Godkjenning for å sikre personellressurser i offentlig helsetjeneste
Komiteen viser til
at det foreslås en hjemmel som kan benyttes for å sikre tilgang
på personellressurser i den offentlige helsetjenesten. Det fremgår
av proposisjonen at dette kan være aktuelt i situasjoner med knapphet
på helsepersonell, og at det kan bidra til å sikre at nødvendige
ressurser er tilgjengelige i offentlig finansierte tjenester. Komiteen merker seg at det legges til
grunn at eventuelle forskrifter må utformes i tråd med forholdsmessighetsprinsippet
og være forenlige med EØS-retten.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Rødt, viser til at regjeringen foreslår å lovfeste at det
i forskrift kan kreves godkjenning av private virksomheter som tilbyr
helse- og omsorgstjenester, hvis det er nødvendig for å sikre tilstrekkelig helsepersonell
i et forsvarlig offentlig tilbud.
Flertallet viser
til at tilgang til kvalifisert arbeidskraft er identifisert som
en av de tre største utfordringene for helse- og omsorgstjenesten.
Det vil bli vanskeligere å sikre tilgang til helsepersonell fremover.
En betydelig vekst i helprivate tilbud kan føre til en enda sterkere konkurranse
om fagfolk. Det kan oppstå situasjoner der mangelen på helsepersonell
i det offentlige tilbudet blir kritisk, for eksempel 24/7 akuttberedskap. Flertallet mener det er viktig med en
sikkerhetsventil som gjør det mulig å ivareta fellesskapets interesser
hvis man kommer i en situasjon der mangelen på helsepersonell truer
et nødvendig og forsvarlig offentlig tilbud.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet merker seg at det vil være
en høy skranke for å kunne nekte en tillatelse på dette grunnlaget,
slik at det er en sikkerhetsventil kun ved de mest alvorlige tilfellene.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at regjeringen med
dette åpner for å nekte etablering av nye virksomheter, inkludert
apotek, private sykehjem og spesialisthelsetjenester, dersom myndighetene
mener det trengs for å beskytte personell i offentlig sektor. Disse medlemmer mener en slik utvikling
i praksis vil kunne tvinge helsepersonell til å jobbe i det offentlige,
og at det griper uforholdsmessig inn i næringsfrihet, etableringsrett
og pasientenes valgfrihet.
Disse medlemmer peker
på at både Legeforeningen, Aleris og NHO Geneo i sine høringssvar
har advart mot lovforslaget og understreket at det ikke adresserer
den reelle årsaken til rekrutteringsutfordringene i helsetjenesten
– nemlig arbeidsvilkår, mangel på LIS1-stillinger og lav produktivitet
i offentlig sektor.
Disse medlemmer er
sterkt uenige i regjeringens forslag til lovendring om en hjemmel
til å kreve godkjenning for å ivareta personellressurser og forsvarlighet
i offentlig tilbud. Disse medlemmer mener
hovedutfordringen med lovforslaget er at målet med lovforslaget
er å ivareta det offentlige fremfor pasienten eller helsepersonell. Disse medlemmer viser til at regjeringen
argumenterer med at private aktører truer det offentlige helsetilbudet,
og at det er nødvendig å ha bedre kontroll over fremveksten av slike
tilbud dersom hensynet til tilgangen av helsepersonell tilsier det.
Disse medlemmer understreker
at mangel på helsepersonell ikke er en del av en fjern fremtid,
men en realitet, og at mange allerede sliter med å få vaktene til
å gå opp. Disse medlemmer mener at økt
bruk av innleie og høyt sykefravær i helsetjenesten er sterke indikatorer
på at helsepersonell ikke opplever gode nok arbeidsforhold. Disse medlemmer har liten tro på at arbeidsforholdene
til helsepersonell vil bedre seg dersom det offentlige kan forby
private aktørers virksomhet på bakgrunn av mangel på helsepersonell.
Disse medlemmer vil
understreke at private aktørers mulighet til å rekruttere helsepersonell
fra det offentlige bestemmes av arbeidsgivers evne til å tilby konkurransedyktige
arbeidsvilkår og en levelig arbeidshverdag for sine ansatte. Disse medlemmer er bekymret for arbeidssituasjonen
til helsepersonell i det offentlige dersom det offentlige ikke trenger
å kjempe for å beholde sine ansatte. Disse
medlemmer anmoder helse- og omsorgsministeren om å ta tak
i de grunnleggende utfordringene for å bedre arbeidssituasjonen
for helsepersonell fremfor å fremme symbolsk politikk som forverrer
en allerede krevende situasjon for helsepersonell og for pasienter.
Disse medlemmer mener
at konkurranse er grunnleggende positivt. Det kan gi pasienter et
bedre tilbud og helsepersonell frihet til å velge mellom flere arbeidsgivere.
Disse medlemmer mener
lovforslaget er inngripende, uambisiøst og naivt. Det er inngripende
å frata helsepersonells frihet til å velge sin egen arbeidsgiver for
at staten skal oppnå ønsket geografisk fordeling. Det er uambisiøst
å ha så liten tro på at det offentlige kan vinne konkurransen om
helsepersonell. Det er naivt å tro at helsepersonell vil gå tilbake
til det offentlige dersom en privat virksomhet ikke blir godkjent,
eller dersom godkjenningen trekkes tilbake. Disse
medlemmer mener at helsepersonell skal stå fritt til å søke
seg jobb der de selv ønsker, og at det viktigste det offentlige kan
gjøre for å beholde sine ansatte, er å være gode arbeidsgivere.
Disse medlemmer viser
til at det er kommet tre høringsinnspill til komiteen, hvorav ingen
viser støtte til forslaget om en hjemmel til å kreve godkjenning
for å ivareta personellressurser og forsvarlighet i offentlig tilbud. Disse medlemmer viser til Legeforeningens høringsinnspill:
«Legeforeningen støtter ikke forslaget.
For det første adresserer det ikke hovedårsaken til problemet – arbeidsforholdene
som oppleves stadig mer utfordrende i store deler av den offentlige
helsetjenesten. Det avgjørende er hvordan man skal sikre at virksomhetene i
den offentlige helsetjenesten er attraktive og konkurransedyktige
arbeidsgivere. Generelt er Legeforeningen opptatt av positive rekrutteringstiltak
og presiserer at det er virksomhetene/arbeidsgiverne som har ansvar
for å skape gode nok rammebetingelser for å sikre nødvendig rekruttering
og stabilitet. Istedenfor å begrense mulighetene for leger og annet
helsepersonell til å jobbe i privat sektor, mener Legeforeningen
at tiltak bør rettes mot å forbedre forholdene og gjøre det mer attraktivt
å jobbe i den offentlige helsetjenesten. Det er svært overraskende
at dette ikke har fått større fokus til tross for en politisk erkjennelse
av en kommende helsepersonellkrise. I stedet møtes utfordringene
med ambisjoner om større grad av styring, noe som bare er egnet til
ytterligere forverring av fremtidig rekruttering. En ytterligere
årsak til personellmangel er at det ikke utdannes nok helsepersonell
til å dekke personellbehovet og at mangel på LIS1-stillinger er
en stor flaskehals.
Vi påpeker også at lovendringsforslaget griper meget
sterkt inn i helsepersonellets frihet til å velge den arbeidsgiver
de ønsker.
Innføring av godkjenningsordninger vil medføre
at det bygges opp byråkrati for å håndtere godkjenningsordningene,
både saksbehandling ifm innvilgelse av godkjenning og tilbakekall
samt løpende kontroll. Legeforeningen mener at dette er lite hensiktsmessig bruk
av ressurser gitt de usikre og potensielt negative konsekvensene
for helsepersonell og helsetjenesten. Vi mener at midlene heller
bør brukes i den offentlige helsetjenesten.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Rødt, viser til at et flertall av høringsinstansene i departementets
høring av forslaget var positive til forslaget. Blant annet Spekter,
Helsedirektoratet, pasient- og brukerombudene og de regionale helseforetakene. Flertallet viser til høringsuttalelse
fra Haukeland universitetssjukehus, som skriver at det er særlig
utfordrende å beholde og rekruttere spesialister til tunge vaktfunksjoner
i sykehuset, og at de særlig ser trenden med rekrutteringsutfordringer
for fag som lett kan drives som lønnsomme bedrifter utenfor det
offentlige systemet. Flertallet viser
til at flere høringsinstanser peker på at en slik godkjenningsordning kun
er ett av flere virkemidler for å beholde og rekruttere kvalifisert
personell i den offentlig helse- og omsorgstjenesten. Flertallet er enig i denne vurderingen. Flertallet reagerer på Høyre og Fremskrittspartiet
sin argumentasjon for å være mot dette forslaget, når de skriver
i sin merknad at de er bekymret for arbeidssituasjonen til helsepersonell
i det offentlige dersom det offentlige ikke trenger å kjempe for
å beholde sine ansatte. Flertallet er
uenig med Høyre og Fremskrittspartiet i at en stor og alvorlig mangel
på helsepersonell i Norge er bra for de ansatte i den offentlige
helsetjenesten.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus mener det
er helt avgjørende at det offentlige klarer å forhindre at helsepersonell
forlater sektoren, ved å bedre arbeidsvilkårene. Disse
medlemmer mener imidlertid at det å beholde og rekruttere
personell bør gjøres på en annen måte enn ved innføre begrensninger
på hvor helsepersonell får lov til å jobbe. Disse
medlemmer vil derfor ikke stemme for forslag om endring i
§ 4-1 andre og tredje ledd i spesialisthelsetjenesteloven og forslag om
ny § 12-7 i helse- og omsorgstjenesteloven.
Komiteens medlem
fra Pasientfokus viser til regjeringens forslag om hjemler
i spesialisthelsetjenesteloven og i helse- og omsorgstjenesteloven
til å kunne stille krav om godkjenning av etablering eller utvidelser
av private virksomheter for å sikre nødvendige helse- og personellressurser
for et forsvarlig offentlig tilbud av spesialisthelsetjenester eller
kommunale helse- og omsorgstjenester (kapittel 5 i proposisjonen). Dette medlem er skeptisk til bruk av
tvang og til inngrep i helsepersonells frihet til å velge arbeidsgiver
og arbeidssted. Det er en god hensikt i å sikre at det er nok helsepersonell
i våre offentlige og skattefinansierte helsetjenester, slik at befolkningen
over hele landet er sikret gratis helsetjenester og tjenester av
høy kvalitet uavhengig av egen økonomi eller private helseforsikringer. Dette medlem viser til at Helse Nord
RHF og Haukeland universitetssjukehus i høringen til departementet
viser til at personellmangel allerede i dag er en utfordring for
sykehusene. Dette medlem viser til at det
er mangel på helsepersonell i Finnmark, og at ett eksempel er at
fire intensivsykepleiere har sluttet ved sykehuset i Hammerfest
siden 1. april 2025, og at ytterligere to ventes å levere sine oppsigelser
snart, jf. Dokument nr. 15:2077 (2024–2025) Skriftlig spørsmål fra
Irene Ojala (PF) til helse- og omsorgsministeren, besvart 9. mai
2025. Mange oppgir omstilling, nedbemanning og høy arbeidsbelastning
som årsak til at de slutter. Flere frykter for pasientsikkerheten,
og de frykter å stå i situasjoner hvor de ikke klarer å redde pasienter
fordi det er for få folk på jobb.