Søk

Innhold

2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kari Henriksen, Frode Jacobsen og Kirsti Leirtrø, fra Høyre, lederen Peter Frølich og Svein Harberg, fra Senterpartiet, Eivind Drivenes og Willfred Nordlund, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen, fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, fra Rødt, Seher Aydar, og fra Venstre, Naomi Ichihara Røkkum, viser til Dokument 3:8 (2024–2025) om Riksrevisjonens undersøkelse av statlige virksomheters leieavtaler for lokaler i markedet.

Komiteen viser til at staten er en svært stor leietaker i eiendomsmarkedet, med leieutgifter på 11,9 mrd. kroner fordelt på 1 400 leieforhold i privatmarkedet og 5,4 mrd. kroner på leie av lokaler fra Statsbygg, til sammen leiekostnader for staten på 17,3 mrd. kroner i 2023.

Komiteen merker seg at Riksrevisjonens to hovedkonklusjoner, er:

  • Flere statlige virksomheter har inngått avtaler om leie av lokaler som ikke er i henhold til gjeldende regelverk.

  • Departementene har ikke hatt tilstrekkelig styring og kontroll.

Komiteen noterer seg at disse to hovedkonklusjonene bygger på følgende hovedfunn:

  • Dagens regelverk setter ikke klare rammer for hvilke driftsutgifter som kan dekkes gjennom fremtidig husleie.

  • Én virksomhet har inngått avtale om lån.

  • Av de undersøkte leieforholdene har 9 pst. avtaler med lånelignende vilkår.

  • Av de undersøkte leieforholdene har 23 pst. avtaler med investeringsleie.

  • To virksomheter har kontraktsforpliktelser som krever ekstra bevilgninger i avtaleperioden.

  • Departementene følger i varierende grad opp at underliggende virksomheter benytter Statsbyggs rådgivningstjeneste.

  • Departementene har i liten grad fulgt opp at aktuelle saker blir lagt frem for Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.

  • Departementene har kun i begrenset omfang tatt ansvar for aktiv porteføljestyring av leide lokaler.

  • Det er i dag ikke krav om å utarbeide oversikter over fremtidige leieforpliktelser i staten.

Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens overordnede vurdering om at det er kritikkverdig:

  • At enkelte departementer og flere statlige virksomheter har inngått avtaler om leie av lokaler som ikke er i henhold til gjeldende regelverk.

  • At departementene ikke har hatt tilstrekkelig styring og kontroll med at underliggende virksomheter følger rutinene som er etablert for å sikre at regelverket blir fulgt.

  • At Medietilsynet har inngått en låneavtale i strid med regelverket.

Komiteen merker seg at det i 2018 ble gjennomført en områdegjennomgang på oppdrag fra Finansdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet, som viste at staten inngår leieavtaler i markedet over markedspris og med større arealbruk enn private. Konklusjonen fra områdegjennomgangen berører ikke Riksrevisjonens rapport direkte, men komiteen bemerker likevel betydningen av at regjeringen følger opp områdegjennomgangen og forsikrer seg om at det gjøres et målrettet arbeid for å sikre innsparinger gjennom en mer profesjonell håndtering av statens innleie av lokaler.

Komiteen merker seg også at en viktig motivasjon for Riksrevisjonens rapport er den kombinerte innleie- og låneavtalen som Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) inngikk for Snarøyveien 36. Komiteen viser til at Riksrevisjonen fant dette leieforholdet kritikkverdig, samt at det førte til et eget arbeid fra et utvalg som i mars 2024 avleverte rapporten NSMs leie av Snarøyveien 36. Komiteen går ikke nærmere inn på denne saken siden den tidligere er blitt grundig behandlet av Stortinget.

Komiteen merker seg videre at Riksrevisjonen mener en leieavtale inngått av Kultur- og likestillingsdepartementet for Medietilsynet har ulovlige låneelementer i seg, at 16 av 174 undersøkte leieforhold hadde lånelignende vilkår i seg, og at 40 av 174 leieforhold innebar tilpasninger av lokalene eller innkjøp som fremstår som såkalt investeringsleie som kan innebære et krav om avkastning på utleierens investerte kapital. Komiteen merker seg også at to virksomheter har hatt forpliktelser som gjør det nødvendig med ekstra bevilgninger i avtaleperioden.

Komiteen er videre enig med Riksrevisjonen i at virksomhetene i større grad burde ha benyttet Statsbyggs rådgivningstjeneste, og at departementene burde sikret at aktuelle saker ble lagt frem for Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, som har et overordnet ansvar for store deler av statens eiendomsforvaltning.

Komiteen understreker at Riksrevisjonens oppgave er å ettergå hvorvidt Stortingets vedtak i lovsak, bevilgningsvedtak eller andre vedtak er fulgt opp på ryddig og etterprøvbart vis. Det har Riksrevisjonen også gjort i denne saken.

Komiteen merker seg samtidig at Riksrevisjonen påpeker at det i praksis kan være vanskelig å definere klart når avtaler med utleiere kan ha ulovlige låneelementer i seg. Dette har også sammenheng med at det profesjonelle utleiemarkedet har stor frihet til å velge ulike kontraktsmodeller og med tiden har utviklet mer kompliserte avtaleløsninger enn man hadde tidligere, noe som naturlig nok også vil smitte over på leieforhold hvor staten står som leietaker.

Komiteen anbefaler derfor at digitaliserings- og forvaltningsministeren igangsetter en gjennomgang av instruks om håndtering av bygge- og leiesaker i statlig sivil sektor, FOR-2012-01-20-39. Formålet vil både være å sikre ryddige og lett forståelige kontrakter og forhindre fremtidige kritikkverdige – og i verste fall ulovlige – leiekontrakter.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen, på bakgrunn av Riksrevisjonens undersøkelse, jf. Dokument 3:8 (2024–2025), igangsette en gjennomgang av instruks om håndtering av bygge- og leiesaker i statlig sivil sektor for å redusere risikoen for at det inngås leieavtaler med ulovlige forpliktelser for staten.»

Forrige kapittel
Neste kapittel