å bruke elektronisk kontroll, er det naturlig å la den nye ordningen virke en tid før man vurderer behovet for endringer.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil understreke at vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner er alvorlig kriminalitet som rammes av flere ulike bestemmelser i straffeloven, og er blant lovbruddene som skal gis prioritet i straffesaksbehandlingen.

Disse medlemmer er enig med forslagsstillerne i at elektronisk kontroll av kontakts- og besøksforbud er effektive kontrolltiltak som legger byrden over fra voldsofferet til voldsutøveren. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering foreslo endring i straffeprosessloven, § 222 g, som deretter ble vedtatt gjennom Stortingets lovvedtak i desember 2023. Lovendringen innebærer en betydelig utvidelse i adgangen til å ilegge elektronisk kontroll. Etter disse medlemmers vurdering legger derfor lovverket, og de føringene som er gitt av Riksadvokaten for påtalemaktens praktisering, allerede til rette for at elektronisk kontroll av besøksforbud og kontaktforbud kan benyttes i tråd med intensjonen i representantforslaget.

Evigvarende besøksforbud

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Venstre understreker at kontaktforbud etter straffeloven § 58 som hovedregel ilegges for en bestemt tid, inntil fem år. Kontaktforbud kan likevel ilegges på ubestemt tid når «særlige grunner tilsier det».

Disse medlemmer viser til at kontaktforbud griper inn i bevegelsesfriheten, som er vernet av Grunnloven § 106 og EMKs tilleggsprotokoll 4 artikkel 2 nr. 3. Slike inngrep må være nødvendige og forholdsmessige ut fra omstendighetene i den enkelte sak. Dette tilsier at kontaktforbud på ubestemt tid bør forbeholdes tilfeller hvor det foreligger et konkret og dokumentert behov, og at vilkåret om «særlige grunner» er godt egnet til å ivareta dette.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil påpeke at selv om kontaktforbud som hovedregel skal ilegges for en bestemt tid inntil fem år, kan det likevel ilegges på ubestemt tid når «særlige grunner tilsier det». Gjeldende bestemmelse gir dermed domstolene adgang til å foreta en skjønnsmessig vurdering i hver enkelt sak, der hensynet til fornærmede og behovet for beskyttelse vil stå sentralt. Disse medlemmer avviser ikke at det kan være aktuelt å styrke hensynet til ofre og pårørende sterkere enn i dagens lovverk, blant annet for å redusere belastninger som følge av gjeldende tidsbegrensning for besøksforbud. Behovet for eventuelle endringer i vilkårene og varigheten av besøksforbud bør imidlertid vurderes nærmere i den videre oppfølgingen av opptrappingsplanen mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner.

Varsling av ofre og pårørende

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering sendte på høring et forslag om varsling av ofre og pårørende, i desember 2024. Høringsforslaget innebærer en innstramming i varslingsplikten for kriminalomsorgen uten dagens skjønnsmessige vurdering, ved permisjoner og løslatelse. Høringsfristen gikk ut 1. april 2025 og følges nå opp i departementet.

Disse medlemmer mener derfor at intensjonen i representantforslaget allerede er ivaretatt gjennom lovvedtak eller pågående lovarbeid, og viser for øvrig til statsrådens redegjørelse i svarbrevet til komiteen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå regelverket knyttet til bruk av omvendt voldsalarm, med sikte på at omvendt voldsalarm skal være hovedregelen.»

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå regelverket for å senke terskelen for å ta i bruk evigvarende kontaktforbud, herunder vurdere om det som hovedregel skal ilegges evigvarende kontaktforbud der personer er dømt for mishandling i nære relasjoner.»

«Stortinget ber regjeringen så snart som mulig og senest innen 1. oktober 2025 komme tilbake til Stortinget med et lovforslag som sikrer plikt til å varsle etterlatte og ofre ved løslatelse og permisjoner av domfelte i saker om voldskriminalitet i nære relasjoner.»

Forslag fra mindretall

Forslag fra Høyre og Fremskrittspartiet:
Forslag 1

Stortinget ber regjeringen gjennomgå regelverket knyttet til bruk av omvendt voldsalarm, med sikte på at omvendt voldsalarm skal være hovedregelen.

Forslag 2

Stortinget ber regjeringen gjennomgå regelverket for å senke terskelen for å ta i bruk evigvarende kontaktforbud, herunder vurdere om det som hovedregel skal ilegges evigvarende kontaktforbud der personer er dømt for mishandling i nære relasjoner.

Forslag 3

Stortinget ber regjeringen så snart som mulig og senest innen 1. oktober 2025 komme tilbake til Stortinget med et lovforslag som sikrer plikt til å varsle etterlatte og ofre ved løslatelse og permisjoner av domfelte i saker om voldskriminalitet i nære relasjoner.

Komiteens tilråding

Komiteens tilråding fremmes av medlemmene i komiteen fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre.

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:130 S (2024–2025) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mari Holm Lønseth, Ingunn Foss og Sandra Bruflot om å styrke ofrenes stilling og øke bruken av omvendt voldsalarm – vedtas ikke.

Vedlegg

Vedlegg finnes kun i PDF, se merknadsfelt.

Oslo, i justiskomiteen, den 20. mai 2025

Helge André Njåstad

Else Marie Rødby

leder

ordfører