3. Komiteens merknader
Komiteen,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Isak Mathis Buljo, Tobias Hangaard
Linge, Rune Støstad og Solveig Vitanza, fra Høyre, Nikolai Astrup,
Olve Grotle, Sveinung Stensland og Lene Westgaard-Halle, fra Senterpartiet,
Nils T. Bjørke, Jenny Klinge og lederen Erling Sande, fra Fremskrittspartiet,
Sivert Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt, fra Sosialistisk Venstreparti,
Cato Brunvand Ellingsen, fra Rødt, Geir Jørgensen, fra Venstre,
Alfred Jens Bjørlo, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser
til Prop. 96 L (2024–2025) Lov om besøksbidrag, der det legges frem
et forslag om å innføre en ny lov om besøksbidrag. Lovforslaget
er utarbeidet av Nærings- og fiskeridepartementet og Justis- og
beredskapsdepartementet i fellesskap og består av fire kapitler.
Næringskomiteen har avholdt muntlig høring i saken 6. mai 2025, og
saken har vært åpen for skriftlige innspill med frist 7. mai 2025.
Komiteen merker
seg at det i proposisjonen foreslås å gi kommunene på norsk fastland
anledning til å kreve inn besøksbidrag i form av en overnattingsavgift på
tre prosent av overnattingsprisen ekskludert mva., der avgiftsplikten
pålegges den som tilbyr overnatting mot betaling. Komiteen merker
seg at regjeringen i proposisjonen varsler en utredning om å utvide
besøksbidraget til også å gjelde cruisevirksomhet.
Komiteen merker
seg at det i proposisjonen foreslås at Kongen skal gi forskrift
om besøksbidrag for Longyearbyen, og at det altså ikke legges opp
til en løsning med lokal selvråderett over en slik avgift, slik
som på fastlandet.
Komiteen mener reiselivsbransjen
er en viktig distriktsnæring, og anerkjenner viktigheten av å tilrettelegge
for vekst og lønnsomhet i næringen gjennom gode og forutsigbare
rammevilkår. Komiteen viser til at reiselivsnæringen
var særlig hardt rammet under koronapandemien, men at det har vært
en positiv utvikling i overnattinger ved kommersielle virksomheter
i Norge de siste årene, og at antallet er på et høyere nivå enn
før pandemien.
Komiteen viser til
at det norske reiselivet har hatt sterk vekst over flere år. I mange
kommuner, særlig naturbaserte reisemål med begrenset infrastruktur,
skaper økt turisttrafikk betydelige kostnader og slitasje på fellestjenester
og naturverdier. Dette gjelder blant annet avfallshåndtering, sanitæranlegg,
stier, beredskap og transportinfrastruktur. Kommuner med stort press
fra reiselivet opplever ofte at de må håndtere oppgaver langt ut
over hva befolkningstallet skulle tilsi, uten tilsvarende økning
i inntekter.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, mener det er uheldig
at det ikke først har blitt utarbeidet et konkret forslag til besøksbidrag
fra cruiseturister. I stedet har regjeringen fremmet et forslag
som unntar cruisenæringen, mens det øker avgiftsbyrden for norsk
næringsliv og norske reisende. Flertallet påpeker
det paradoksale i at de mest lønnsomme gjestene for Norge får økt
avgift, mens gjester som skaper mest trengsel og legger igjen minst
penger, slipper avgift.
Et annet flertall,
medlemmene fra Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre
og Miljøpartiet De Grønne, påpeker at det fremlagte forslaget
ikke er tilstrekkelig treffsikkert og i større grad bør rettes mot
aktører som i liten grad i dag betaler skatter og avgifter. Lovforslaget
rammer primært overnattingsbedrifter som allerede investerer i utvikling,
markedsføring og tilrettelegging av reisemålet. Cruisegjester, dagsturister,
bobiler og villcampere vil slippe bidraget, selv om de ofte utgjør
de største belastningene på lokalsamfunn og natur.
Et tredje flertall,
medlemmene fra Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre
og Miljøpartiet De Grønne, er bekymret for at forslaget kan
gjøre det vanskeligere å selge overnatting i lavsesong i Norge,
noe som kan føre til flere sesongstengte hoteller, redusert tilbud
og omsetning i distriktene og færre helårs arbeidsplasser. Et minstekrav
må være at en slik avgift kan differensieres gjennom året, for bedre
utnyttelse av lavsesong.
Et fjerde flertall,
medlemmene fra Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Venstre,
merker seg at et overveldende flertall av høringssvarene til regjeringens
høring om besøksbidrag fremmet betydelige innvendinger mot forslaget,
og at disse innvendingene i liten grad synes å være hensyntatt i
regjeringens forslag til Stortinget.
Dette flertallet merker
seg at aktører som ønsket å pilotere besøksbidrag, blant annet i
Lofoten, Sognefjorden og på Beitostølen, har uttalt seg kritisk
til det fremlagte forslaget. De som opplever utfordringer med ivaretakelse
av viktig kultur- og naturarv, mener regjeringens forslag ikke treffer.
Dette flertallet viser
til uttalelse fra UNESCO Verdsarv Vestnorsk fjordlandskap v/Visit
Sognefjord AS, som påpeker at forslaget ikke fremstår som et tjenlig redskap
for å ivareta særskilte naturkvaliteter, sårbare lokalsamfunn og
naturarvområdet.
Dette flertallet er
bekymret for at den foreslåtte avgiftsøkningen på overnattingstjenester
vil ramme en bransje med svært lav driftsmargin (3,6 pst.). En stor andel
av aktørene i bransjen frykter ytterligere redusert driftsmargin
som følge av forslaget. Dette flertallet mener
regjeringens forslag er å anse som en hotellskatt.
Dette flertallet påpeker
at 68 pst. av kommersielle overnattinger i Norge skjer ved reiser
i eget land. Lovforslaget vil særlig ramme nordmenn på ferie, på jobbreise,
ved deltagelse i arrangementer eller ved reiser til/fra flyplassen.
Disse reisende belaster i liten grad fellesgodene, og en ny avgift
fremstår som urimelig.
Dette flertallet påpeker
at overnattingsnæringen i Norge allerede preges av høyt prispress,
svake marginer og lav kapasitetsutnyttelse (45 pst. av hotellrommene
står tomme). Et nytt besøksbidrag, i tillegg til dagens skatter
og avgifter, vil ytterligere presse lønnsomheten, særlig for små
og mellomstore aktører.
Dette flertallet mener
regjeringens forslag til besøksbidrag er en svakt utredet og lite
treffsikker modell. Dette flertallet anerkjenner
at til tross for at turismen i all hovedsak bringer med seg en rekke
positive ringvirkninger til lokalsamfunnene, finnes det utfordringer
knyttet til press på parkeringsplasser, avfall, renhold, offentlige
toaletter og turistattraksjoner. Dette flertallet mener
derimot at regjeringens forslag til besøksbidrag ikke løser nevnte
utfordringer, og vil gi negative konsekvenser særlig for hotellnæringen.
Dette flertallet påpeker
at mens hovedvekten av press på kommunal grunn skjer gjennom stor
trengsel av bobiler, cruiseturister, turistbusser og generell trafikk,
går regjeringens forslag ut på å avgiftsbelegge overnatting. Dette flertallet frykter en modell som
regjeringen foreslår, vil føre til at hotellgjestene må ta hoveddelen
av regningen, mens andre turister enten går fri fra lovverket, eller
lett kan unngå lovverket.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Senterpartiet og Venstre ser at i et allerede utfordrende
internasjonalt marked kan en ekstra avgift, om den ikke er riktig
innrettet, svekke Norges attraktivitet som ferie-, arrangements-,
møte- og konferansemarked. Norge har fra før blant Europas høyeste
momssatser på reiselivstjenester. Ingen av våre nordiske naboland (Danmark,
Sverige, Finland) har besøksbidrag, derfor er det viktig at en ny
ordning innføres riktig og er målrettet.
Disse medlemmer påpeker
at juridiske vurderinger av kommuners handlefrihet og EØS-relaterte problemstillinger
viser at påstander om vanskeligheter med dagsbesøksavgift og pilotmodeller
ikke er holdbare. Disse medlemmer viser
til at Venezia i Italia (EØS-land) har dagsbesøksavgift, og Island
(EØS-land) har cruise-skatt.
Disse medlemmer mener
også at lovforslaget bør ta utgangspunkt i pilotordninger i definerte
områder, som deretter kan evalueres grundig før det eventuelt åpnes
for flere kommuner. Dette vil muliggjøre lokalt tilpassede løsninger
for destinasjoner med stort besøkspress i deler av året.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet
De Grønne mener det er rimelig og nødvendig at reisende som
benytter seg av kommunens infrastruktur og tjenester, også bidrar
økonomisk til å opprettholde kvaliteten på disse fellesgodene. I
dag bæres disse kostnadene i hovedsak av lokalbefolkningen gjennom
kommunebudsjettene. Med denne loven får kommunene endelig et verktøy
til å rette opp i dette misforholdet.
Samtidig ønsker disse
medlemmer å understreke at selv om besøksbidraget er et viktig
verktøy for besøkshåndtering, må kommunene ta i bruk flere virkemidler
som reisemålsutvikler og tilrettelegger for besøkende. Besøksbidraget
er et viktig verktøy i besøksforvaltningen til kommunene, men kommunen
kan også benytte seg av andre virkemidler og lovverk, som friluftsloven
og parkeringsforskriften.
Disse medlemmer understreker
at besøksbidraget etter loven er frivillig å innføre. Det er kommunestyret
som fatter vedtak, og kommunene står fritt til å la være å ta i
bruk ordningen. Videre er det kommunene selv som beholder alle inntektene,
og som utarbeider en plan for hvordan midlene skal brukes, innenfor
rammen av det loven definerer som reiselivsrelaterte fellesgoder.
Dette gir lokal fleksibilitet, samtidig som det sikres at midlene
faktisk brukes til formål som er knyttet til turismens belastning.
Det stilles krav om at næringslivet involveres
i utarbeidelsen av planen, og at kommunen må varsle vedtaket innen
en gitt frist slik at formidlingsplattformer og aktører kan tilpasse
sine systemer.
Disse medlemmer mener
at det haster å innføre besøksbidrag fordi kommunene må settes i
stand til å finansiere konsekvensene av masseturisme. Dagens situasjon
er uholdbar i noen områder. Infrastruktur og hygieniske forhold
utfordres kraftig i høysesongen, og natur ødelegges av store påkjenninger
og manglende tilpasning, samtidig som kommunene ikke er i økonomisk
stand til å håndtere utfordringene. Det går ut over både lokalbefolkningen
og turistene og danner en kime til konflikt mellom fastboende og
besøkende. Disse medlemmer viser til
at svært mange land som har tilsvarende utfordringer, har innført
besøksbidrag. Erfaringer fra andre land viser at innføringen av
besøksbidrag ikke virker avskrekkende på de reisende.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre merker seg bekymringen
for at en særskatt på overnatting vil kunne svekke destinasjonenes
felles arbeid med vertskap, markedsføring og utvikling, og i verste
fall føre til oppløsning av det lokale samarbeidet.
Disse medlemmer påpeker
at forslaget mangler presise krav om at midlene øremerkes reiselivsrelaterte
fellesgoder. Kommunene kan bruke midlene til mer generelle formål,
noe som svekker tilliten og kan føre til konkurransevridning mellom
kommuner. Det finnes ingen garanti for at reiselivsnæringen involveres
i forvaltningen av midlene.
Disse medlemmer merker
seg juridiske vurderinger som påpeker manglende sammenheng mellom utfordringene
departementet ønsker å løse, og selve lovteksten. Kommunene vil
stå fritt til å bruke inntektene fra avgiften til formål som ikke
nødvendigvis løser utfordringer med høyt besøkstrykk fra turisme.
Disse medlemmer påpeker
at lovforslaget ser bort fra Reisemålsutvalgets anbefalinger i NOU
2023:10 Leve og oppleve om en profesjonell, lokalt forankret reisemålsledelse
for strategisk utvikling og bruk av besøksbidrag. Dette svekker
muligheten for en helhetlig, bærekraftig reisemålsutvikling.
Disse medlemmer merker
seg at i komiteens muntlige høring i saken var det kun Fellesforbundet
og KS som var positive til regjeringens forslag, der hovedvekten
av høringsparter mente at forslaget var så dårlig gjennomarbeidet
at saken burde sendes tilbake til regjeringen.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
«Prop. 96 L (2024–2025) Lov om besøksbidrag
sendes tilbake til regjeringen.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet
De Grønne viser til at den kraftige økningen i kortidsutleie
via plattformselskap som Airbnb eller booking.com har ført til mer
press på et allerede presset boligmarked over hele landet. Disse medlemmer mener at kortidsutleie
bør reguleres på en måte som forhindrer at nabolag gradvis glir
over til å bli dominert av turister og korttidsutleie, uten at lokalsamfunnet
eller kommunen har hatt et ønske om dette.
Disse medlemmer mener
at det er uheldig at overnatting i cruiseskip ikke er inkludert
i det foreliggende lovforslaget. Disse medlemmer vil
vise til at lovforslaget legger opp til at avgiften skal beregnes
på bakgrunn av overnattingsprisen, og at begrunnelsen for avgiften
er at den aktuelle turismen bidrar til økt press på fellesgoder.
Dette gjør cruisetrafikk i større grad enn andre former for turisme
ettersom det ankommer mange turister på kort tid, og fordi cruisetrafikken
er en svært forurensende virksomhet som påfører områder lokal luftforurensing.
Dersom cruisetrafikk unntas, vil konsekvensen være en konkurransevridning
bort fra mer bærekraftige turistformer
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Miljøpartiet De Grønne støtter en mer rettferdig,
bærekraftig og målrettet modell for besøksbidrag, som styrker –
ikke svekker – Norges posisjon som et attraktivt reisemål. Regjeringens
forslag vil relativt sett gjøre cruise- og bobilturisme mer attraktivt
enn lokal betalt overnatting.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Rødt mener forslag til lov om besøksbidrag representerer
et viktig skritt i retning av en mer bærekraftig, rettferdig og
lokalt tilpasset reiselivspolitikk, der vertskommunene får mulighet
til å hente inn midler til nødvendige tiltak som følge av økt turisttrafikk.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne støtter at satsen
for besøksbidraget settes til 3 pst. av prisen for overnatting.
Kommunene kan velge å innføre bidraget i hele eller deler av året.
Dette åpner for sesongvariasjon, noe mange kommuner med sesongbasert
turisme har etterspurt.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre mener Stortinget må avvise lovforslaget
om overnattingsavgift for fastlandet og sende det tilbake til regjeringen
for en grundigere gjennomgang, med særlig vekt på: Utprøving gjennom
pilotprosjekter i definerte områder, inkludering av alle brukergrupper,
særlig cruise, dagsbesøkende, bobiler og villcampere, fast kronebeløp
per person fremfor prosentsats, krav om lokal reisemålsledelse som
styrer midlene basert på en forankret kommunal besøksstrategi, en
løsning for forvaltning av midler, samordning med eksisterende virkemidler
som parkeringsavgift og havnevederlag, tydeligere krav til bruk
av inntektene.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til at lovforslaget bygger på grundige
vurderinger og en omfattende høringsprosess, der rundt 400 høringsuttalelser
ble mottatt. Departementet har lyttet til innspillene og gjort flere
sentrale endringer i forslaget:
-
Avgiftssatsen ble
redusert fra foreslått maks 5 pst. til en fast sats på 3 pst.
-
Det åpnes for at kommunene selv bestemmer hvilke
måneder bidraget skal gjelde for.
-
Krav om at kommunene må utarbeide en plan
for bruk av inntektene og involvere næringslivet i arbeidet.
-
Foreslåtte inntektsbaserte fritak for privat
utleie er erstattet av en enklere modell der eventuelle fritak defineres
nasjonalt i forskrift.
-
Tredjepartsansvar (f.eks. for Airbnb) er
begrenset til situasjoner der tredjeparten håndterer formidling og
betaling av tjenesten for tilbydere som ikke er registrert i Merverdiavgiftsregisteret
– ikke for profesjonelle aktører som hoteller.
-
Det innføres krav om at kommunen må melde
inn vedtak om å innføre avgiften til departementet. For at systemleverandører
og aktører skal få tid til tekniske tilpasninger, kan departementet
i forskrift fastsette nærmere regler om offentliggjøring og ikrafttredelse
av avgiften.
Disse medlemmer mener
disse endringene har styrket forslaget og viser at regjeringen har
vært lydhør og balansert hensynet til kommunalt selvstyre, næringslivets
behov for forutsigbarhet og ønsket om bærekraftig forvaltning.
Disse medlemmer registrerer
at man lenge har etterspurt muligheten for å innføre et besøksbidrag
på Svalbard, og at denne loven gjør dette mulig.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne mener
det er positivt at korttidsutleie er inkludert, slik at det ikke
det skjer en konkurransevridning fra tradisjonelle overnattingssteder
som hotell og campingplasser til privat korttidsutleie.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti mener det er positivt at regjeringen
nå fremmer forslag om besøksbidrag, og på den måten følger opp et
viktig budsjettgjennomslag for Sosialistisk Venstreparti.
Komiteens medlem
fra Miljøpartiet De Grønne viser til veksten i norsk turistnæring
og mener det er et viktig prinsipp at næringer tar et større ansvar for
å rydde opp i problemene deres virksomhet fører med seg. Det er
påfallende at en rekke konkrete og praktiske problemer som følge
av økt turisme er løftet til regjeringen og Stortinget, og ikke
løses av næringen selv. Dette synes i hovedsak å være problemer
som skyldes det reiselivsnæringen ønsker seg aller mest; flere besøkende.
Det er overraskende at norsk reiselivsnæring og enkeltaktører ikke
i tilstrekkelig grad får løst praktiske utfordringer som følger
av et økt kundegrunnlag, som normalt også bør bety økt inntektsgrunnlag
og økte ressurser til tiltak.
Dette medlem mener
at det til tross for svakhetene i forslaget er positivt at regjeringen
har kommet med noe konkret til Stortinget. Alternativet er nye runder
med utredninger og venting mens problemene vedvarer.
Dette medlem mener
at kommunene trenger flere virkemidler i arbeidet med å begrense
konsekvensene av turisme. Det er allikevel uklart hvorvidt besøksbidrag,
slik regjeringen har foreslått, er et presist virkemiddel for å
løse de problemene økt turisme skaper. Dette
medlem mener at tiltak, som for eksempel adgangsbegrensninger
og regulering av kortidsutleie, kan antas å ha en mye større effekt
dersom målet er å begrense antallet besøkende til gitte destinasjoner.
Det synes rimelig at besøksbidrag kan bidra til finansiering av parkeringsplasser,
vei, etc., men det er usikkert om inntektene vil stå i forhold til
kostnadene.
Annen infrastruktur som for eksempel toaletter
og lignende fasiliteter burde kunne finansieres raskere og enklere
med direkte betalingsløsninger for besøkende.
Dette medlem fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag
«Stortinget ber regjeringen komme
tilbake til Stortinget med et forslag til hvordan kommunene også
kan kreve inn besøksbidrag fra besøkende som ikke overnatter, men
benytter seg av infrastruktur og fasiliteter i områder med mye turisme.»
Dette medlem mener
at problemer knyttet til bruk av areal til reiselivsformål må løses
med grunnlag i biologisk, kulturell og sosial tåleevne i det enkelte
lokalsamfunn. Det er politiske og forvaltningsmessige mål, og ikke
de besøkendes skatteevne, eller kommunenes prioriteringer av inntekter
fra besøksbidrag som må være definerende for arealbruk.
Dette medlem viser
til at lovens formål i forslag til § 1-1 er «å bidra til finansiering
av reiselivsrelaterte fellesgoder gjennom besøksbidrag i form av
avgift».
Dette medlem mener
det kan argumenteres for at mye av en kommunes tjenestetilbud kan
falle inn under den foreslåtte definisjonen av «reiselivsrelaterte
fellesgoder».
Dette medlem mener
at en stor del av årsakene til problemene besøksbidrag er tenkt
å løse, skyldes en ukritisk nasjonal vekststrategi for turisme,
som i liten grad inkluderer vurderinger av konsekvensene av et økt antall
besøk. Norsk turistnæring bør i større grad rette seg mot et marked
som gir høyere kvalitet, høyere inntjening og lavere belastning
på miljø og kultur per besøkende. Dagens reiselivsstrategi risikerer
å undergrave næringens eget markedsgrunnlag gjennom å ødelegge naturen
og kulturlandskapet de besøkende har kommet for å oppleve.
Dette medlem mener
at en avgift på overnattinger må være innrettet slik at den treffer
den atferden som har størst konsekvenser for lokalsamfunn, kultur og
natur. Det vises til at det i lovforslagets § 2-3 gjøres unntak
for overnatting på passasjerskip i transitt. Med andre ord legges
det altså opp til at hotellgjester må finansiere toaletter, veistubber
og andre tiltak, mens dags-, bobil- og cruiseturister ikke må bidra
til dette.