3. Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Tone E. Berge Hansen, Per Vidar Kjølmoen, Torbjørn
Vereide og Bente Irene Aaland fra Høyre, Henrik Asheim, Anna Molberg
og Aleksander Stokkebø, fra Fremskrittspartiet, Alf Erik Bergstøl Andersen
og Dagfinn Henrik Olsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Kirsti Bergstø
og lederen Freddy André Øvstegård, fra Senterpartiet, Stian Bakken,
og fra Rødt, Emma Watne, viser til Prop. 94 L (2024–2025) Endringer
i arbeidsmiljøloven (krav til det psykososiale arbeidsmiljøet). Komiteen viser til at regjeringen i denne
proposisjonen legger frem forslag til endringer i arbeidsmiljøloven
§ 4-3 om krav til det psykososiale arbeidsmiljøet. I bestemmelsens
første ledd foreslås det at:
«arbeidet skal organiseres, planlegges
og gjennomføres slik at de psykososiale arbeidsmiljøfaktorene i virksomheten
er fullt forsvarlige ut fra hensynet til arbeidstakernes helse,
sikkerhet og velferd.»
Komiteen registrerer
at regjeringen foreslår denne endringen for at lovbestemmelsen skal
dekke alle faktorer av betydning for det psykososiale arbeidsmiljøet. Komiteen registrerer videre at det foreslås
å ta inn et nytt annet ledd som angir flere psykososiale arbeidsmiljøfaktorer. Komiteen registrerer til slutt at det også
foreslås å videreføre dagens elementer i arbeidsmiljøloven § 4-3
i nye tredje til syvende ledd i paragrafen.
Komiteen viser til
at det ble avholdt høring i tilknytning til behandlingen av proposisjonen
på Stortinget den 30. april 2025.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Rødt, støtter lovforslag om nytt første og andre ledd i
arbeidsmiljøloven § 4-3.
Flertallet mener
den nærmere reguleringen av arbeidsgivers plikter til det psykososiale
miljøet skal skje gjennom forskrift hjemlet i § 4-3 sjuende ledd,
hvor de realiteter som er beskrevet i regjeringens forslag til ny
§ 4-3 andre ledd, tas inn som overordnede premisser i forskriften.
Forskriften utdypes med veiledninger for ulike bransjer.
Flertallet vil påpeke
at med § 4-3 nytt første og andre ledd vil det psykososiale arbeidsmiljøet
vektlegges sterkere i hele arbeidslivet. Dette forutsetter at organisasjon,
kultur og ledelse i virksomhetene må styrkes på den enkelte arbeidsplass.
Innenfor offentlig virksomhet må det gjennomføres en tillitsreform
slik at ansatte gis økt ansvar og myndighet i utøvelsen av sitt
daglige arbeid. Arbeidsgiver må sikre nødvendig bemanning, opplæring
og arbeidsredskaper, samtidig som det foregår et kontinuerlig samspill
mellom ansatte og ledere på alle nivåer. Ledere, tillitsvalgte og
verneombud har et stort ansvar for å bidra til at alle arenaer for
medbestemmelsen på arbeidsplassene bidrar til å nå målet om et bedre
psykososialt arbeidsmiljø. Et slikt arbeid vil være et nødvendig
bidrag for å bygge tillit i offentlige virksomheter.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt,
viser til at endringer i arbeidslivet er forventet å føre til økning
i de psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljøutfordringene.
Allerede melder tillitsvalgte fra virksomheter om stort press på
ansatte i krevende yrker, hvor arbeidsgiver ikke arbeider systematisk
med belastningene.
Dette flertallet viser
til Akademikerpanelet fra september 2024, som viser at kun 56 pst.
av respondentene svarte at arbeidsgiver utfører kartlegging av psykososiale
arbeidsmiljøfaktorer som kan påvirke arbeidstakernes helse, sikkerhet
og velferd. Videre viser dette flertallet til
at det er dokumentert at 15 pst. av sykefraværet i Norge har en
direkte sammenheng med det psykososiale arbeidsmiljøet.
Dette flertallet understreker
at de psykososiale arbeidsmiljøfaktorene som er påpekt i § 4-3 nytt
andre ledd er de viktigste konkrete, dokumenterte risikofaktorene
i det psykososiale arbeidsmiljøet, samtidig som at listen ikke er
uttømmende. Dette flertallet mener det
er selvsagt at dette skal fremkomme tydelig av loven, for å sikre
økt bevissthet og bedre veiledning, i tråd med hva forskningen sier
er de viktige faktorene for et godt psykososialt arbeidsmiljø
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet understreker at det er
et betydelig gode for det norske arbeidslivet at man har en regjering
som tar behovet for å få et mer systematisk og forebyggende arbeid
i det psykososiale arbeidsmiljøet på alvor, og at dette også kan
bidra til at saker og potensielle konflikter blir fanget opp og
håndtert på et tidligere tidspunkt.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet mener endringene i § 4-3 første
ledd er dekkende for hva som bør forventes av arbeidsgivere når
det gjelder å sikre et godt psykososialt arbeidsmiljø. Når det gjelder
spesifikasjonene av ulike arbeidsmiljøfaktorer i § 4-3 annet ledd,
er disse medlemmer av den oppfatning
at regjeringen går for langt i å detaljregulere komplekse og sosialpsykologiske
forhold. Det er svært vanskelig å utvikle generelle standarder for
hva som skal regnes som utilbørlig tidspress, arbeidsmengde, uklare
krav og forventninger, emosjonelle krav og manglende støtte og hjelp
i arbeidet all den tid det er ulike terskler for dette avhengig
av arbeidsplass, bransje og ikke minst at det er svært individuelt
når en arbeidstaker opplever at disse grensene er overtrådt. Disse medlemmer mener det blir et uoversiktlig
regelverk og svært uklart hva arbeidsgiver egentlig er forpliktet
til å legge til rette for. Det er ikke alt arbeidsgiver har mulighet
til å kontrollere, og det virker naivt å tro at det skal være mulig
å skjerme arbeidstakere fra det som må regnes som naturlige utfordringer
i tilværelsen både i arbeidslivet og på fritiden. Forslaget er med
på å uthule arbeidsgivers styringsrett og vil kunne bidra til flere
varslingssaker og konflikter på arbeidsplassen. Disse
medlemmer frykter også at forslaget vil gå ut over villigheten
til å inkludere mennesker med hull i CV-en. Disse
medlemmer minner om at overtredelse av reglene i arbeidsmiljøloven
kan innebære straffansvar. Klarhetskravet i norsk strafferett innebærer
at det må fremgå tydelig i loven hvilke handlinger eller unnlatelser
som kan føre til straffansvar. Regjeringens forslag i § 4-3 annet
ledd bidrar ikke til slik klarhet.