Innstilling fra finanskomiteen om Endringar i skatte- og avgiftslovgivinga

Dette dokument

Tilhører sak

Innhold

Til Stortinget

1. Innledning

Sammendrag

I revidert nasjonalbudsjett 2025 gjer regjeringa framlegg om enkelte endringar i skatte- og avgiftsreglane. Følgjande framlegg om endringar i skatte- og avgiftsreglane har provenyverknad for 2025:

  • Å redusere elavgifta med 4,4 øre per kWh i alle månader (proposisjonen kapittel 2). Det vil dempe kostnadsauken for hushald og bedrifter som følgje av naudsynte investeringar i straumnettet. Framlegget vert rekna å gje eit bokført provenytap på 725 mill. kroner i 2025. Heilårsverknaden av framlegget er eit provenytap på 3,1 mrd. kroner.

  • Å innføre ei delingsordning for fornybar kraft tilpassa næringsområde, slik at overskot frå eigen kraftproduksjon kan delast med andre abonnentar utan at krafta vert ilagt elavgift og nettleige (kapittel 3). Føremålet er å gje insentiv til etablering av ny fornybar kraftproduksjon i tilknyting til næringsområde, først og fremst solcelleanlegg på tak av næringsbygg. Framlegget vert rekna å gje eit bokført provenytap på 8 mill. kroner i 2025. Heilårsverknaden av framlegget er eit provenytap på 30 mill. kroner.

  • Å innføre ei kontoordning for jordbruket frå 1. januar 2025 (kapittel 4). Ordninga gjev moglegheit til å utsette skatt. Årets overskot frå jordbruket kan overførast på kontoen, og det må betalast skatt av minst 85 pst. av saldo på kontoen kvart år. Framlegget vert rekna å gje eit påløpt og bokført provenytap på 570 mill. kroner i 2025. På sikt vert framlegget rekna å gje eit årleg provenytap på 40 mill. kroner.

  • Å innføre ei refusjonsordning for CO2-avgift på drivstoff som vert kjøpt på Forsvarets tankanlegg med full sats, men kor brukaren har rett til fritak eller redusert sats (kapittel 7). Framlegget vert rekna å gje eit bokført provenytap på 6 mill. kroner i 2025. Heilårsverknaden av framlegget er eit provenytap på 15 mill. kroner.

I statsbudsjettet for 2025 vart det vedteke å redusere meirverdiavgiftssatsen for vatn og avløp til 15 pst., med planlagd ikraftsetjing 1. mai 2025. Innspel frå høyringa tilseier at ein slik reduksjon bør utsetjast til 1. juli 2025 for å lette innføringa for kommunane.

Utsetjinga vert rekna å auke provenyet frå meirverdiavgifta med om lag 670 mill. kroner i 2025. I statsbudsjettet for 2025 vart det òg vedteke å redusere satsen i CO2-avgifta på mineralske produkt til bruk i kvotepliktig innanriks sjøfart og innføre ein eigen redusert sats i CO2-avgifta for utanriks sjøfart. Dei reduserte satsane er enno ikkje sett i kraft i påvente av avklaringar med EFTA sitt overvakingsorgan (ESA) om dei utgjer ulovleg statsstøtte.

Sidan spørsmålet om statsstøtte framleis ikkje er avklart, vert det ikkje budsjettert med at dei reduserte satsane trer i kraft i 2025. Utsetjinga vert rekna å redusere provenyet frå CO2-avgifta på mineralske produkt med om lag 410 mill. kroner i 2025. Det vert synt til framlegg til løyvingsvedtak i Prop. 146 S (2024–2025) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2025.

Samla vert nye framlegg til endringar i skattar og avgifter rekna å redusere provenyet med om lag 1,8 mrd. kroner påløpt og om lag 1 mrd. kroner bokført i 2025, samanlikna med saldert budsjett for 2025. Medrekna provenyverknader i seinare år vert i framlegga rekna å redusere provenyet med om lag 3,7 mrd. kroner årleg.

Regjeringa gjer òg framlegg om enkelte andre endringar på skatte- og avgiftsområdet:

  • Ytinga til deltakarar i ungdomsprogrammet vert skattlagd som løn og rekna som pensjonsgivande inntekt (proposisjonen kapittel 5).

  • Skattefritaket for Biblioteksentralen i skatteloven § 2-30 fyrste ledd bokstav g nr. 2 vert oppheva (kapittel 6).

  • Det vert lovfesta at det berre vert gitt frådrag for den høgaste av obligatorisk og lokal reduksjonsfaktor i eigedomsskattetakstane på bolig- og fritidseigedom (kapittel 8).

  • Endringar i reglar for søksmål om eigedomsskatt på kraftanlegg i skatteforvaltningsloven og ei presisering av starttidspunkt for kommunane si søksmålsfrist (kapittel 9).

Vidare gjer regjeringa framlegg om enkelte endringar som ikkje gjeld skatt og avgift:

  • Høve til å gje eigne reglar for rekneskapsføring av pensjonsforhold i helseføretak (kapittel 10).

I tillegg er følgjande saker omtala (kapittel 11):

  • Tilbakeføring av meirverdiavgift ved vidaresal og anna omdisponering av personkøyretøy

  • Fritak for trafikkforsikringsavgift for lette elektriske varebilar – oppmodingsvedtak nr. 922 (2023–2024)

  • Skjermingsrenta i aksjonærmodellen – oppmodingsvedtak nr. 89 (2023–2024)

  • Treprosentregelen i fritaksmetoden – oppmodingsvedtak nr. 90 (2023–2024)

  • NOKUS-reglane – oppmodingsvedtak nr. 35, punkt 31 (2021–2022)

I proposisjonen gjer departementet framlegg om:

  • lov om endringar i skatteloven

  • lov om endringar i skatteforvaltningsloven

  • lov om endringar i eigedomsskattelova

  • lov om endring i folketrygdloven

  • lov om endring i helseforetaksloven

  • endring i Stortinget sitt vedtak om avgift på elektrisk kraft

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Eigil Knutsen, lederen Tuva Moflag, Tellef Inge Mørland, Bjørnar Skjæran, Maria Aasen-Svensrud og Rigmor Aasrud, fra Høyre, Tina Bru, Mahmoud Farahmand, Heidi Nordby Lunde og Helge Orten, fra Senterpartiet, Ole André Myhrvold, Geir Pollestad og Per Martin Sandtrøen, fra Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi og Roy Steffensen, fra Sosialistisk Venstreparti, Andreas Sjalg Unneland, fra Rødt, Marie Sneve Martinussen, fra Venstre, Sveinung Rotevatn, fra Miljøpartiet De Grønne, Sigrid Zurbuchen Heiberg, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til at regjeringens vurderinger og forslag er omtalt i Prop. 145 LS (2024–2025), og at lovsaker i proposisjonen behandles i denne innstillingen. For øvrig vises det til Innst. 540 S (2024–2025), jf. Prop. 146 S (2024–2025) og Meld. St. 2 (2024–2025) om revidert nasjonalbudsjett 2025.

2. Reduksjon i elavgiften

Reduksjon i elavgiften med tilhørende forslag til endring av vedtak om elavgift behandles i Innst. 540 S (2024–2025) kapittel 4.

3. Ny delingsordning for fornybar kraft tilpasset næringsområder

Ny delingsordning for fornybar kraft tilpasset næringsområder, med tilhørende forslag til endring i stortingsvedtaket om avgift på elektrisk kraft, behandles i Innst. 540 S (2024–2025) kapittel 4.

4. Jordbrukskonto

Sammendrag

Regjeringa gjer framlegg om å innføre ein jordbrukskonto liknande tømmerkontoordninga for skogbruket. Bakgrunnen er dei potensielt svingande inntektene i jordbruket, som mellom anna kan medføre ujamn skattebelastning og problem med opptening av trygdeytingar. Ei slik ordning vil mellom anna innebere at enkeltpersonføretak kan velje om årets overskot skal inntektsførast direkte i inntektsåret eller førast på jordbrukskonto. Er saldoen på kontoen positiv ved slutten av året, skal minst 85 pst. av saldoen inntektsførast. Er saldoen negativ, skal inntil 85 pst. frådragsførast. Framlegget vil gje moglegheit for jamnare skattlegging, gunstigare pensjonsopptening og betre rettar i velferdssystemet.

Inntekter som kan førast på jordbrukskonto, vert foreslått avgrensa tilsvarande grunnlaget for jordbruksfrådrag, men med unntak for enkelte inntekter som ikkje er knytte til produksjon av mat og fôr. Det gjeld mellom anna inntekter frå utnytting av jakt- og fiskerettar, uttak av sand og grus, utleige av bygningar og reiskapar mv.

Framlegget vert anslått å gje eit påløpt og bokført provenytap i 2025 på om lag 570 mill. kroner. På lang sikt er ordninga anslått å ha eit årleg provenytap på om lag 40 mill. kroner, som er renteeffekten av utsette skatteinnbetalingar. Ei ny skatteordning med jordbrukskonto vil òg komplisere regelverket og dermed gje administrative kostnadar.

Departementet syner til framlegg til ny føresegn i skatteloven § 14-82. Det vert gjort framlegg om at endringa trer i kraft straks med verknad frå og med inntektsåret 2025.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til regjeringens lovforslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er i utgangspunktet positive til å innføre en jordbrukskonto og de fordeler dette medfører. Formålet om en jevnere skattelegging, gunstigere pensjonsopptjening og bedre rettigheter i velferdssystemet for dem i jordbruket er noe disse medlemmer støtter. Disse medlemmer mener derimot at det ikke er riktig at en slik ordning blir etablert i et revidert budsjett, og mener den heller bør bli innført gjennom statsbudsjettet.

5. Skatteplikt for ytelse i ungdomsprogram

Sammendrag

Regjeringa innfører frå hausten 2025 forsøk med ungdomsprogram og ny statleg yting til deltakarar i programmet. Forsøket følgjer opp framlegg i Meld. St. 33 (2023–2024), En forsterket arbeidslinje – flere i jobb og færre på trygd, og skal forsterke og vidareutvikle innsatsen for at fleire unge skal få ei stabil tilknyting til arbeidslivet. Arbeids- og inkluderingsdepartementet sende 21. mars 2025 eit framlegg om dette på høyring.

Forsøket skal undersøkje om eit fulltidsprogram med strenge aktivitetskrav og ei alternativ inntektssikring til arbeidsavklaringspengar utan medisinske inngangsvilkår vil bidra til at fleire unge oppnår ei stabil tilknyting til arbeidslivet. Forsøket vil heimlast som arbeidsmarknadstiltak i medhald av arbeidsmarkedsloven § 12 tredje ledd og § 13 fjerde ledd.

Programmet kan tildelast personar som har fylt 18 år, og som enno ikkje har fylt 29 år. Det kan som hovudregel vare i inntil 52 veker. Programmet vil for det fyrste kunne innebere deltaking i arbeidsmarknadstiltak. Det kan vidare inkludere eigenaktivitetar som jobbsøking, utarbeiding av CV og andre arbeidsretta aktivitetar. Individuell rettleiing og oppfølging frå Arbeids- og velferdsetaten vil òg vere sentrale element.

Deltakarar i ungdomsprogrammet skal få ei livsopphaldsyting utan at det må vurderast om dei har nedsett arbeidsevne eller ikkje. Årleg yting for deltakarar som har fylt 25 år, vil utgjere 2,041 gonger grunnbeløpet i folketrygda (G). Årleg yting for personar under 25 år vil utgjere to tredjedelar av 2,041 G, altså omlag 1,36 G.

Departementet gjer framlegg om at ytinga til deltakarar i ungdomsprogrammet skal skattleggjast som løn og reknast som pensjonsgivande inntekt. Når ytinga er skattepliktig, vil ho òg vere rapporteringspliktig etter skatteforvaltningsloven § 7-2 fyrste ledd bokstav b og trekkpliktig etter skattebetalingsloven § 5-6 fyrste ledd bokstav b.

Departementet syner til framlegg til endring av skatteloven §§ 5-42 bokstav a, 6-32 fyrste ledd bokstav a, 12-2 fyrste ledd bokstav c og folketrygdloven § 23-3 andre ledd nr. 2 bokstav b.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens lovforslag.

6. Oppheving av skattefritak for Biblioteksentralen SA

Skatteloven § 2-30 fyrste ledd bokstav g listar opp fleire offentlege verksemder som er heilt fritekne frå skatteplikt. Ei av desse er «Andelslaget Biblioteksentralen», jf. § 2-30 fyrste ledd bokstav g nr. 2. Biblioteksentralen er eit samvirkeføretak som vart etablert i 1952 for å utvikle og drive fellestenester for bibliotek. Føretaket har i dag kommunar, fylkeskommunar, KS og Norsk bibliotekforening som medlemar.

Biblioteksentralen fekk skattefritak i 1958.

Biblioteksentralen kontakta Finansdepartementet hausten 2024 og bad om at skattefritaket vert oppheva, då føresetnadene for fritaket ikkje lenger er til stades. Biblioteksentralen synte til at sjølv om dei i samsvar med vedtektene ikkje har økonomisk vinst som føremål, er dei i dag ein marknadsaktør som genererer inntekter gjennom sal av produkt og tenester i ein konkurranseutsett marknad.

Departementet gjer framlegg om at skattefritaket for Biblioteksentralen i skatteloven § 2-30 fyrste ledd bokstav g nr. 2 vert oppheva. Verksemda til Biblioteksentralen har endra seg betydeleg sidan 1958 og til i dag. Den opphavlege grunngjevinga for skattefritaket etter skatteloven § 2-30 gjer seg ikkje lenger gjeldande.

Departementet tek ikkje stilling til om Biblioteksentralen kan verte friteken frå skatt etter skatteloven § 2-32. Skatteloven § 2-32 fritek «selskap eller innretning som ikke har erverv til formål», for formues- og inntektsskatt. Det er Skatteetaten, og i siste instans domstolane, som avgjer om eit selskap er omfatta av denne føresegna.

Departementet legg til grunn at endringa ikkje vil innebere nemneverdige provenyverknader.

Departementet syner til framlegg om endring i skatteloven § 2-30 fyrste ledd bokstav g nr. 2. Departementet foreslår at endringa tek til å gjelde frå 1. juli 2025. Biblioteksentralen vert då skattepliktig frå same tidspunkt.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens lovforslag.

7. Refusjon av CO2-avgift på drivstoff kjøpt fra Forsvarets tankanlegg

Refusjon av CO2-avgift på drivstoff kjøpt fra Forsvarets tankanlegg behandles i Innst. 540 S (2024–2025) kapittel 4.

8. Forholdet mellom obligatorisk og lokal reduksjonsfaktor i eiendomsskatt på boliger og fritidsboliger

Sammendrag

Eidsivating lagmannsrett avsa den 9. oktober 2023 dom i sak mellom Elverum kommune og Mastemoen borettslag. Saka galdt høvet mellom obligatorisk og lokal reduksjonsfaktor ved utskriving av eigedomsskatt på bustadeigedom som er verdsett ved bruk av formuesgrunnlag fastsett av Skatteetaten, jf. eigedomsskattelova § 8 C-1. Dommen er rettskraftig.

Det følgjer av eigedomsskattelova § 8 A-2 fyrste ledd fyrste punktum at skattegrunnlaget ved utskriving av eigedomsskatt skal byggje på marknadsverdien til eigedomane når dei vert takserte. For bustader og fritidsbustader fastset eigedomsskattelova § 8 A-2 fyrste ledd andre punktum at det fastsette verdet (taksten) skal reduserast med 30 pst. Òg når kommunen vel å verdsetje bustadeigedom ved bruk av formuesgrunnlag frå Skatteetaten, gjeld det ein regel om eit tilsvarande frådrag, jf. eigedomsskattelova § 8 C-1 andre ledd. Desse frådraga vert i juridisk teori og praksis omtala som «obligatorisk reduksjonsfaktor».

Slik lovbestemt obligatorisk reduksjonsfaktor må haldast frå det som vert omtala som «lokal reduksjonsfaktor». Lokal reduksjonsfaktor tyder at kommunen gjev eit prosentvis likt frådrag i verdet (takstane) for alle typar eigedom. Bruken av lokal reduksjonsfaktor er ikkje lovfesta, men er utvikla gjennom kommunal praksis. Det er kommunestyret i den einskilde kommune som avgjer om dei vil nytte lokal reduksjonsfaktor.

For kommunar som skriv ut eigedomsskatt på bustader og fritidsbustader og nyttar lokal reduksjonsfaktor, vert det difor to reduksjonsfaktorar. Kommunane har i sin praksis lagt til grunn at det berre skal gjerast frådrag for den høgste av obligatorisk og lokal reduksjonsfaktor. Dette er i samsvar med fråsegner frå departementet med omsyn til tolking av eigedomsskattelova. Til skilnad frå tidlegare praksis slo Eidsivating lagmannsrett i ovannemnde dom fast at ordlyden i eigedomsskattelova tilseier at det skal gjerast frådrag både for obligatorisk og lokal reduksjonsfaktor for bustadeigedom som er verdsett ved bruk av formuesgrunnlag frå Skatteetaten. Dommen inneber at det fyrst skal gjerast frådrag for den obligatoriske reduksjonsfaktoren og deretter for den lokale reduksjonsfaktoren i det allereie reduserte grunnlaget.

Dommen bryt med eit prinsipp om likebehandling i eigedomsskatten ved at det totale frådraget vert ulikt for same type eigedom avhengig av metoden kommunen nyttar for verdsettinga. Dette gjer òg at val av verdsettingsmetode for bustadeigedom ikkje lenger er nøytralt. På bakgrunn av desse forholda gjer departementet framlegg om lovendring for å presisere prinsippa for utrekning av frådrag når kommunane nyttar lokal reduksjonsfaktor i tillegg til den obligatoriske. Departementet gjer framlegg om at det ikkje skal gjevast frådrag for både obligatorisk og lokal reduksjonsfaktor. Det vert gjort framlegg om ei slik presisering i både eigedomsskattelova § 8 A-2 og § 8 C-1. Dette gjer at regelen vert generell og vil gjelde uavhengig av kva metode for verdsetjing kommunen har nytta for taksering av bustader og fritidsbustader.

Departementet gjer framlegg om at endringane skal tre i kraft frå og med skatteåret 2026.

Departementet syner til framlegg om endring i eigedomsskattelova § 8 A-2 og § 8 C-1 nytt tredje ledd.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens lovforslag.

9. Søksmål og søksmålsfrist for eiendomsskatt på kraftanlegg

Sammendrag

Eigedomsskattegrunnlaget for kraftanlegg byggjer på formuesverdien for anlegget. Formuesverdien vert fastsett av den skattepliktige ved skattefastsetjinga. Dersom skattemyndigheitene endrar skattefastsetjinga, vil den skattepliktige kunne klage på endringane skattemyndigheitene gjer i formuesverdien for anlegget, eller gå til søksmål. I skatteforvaltningsloven er det ein regel om at òg kommunen kan gå til søksmål og få prøvd skattegrunnlaget for kraftanlegg.

Etter gjeldande rett skal den skattepliktige varslast dersom kommunen går til søksmål om skattegrunnlaget for kraftanlegg. Skatteforvaltningsloven inneheld derimot ikkje nokon regel om at kommunen skal varslast når den skattepliktige går til søksmål.

Departementet sende 4. mars 2025 på høyring framlegg til endringar i skatteforvaltningsloven sine reglar for søksmål og søksmålsfrist for eigedomsskatt på kraftanlegg. I høyringa vart det gjort framlegg om ein regel som sikrar at kommunane får varsel når den skattepliktige går til søksmål om skattefastsetjinga for kraftanlegg. Vidare vart det gjort framlegg om ei presisering av starttidspunktet for søksmålsfristen til kommunane og ei oppretting av lovtekst.

Høyringsfristen var 7. april 2025. Departementet mottok ni høyringsfråsegner.

Departementet gjer framlegg om at reglane i skatteforvaltningsloven for søksmål og søksmålsfrist for eigedomsskatt på kraftanlegg vert endra. Framlegga vil bidra til å avklare rettstilhøva for kommunane med omsyn til søksmål om eigedomsskatt på kraftanlegg. I tillegg vil framlegga gjere kommunane i betre stand til å vurdere om dei skal ta rettslege skritt i samanheng med søksmål frå dei skattepliktige.

Framlegga i proposisjonen er i samsvar med framlegga i høyringsnotatet.

Departementet syner til framlegg til endringar i skatteforvaltningsloven §§ 15-1, 15-2 og 15-4.

Framlegga er ikkje venta å ha økonomiske eller administrative konsekvensar av betydning.

Departementet gjer framlegg om at lovendringane tek til å gjelde med verknad frå og med skatteåret 2026.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens lovforslag.

10. Adgang til å fastsette egne regler for regnskapsføring av pensjonsforhold i helseforetak

Sammendrag

Regjeringa gjer framlegg om at Helse- og omsorgsdepartementet får høve til å fastsetje eigne reglar i forskrift for rekneskapsføring av pensjonsforhold i helseføretak.

Departementet gjer framlegg om at endringa trer i kraft straks.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens lovforslag.

11. Omtalesaker

Omtalesaker behandles i Innst. 540 S (2024–2025) kapittel 4.

12. Opprettinger og presiseringer m.m.

Skatteforvaltningsloven § 7-10 første ledd bokstav h, skatteloven § 19-6 første ledd bokstav i og skatteloven § 5-43 første ledd bokstav j er nærmere omtalt i proposisjonen kapittel 12.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens lovforslag.

13. Andre merknader og forslag

13.1 Merverdiavgift

Komiteens medlemmer fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til sine samlede forslag til skatte- og avgiftsendringer i behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2025, jf. Innst. 540 S (2024–2025). For å stimulere til sirkulærøkonomi og et grønnere skatte- og avgiftssystem foreslår disse medlemmer å innføre merverdiavgiftsfritak på reparasjon av klær, sko, sports- og turutstyr, møbler og elektronikk og tilsvarende fritak for salg og omsetning av brukte klær, sko, sports- og turutstyr, møbler og elektronikk.

For å motvirke negative effekter dersom stortingsflertallet vedtar å innføre Norgespris på elektrisk kraft, foreslår disse medlemmer videre å innføre merverdiavgiftsfritak på solcelleanlegg til bruk i boligsameier, boliger og fritidsboliger.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I

I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift gjøres følgende endringer:

§ 6-17 skal lyde:

§ 6-17. Reparasjon

Omsetning knyttet til reparasjon av klær, sko, sports- og turutstyr, møbler og elektronikk er fritatt for merverdiavgift.

§ 6-18 skal lyde:

§ 6-18. Brukthandel

Omsetning av brukte sko, sports- og turutstyr, møbler og elektronikk er fritatt for merverdiavgift.

§ 6-19 skal lyde:

§ 6-19. Solcelleanlegg

Omsetning av solcelleanlegg til bruk i boligsameier, boliger og fritidsboliger er fritatt for merverdiavgift.

Overskriften ‘II Uttak’ flyttes til etter § 6-19. Nåværende §§ 6-17 til 6-19 blir §§ 6-20 til 6-22.

II

Endringene under I trer i kraft 1. juli 2025.»

13.2 Formuesskatt

Komiteens medlem fra Rødt mener det er riktig å øke formuesskatten for blant annet aksjeeiere og personer med dyre boliger, slik at det skapes et økonomisk handlingsrom for tiltak som bedrer kjøpekraften og levestandarden til brede lag av befolkningen.

Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2025 samt egne merknader og forslag til tiltak i Innst. 540 S (2024–2025) og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endring:

§ 4-10 annet, sjette og syvende ledd skal lyde:

(2) Verdien av primærbolig settes til 25 prosent av en beregnet omsetningsverdi. Hvis skattyter krever det, skal verdien settes ned til 25 prosent av eiendommens dokumenterte omsetningsverdi. Prosentandelen skal likevel være 100 for den delen av den beregnede eller dokumenterte omsetningsverdien som overstiger 10 000 000 kroner.

(6) Verdien av fritidsbolig skal settes ned etter krav fra skattyter dersom den overstiger 100 prosent av eiendommens dokumenterte omsetningsverdi.

(7) Verdien av næringseiendom settes til 100 prosent av eiendommens beregnede utleieverdi. Verdsetting etter første punktum kan foretas ved bruk av differensierte kvadratmetersatser. Hvis skattyter krever det, skal verdien settes ned til 100 prosent av eiendommens dokumenterte omsetningsverdi.

§ 4-12 første til tredje og femte til sjette ledd skal lyde:

(1) Børsnotert aksje verdsettes i alminnelighet til 100 prosent av kursverdien 1. januar i skattefastsettingsåret.

(2) Ikke-børsnotert aksje verdsettes til 100 prosent av aksjens forholdsmessige andel av aksjeselskapets eller allmennaksjeselskapets samlede skattemessige formuesverdi 1. januar året før skattefastsettingsåret fordelt etter pålydende.

(3) Ikke-børsnotert aksje i utenlandsk selskap verdsettes til 100 prosent av aksjens antatte salgsverdi 1. januar i skattefastsettingsåret. Aksjen skal verdsettes etter annet ledd når skattyteren krever dette og kan sannsynliggjøre selskapets skattemessige formuesverdi.

(5) Egenkapitalbevis i sparebank, gjensidig forsikringsselskap, kreditt- og hypotekforening og selveiende finansieringsforetak verdsettes til 100 prosent av kurs-verdien 1. januar i skattefastsettingsåret. Er kursen ikke notert eller kjent, settes verdien til den antatte salgsverdi.

(6) Andel i verdipapirfond verdsettes til andelsverdien 1. januar i skattefastsettingsåret. Aksjeandel i verdipapirfond, jf. skatteloven § 10-20, verdsettes til 100 prosent av aksjeandelens verdi.

§ 4-12 syvende ledd oppheves.

§ 4-17 annet og tredje ledd skal lyde:

(2) Driftsmidler verdsettes til 100 prosent av skattemessig formuesverdi.

(3) Akvakulturtillatelser verdsettes til 100 prosent av omsetningsverdien

§ 4-19 oppheves.

§ 4-40 skal lyde:

For deltaker i selskap med deltakerfastsetting som omfattes av § 10-40, settes verdien av deltakerens selskapsandel ved formuesfastsettingen til en andel av selskapets nettoformue beregnet som om selskapet var skattyter. Verdien av deltakerens selskapsandel settes til 100 prosent av andelen av nettoformuen beregnet etter denne paragraf.

II

Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2025.»

14. Forslag fra mindretall

Forslag fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne:
Forslag 1

I

I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift gjøres følgende endringer:

§ 6-17 skal lyde:

§ 6-17. Reparasjon

Omsetning knyttet til reparasjon av klær, sko, sports- og turutstyr, møbler og elektronikk er fritatt for merverdiavgift.

§ 6-18 skal lyde:

§ 6-18. Brukthandel

Omsetning av brukte sko, sports- og turutstyr, møbler og elektronikk er fritatt for merverdiavgift.

§ 6-19 skal lyde:

§ 6-19. Solcelleanlegg

Omsetning av solcelleanlegg til bruk i boligsameier, boliger og fritidsboliger er fritatt for merverdiavgift.

Overskriften «II Uttak» flyttes til etter § 6-19. Nåværende §§ 6-17 til 6-19 blir §§ 6-20 til 6-22.

II

Endringene under I trer i kraft 1. juli 2025.

Forslag fra Rødt:
Forslag 2

I

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endring:

§ 4-10 annet, sjette og syvende ledd skal lyde:

(2) Verdien av primærbolig settes til 25 prosent av en beregnet omsetningsverdi. Hvis skattyter krever det, skal verdien settes ned til 25 prosent av eiendommens dokumenterte omsetningsverdi. Prosentandelen skal likevel være 100 for den delen av den beregnede eller dokumenterte omsetningsverdien som overstiger 10 000 000 kroner.

(6) Verdien av fritidsbolig skal settes ned etter krav fra skattyter dersom den overstiger 100 prosent av eiendommens dokumenterte omsetningsverdi.

(7) Verdien av næringseiendom settes til 100 prosent av eiendommens beregnede utleieverdi. Verdsetting etter første punktum kan foretas ved bruk av differensierte kvadratmetersatser. Hvis skattyter krever det, skal verdien settes ned til 100 prosent av eiendommens dokumenterte omsetningsverdi.

§ 4-12 første til tredje og femte til sjette ledd skal lyde:

(1) Børsnotert aksje verdsettes i alminnelighet til 100 prosent av kursverdien 1. januar i skattefastsettingsåret.

(2) Ikke-børsnotert aksje verdsettes til 100 prosent av aksjens forholdsmessige andel av aksjeselskapets eller allmennaksjeselskapets samlede skattemessige formuesverdi 1. januar året før skattefastsettingsåret fordelt etter pålydende.

(3) Ikke-børsnotert aksje i utenlandsk selskap verdsettes til 100 prosent av aksjens antatte salgsverdi 1. januar i skattefastsettingsåret. Aksjen skal verdsettes etter annet ledd når skattyteren krever dette og kan sannsynliggjøre selskapets skattemessige formuesverdi.

(5) Egenkapitalbevis i sparebank, gjensidig forsikringsselskap, kreditt- og hypotekforening og selveiende finansieringsforetak verdsettes til 100 prosent av kurs-verdien 1. januar i skattefastsettingsåret. Er kursen ikke notert eller kjent, settes verdien til den antatte salgsverdi.

(6) Andel i verdipapirfond verdsettes til andelsverdien 1. januar i skattefastsettingsåret. Aksjeandel i verdipapirfond, jf. skatteloven § 10-20, verdsettes til 100 prosent av aksjeandelens verdi.

§ 4-12 syvende ledd oppheves.

§ 4-17 annet og tredje ledd skal lyde:

(2) Driftsmidler verdsettes til 100 prosent av skattemessig formuesverdi.

(3) Akvakulturtillatelser verdsettes til 100 prosent av omsetningsverdien

§ 4-19 oppheves.

§ 4-40 skal lyde:

For deltaker i selskap med deltakerfastsetting som omfattes av § 10-40, settes verdien av deltakerens selskapsandel ved formuesfastsettingen til en andel av selskapets nettoformue beregnet som om selskapet var skattyter. Verdien av deltakerens selskapsandel settes til 100 prosent av andelen av nettoformuen beregnet etter denne paragraf.

II

Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2025.

15. Komiteens tilråding

Komiteens tilråding fremmes av en samlet komité, unntatt A. II § 14-82, som fremmes av komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti.

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak til lover:
A.
Vedtak til lov

om endringar i skatteloven

I

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt vert det gjort følgjande endringar:

§ 5-43 fyrste ledd bokstav j vert oppheva.

§ 19-6 fyrste ledd bokstav i andre punktum skal lyde:

Fradraget tilkommer den som innehar tillatelse som nevnt i første punktum for det inntektsår fradraget kan kreves.

II

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt vert det gjort følgjande endringar:

§ 5-42 bokstav a skal lyde:

  • a. stønad, omsorgspenger og annen utbetaling fra omsorgs- og trygdeinnretning, herunder arbeidsavklaringspenger etter folketrygdloven kapittel 11, uføretrygd etter folketrygdloven kapittel 12, ungdomsprogramytelse, uføreytelser fra andre ordninger, overgangsstønad etter folketrygdloven § 15-5 og kapittel 17 A og omstillingsstønad etter folketrygdloven kapittel 17.

§ 6-32 fyrste ledd bokstav a andre punktum skal lyde:

Tilsvarende gjelder for minstefradrag i arbeidsavklaringspenger, ungdomsprogramytelse, uføretrygd etter folketrygdloven kapittel 12 og uføreytelser fra andre ordninger samt minstefradrag i overgangsstønad etter folketrygdloven § 15-5, omstillingsstønad etter folketrygdloven kapittel 17, kvalifiseringsstønad etter sosialtjenesteloven og introduksjonsstønad etter integreringsloven kapittel 5.

§ 8-1 tredje ledd siste punktum skal lyde:

Overstiger fradragsberettigede kostnader til planering 10 000 kroner, skal fradraget fordeles etter § 14-84.

§ 8-3 andre ledd fyrste punktum skal lyde:

Avsetningsbeløpet kan for det enkelte år sammen med andre fradragsberettigede fondsavsetninger utgjøre høyst 80 prosent av det beløp inntekten av reindrift eventuelt ved gjennomsnittsfastsetting etter § 14-83 fastsettes til.

§ 8-3 femte ledd fyrste punktum skal lyde:

Beløp som det er gitt fradrag for etter bestemmelsene foran, skal legges til skattyterens inntekt – eventuelt ved gjennomsnittsfastsetting etter § 14-83 – for det året eller de årene midlene på bankkontoen heves.

§ 12-2 fyrste ledd bokstav c skal lyde:

  • c. arbeidsavklaringspenger etter folketrygdloven kapittel 11, ungdomsprogramytelse og overgangsstønad etter folketrygdloven § 15-5 og kapittel 17 A.

§ 14-82 skal lyde:
§ 14-82 Utjevning av jordbruksinntekt i enkeltpersonforetak

(1) Årets overskudd fra jord- og hagebruksvirksomhet som ikke er inntektsført direkte i inntektsåret, føres på jordbrukskonto. Inntekt fra jord- og hagebruksvirk-somhet etter denne paragraf skal forstås tilsvarende som inntekt som kan danne grunnlag for jordbruksfradrag, jf. § 8-1 femte ledd. Årets underskudd fra jord- og hagebruksvirksomhet føres på jordbrukskonto. Positiv saldo inntektsføres med minst 85 prosent. Negativ saldo fradragsføres med inntil 85 prosent. Negativ saldo på jordbrukskonto kan føres mot årets overskudd fra jordbruksvirksomhet. Bestemmelsene om gevinst- og tapskonto, jf. § 14-45, gjelder tilsvarende så langt de passer for jordbrukskonto.

(2) Inntekter fra utnyttelse av jakt- og fiskerettigheter, uttak av jord, sand, stein, utleie av bygninger og driftsmidler, utføring av tjenester for andre med slike mv., jf. Finansdepartementets forskrift til skatteloven § 8-1-11 bokstav a nr. 3, 4 og 6, og bokstav b, omfattes ikke av jordbrukskonto.

(3) Føring på jordbrukskonto foretas før fradrag for gjeldsrenter.

(4) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf.

Noverande §§ 14-82 og 14-83 vert §§ 14-83 og ny § 14-84.

III

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt vert det gjort følgjande endring:

§ 2–30 fyrste ledd bokstav g nr. 2 vert oppheva. § 2-30 fyrste ledd bokstav g noverande nr. 3 til 6 vert nr. 2 til 5.

IV

Endringane under I tek til å gjelde straks.

Endringane under II tek til å gjelde straks med verknad frå og med inntektsåret 2025.

Endringa under III tek til å gjelde straks med verknad frå 1. juli 2025.

B.
Vedtak til lov

om endringar i skatteforvaltningsloven

I

I lov 27. mai 2016 nr. 14 om skatteforvaltning vert det gjort følgjande endring:

§ 7-10 fyrste ledd bokstav h skal lyde:

  • h. selskap i oppstarts- og vekstfasen om tildelte og innløste opsjoner til ansatte etter ordningen i skatteloven § 5-14 andre ledd

II

I lov 27. mai 2016 nr. 14 om skatteforvaltning vert det gjort følgjande endringar:

§ 15-1 nytt tredje ledd skal lyde:

(3) Skattemyndighetene skal varsle kommunen dersom den skattepliktige går til søksmål om vedtak som har betydning for utskrivingen av eiendomsskatt på kraftanlegg.

§ 15-2 tredje ledd andre punktum skal lyde:

Kommunestyret kan også få prøvd den skattepliktiges fastsetting av skattegrunnlaget for kraftanlegg, som har betydning for utskrivingen av eiendomsskatt.

§ 15-4 fyrste ledd andre punktum skal lyde:

Søksmål som nevnt i § 15-2 tredje ledd må reises innen seks måneder etter at melding om fastsetting av skattegrunnlaget for kraftanlegg som har betydning for utskrivingen av eiendomsskatt, ble sendt kommunen.

Noverande § 15-4 fyrste ledd andre punktum vert nytt tredje punktum.

III

Endringa under I tek til å gjelde straks.

Endringane under II tek til å gjelde straks med verknad frå og med skatteåret 2026.

C.
Vedtak til lov

om endringar i eigedomsskattelova

I

I lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane vert det gjort følgjande endringar:

§ 8 A-2 skal lyde:

(1) Verdet av eigedomen skal setjast til det beløp ein må gå ut frå at eigedomen etter si innretning, brukseigenskap og lokalisering kan bli avhenda for under vanlege salstilhøve ved fritt sal. Skattegrunnlaget for bustader og fritidsbustader vert sett til verdet multiplisert med 0,7.

(2) Verdet av næringseigedom skal setjast til teknisk verd når det ikkje er mogleg å fastsetje verdet etter regelen i første ledd første punktum.

(3) Verdet av vindkraftverk, kraftnettet og anlegg omfatta av særskattereglane for petroleum skal setjast til teknisk verd, eller avkastningsverd når det gjev best uttrykk for verdet.

(4) Kommunestyret kan vedta at det skal gjerast frå-drag i takstane for ein lokal reduksjonsfaktor, med likt prosentvis frådrag for alle typar eigedom. Frådraget vert vedtatt i samband med allmenn taksering og ligg fast i heile takstperioden. For bustader og fritidsbustader skal ein berre nytte lokal reduksjonsfaktor når denne er høgare enn frådraget i første ledd, og ikkje i tillegg til dette.

§ 8 C-1 tredje ledd skal lyde:

(3) Nyttar kommunen lokal reduksjonsfaktor, gjeld same regelen som i § 8 A-2 fjerde ledd.

II

Endringane under I tek til å gjelde straks med verknad frå og med skatteåret 2026.

D.
Vedtak til lov

om endring i folketrygdloven

I

I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd vert det gjort følgjande endring:

§ 23-3 andre ledd nr. 2 bokstav b skal lyde:

  • b. arbeidsavklaringspenger etter folketrygdloven kapittel 11, ungdomsprogramytelse, uføretrygd etter kapittel 12 og uføreytelser fra andre ordninger,

II

Endringa under I tek til å gjelde straks med verknad frå og med inntektsåret 2025.

E.
Vedtak til lov

om endring i helseforetaksloven

I

I lov 15. juni 2001 nr. 93 om helseforetak m.m. vert det gjort følgjande endring:

§ 43 fyrste ledd skal lyde:

Regnskapslovens bestemmelser gjelder for foretak. Departementet kan i forskrift utfylle eller fravike bestemmelser i regnskapsloven om regnskapsføring av pensjonsforhold.

II

Endringa under I tek til å gjelde straks.

Oslo, i finanskomiteen, den 12. juni 2025

Tuva Moflag

leder og ordfører