Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Mani Hussaini, lederen Ingvild Kjerkol, Stein Erik
Lauvås, Linda Monsen Merkesdal og Sigurd Kvammen Rafaelsen, fra
Høyre, Kari Sofie Bjørnsen, Michael Tetzschner, Bård Ludvig Thorheim
og Ove Trellevik, fra Senterpartiet, Marit Arnstad, Lisa Marie Ness
Klungland og Gro-Anita Mykjåland, fra Fremskrittspartiet, May Helen
Hetland Ervik og Marius Arion Nilsen, fra Sosialistisk Venstreparti,
Lars Haltbrekken, fra Rødt, Sofie Marhaug, fra Venstre, Ola Elvestuen,
fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, og fra Kristelig Folkeparti,
Kjell Ingolf Ropstad, viser til Dokument 8:242 S (2024–2025)
fra representanter fra Rødt om vern av Stølsheimen.
Komiteen viser til
at Stølsheimen er et fjellområde i Vestland fylke som strekker seg
over flere kommuner. Deler av området, som omfatter kommunene Høyanger,
Vaksdal, Modalen, Voss og Vik, er allerede definert som landskapsvernområder.
Statsforvalteren er, på oppdrag fra regjeringen, i gang med en verneprosess med
tanke på å gjøre fjellpartier i Masfjorden og Alver kommuner til
nasjonalpark.
Komiteen viser til
at det med bakgrunn i Meld. St. 14 (2015–2016) pågår en prosess
for å verne mindre områder med verdifull natur i lavlandet, såkalt
«supplerende vern», og at det også pågår også prosesser for å vurdere
utvidelse av eksisterende nasjonalparker og landskapsvernområder,
samt opprettelse av nye slike verneområder. I tillegg vurderes det
å endre vernekategori for enkelte verneområder fra landskapsvern
til nasjonalpark.
Komiteen merker
seg at Stølsheimen har unike naturkvaliteter og en rik kulturhistorie.
Området er spesielt nedbørrikt og varierer mellom en frodig vegetasjon,
goldt landskap med myr, elver og høye fosser. Dette gir et stort
naturmangfold. Deler av Stølsheimen er et UNESCO-utvalgt biosfæreområde.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne, har
merket seg at regjeringen i Meld. St. 35 (2023–2024) Bærekraftig
bruk og bevaring av natur uttalte at den vil vektlegge kommunal
aksept ved vern av areal som nasjonalpark eller landskapsvernområde.
Komiteen viser
til at det har kommet en rekke skriftlige høringsinnspill til forslaget
fra enkeltpersoner og fra organisasjoner (Ung for fjella, For Folk
og Fjell, Folk for fjella, Motvind Vest) som stiller seg positive
til forslaget, og ett negativt skriftlig høringsinnspill fra et grunneierlag.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, har merket
seg at Alver og Masfjorden kommuner ikke ønsker vindkraft i sine kommuner,
og at innbyggerne i Modalen kommune tidligere denne våren sa nei
til vindindustriplaner gjennom en folkeavstemning.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet støtter arbeidet med å bevare verdifulle
naturområder, men understreker at prosesser knyttet til vern bør
baseres på lokal forankring og kommunal aksept. Disse
medlemmer viser til at det allerede er verneprosesser i gang,
blant annet i Masfjordfjella, og at kommunene har anledning til
å spille inn nye områder. Når det gjelder forslag om vurdering av
KULA-status, viser disse medlemmer til
at dette skal baseres på faglige vurderinger foretatt av Riksantikvaren,
og mener det er lite hensiktsmessig at Stortinget instruerer om
slike vurderinger.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig
Folkeparti understreker at selv om deler av Stølsheimen, med
tilgrensende områder, formelt sett er vernet eller utredes for vern,
er utbyggingspresset stort. Særlig for de delene som ikke har et sterkt
og formelt vern, som for eksempel Modalsfjella. Disse fjellene ble
riktignok tatt ut av Nasjonal ramme for vindkraft i sin tid etter
det Norges vassdrags- og energidirektorat definerer som «hard eksklusjon»
(det vil si eksklusjon av arealer som er uaktuelle for vindkraftutbygging
på grunn av tekniske/økonomiske forhold eller på grunn av at arealene
er formelt vernet eller tilsvarende). Men utbyggerne har ikke latt
seg stoppe av dette.
En mulig «grønn korridor» som går gjennom Alver, Masfjorden
og Modalen, har vært utsatt for sterkt press fra vindindustrien.
Disse medlemmer understreker
at både Alver og Masfjorden kommune har sagt tydelig ifra om at
de ikke vil ha vindkraft i sine kommuner. Denne våren sa også et
stort flertall på drøye 70 pst. av innbyggerne i Modalen kommune
nei til vindindustriplaner gjennom en folkeavstemning. Lokalbefolkningen
og lokaldemokratiet i området ønsker med andre ord ikke å gå løs
på naturverdiene i Stølsheimen.
Disse medlemmer mener
at nasjonale politikere og myndigheter bør ta enda større ansvar
for at denne unike vestlandsnaturen ikke bygges ned.
Disse medlemmer understreker
at de høye fjellene langs vestlandskysten er dårlig vernet i dag,
til tross for fjellenes unike kvaliteter. Det er nedbørsrike områder
med delvis kalkfattige fjellområder. Fjellområdet varierer mellom
en frodig vegetasjon, goldt landskap med myr, elver og høye fosser.
Dette gir et stort naturmangfold av planter og dyr.
Disse medlemmer viser
til at Biofokus i 2022 kartla naturområder i Masfjorden og Modalen,
på plasser der det var foreslått vindindustri, og som ikke er omfattet
av en mulig fremtidig nasjonalpark eller av det etablerte landskapsvernområdet.
Utredningen pekte på at dette er blant de mest nedbørsrike kommunene
i landet, noe som gir grunnlag for viktige og sjeldne naturtyper.
Selv om utredningen er begrenset, påviste den seks ulike rødlistede
naturtyper. Flere av artene som ble påvist, har Norge et internasjonalt
ansvar for å ta vare på – særlig i lys av at klimaendringene truer
nettopp disse naturtypene enda mer, ifølge Biofokus i Biofokus-rapport
2022–126.
Disse medlemmer viser
til at Biofokus blant annet skrev at:
«for mange av mosene knyttet til snøleiene
i blant annet Stølsheimen har Norge opp mot eller over 50 % av den
europeiske bestanden.»
På tross av at deler av Stølsheimen er bygd
ned med vannkraft, betrakter Biofokus de undersøkte fjellområdene
som intakte.
Lignende funn ble oppdaget da Biofokus undersøkte
et annet fjellområde på vestlandskysten, nærmere bestemt Blåfjellet-Snøheia-Geitanova
i Sunnfjord og Høyanger kommuner (2024). Også der foreligger det
planer om vindkraftutbygging. Biofokus fant seks ulike rødlistede
naturtyper og understreket følgende:
«Dagens kunnskap indikerer at vestnorske,
nedbørrike fjellområder er å betrakte som biologisk verdifulle områder
med stor tetthet av rødlistede naturtyper og arter.»
Disse medlemmer mener
at det er behov for et sterkere vern av disse naturtypene. Et sted
man kan starte, er å sørge for at man får en sammenhengende «grønn korridor»
mellom den foreslåtte nasjonalparken og det allerede eksisterende
landskapsvernområdet i Stølsheimen. Hensikten med å ta vare på denne
naturen er å opprettholde biotoper og naturmangfold. I høringssvarene
til denne saken har det blitt nevnt at det er en stor utfordring
at korridoren mellom områdene har lite vern, samtidig som området
er attraktivt for utbygging og opplever sterkt press for industrialisering
som truer natur, friluftsliv og kulturminner, i strid med lokalbefolkningens
ønsker.
Disse medlemmer mener
det er et nasjonalt ansvar å sørge for at disse naturverdiene forblir
intakte.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne
og Kristelig Folkeparti viser til at Stølsheimen også må vurderes
opp mot forpliktelsene vi har i det globale Kunming-Montreal-rammeverket for
naturmangfold (Naturavtalen) om 30 pst. vern innen 2030.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede
opprettelsen av en grønn, sammenhengende korridor gjennom Stølsheimen
(Alver, Masfjorden og Modalen kommuner), som på sikt kan gis en
vernestatus.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig
Folkeparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede
om en sammenhengende ‘grønn korridor’ gjennom Stølsheimen (Alver,
Masfjorden og Modalen kommuner) og tilgrensende terreng kan vurderes
som kulturhistorisk landskap av stor verdi (KULA).»