Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Bente Irene Aaland, Tone E. Berge Hansen, Per Vidar
Kjølmoen og Torbjørn Vereide, fra Høyre, Henrik Asheim, Anna Molberg
og Aleksander Stokkebø, fra Fremskrittspartiet, Alf Erik Bergstøl Andersen
og Dagfinn Henrik Olsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Kirsti Bergstø
og lederen Freddy André Øvstegård, fra Senterpartiet, Stian Bakken,
og fra Rødt, Emma Watne, viser til Representantforslag 167
S (2024–2025) fra representanter fra Rødt om arbeidsavklaringspenger
det går an å leve av.
Komiteen viser til
at representantforslaget består av en rekke delforslag med hensikt
å øke ytelsesnivået på arbeidsavklaringspenger (AAP), uføretrygd
og andre stønader, i tillegg til å bedre velferden for mottakere
av de nevnte ytelsene gjennom andre systematiske endringer.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet støtter en sterk velferdsstat
med gode ordninger for å ivareta personer som på grunn av sykdom
eller skade ikke kan skaffe seg inntekt ved å delta i arbeid. Samtidig
er det avgjørende at innretningen av trygdeytelsene bygger opp om
målet om å få alle i arbeid. Dette innebærer at man må sikre god,
arbeidsrettet oppfølging av den enkelte trygdemottaker, men også
at den enkelte oppfyller sine plikter og medvirker til å komme i
arbeid. Det er også viktig at nivået på trygder og ytelser innrettes
slik at det lønner seg å jobbe.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
sammen har gjennomført en lang rekke grep for å styrke velferdsstaten, blant
annet fjerning av karensperioden for AAP-mottakere, gjeninnføring
av ferietillegg på dagpenger og økte minstesatser eller forbedret
regelverk for en lang rekke ytelser.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at arbeidsavklaringspenger
(AAP) skal være en midlertidig ytelse med mål om aktivitet og tilbakeføring
til arbeid, ikke en varig inntektserstatning.
Disse medlemmer viser
til at forslagene i representantforslaget samlet vil svekke arbeidsinsentivene og
gjøre AAP-ordningen dyrere og mindre målrettet. Økt ytelsesnivå,
færre aktivitetskrav og likestilling med uføretrygd trekker ordningen
i feil retning.
Disse medlemmer mener
at folks økonomi heller bør styrkes gjennom lavere skatter og avgifter,
noe som gir de som er i arbeid og de som forsøker å komme tilbake
i arbeid, bedre råd.
Videre vil disse medlemmer vise
til at ordningen med arbeidsavklaringspenger (AAP) i dag fungerer svært
dårlig, og at mange ikke får nødvendig oppfølging for å komme tilbake
i arbeid. Disse medlemmer vil påpeke
at innstrammingene i innleieregelverket har gjort situasjonen verre,
da innleie kan være en viktig vei tilbake til arbeidslivet. Disse medlemmer utfordrer dermed regjeringen
på hvordan man konkret har tenkt å snu denne negative utviklingen
og legge bedre til rette for reell arbeidsinkludering.
Disse medlemmer viser
til statsrådens svarbrev til komiteen og stiller seg bak vurderingene
som er gjort der. Disse medlemmer mener
for øvrig at arbeidsavklaringspenger var ment å være en midlertidig
ytelse som skulle avklare folk til arbeid eller uføretrygd. Nå har ytelsen
for mange fått preg av å være mer permanent og flere blir værende
i en uavklart situasjon i mange år. Dette er bakgrunnen for at regjeringen
Solberg forkortet normtiden fra fire til tre år (med mulighet for
medisinsk begrunnet forlengelse i maksimalt to år) og innførte et karensår
mellom normtiden for å gi Nav et sterkere incentiv til å avklare
folk raskere. Disse medlemmer mener
det trengs en helhetlig reform av ytelsene i Nav og at det skal
bli enklere å gå fra ytelser til arbeid og lønn.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til at Høyre har foreslått at unge under 30
år som hovedregel ikke skal parkeres på varig uføretrygd livet ut,
men heller få en arbeidsrettet ytelse, oppfølging og tilpasning
til å komme tilbake til arbeidslivet. Disse
medlemmer vil også vurdere om man skal samordne utbetaling
av ytelsene fra Nav og om noen ytelser kan utmåles for lengre perioder
av gangen for å gi mottakerne en mer stabil livssituasjon.
Komiteens medlem
fra Rødt merker seg at statsråden avviser alle forslagene
Rødt fremmer i representantforslaget om å heve nivået på arbeidsavklaringspenger
og andre ytelser til et nivå som gjør det mulig å leve av ytelsene
og forslagene om å forbedre og forenkle systemet for brukerne. Statsråden
skriver i sin vurdering av forslagene til komiteen at hun er «opptatt
av at ytelsene er på et nivå som støtter opp om arbeidslinja. Det
skal lønne seg å jobbe og sørge for seg selv», som om folk velger
å være syke eller velger å måtte gå på ulike ytelser.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til høringssvaret
fra Fellesforbundet som innledningsvis skriver at det må legges
til rette for at alle som kan og vil, skal få muligheten til å delta
i arbeidslivet. De skriver videre:
«Samtidig må vi ta hensyn til at ikke
alle som vil, faktisk kan jobbe. De som er avhengige av offentlige
ordninger i hele eller deler av livet, må være trygge på at de kan
betale regningene sine. Trygdene kan ikke bli så lave at personer
som av ulike grunner faller ut av arbeidslivet, må leve i fattigdom.
Det er behov for en gjennomgang av trygdesatsene, inkludert arbeidsavklaringspenger,
for å sikre at ytelsene er det sikkerhetsnettet det er ment å være».
Fellesforbundet støtter å heve ytelsene og at
ytelsene fra Nav utbetales som et månedlig beløp, og skriver at bostøtten
ikke har holdt tritt med prisutviklingen i boligmarkedet og at den
dekker en stadig mindre del av mottakernes faktiske boutgifter.
Fellesforbundet mener at bostøtten må økes slik at den speiler de
faktiske boutgiftene og at den øvre grensen for å motta støtte er
for lav. De påpeker også at flere som trenger støtte faller utenfor
ordningen og at inntektsgrensen for å kvalifisere til bostøtte derfor
må løftes.
Disse medlemmer viser
videre til høringssvaret fra Jussbuss som bistår svært mange brukere
av trygdeytelser gjennom veiledning og konkret bistand til å skrive
klager til Nav og Trygderetten. I 2024 behandlet Jussbuss 339 saker
om trygderett og pensjonsrett, og deres høringssvar baserer seg
på deres erfaringer.
Jussbuss støtter alle forslagene og skriver
blant annet følgende:
«Gjennom vår saksbehandling ser vi at
det er mange AAP-mottakere som ser seg nødt til å søke på økonomisk
sosialhjelp ettersom de får for lite i arbeidsavklaringspenger.
Jussbuss mener at de som mottar AAP skal få en høy nok sum til å
dekke for livets opphold, slik at de slipper å måtte søke på ytelser
som økonomisk sosialhjelp».
Disse medlemmer viser
til sine forslag under de enkelte forlagene under.