Innstilling fra næringskomiteen om Lov om mineralvirksomhet og forvaltning av mineralressurser (mineralloven)

Dette dokument

  • Innst. 521 L (2024–2025)
  • Utgiver: næringskomiteen
  • Sidetall: 32

Tilhører sak

Merknad

Klikk HER for vedlegg i pdf

Innhold

Til Stortinget

1. Sammendrag

Nærings- og fiskeridepartementet foreslår i proposisjonen en ny minerallov som skal erstatte mineralloven av 2009. Et av hovedformålene med lovforslaget er å forbedre og forenkle loven, slik at loven bidrar best mulig til hovedmålet for regjeringens næringspolitikk, som er størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi.

Regjeringen viser til at den har høye ambisjoner for norsk mineralnæring. Norge skal være en bærekraftig, stabil og langsiktig leverandør av mineraler og legge til rette for lønnsom ombruk og materialgjenvinning av råvarer.

Lovforslaget legger etter regjeringens syn til rette for en mer bærekraftig og effektiv forvaltning og utnyttelse av mineralressursene i Norge.

Loven er inndelt i 12 kapitler og inneholder 90 paragrafer. I proposisjonen kapittel 1.2 er det gitt en overordnet beskrivelse av lovens oppbygning og innhold.

De økonomiske og administrative konsekvensene av lovforslaget er omtalt i proposisjonens kapittel 19.

2. Komiteens behandling

Komiteen avholdt høring om Prop. 71 L (2024–2025) den 24. april 2025. På høringen deltok tretten høringsinstanser. I tillegg er det kommet inn tretten høringsnotater og -innspill. Opptak av høringen og de skriftlige høringsinnspillene er tilgjengelig på sakens side på stortinget.no

Komiteen sendte brev med et spørsmål til næringsminister Cecilie Myrseth den 20. mai 2025. Brevet ble besvart den 20. mai 2025, og svarbrevet følger som vedlegg til denne innstillingen.

3. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tobias Hangaard Linge, Runar Sjåstad, Rune Støstad og Solveig Vitanza, fra Høyre, Nikolai Astrup, Olve Grotle, Sveinung Stensland og Lene Westgaard-Halle, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke, Per Ivar Lied og lederen Erling Sande, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski, fra Rødt, Geir Jørgensen, fra Venstre, Alfred Jens Bjørlo, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til Prop. 71 L (2024–2025) Lov om mineralvirksomhet og forvaltning av mineralressurser (mineralloven).

3.1 Innledning og bakgrunn

Komiteen viser til at loven inneholder 12 kapitler. Disse er kapittel 1 om innledende bestemmelser, kapittel 2 om krav til mineralvirksomhet, kapittel 3 om leting, kapittel 4 om undersøkelse og prøveuttak, kapittel 5 om utvinningsrett til mineraler, kapittel 6 om drift av mineraluttak, kapittel 7 om rapportering og forvalting av opplysninger og materiale, kapittel 8 om internkontroll og tilsyn, kapittel 9 om ekspropriasjon, kapittel 10 om gebyr, vederlag og skjønn, kapittel 11 om forvaltningstiltak og administrative sanksjoner og kapittel 12 om ikrafttredelses- og overgangsbestemmelser.

Komiteen konstaterer at behovet for mineraler er stort og vil bli stadig større i årene som kommer. Energiomstilling på verdensbasis, sivil og militær teknologi og digitalisering av samfunnet vil kreve store mengder sjeldne jordarter. Komiteen viser til at uttak av mineraler og massehåndtering i forbindelse med infrastrukturprosjekter og eiendomsutvikling er en viktig næring for Norge. Komiteen viser videre til at Norge er en viktig leverandør av naturstein, deriblant skifer og larvikitt.

Komiteen viser til at store deler av verdens mineralproduksjon ligger utenfor Europa, og Kina spesielt står for en vesentlig andel av både produksjon og prosessering av sjeldne jordarter. Dette gjør at tilgangen på kritiske mineraler er sårbar for Norge. Komiteen viser til at Norge har betydelige mineralressurser. Økt produksjon og prosessering av mineraler i Norge, samt økt gjenbruk, vil være viktig for å sikre tilgangen, både fra et industrielt og sikkerhetspolitisk perspektiv. Komiteen viser videre til at proposisjonen foreslår å i forskrift fastsette nærmere regler om ivaretakelse av nasjonal sikkerhet knyttet til mineralvirksomhet og forvalting av mineralressurser.

Komiteen viser til nåværende minerallov av 2009. Loven ble evaluert av Evalueringsutvalget i 2018. Evalueringsutvalget påpekte en rekke problemstillinger med nåværende minerallov, deriblant utfordringer knyttet til effektiv saksbehandling og forholdet til folkeretten og samiske rettighetshavere. Komiteen viser videre til NOU 2022: 8 Ny minerallov, som fulgte opp problemstillingene Evalueringsutvalget kom med, og ligger til grunn for lovproposisjonen.

Komiteen merker seg at bakgrunnen for proposisjonen er å legge til rette for en mer bærekraftig og effektiv forvaltning og utnyttelse av mineralressurser i Norge. Dette inkluderer effektive søknadsprosesser og bedre koordinering med annet regelverk. Komiteen viser til at bakgrunnen videre er å ivareta Norges folkerettslige forpliktelser overfor samiske rettighetshavere og legge til rette for økt sirkularitet.

Komiteen viser til de store og strategisk viktige forekomstene av sjeldne jordarter på Fensfeltet i Nome i Telemark. Vertskommunen og fylkeskommunen har gått sammen i et partnerskap for effektiv behandling av relevante plan- og arealsaker. Komiteen viser til at partnerskapet skal utgjøre en overbygning for koordinering, styring og informasjonsutveksling for fremtidig mineralutvinning på Fensfeltet. Formålet er å styre utviklingen mot ønsket samfunnsutvikling både lokalt, regionalt og nasjonalt. Partnerskapet legger til grunn gjeldene politiske vedtak, planer og strategier i kommunen og fylkeskommunen. Det er Nome kommune og Telemark fylkeskommune som utgjør partnere i partnerskapet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at staten er ønsket som medlem i partnerskapet, siden så mye av regelverk og kompetanse forvaltes fra regjering og underliggende etater.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rødt, mener mineralnæringen er en viktig fremtidsnæring med stort potensial. Flertallet mener det er viktig med tilrettelegging for vekst og utvikling i sektoren gjennom et forutsigbart og effektivt lovverk. Norge har store mineralforekomster som ikke er realisert, samtidig som den globale etterspørselen etter sjeldne jordarter er økende.

Flertallet viser til at store deler av verdens mineralforekomster er sentrert rundt enkeltland, og at flere av landene med forekomster av kritiske mineraler ikke har et sikkerhetssamarbeid med Norge. Flertallet mener tilrettelegging for utvinning av mineraler i Norge er særlig viktig i dagens sikkerhetspolitiske situasjon, med krig i Europa og globale handelskriger.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at forslag til ny minerallov ivaretar mange av de aspektene Telemark fylkeskommune og Nome kommune ga høringsinnspill på. Disse medlemmer ser positivt på at bærekraftperspektivet får større plass i loven, og at samordningsplikten mellom sektormyndighetene blir lovfestet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til at forslag til ny lov inneholder en hjemmel for å ivareta nasjonal sikkerhet knyttet til mineralvirksomhet og forvaltning av mineralressurser. Disse medlemmer mener en slik hjemmel må bygge opp under en strategisk tilnærming til å sikre nasjonal kontroll over mineralressursene. Nasjonal kontroll over mineralressurser er avgjørende, fordi det sikrer forsyningssikkerhet, økonomisk verdiskaping, miljømessig bærekraft og strategisk autonomi. Dette bidrar til stabilitet i forsyningskjeder, skaper lokale arbeidsplasser, sikrer miljøvennlig utvinning og styrker nasjonal sikkerhet og internasjonale posisjoner.

Disse medlemmer vil understreke at utvikling av mineralutvinning må bidra til fellesskapets beste gjennom en helhetlig og tverrfaglig tilnærming. Det betyr at ny mineralnæring må gjennomføres med mest mulig positive synergieffekter og minst mulig negative konsekvenser for klima, miljø og sikkerhet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til Norges mineralstrategi 2023, som ble lagt frem 21. juni 2023. Strategien viser til den internasjonale naturavtalens mål om å reversere tapet av natur innen 2030, som en ramme for framtidig norsk mineralvirksomhet. Å reversere naturtapet betyr mer enn å fortsette å ta naturhensyn. Det betyr at alle framtidige mineralprosjekter i Norge må gi aktive bidrag til å bygge opp igjen natur, noe som krever langt høyere naturkrav og -forpliktelser enn det som styrer dagens mineralvirksomhet. Dette gjelder særlig natur, men også klima og miljø for øvrig. I mineralstrategien står det derfor: «For å kunne realisere nye mineralprosjekter raskere må vi være best i klassen på bærekraft» og «Norge skal utvikle verdens mest bærekraftige mineralnæring». Disse medlemmer konstaterer at disse ambisjonene ikke er tydelig reflektert i forslaget til ny minerallov. Forslaget faller tilbake til tradisjonelle runde og lite forpliktende formulerte krav, som må forsterkes tydelig dersom det skal bli samsvar mellom en ny minerallov og det regjeringen lovte i Mineralstrategien 2023.

3.2 Saksbehandling og samordning

Komiteen merker seg at proposisjonen inneholder endringer for å effektivisere saksbehandling og samordne prosessene. Proposisjonen inneholder en generell samordningsplikt som vil gjelde for all typer og i alle stadier av mineralvirksomhet. Komiteen viser til at lovforslaget inneholder rekkefølgebestemmelser, som innebærer at det må foreligge vedtak etter plan- og bygningsloven før vedtak for driftskonsesjon fattes.

Komiteen viser til at det foreligger forslag i proposisjonen om å erstatte dagens prioriteringssystem med en felles undersøkelsestillatelse til statens mineraler, industrimineraler og lette metaller. Komiteen merker seg at dette forslaget innebærer at det til enhver tid bare kan være én tiltakshaver som har undersøkelsestillatelse for disse mineralene i et gitt område. Komiteen merker seg at proposisjonen inneholder en overgangsbestemmelse for undersøkelser på industrimineraler og lette metaller som er påbegynt eller planlagt før lovens ikrafttredelse. Forslaget innebærer at grunneieren, eller den som har avtale med grunneieren, kan undersøke industrimineraler og lette metaller uten krav om undersøkelsestillatelse etter § 4-3 de første fem årene etter lovens ikrafttredelse.

Komiteen viser videre til at proposisjonen foreslår krav om utarbeidelse av en undersøkelsesplan som skal på høring før undersøkelsene igangsettes, og at hensikten med dette er å sikre at det er seriøse aktører som får undersøkelsestillatelse.

Komiteen viser til forslaget om å redusere undersøkelsestillatelsens varighet fra syv til tre år med krav om aktivitet i undersøkelsesperioden for å få perioden forlenget.

Komiteen viser til at det i lovforslaget legges opp til å tydeliggjøre forskjellen mellom leting og undersøkelser for å sikre likebehandling av aktører og redusere tiden Direktoratet for mineralforvaltning må bruke på veiledning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, understreker viktigheten av å få i gang flere mineralprosjekter i Norge. Nordic Mining ASA åpner i 2025 gruve i Engebøfjellet, og blir med det den første nye gruven som åpner for ordinær drift i Norge på over 30 år. Behovet for kritiske råvarer og mineraler til både grønn industri, ny teknologi og forsvarsindustri vil øke i årene som ligger foran oss. Det vil kreve et taktskifte i norsk mineralpolitikk. En sentral forutsetning for å lykkes med dette er å få raskere og mer effektive prosesser.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, viser til at det er svært kostnads- og tidkrevende for industriaktører å få på plass alle offentlige tillatelser for å starte et nye gruveprosjekt. Mineralnæringen hemmes i dag av for lange og uforutsigbare saksbehandlinger, der hvert enkelt mineralprosjekt må forholde seg til flere lovverk som forvaltes av flere forvaltningsorganer. Før det er mulig å industrialisere et mineralprosjekt, stilles det krav om en rekke offentlige tillatelser etter flere lover som forvaltes av ulike offentlige organer. Blant annet er det nødvendig å ha både reguleringsplan (plan- og bygningsloven), utslippstillatelse (forurensningsloven) og driftskonsesjon (mineralloven). Lovene som mineralindustrien må forholde seg til, forvaltes av ulike forvaltningsorgan.

Dette flertallet merker seg at mineralindustrien peker på lang offentlig saksbehandling og lang klagesaksbehandling som to av hovedårsakene til at det tar opptil 20 år for å få godkjent et mineralprosjekt. Blant annet blir klagesaker på mineralprosjekter og reguleringssaker i samiske områder liggende årevis i departementer før de avgjøres.

Dette flertallet mener det vil være hensiktsmessig å gi Direktoratet for mineralforvaltning lovhjemmel til å samordne saksbehandling, men at det fremdeles er utfordringer knyttet til samordning som bør belyses. Raskere og mer forutsigbar saksbehandling kan også gjøre det mer attraktivt å investere i norske bærekraftig mineralindustri og er noe næringen har etterspurt.

Dette flertallet mener det må utarbeides tidsfrister for offentlig saksbehandling og klagesaksbehandling av mineralprosjekter, for å sikre forutsigbarhet for industrien. Dette flertallet mener videre at regjeringen i forskriftsarbeidet må vurdere hvilke høringer knyttet til tillatelsesprosesser for mineralindustrien som kan samkjøres, samt vurdere tidsfrister for oppstart og gjennomføring av konsultasjonsordningen i samiske områder.

3.2.1 Krav til mineralvirksomhet

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne mener at hensynet til naturmangfoldet ikke er tilstrekkelig tydeliggjort i lovforslaget. Mineralvirksomhet må foregå med minimale, og helst positive, naturkonsekvenser. Disse medlemmer mener at det derfor må tydeliggjøres i lovforslaget § 2-1 at inngrep i naturmangfoldet må skje innenfor rammene av hva som er økologisk forsvarlig, og i tråd med en kunnskapsbasert naturforvaltning.

I lovforslaget heter det at «inngrep i naturmangfold skal begrenses mest mulig innenfor hva som er praktisk og økonomisk forholdsmessig». Disse medlemmer viser igjen til ambisjonene i Norges mineralstrategi og mener at den eksisterende formuleringen i lovteksten ikke garanterer økologisk forsvarlighet ved mineralvirksomhet. Det er helt nødvendig å presisere at inngrep i areal og naturmangfold ikke skal gå på bekostning av utvinningsområdets økologiske funksjon, og at det må legges til rette for naturrestaurering.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Mineralloven § 2-1 første ledd skal lyde:

Mineralvirksomhet skal foregå på en forsvarlig måte og i samsvar med gjeldende regelverk. Mineralvirksomheten skal ivareta hensynet til forsvarlig ressursforvaltning og sikkerhet for personell, miljø og omgivelser. Planlegging og gjennomføring av mineralvirksomhet skal skje slik at inngrep i grunn, kulturminner og ulemper for nærmiljøet og dets brukere begrenses mest mulig innenfor hva som er praktisk og økonomisk forholdsmessig. Inngrep i areal og naturmangfold skal bevare områdets økologiske funksjon og gi grunnlag for tilbakeføring til naturlig tilstand. Mineralvirksomheten må ikke hindre eller vanskeliggjøre annen næringsvirksomhet uten rimelig grunn eller vanskeliggjøre den i urimelig grad.»

Disse medlemmer viser til lovforslaget § 2-5 om «Plikt til opprydding og istandsetting». Det er bra at det i lovforslaget uttrykkes en intensjon om å hensynta naturens reproduksjonsevne. Disse medlemmer mener allikevel at den eksisterende formuleringen ikke tar innover seg den pågående naturkrisen, og at lovteksten må gjøres mer forpliktende. Norge har gjennom Montrealavtalen forpliktet seg til å restaurere 30 pst. av forringede økosystemer, og vår tilslutning til avtalen må få konsekvenser også for graden av forpliktelse til naturrestaurering i en ny minerallov.

Kravene til opprydding og naturrestaurering ved virksomhetens opphør må derfor skjerpes, og ordet «istandsettelse» i lovforslaget § 2-5 må byttes ut med «tilbakeføring».

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Mineralloven § 2-5 skal lyde:

§ 2-5 Plikt til opprydding og tilbakeføring

Tiltakshaveren skal sørge for forsvarlig opprydding og tilbakeføring innenfor rettighetsområdet mens mineralvirksomheten pågår. Når virksomheten opphører, skal grunnen og naturmangfoldet så langt det lar seg gjøre, tilbakeføres på en måte som ivaretar hensynet til videre bruk og til naturens reproduksjonsevne.

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard kan fastsette en frist for når opprydding og tilbakeføring skal være fullført.»

3.2.2 Grunneiers rettigheter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Venstre, mener at forslaget til ny lov i for liten grad ivaretar grunneiers rettigheter. Flertallet mener at ny minerallov ikke skal få følger for tidligere inngåtte mineralavtaler. Flertallet finner det også riktig å påpeke at det i forbindelse med lovarbeidet ikke er fremkommet noe som skulle tilsi endring i dagens skille mellom statens og grunneiers mineraler, jf. gjeldende minerallov § 7. Som det framgår av Minerallovutvalgets utredning, har utvalget sett på dagens skille og anbefalt at dette videreføres.

Flertallet mener en svekkelse av grunneiers rettigheter, slik lovforslaget legger opp til, vil kunne bidra til unødvendige konflikter. Lovforslaget kan dermed potensielt hindre ønsket fremdrift i arbeidet med undersøkelser og utvinning av mineraler, og på den måten virke motsatt av det som var et viktig formål med ny lov. Flertallet deler vurderingene til Minerallovutvalgets flertall og den lovtekstutformingen flertallet i utvalget har anbefalt på dette området.

Flertallet viser derfor til flertallet i Minerallovutvalgets forslag om undersøkelsestillatelse, og flertallet fremmer følgende forslag til ny ordlyd i lovens kapittel 4:

«Mineralloven § 4-3 andre ledd bokstav a skal lyde:

  • a. søker har fått samtykke fra grunneieren til å gjennomføre undersøkelser av statens mineraler, industrimineraler og lette metaller eller har fått slik rett ved ekspropriasjon etter § 9-1

Forslaget bokstavene a til e blir bokstav b til f. Forslaget § 4-3 sjette ledd utgår.»

«Mineralloven § 4-4 andre og tredje ledd skal lyde:

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard skal i tillatelsen fastsette undersøkelsesområdet, eventuelle begrensninger i aktiviteter og tidspunkter for undersøkelser mv. Det kan stilles vilkår for tillatelsen.

Undersøkelsestillatelse etter § 4-3 gir eksklusiv rett til å inngå avtale om utvinningsrett med grunneier for industrimineraler og lette metaller og til å få tildelt utvinningsrett av direktoratet etter § 5-2.»

«Mineralloven § 4-10 tredje ledd skal lyde:

Før utløpet av karanteneperioden kan direktoratet beslutte at området skal lyses ut særskilt. Direktoratet skal fastsette en frist for å søke om undersøkelsestillatelse. Direktoratet kan fastsette saklige og objektive kriterier som skal benyttes ved valg mellom flere søkere til det utlyste området.»

Flertallet foreslår videre følgende endringer i forslaget kapittel 12 og fremmer følgende forslag:

«Mineralloven § 12-2 bokstav b første strekpunkt skal lyde:

  • Undersøkelsesrett til statens mineraler med best prioritet regnes som undersøkelsestillatelse etter lovens § 4-3, med varighet på tre år fra lovens ikrafttredelse. Krav til undersøkelsesplan i § 4-6 og rapportering etter § 7-2 gjelder fra første søknad om forlengelse etter § 4-8.»

«Mineralloven § 12-2 bokstav b tredje strekpunkt skal lyde:

  • Krav om samtykke fra grunneiere etter § 4-3 som forutsetning for å få undersøkelsestillatelse til statens mineraler fra Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard inntrer ved fornyelse av undersøkelsestillatelsen, men likevel ikke før det har gått fem år fra lovens ikrafttredelse.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til forslaget fra komiteens medlemmer fra Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Venstre om endringer i § 4-3, og påfølgende endringer i §§ 4-4 og 12-2. Disse medlemmer mener at dette vil være en betydelig utvidelse av grunneiers rettigheter sammenlignet med dagens lov. Forslaget vil i praksis bety at grunneier indirekte bestemmer hvem som kan undersøke, og etter hvert utvinne, statens mineraler. Grunneier vil kunne stille andre vilkår og sette frem andre krav enn det som gjelder etter loven, for eksempel om størrelsen på vederlaget ved undersøkelser av statens mineraler. Dette kan åpne for en utvikling det er vanskelig å vurdere konsekvensene av, og vil være en svekkelse av statens kontroll med kritiske mineraler. Disse medlemmer mener at forslagene vil legge en ekstra byrde på næringslivet sammenlignet med dagens lov. Dette gjelder både for den som vil undersøke statens mineraler, og den som vil undersøke industrimineraler og lette metaller. Forslaget innebærer at et undersøkelsesselskap må ha avtale med alle grunneierne i det aktuelle området før man kan søke om undersøkelsestillatelse fra DMF. Dersom én grunneier sier nei, må selskapet enten endre undersøkelsesplanene for å unngå denne grunneieren, eller ekspropriere rettigheten. Dette vil være svært tid- og kostnadskrevende for næringsaktørene og ikke stimulere til mer undersøkelsesaktivitet i Norge. Disse medlemmer understreker at undersøkeren tar høy risiko i sin virksomhet all den tid kunnskapen om området på dette tidspunktet er begrenset, undersøkelser er kostbart, og det vil være usikkerhet om undersøkelsene vil gi avkastning. Disse medlemmer mener derfor at det er særlig viktig å fjerne byrder i tidlig-fasen i et mineralprosjekt, og ikke legge til flere, slik forslaget legger opp til.

Disse medlemmer vil videre påpeke viktigheten av godt gjennomarbeidet forarbeid til dette lovforslaget. Loven regulerer en bransje med mange interessenter, og potensialet for konflikter er stort. Forarbeidene vil være en viktig rettskilde når denne loven skal tolkes. Forslaget om å innføre et avtalekrav for statens mineraler innebærer videre et vesentlig inngrep i prinsippet om bergfrihet, som har vært grunnleggende for minerallovgivningen siden 1500-tallet. Disse medlemmer mener at dette vil være en endring i rettstilstand som ikke er godt nok utredet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne viser til at det ikke er uvanlig at uttak av industrimineraler og lette metaller i dag reguleres av langsiktige grunneieravtaler, som dekker større arealer enn det som er omfattet av en driftskonsesjon. Dette gjør det mulig for tiltakshaver å åpne deler av forekomsten i et fornuftig tempo, fordi det foreligger langsiktige og eksklusive rettigheter med grunneieren. Ved å konkretisere dette i § 4-3 andre ledd bokstav d, kan det sikres at endringer i regler om undersøkelsestillatelsene ikke gir urimelige konsekvenser som forhindrer eksisterende drift. Det beror på en konkret vurdering hvor det særlig skal legges vekt på om det er realitet i at området faktisk utgjør en reserve for eksisterende drift. Dette kan for eksempel gjelde et pukkverk som har grunneieravtale og på sikt ser for seg å utvide driften sin.

Bokstav d omfatter ikke tilfeller hvor enkeltaktører har inngått langsiktige avtaler med grunneiere for å forhindre konkurrerende virksomhet eller på annen måte legge beslag på områder uten hensikt om aktiv drift i fremtiden.

På bakgrunn av dette foreslås nytt tillegg i § 4-3 andre ledd bokstav d, og disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Mineralloven § 4-3 andre ledd bokstav d skal lyde:

  • d. det ikke er særlige forhold ved det omsøkte undersøkelsesområdet som tilsier at undersøkelsestillatelse ikke bør gis, herunder at det før lovens ikrafttredelse ikke er inngått avtale med grunneier om fremtidig utvinning i området som er rimelig reserve for eksisterende drift, og»

Disse medlemmer vil videre innføre et vederlag til grunneier ved undersøkelsestillatelser til industrimineraler og lette metaller tilsvarende vederlaget ved undersøkelse av statens mineraler, jf. § 10-2. På bakgrunn av dette forslås det en ny bestemmelse i kapittel 10.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Mineralloven § 10-10 skal lyde:

§ 10-10 Vederlag til grunneier ved undersøkelsestillatelser til industrimineraler og lette metaller

Den som har undersøkelsestillatelse etter § 4-3, eller utvinningsrett etter § 5-2 til industrimineraler og lette metaller, skal betale et årlig vederlag til grunneier. Første vederlag skal betales før undersøkelsestillatelse gis av Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard etter § 4-5. Vederlaget skal deretter betales forskuddsvis. Departementet kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra plikten til å betale vederlag etter dette leddet.

Rettighetene faller bort dersom tiltakshaveren ikke har betalt vederlag i samsvar med første ledd.

Departementet kan gi forskrift om størrelsen på det årlige vederlaget og om frister og betalingen.»

Disse medlemmer viser til gjeldende rett, hvor det for næringsdrivende finnes to ulike spor: et spor om virksomheten skal undersøke statens mineraler, og et spor om virksomheten skal undersøke grunneiers mineraler. Undersøkelse av grunneiers mineraler krever i dag samtykke fra grunneier, mens undersøkelse av statens mineraler krever kun tillatelse fra Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard («DMF»). Dette fører til at ulike virksomheter kan ha rett til å undersøke forskjellige mineraler på samme mineralforekomst. Dette er lite effektivt og kan i takt med økende aktivitet føre til konflikt om hvem det er som har rettigheten til den gitte forekomsten.

Disse medlemmer viser videre til at det er sjeldent at en mineralforekomst kun berører én grunneier. Ofte er feltene store og berører et flertall grunneiere. Samtidig vil en ved undersøkelser av statens mineraler komme over grunneiers mineraler og motsatt.

Disse medlemmer viser til at det er stor variasjon blant grunneiere i Norge. Grunneiere i Norge kan være bønder, skogeiere eller staten. I tillegg er private foretak en betydelig grunneier, og i flere av disse tilfellene er reelle rettighetshavere uavklart. Dagens rettstilstand innebærer i prinsippet at grunneier kan legge ned veto mot undersøkelser på grunneiers mineraler. Med det grunneierbilde som er beskrevet ovenfor, kan dermed en grunneier i form av et foretak med ukjent(e) reelle rettighetshavere sette en stopper for undersøkelser av kritiske råvarer. Disse medlemmer mener at det er behov for økt nasjonal kontroll på kritiske råvarer, og ser behovet for at prosessen blir bedre koordinert.

Disse medlemmer viser til at dagens system innebærer at det er en betydelig risiko for virksomheter å undersøke grunneiers mineraler i Norge. Det er en vesentlig investering for næringsaktører å gå i gang med undersøkelser av mineraler. I konkurranse med andre land – deriblant Sverige og Finland som i likhet med Norge har store mineralforekomster – fører dagens system til at Norge er et mindre ettertraktet land å investere i, ettersom få andre land har samtykkekrav fra grunneier for å gjennomføre vanlige undersøkelser av industrimineraler og lette metaller. I tillegg har flere andre land tillatelse til motorferdsel til mineralundersøkelser direkte i lovverket og fradrag for moms. Disse medlemmer viser til at dette kan være en av grunnene til at vi har svært få nye mineralprosjekter i Norge.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av god dialog mellom virksomheten som vil undersøke, og relevante grunneiere. Grunneier er en sentral rettighetshaver i ethvert mineralprosjekt. Tidlig involvering og god dialog er dermed essensielt for å oppnå en effektiv og konstruktiv prosess fra undersøkelse til eventuell utvinning og drift. Disse medlemmer forutsetter at enhver som ønsker å søke etter mineraler, oppretter kontakt med grunneier og andre relevante rettighetshavere tidlig i prosessen, fortrinnsvis før søknad om undersøkelsestillatelse sendes til DMF.

Disse medlemmer viser til at avtale med grunneier ikke er et lovkrav for å motta undersøkelsestillatelse. Det vil imidlertid være behov for avtale med grunneier for å få tilgang til arealer og veier i forbindelse med undersøkelse. Disse medlemmer mener derfor at tiltakshaver skal etterstrebe og inngå avtale med grunneier i forbindelse med søknad om undersøkelsestillatelse. Disse medlemmer mener at det tydelig bør fremkomme en tydelig forventning om dialog med grunneier fra DMF sin side i forbindelse med søknad om undersøkelsestillatelse.

Disse medlemmer mener at det ikke er hensiktsmessig å ha to ulike tillatelsessystemer for undersøkelser av mineraler som ofte ligger sammenblandet i en forekomst. Disse medlemmer mener derfor det er riktig at det er DMF som skal dele ut undersøkelsestillatelser til statens mineraler, industrimineraler og lette metaller. Dette grepet vil sikre nasjonal kontroll over viktige ressurser, harmonisering av rammevilkår med naboland for å sikre økt konkurransekraft og hindre rettighetskonflikter på én og samme mineralforekomst.

Disse medlemmer viser til krav om undersøkelsesplan, jf. § 4-3 annet ledd bokstav b og § 4-6. Dette kravet må være oppfylt for å motta undersøkelsestillatelse på statens mineraler, industrimineraler og lette metaller, og gir grunneier og eventuelt andre rettighetshavere, berørte samiske interesser og kommunen anledning til å gi høringsinnspill før tillatelse gis. DMF må på bakgrunn av innspillene foreta en vurdering og en avveining av interessene som taler for og mot at det gis undersøkelsestillatelse. Disse medlemmer er av den oppfatning at undersøkelsesplanen vil styrke grunneiers stilling, samiske interesser og hensynet til miljøet og omgivelser sammenlignet med dagens situasjon ved tildeling av undersøkelsestillatelse til statens mineraler.

Disse medlemmer vil understreke at endringen ikke innebærer at grunneier mister eiendomsretten til grunneiers mineraler, inkludert industrimineraler og lette metaller. I tillegg vil undersøkelse på grunneiers mineraler som ikke er industrimineraler og lette metaller, det vil si byggeråstoff, naturstein mv., fremdeles kreve avtale med grunneier. Disse medlemmer vil videre understreke at utvinningsrett til drivverdige forekomster av industrimineraler og lette metaller fremdeles krever avtale med grunneier, jf. § 5-2 tredje ledd.

Disse medlemmer registrerer innspillene fra høringen som ble gjennomført, samt skriftlig innspill som har kommet inn i sakens anledning. Disse medlemmer erkjenner at en rekke grunneiere opplever at deres posisjon blir svekket i dette forslaget. Disse medlemmer mener imidlertid at lovendringen ivaretar grunneiers rettigheter på en god måte. Samtidig ønsker disse medlemmer å gjøre enkelte endringer i lovforslaget for å imøtekomme innspillene som har kommet inn.

Disse medlemmer viser til ekspropriasjonsretten i § 5-2. I forslaget er det foreslått at ekspropriasjon skal gis med mindre det vil virke «sterkt urimelig for grunneieren», jf. § 5-2 tredje ledd. Dette innebærer en presumsjon for at ekspropriasjon skal innvilges med mindre det er sterkt urimelig. Disse medlemmer ønsker å fjerne § 5-2 tredje ledd siste punktum, slik at behandlingen av ekspropriasjon av utvinningsrett behandles på vanlig måte etter de ordinære reglene for ekspropriasjon. Disse medlemmer mener at denne endringen vil styrke vernet av grunneieren og gi undersøkelsesselskapene et sterkere insentiv til å gå i dialog med grunneier på et tidlig tidspunkt.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Mineralloven § 5-2 tredje ledd skal lyde:

Utvinningsrett til drivverdige forekomster av industrimineraler og lette metaller krever avtale med grunneier i tillegg til utvinningsrett etter første ledd. Dersom en avtale ikke kommer i stand, kan den som har undersøkelsestillatelse etter § 4- 3, søke om ekspropriasjon av grunn og rettigheter etter § 9-1 første ledd bokstav e.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er grunnleggende at enhver innbygger har rett til å bestemme over egen eiendom. Disse medlemmer påpeker at det er et godt innarbeidet prinsipp at grunneiers mineraler tilhører grunneier, og at aktører som ønsker å lete etter grunneiers mineraler, inngår privatrettslige avtaler med grunneier. Det er vanlig at aktører som utvinner grunneiers mineraler, inngår langsiktige avtaler for omkringliggende områder med grunneier som strekker seg flere tiår frem i tid, opp til godt over hundre år. Dette gjør det mer forutsigbart å drive og utvikle industriprosjekter, som ofte krever store investeringer.

Disse medlemmer mener regjeringens forslag om en felles undersøkelsestillatelse til statens mineraler, industrimineraler og lette metaller – der myndighetene gis hjemmel til å gi tillatelse til undersøkelse av statens mineraler, industrimineraler og lette metaller, uten tillatelse fra grunneiere / berørte bruksrettshavere – innebærer et overtramp mot eiendomsretten.

Disse medlemmer ser ikke behovet for å endre en praksis som industrien selv mener fungerer godt, og viser til at endringen til tildeling av undersøkelsesrett vil skape stor usikkerhet hos aktører som i dag driver mineralutvinning, og som har inngåtte langsiktige avtaler med grunneier. Disse medlemmer vil i den sammenheng vise til høringsinnspill fra Norsk Bergindustri, der de advarer mot at forslaget vil medføre økte saksbehandlingstider.

Disse medlemmer vil derfor foreslå å videreføre dagens ordning, der den som leter etter grunneiers mineraler, må inngå avtale med grunneier, men at det er Direktoratet for mineralforvaltning som gir undersøkelsesrett etter statens mineraler.

3.2.3 Drift av mineraluttak

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at regjeringen foreslår å videreføre kravet om konsesjon fra Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard ved utvinning av mineralforekomster på mer enn 10 000 m3. Konsesjonen innebærer at det stilles krav til at aktørene skal utarbeide forslag til plan for hvordan mineraluttaket skal foregå i hele perioden, og hvordan uttaket skal avsluttes. Direktoratet for mineralforvaltning krever også at tiltakshaver allerede på søknadstidspunktet skal ha en plan for etterbruk av uttaksområdet. I dag er praksis at direktoratet stiller krav om at tiltakshaver må stille med økonomisk sikkerhet til gjennomføring av etterbruksplanen.

Disse medlemmer er opptatte av å sikre etterbruk av arealene etter mineraluttak og mener kravet om etterbruksplan må gjelde for flere uttak. Disse medlemmer viser til at direktoratet fører tilsyn med alle mineraluttak i Norge, og at det ofte varsles om mineraluttak som pålegges driftsstans på grunn av brudd på bestemmelsene om konsesjonskrav.

For å sikre mer like rammevilkår og krav til mineraluttak fremmer disse medlemmer i § 6-1 følgende forslag:

«Mineralloven § 6-1 skal lyde:

§ 6-1 Meldepliktig utvinning

Planlagt samlet utvinning av mineralforekomster over 500 m3 og opp til 5 000 m 3 skal meldes til Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard minst fire uker før driften blir satt i gang.»

«Mineralloven § 6-2 første ledd skal lyde:

Planlagt samlet utvinning av mineralforekomster på mer enn 5 000 m 3 krever konsesjon fra Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard. Prøveuttak etter § 4-13 krever ikke driftskonsesjon.»

3.2.4 Driftsplan

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne mener at det er helt nødvendig å sørge for at det i loven stilles krav til sirkularitet i mineralnæringens verdikjeder. Det er naturlig at ansvaret for å dokumentere sirkularitet legges til tiltakshaver, og dette bør fremkomme i § 6-5, der innholdet i driftsplanen defineres.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Mineralloven § 6-5 tredje ledd skal lyde:

Planen skal dokumentere at tiltakshavers forretningsplan er sirkulær, og vise hvordan overskuddsmasser kan gjenbrukes. Planen skal også vise hvordan tiltakshaver planlegger å redusere naturbelastningen og mengden deponert masse.»

3.2.5 Motorferdsel i utmark

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, viser til at det er Direktoratet for mineralforvaltning som gir undersøkelsesrett til statens mineraler og prøveuttak av mineraler. For å frakte leteutstyr i utmark kreves det dispensasjon etter lov om motorferdsel i utmark, som forvaltes av kommunen. I flere tilfeller opplever industrien at selv om de har fått undersøkelsesrett av en myndighet, avslår kommunen søknad om dispensasjon fra lov om motorferdsel i utmark. Avslag må derfor påklages til statsforvalter for klagebehandling, noe som fører til lang saksbehandling. Potensielt lønnsomme mineralprosjekt blir da usikre og kostnadskrevende, og i verste fall blir ikke prosjektet iverksatt.

Flertallet mener dispensasjon fra motorferdselloven for undersøkelse av mineralske ressurser må ha hjemmel i lov, slik lovutvalget foreslo i NOU 2022: 8 Ny minerallov.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om at forslag til ny motorferdsellov inneholder hjemmel for at den som får undersøkelsesrett etter mineralloven, også gis tillatelse til bruk av motorkjøretøy, dersom grunneier gir samtykke.»

3.3 Samiske rettigheter og forholdet til folkeretten

Komiteen viser til at en del av bakgrunnen for å utarbeide en ny minerallov er å tydeliggjøre hvordan de folkerettslige forpliktelsene overholdes på en effektiv måte, og for å styrke vernet av samiske rettighetshavere.

Komiteen viser til at proposisjonen foreslår å utvide anvendelsesområdet for særregelen som gjelder samiske forhold, fra Finnmark til hele det tradisjonelle samiske området.

Komiteen viser til at proposisjonen foreslår erstatning for tap i tradisjonelle samiske områder. Erstatning for tap forslås betalt etter alminnelige regler om ekspropriasjonserstatning, med mindre noe annet er avtalt mellom partene.

Komiteen viser til forslag om vederlag til berørte samiske rettighetshavere i tradisjonelle samiske områder. Vederlaget er basert på innbetalt avgift etter § 10-7 og gjelder ved utvinning av statens mineraler og følger av folkerettslige forpliktelser av ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater. Komiteen merker seg at avgiften er foreslått fastsatt i samsvar med Stortingets årlige vedtak, og for å oppfylle folkerettslige forpliktelser må den knyttes til nytteverdien ved utvinning. Komiteen viser videre til vederlaget er foreslått administrert av Nærings- og fiskeridepartementet. Komiteen merker seg at forslaget innebærer at i tilfeller der utvinningsaktiviteten berører reindriftsaktører, skal 75 pst. av innbetalt avgift etter § 10-7 overføres til berørte siidaer, og departementet vil i forskrift fastsette nærmere regler om utbetaling og fordeling av vederlaget.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, vil understreke viktigheten av at Norge overholder sine folkerettslige forpliktelser i henhold til ILO-konvensjonen nr. 169, og viser i den sammenheng til urfolks rett til erstatning for tap som mineralaktivitet påfører dem, og rett til å ta del i nytteverdien av utvinning av statens mineraler som skjer der urfolket har aktivitet. God dialog og involvering med samiske rettighetshavere er en forutsetning for å lykkes med mineralvirksomhet i Norge. Flertallet mener at loven ivaretar de folkerettslige forpliktelsene Norge har. Flertallet viser videre til den foreslåtte fordelingen av vederlaget til berørte samiske rettighetshavere i tradisjonelle samiske områder. Flertallet mener imidlertid at fordelingen ikke bør låses slik den er foreslått, hvor reindriftsnæringen får en vesentlig andel av vederlaget. Flertallet mener at det bør gjøres en ny vurdering av fordelingen, slik at vederlaget i større grad kommer flere berørte samiske interesser til gode. Flertallet vil understreke at fordelingen må være i tråd med Norges folkerettslige forpliktelser.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, mener det er problematisk at regjeringen legger opp til en fast nøkkel på fordelingen til de berørte samiske interessene. Det vil være forskjeller mellom prosjektene og forskjeller på hvilke samiske interesser som blir berørt, og i hvilken grad.

Dette flertallet fremmer på den bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til en modell om fordeling av urfolksvederlaget. Blant modellene som skal utredes, er en modell som sikrer at urfolksvederlaget forvaltes lokalt til fordel for samisk kultur-, nærings- og samfunnsliv og gjennom en organisering der representanter for ulike samiske interesser i området er representert.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne mener det er problematisk at regjeringen legger en fast nøkkel på fordeling av vederlaget til berørte samiske rettighetshavere. Det vil være forskjeller fra prosjekt til prosjekt om hvor berørt de ulike samiske rettighetshavere vil være, det er derfor vanskelig å sette en fastsatt nøkkel for fordeling. Disse medlemmer mener Sametinget vil være godt egnet til å fordele midlene til de direkte berørte samiske rettighetshaverne.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en ny modell for fordeling av vederlag til berørte samiske rettighetshavere i tradisjonelle samiske områder, jf. ny minerallov § 10-8, slik at vederlaget i større grad kommer flere berørte samiske interesser til gode.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til det skriftlige innspillet fra Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM), der de skriver:

«I denne sammenheng ønsker vi å vise til en nylig uttalelse fra FNs menneskerettighetskomité hvor Norge fikk kritikk, Jovsset Ánte Sara-saken. Saken omhandlet byrdefordeling av reintallsreduksjon internt i siidaen, og begrunnelsen bak komiteens konklusjon har en viss overføringsverdi til spørsmålet om urfolksvederlag. I Sara-saken fikk departementets manglende imøtekommenhet overfor innspillene fra bl.a. Sametinget til lovgivningsprosessen, betydning for menneskerettighetskomiteens konklusjon. Komiteen la vekt på at departementet ikke hadde fulgt Sametinget og reindriften sitt syn om hvordan byrdefordelingen internt i siidaen burde foregå, og komiteen kritiserte Norge på dette punkt og uttalte at de samiske interessentene ‘are best placed to determine the interests of the Sámi community and the reindeer husbandry industry’. NIM mener saken illustrer urfolks rett til selvbestemmelse og selvstyre i interne forhold.»

Disse medlemmer viser til at regjeringen i denne saken også overkjører de samiske interessene og lovfester en fordeling av urfolksvederlaget i loven, i stedet for å la Sametinget bestemme dette.

Disse medlemmer viser til at Sametinget heller ikke blir hørt i andre spørsmål i denne saken, og viser til Sametingets innspill, der det står:

«Sametinget mener det er problematisk at Nærings- og fiskeridepartementet ikke vil lovfeste terskelen for hvilke inngrep som bryter menneskerettighetene etter SP artikkel 27. Mineralvirksomhet har potensielt store direkte og indirekte areal- og miljøkonsekvenser for samisk fiske, utmarksbruk og reindrift. En synliggjøring av inngrepsterskelen for menneskerettsbrudd ville gitt tiltakshavere og myndigheter større oppmerksomhet og årvåkenhet om hva som kan tillates av mineralvirksomhet i tradisjonelle samiske områder. En slik synliggjøring i mineralloven er ekstra viktig når regjeringen ikke vil fremme forslag i en sektorovergripende lov som klargjør hvordan man unngår at tiltak bryter menneskerettighetene ved at de har vesentlige negative virkninger på naturgrunnlaget for samiske kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv.

Sametinget gir på denne bakgrunn og etter en samlet vurdering ikke sitt samtykke til forslaget til ny minerallov. Dette innebærer at Sametinget som utgangspunkt heller ikke kan gi sin tilslutning til de aktiviteter lovforslaget søker å regulere. Sametingets plenum gir sametingsrådet fullmakt til å vurdere dette annerledes dersom det i Stortingsbehandlingen gjøres endringer av lovforslaget slik at det er i samsvar med folkerettens regler om urfolks rett til selvbestemmelse og selvstyre i interne saker. Dette knytter seg til sak om intern fordeling av vederlag til samiske rettighetshavere for drift på mineraler staten holder eiendomsretten til. Sametinget viser til at departementets lovproposisjon har vesentlige svakheter ettersom FNs erklæring om urfolks rettigheter ikke er brukt aktivt i det lovforberedende arbeidet. Urfolkserklæringen gjenspeiler de rettslige forpliktelser som er knyttet til menneskerettighetsbestemmelsene i FN-pakten, ulike multilaterale menneskerettighetstraktater og sedvanerett. Erklæringen bygger videre på statenes generelle menneskerettighetsforpliktelser og er forankret i grunnleggende menneskerettighetsprinsipper som ikke-diskriminering, selvbestemmelse og kulturell integritet, som er innlemmet i bredt ratifiserte menneskerettighetstraktater. I tillegg knytter erklæringen seg til et konsekvent mønster i internasjonal og statlig praksis.»

Disse medlemmer støtter Sametingets innvendinger, samtidig som disse medlemmer mener at det er riktig å få på plass en ny minerallov som erstatter dagens lov.

Disse medlemmer mener at regjeringen må gå i dialog med Sametinget om viktige endringer av lovforslaget som sikrer urfolks rett til selvbestemmelse og synliggjør terskelen for menneskerettsbrudd etter SP-konvensjonen artikkel 27.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen, i dialog med Sametinget, utrede forslag til endringer i mineralloven slik at den bringes i samsvar med folkerettens regler om urfolks rett til selvbestemmelse og selvstyre i interne saker, og slik at den synliggjør inngrepsterskelen for menneskerettsbrudd etter SP-konvensjonen artikkel 27.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne mener det er viktig å lovfeste terskelen for hvilke inngrep som bryter menneskerettighetene etter FNs internasjonale konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP-konvensjonen) artikkel 27. En synliggjøring av inngrepsterskelen for menneskerettsbrudd ville gitt tiltakshavere og myndigheter større oppmerksomhet og årvåkenhet om hva som kan tillates av mineralvirksomhet i tradisjonelle samiske områder. Det er derfor viktig at terskelen hjemles i lov.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til endringer i sameloven for å lovfeste terskelen for hvilke inngrep som bryter med menneskerettighetene etter SP-konvensjonen artikkel 27.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til regjeringens forslag om å utvide områdene for hvor det kan ilegges avgift for utvinning av statens mineraler, til å gjelde alle tradisjonelle samiske områder. Disse medlemmer mener primært forpliktelsene til urfolksrettigheter ivaretas gjennom andre forhold enn mineralloven, og støtter derfor ikke å innføre urfolksvederlaget.

Disse medlemmer vil derfor stemme imot å vedta regjeringens forslag til mineralloven §§ 10-7 og 10-8.

Disse medlemmer mener at dersom det likevel skal innføres et urfolksvederlag, må urfolksvederlaget gjelde for fremtidige uttak av statens mineraler i samiske områder, og ikke eksisterende uttak som allerede har inngått avtaler med reindriftsnæringen om kompensasjon.

Disse medlemmer mener videre at et eventuelt urfolksvederlag må tilfalle lokalsamfunn, for å ivareta alle samiske interesser som blir berørt av mineralutvinningen.

3.4 Effektiv ressursforvaltning og bærekraft

Komiteen merker seg at proposisjonen inneholder bestemmelser om hensynet til ressursforvaltning. Komiteen viser til at det foreslås en rapporteringsplikt for uttak av mineraler som i hovedsak skjer som ledd i å tilrettelegge for annen bruk av grunnområdet der massene tas ut. Komiteen viser videre til at formålet med rapporteringsplikten er å gi grunnlag for bedre statistikk over overskuddsmasser som videre danner grunnlag for en ressurseffektiv og samfunnsøkonomisk lønnsom håndtering av disse massene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rødt, har merket seg initiativet som Vestland fylkeskommune har tatt gjennom Grøn Region Vestland og prosjektet «Hub for Minerals», som skal arbeide for å utvikle ledende kompetanse innen bærekraftig mineralutvinning blant annet ved å fokusere på å utnytte restmineraler, utvikling av ulike fagutdannelser og forskning og innovasjon knyttet til bruk av restmasser i andre verdikjeder. Det er viktig at dette prosjektet blir løftet opp og videreutviklet, innenfor rammene av en samlet nasjonal satsing på framtidens norske bærekraftige mineralvirksomhet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til regjeringens forslag til ny minerallov og støtter intensjonen om å styrke bærekraftsperspektivet i mineralnæringen. Disse medlemmer mener likevel at lovforslaget ikke i tilstrekkelig grad sikrer at miljøhensyn faktisk blir ivaretatt i praksis.

Disse medlemmer mener det er avgjørende at samordning mellom ulike tillatelser og prosesser styrkes, og støtter forslaget om krav til samordning i § 1-8. Disse medlemmer mener det for større prosjekter må presiseres at samordning skjer før arealavklaring etter plan- og bygningsloven, for å unngå at planvedtak legger føringer på driftsmetode, slik Engebø-saken er et eksempel på.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Mineralloven § 1-8 andre ledd skal lyde:

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard kan avholde et dialogmøte for å planlegge behandlingen av en søknad om tillatelse til mineralvirksomhet. Dersom virksomheten krever driftskonsesjon etter § 6-2, skal det avholdes et slikt møte, og senest før oppstart av planprosessen etter plan- og bygningsloven. Tiltakshaveren, den berørte kommunen og andre relevante myndigheter som er berørt av den aktuelle saken, skal delta.»

Disse medlemmer mener det også må presiseres i loven at behandling av driftskonsesjon skal samordnes med behandling etter forurensningsloven, for å sikre at avfallshåndtering og driftsmetode vurderes samlet og i tråd med prinsippene for sirkulærøkonomi. Behovet for bærekraftig og sirkulær gruvedrift bør også tydeliggjøres.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Mineralloven § 1-8 tredje ledd skal lyde:

Behandling av søknad om driftskonsesjon skal samordnes med søknad om tillatelse etter forurensningsloven § 11.

Foreslått tredje ledd blir fjerde ledd.»

Disse medlemmer vil vise til at gruvevirksomhet og uthenting av mineraler har store konsekvenser for natur og miljø. Mineraler er en ikke-fornybar ressurs og må derfor utvinnes og forbrukes så hensiktsmessig som mulig. På grunn av miljøkonsekvensene av gruvedrift og konfliktene rundt graveprosjekter må det være samfunnets mål å begrense behovet for nye gruver så mye som mulig, gjennom å begrense forbruket av mineraler og øke gjenvinningsgraden. Deponering av mineralholdige avgangsmasser i hav må ses på som sløsing av mineraler og må unngås. I Norge hentes det årlig ut opp mot 20 000 tonn med kobber gjennom gjenvinning av biler og elektrisk avfall. Når man samtidig vet at kun 20 pst. av verdens avfall gjenvinnes, viser det det enorme potensialet som ligger i resirkulering av mineraler og metaller. Det må alltid være samfunnets behov for mineraler, ikke private selskapers behov for profitt, som må ligge til grunn for mineralutvinning.

Disse medlemmer vil videre vise til NOU 2022: 8 Ny minerallov, hvor utvalget på side 124 skriver:

«Utvalget ser det som selvsagt at mineralloven må oppfylle Norges plikt til å ta hensyn til den samiske befolkningen som urfolk og minoritet i Norge.»

Både i Sápmi og i resten av verden har man sett hvordan mineralutvinning og gruvevirksomhet truer urfolks levevei og leveområder. Flere mineralprosjekter i Norge, Sverige og Finland har vært kjennetegnet av harde konflikter mellom utbyggerinteresser og samiske rettighetshavere.

Disse medlemmer vil vise til at samisk reindrift foregår i store deler av Norge, og vil peke på at mineralutvinning i disse områdene vil måtte forholde seg til reindriftssamenes rettigheter, under reindriftsloven og folkeretten, blant annet retten til konsultasjon og retten til kulturutøvelse under SP-konvensjonen artikkel 27.

Videre vil disse medlemmer vise til drøftelsen av retten til kulturutøvelse i lys av Fosen-saken i NOU 2022: 8 Ny minerallov, hvor utvalget slår fast at veiinga av om et inngrep utgjør en krenkelse av SP-konvensjonen artikkel 27, må vurderes i sammenheng med tidligere gjennomførte og andre planlagte inngrep. SP-konvensjonen artikkel 27 er en absolutt rettighet og er ikke åpen for proporsjonalitetsvurderinger mellom interessene til en tiltakshaver, eller statens interesser for mineraler, opp mot urfolkets rett til å utøve sin kultur. Klart definerte folkerettslige forpliktelser vil sikre forutsigbarhet og trygghet for samiske rettighetshavere og forutsigbare rammer for potensielle utbyggere og det øvrige samfunnet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt understreker viktigheten av at mineralloven stiller krav om arealnøytralitet og naturrestaurering, det vil si at påvirkning på natur (minst) nulles ut gjennom restaurering av tilsvarende naturverdier. Disse medlemmer foreslår en endring av lovforslaget § 2-5 første ledd siste punktum for å tydeliggjøre behovet for naturrestaurering.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Mineralloven § 2-5 første ledd skal lyde:

Tiltakshaveren skal sørge for forsvarlig opprydding og istandsetting innenfor rettighetsområdet mens mineralvirksomheten pågår. Når virksomheten opphører, skal grunnen og naturmangfoldet så langt det lar seg gjøre, tilbakeføres på en måte som ivaretar hensynet til videre bruk og til naturens reproduksjonsevne.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne støtter at det skal foretas en reell prøving av områdets egnethet for undersøkelsesvirksomhet gjennom søknad, men mener sterkt at også konsekvensene av eventuell fremtidig drift må kunne føre til avslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener videre at det må stilles krav om at utvinning kun tillates der det foreligger et klart, allment samfunnsbehov.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Mineralloven § 4-3 andre ledd bokstav e skal lyde:

  • e. det ikke er særlige forhold ved det omsøkte undersøkelsesområdet som tilsier at undersøkelse ikke bør gis eller fremtidig drift bør utelukkes, og»

«Mineralloven § 4-3 andre ledd bokstav f skal lyde:

  • f. det er en klar, allmenn samfunnsnytte av utvinning av mineralene som undersøkelsene tar sikte på.»

Dette medlem understreker betydningen av at samordning må bidra til å fremme sirkulære løsninger og bidra til minst mulig miljøskadelig drift. Dette medlem mener det er behov for å endre § 6-5 andre ledd for å tydeliggjøre behovet for bærekraftig og sirkulær gruvedrift.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Mineralloven § 6-5 andre ledd skal lyde:

Planen skal baseres på bruk av de beste tilgjengelige driftsmetodene og teknologiene. Planen skal ta utgangspunkt i en sirkulær forretningsplan som viser hvordan overskuddsmasser kan gjenbrukes, og bidra til å redusere naturbelastningen og deponerte masser så mye som mulig. Ved vurderingen av hvilke driftsmetoder og teknologi som skal benyttes, skal kostnaden for tiltakshaveren veies opp mot effekten av tiltaket.»

3.5 Critical Raw Materials Act (CRMA)

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at formuleringen i proposisjonen tyder på at regjeringen er positiv til å innlemme CRMA i EØS-avtalen.

Disse medlemmer vil, i tråd med høringsuttalelsen fra Nei til EU, påpeke at CRMA er utformet etter EUs behov for mineralressurser, og ikke ut fra norske sikkerhetsinteresser, næringsutvikling og balanseringen av økonomiske interesser i forhold til naturhensyn og andre lokale forhold. CRMA pålegger medlemslandene å utarbeide nasjonale programmer for leting etter forekomster som kan utvinnes. Videre skal det lages en liste over strategiske prosjekter både i EU og i tredjeland. Når et prosjekt blir klassifisert som strategisk av EU, vil det legge et press på nasjonale myndigheter om å godta gjennomføring.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt er kritiske til regjeringens ønske om å innlemme EUs Critical Raw Materials Act (CRMA) i norsk rett, blant annet fordi det er uansvarlig å innføre korte tidsfrister for saksbehandling før det er dokumentert at slike frister kan overholdes uten at miljøhensyn svekkes.

Komiteens medlem fra Rødt ønsker ikke å innlemme CRMA i EØS-avtalen.

4. Forslag fra mindretall

Forslag fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne:
Forslag 1

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en ny modell for fordeling av vederlag til berørte samiske rettighetshavere i tradisjonelle samiske områder, jf. ny minerallov § 10-8, slik at vederlaget i større grad kommer flere berørte samiske interesser til gode.

Forslag fra Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne:
Forslag 2

Mineralloven § 4-3 andre ledd bokstav d skal lyde:

  • d. det ikke er særlige forhold ved det omsøkte undersøkelsesområdet som tilsier at undersøkelsestillatelse ikke bør gis, herunder at det før lovens ikrafttredelse ikke er inngått avtale med grunneier om fremtidig utvinning i området som er rimelig reserve for eksisterende drift, og

Forslag 3

Mineralloven § 10-10 skal lyde:

§ 10-10 Vederlag til grunneier ved undersøkelsestillatelser til industrimineraler og lette metaller

Den som har undersøkelsestillatelse etter § 4-3, eller utvinningsrett etter § 5-2 til industrimineraler og lette metaller, skal betale et årlig vederlag til grunneier. Første vederlag skal betales før undersøkelsestillatelse gis av Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard etter § 4-5. Vederlaget skal deretter betales forskuddsvis. Departementet kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra plikten til å betale vederlag etter dette leddet.

Rettighetene faller bort dersom tiltakshaveren ikke har betalt vederlag i samsvar med første ledd.

Departementet kan gi forskrift om størrelsen på det årlige vederlaget og om frister og betalingen.

Forslag 4

Mineralloven § 5-2 tredje ledd skal lyde:

Utvinningsrett til drivverdige forekomster av industrimineraler og lette metaller krever avtale med grunneier i tillegg til utvinningsrett etter første ledd. Dersom en avtale ikke kommer i stand, kan den som har undersøkelsestillatelse etter § 4- 3, søke om ekspropriasjon av grunn og rettigheter etter § 9-1 første ledd bokstav e.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne:
Forslag 5

Mineralloven § 2-1 første ledd skal lyde:

Mineralvirksomhet skal foregå på en forsvarlig måte og i samsvar med gjeldende regelverk. Mineralvirksomheten skal ivareta hensynet til forsvarlig ressursforvaltning og sikkerhet for personell, miljø og omgivelser. Planlegging og gjennomføring av mineralvirksomhet skal skje slik at inngrep i grunn, kulturminner og ulemper for nærmiljøet og dets brukere begrenses mest mulig innenfor hva som er praktisk og økonomisk forholdsmessig. Inngrep i areal og naturmangfold skal bevare områdets økologiske funksjon og gi grunnlag for tilbakeføring til naturlig tilstand. Mineralvirksomheten må ikke hindre eller vanskeliggjøre annen næringsvirksomhet uten rimelig grunn eller vanskeliggjøre den i urimelig grad.»

Forslag 6

Minerallovens § 2-5 skal lyde:

§ 2-5 Plikt til opprydding og tilbakeføring

Tiltakshaveren skal sørge for forsvarlig opprydding og tilbakeføring innenfor rettighetsområdet mens mineralvirksomheten pågår. Når virksomheten opphører, skal grunnen og naturmangfoldet så langt det lar seg gjøre, tilbakeføres på en måte som ivaretar hensynet til videre bruk og til naturens reproduksjonsevne.

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard kan fastsette en frist for når opprydding og tilbakeføring skal være fullført.

Forslag 7

Mineralloven § 6-5 tredje ledd skal lyde:

Planen skal dokumentere at tiltakshavers forretningsplan er sirkulær, og vise hvordan overskuddsmasser kan gjenbrukes. Planen skal også vise hvordan tiltakshaver planlegger å redusere naturbelastningen og mengden deponert masse.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne:
Forslag 8

Stortinget ber regjeringen, i dialog med Sametinget, utrede forslag til endringer av mineralloven slik at den bringes i samsvar med folkerettens regler om urfolks rett til selvbestemmelse og selvstyre i interne saker, og slik at den synliggjør inngrepsterskelen for menneskerettsbrudd etter SP-konvensjonen artikkel 27.

Forslag 9

Mineralloven § 1-8 andre ledd skal lyde:

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard kan avholde et dialogmøte for å planlegge behandlingen av en søknad om tillatelse til mineralvirksomhet. Dersom virksomheten krever driftskonsesjon etter § 6-2, skal det avholdes et slikt møte, og senest før oppstart av planprosessen etter plan- og bygningsloven. Tiltakshaveren, den berørte kommunen og andre relevante myndigheter som er berørt av den aktuelle saken, skal delta.

Forslag 10

Mineralloven § 1-8 tredje ledd skal lyde:

Behandling av søknad om driftskonsesjon skal samordnes med søknad om tillatelse etter forurensningsloven § 11.

Foreslått tredje ledd blir fjerde ledd.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne:
Forslag 11

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til endringer i sameloven for å lovfeste terskelen for hvilke inngrep som bryter med menneskerettighetene etter SP-konvensjonen artikkel 27.

Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 12

Mineralloven § 6-1 skal lyde:

§ 6-1 Meldepliktig utvinning

Planlagt samlet utvinning av mineralforekomster over 500 m3 og opp til 5 000 m3 skal meldes til Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard minst fire uker før driften blir satt i gang.

Forslag 13

Mineralloven § 6-2 første ledd skal lyde:

Planlagt samlet utvinning av mineralforekomster på mer enn 5 000 m3 krever konsesjon fra Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard. Prøveuttak etter § 4-13 krever ikke driftskonsesjon.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt:
Forslag 14

Mineralloven § 2-5 første ledd skal lyde:

Tiltakshaveren skal sørge for forsvarlig opprydding og istandsetting innenfor rettighetsområdet mens mineralvirksomheten pågår. Når virksomheten opphører, skal grunnen og naturmangfoldet så langt det lar seg gjøre, tilbakeføres på en måte som ivaretar hensynet til videre bruk og til naturens reproduksjonsevne.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 15

Mineralloven § 4-3 andre ledd bokstav d skal lyde:

  • d. det ikke er særlige forhold ved det omsøkte undersøkelsesområdet som tilsier at undersøkelse ikke bør gis eller fremtidig drift bør utelukkes, og

Forslag 16

Mineralloven § 4-3 andre ledd bokstav f skal lyde:

  • f. det er en klar, allmenn samfunnsnytte av utvinning av mineralene som undersøkelsene tar sikte på.

Forslag 17

Mineralloven § 6-5 andre ledd skal lyde:

Planen skal baseres på bruk av de beste tilgjengelige driftsmetodene og teknologiene. Planen skal ta utgangspunkt i en sirkulær forretningsplan som viser hvordan overskuddsmasser kan gjenbrukes, og bidra til å redusere naturbelastningen og deponerte masser så mye som mulig. Ved vurderingen av hvilke driftsmetoder og teknologi som skal benyttes, skal kostnaden for tiltakshaveren veies opp mot effekten av tiltaket.»

5. Komiteens tilråding

Komiteens tilråding fremmes av en samlet komité, med følgende unntak:

Stor bokstav A

§§ 4-3 andre ledd bokstav e og 6-5 andre ledd fremmes av medlemmene i komiteen fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne.

§ 2-5 første ledd fremmes av medlemmene i komiteen fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne.

§§ 10-7, 10-8, 6-1 og 6-2 første ledd fremmes av medlemmene i komiteen fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne.

§ 1-8 andre og tredje ledd fremmes av medlemmene i komiteen fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Venstre.

§§ 2-1 første ledd, 2-5 og 6-5 tredje ledd fremmes av medlemmene i komiteen fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet.

§§ 4-3 andre ledd bokstav e og 5-2 tredje ledd fremmes av medlemmene i komiteen fra Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre.

§§ 4-3 andre ledd bokstav a, 4-4 andre ledd, 4-10 tredje ledd, 12-2 bokstav b første og tredje strekpunkt fremmes av medlemmene i komiteen fra Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Venstre.

Stor bokstav B

Forslag I og II fremmes av medlemmene i komiteen fra Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet.

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:
A.
vedtak til lov

om mineralvirksomhet og forvaltning av mineralressurser (mineralloven)

Kapittel 1. Innledende bestemmelser
§ 1-1 Lovens formål

Loven skal sikre bærekraftig mineralvirksomhet og forvaltning av mineralressurser som legger til rette for høyest mulig samlet verdiskaping og å ivareta samfunnets behov for mineraler.

Mineralvirksomhet og forvaltning av mineralressurser skal skje i et langsiktig perspektiv og skal ivareta hensynet til klima og miljø, annen næringsvirksomhet, lokalmiljøet ellers og naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv.

§ 1-2 Lovens saklige virkeområde

Loven gjelder mineralvirksomhet og forvaltning av mineralressurser.

Ved uttak av mineraler som hovedsakelig skjer som ledd i tilrettelegging for annen bruk av grunnområdet der massene tas ut, gjelder kun §§ 2-1, 2-2 og 7-4. Ved vurderingen av om et uttak hovedsakelig skjer som ledd i tilrettelegging for annen bruk av grunnområdet der massene tas ut, skal det legges vekt på

  • a. hvor konkret planen for fremtidig bruk av området er

  • b. hvor viktig det kommersielle aspektet ved uttaket er

  • c. hvor lenge uttaket vil foregå, og hvor langt frem i tid den alternative bruken av grunnområdet ligger.

Loven omfatter ikke petroleumsressurser (hydrokarboner).

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard kan fatte enkeltvedtak om hvilke aktiviteter eller uttak av mineraler som omfattes av første og andre ledd.

§ 1-3 Lovens geografiske virkeområde

Loven gjelder i riket med unntak av Svalbard og Jan Mayen.

Loven gjelder ikke utenfor grensen for privat eiendomsrett i sjø, med mindre aktiviteten har til formål å utvinne mineralforekomster fra innslagspunkt på land og forekomstene befinner seg både innenfor og utenfor grensen for privat eiendomsrett i sjø.

§ 1-4 Forholdet til annet regelverk, private rettigheter mv.

Mineralvirksomhet kan bare utøves innenfor de rammene som er satt i denne loven og annen lovgivning.

Tillatelser etter denne loven erstatter ikke krav om arealavklaring eller nødvendige tillatelser etter annen lovgivning, med mindre noe annet går frem av loven.

Tillatelser etter denne loven griper ikke inn i og innebærer ingen avgjørelse av private rettsforhold mellom den som får tillatelsen, og andre, med mindre noe annet følger av loven.

§ 1-5 Forholdet til folkeretten

Loven skal anvendes i samsvar med folkerettens regler om urfolk og minoriteter.

§ 1-6 Retten til forekomster

Med statens mineraler menes i denne lov:

  • a. metaller med egenvekt 5 gram/cm3 eller høyere, herunder krom, mangan, molybden, niob, vanadium, jern, nikkel, kobber, sink, sølv, gull, kobolt, bly, platina, tinn, sink, zirkonium, wolfram, uran, kadmium og thorium og malmer av slike metaller. Dette gjelder likevel ikke alluvialt gull,

  • b. metallene titan og arsen og malmer av disse,

  • c. magnetkis og svovelkis.

Med grunneiers mineraler menes i denne lov alle mineraler som ikke er statens mineraler etter første ledd. Dette gjelder likevel ikke petroleum etter lov 4. mai 1973 nr. 21 om undersøkelser etter og utvinning av petroleum i grunnen under norsk landområde.

§ 1-7 Definisjoner

I denne loven forstås med

  • a. mineralvirksomhet: leting etter, undersøkelse av og utvinning av mineraler fra naturlig forekommende mineralforekomster og etterlatte masser fra tidligere mineraluttak

  • b. leting: mindre inngripende arbeider i og prøvetaking fra grunnens overflate og geofysiske målinger og andre målinger av grunnen for å identifisere mulige mineralforekomster i grunnen

  • c. undersøkelse: aktivitet som er nødvendig for å kunne vurdere om det finnes en mineralforekomst med rikholdighet, størrelse og kvaliteter som gjør at forekomsten kan antas å være drivverdig eller å bli drivverdig innen rimelig tid

  • d. prøveuttak: uttak fra en mineralforekomst for å vurdere forekomstens egenskaper og drivverdighet

  • e. utvinning: uttak av mineraler der formålet er å nyttiggjøre seg mineralene

  • f. drift: utvinning samt knusing og annen bearbeiding direkte knyttet til utvinningen og transport av masser i utvinningsområdet

  • g. tiltakshaver: fysisk eller juridisk person som søker om eller driver mineralvirksomhet, med unntak av Norges geologiske undersøkelse

  • h. byggeråstoff: mineraler som benyttes til bygge- og anleggsformål, med unntak av naturstein

  • i. naturstein: bergarter som bearbeides og sorteres til murestein, plater og emner for bruk i utearealer, benkeplater, bygninger, monumenter og lignende

  • j. industrimineraler: mineraler som utnyttes i industrielle prosesser uten å være råstoff til metaller eller byggeråstoff

  • k. lette metaller: metaller med egenvekt under 5 g/cm3 som ikke er statens mineraler jf. § 1-6 første ledd.

§ 1-8 Krav om samordning av saksbehandling

Myndighetene skal sørge for at prosesser for behandling av planer og søknader om tillatelser som kreves for mineralvirksomhet, samordnes på en effektiv og hensiktsmessig måte.

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard kan avholde et dialogmøte for å planlegge behandlingen av en søknad om tillatelse til mineralvirksomhet. Tiltakshaveren, den berørte kommunen og andre relevante myndigheter som er berørt av den aktuelle saken, skal delta.

Departementet kan gi forskrift om gjennomføringen av samordningen som er nevnt i denne bestemmelsen.

§ 1-9 Hensynet til nasjonal sikkerhet

Kongen kan gi forskrift om tiltak som er nødvendige for å ivareta hensynet til nasjonal sikkerhet knyttet til mineralvirksomhet og forvaltning av mineralressurser.

Kapittel 2. Krav til mineralvirksomhet
§ 2-1 Krav til forsvarlig mineralvirksomhet

Mineralvirksomhet skal foregå på en forsvarlig måte og i samsvar med gjeldende regelverk og skal ivareta hensynet til forsvarlig ressursforvaltning og sikkerhet for personell, miljø og omgivelser. Planlegging og gjennomføring av mineralvirksomhet skal skje slik at inngrep i grunn, naturmangfold og kulturminner og ulemper for nærmiljøet og dets brukere begrenses mest mulig innenfor hva som er praktisk og økonomisk forholdsmessig. Mineralvirksomheten må ikke hindre eller vanskeliggjøre annen næringsvirksomhet uten rimelig grunn eller vanskeliggjøre den i urimelig grad.

Kravet til forsvarlig mineralvirksomhet gjelder også for mineraluttak som omfattes av rapporteringsplikten i § 7-4.

§ 2-2 Krav om kompetanse

Tiltakshaveren skal sørge for at mineralvirksomheten utøves med den kompetanse som er nødvendig for å sikre at krav til forsvarlig mineralvirksomhet oppfylles, og for at virksomheten utøves i samsvar med bestemmelser gitt i eller med hjemmel i loven.

Kravet om nødvendig kompetanse gjelder også for uttak som omfattes av rapporteringsplikten i § 7-4.

§ 2-3 Plikt til å informere og invitere til dialog

Tiltakshaveren skal invitere til dialog og informere grunneiere, naboer, berørte bruksrettshavere og kommunen om pågående og planlagt mineralvirksomhet.

For større mineraluttak og for undersøkelsesarbeid av større omfang eller i områder med vesentlige og motstridende hensyn skal tiltakshaver gjennomføre årlige møter.

§ 2-4 Plikt til sikring

Tiltakshaveren skal iverksette og vedlikeholde sikringstiltak slik at mineralvirksomheten ikke medfører fare for skade på mennesker, husdyr, tamrein eller eiendom.

Plikten til sikring etter første ledd gjelder også for sikring mot fare som har oppstått fra tidligere aktiviteter innenfor området der tiltakshaveren har driftskonsesjon eller utvinner mineraler som ikke krever driftskonsesjon. Sikringsplikten for tidligere aktiviteter gjelder også for tiden etter at tiltakshaverens drift har opphørt.

Når mineralvirksomheten opphører, skal tiltakshaveren gjennomføre nødvendige tiltak for varig sikring mot slik fare som er nevnt i første ledd.

§ 2-5 Plikt til opprydding og istandsetting

Tiltakshaveren skal sørge for forsvarlig opprydding og istandsetting innenfor rettighetsområdet mens mineralvirksomheten pågår. Når virksomheten opphører, skal grunnen og naturmangfoldet så langt det lar seg gjøre, istandsettes på en måte som ivaretar hensynet til videre bruk og til naturens reproduksjonsevne.

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard kan fastsette en frist for når opprydding og istandsetting skal være fullført.

§ 2-6 Sikkerhet for dekning av kostnader ved sikring, opprydding og istandsetting

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard kan pålegge tiltakshavere som gjennomfører undersøkelser etter § 4-3, å stille økonomisk sikkerhet for gjennomføring av sikringstiltak etter § 2-4 og oppryddings- og istandsettingstiltak etter § 2-5.

Direktoratet skal pålegge tiltakshavere for prøveuttak eller konsesjonspliktig drift å stille økonomisk sikkerhet for gjennomføring av sikringstiltak etter § 2-4 og oppryddings- og istandsettingstiltak etter § 2-5. Direktoratet kan også fatte vedtak om økonomisk sikkerhetsstillelse for utvinning som ikke krever driftskonsesjon. I særlige tilfeller kan direktoratet gjøre helt eller delvis unntak fra krav om økonomisk sikkerhetsstillelse.

Direktoratet kan pålegge tiltakshavere å stille sikkerhet til staten for sikringstiltak og oppryddings- og istandsettingsbehov som kan oppstå etter at mineralvirksomheten er avsluttet.

§ 2-7 Vektlegging av tiltakets virkninger for naturgrunnlaget for samisk kultur mv.

Ved vurderingen av om det skal gis tillatelse til mineralvirksomhet som nevnt i §§ 4-3, 4-13, 5-2 eller 6-3 eller tillatelse til ekspropriasjon etter § 9-1 i tradisjonelle samiske områder, skal det legges vesentlig vekt på den virkningen det planlagte tiltaket vil ha for naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv.

I vurderingen etter første ledd skal tiltakets virkninger sees i sammenheng med andre gjennomførte eller planlagte tiltak i området. Det skal også legges vekt på momenter av betydning for naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv som kommer frem i konsultasjoner som er gjennomført etter § 2-8.

Dersom en søknad om tillatelse som nevnt i første ledd innvilges, kan det settes vilkår for å ivareta hensynet til samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv.

§ 2-8 Gjennomføring og samordning av konsultasjoner i tradisjonelle samiske områder

Konsultasjoner etter denne loven skal gjennomføres i samsvar med reglene i sameloven kapittel 4.

Dersom det skal gjennomføres konsultasjoner om flere vedtak etter loven her i samme sak, skal myndighetene så langt det er mulig, samordne konsultasjonene.

§ 2-9 Forskrift om krav til mineralvirksomhet

Departementet kan gi forskrift om krav til mineralvirksomhet, herunder om

  • a. krav til forsvarlig mineralvirksomhet og nødvendig kompetanse, jf. § 2-1 og § 2-2

  • b. det nærmere innholdet i informasjonsplikten, jf. § 2-3

  • c. plikten til sikring, opprydding og istandsetting, jf. § 2-4 og § 2-5

  • d. sikkerhet for dekning av kostnader ved sikring, opprydding og istandsetting, jf. § 2-6.

Kapittel 3. Leting
§ 3-1 Leterett

Enhver kan lete etter mineralforekomster på fremmed grunn.

Det kreves samtykke fra grunneier og berørte bruksrettshavere til grunnen dersom det skal letes i områder der allmennheten ikke har ferdselsrett etter friluftsloven.

Det kreves samtykke fra ansvarlig myndighet dersom det skal letes i områder som tilhører et militært anlegg eller øvingsområde, eller i nedlagte gruveområder, inkludert deponier.

Leteretten gjelder med de begrensninger som følger av loven her og av annet regelverk og vedtak om områdevern etter naturmangfoldloven og kulturminneloven. Letingen skal ikke være til hinder for andres undersøkelse eller drift etter denne loven.

Områdebegrensningene etter denne bestemmelsen gjelder ikke ved luftbårne målinger.

§ 3-2 Varslings- og meldeplikt ved leting

Leteren skal varsle grunneier og berørte bruksrettshavere senest to uker før letingen igangsettes. Ved målinger fra luften i tradisjonelle samiske områder skal leteren også varsle Sametinget, statsforvalteren og distriktsstyret for reindriften. Der det er forbundet med urimelig ulempe å muntlig eller skriftlig varsle den enkelte grunneier eller bruksrettshaver individuelt, kan varsling skje på en annen egnet måte. Varselet skal inneholde en angivelse av området det skal letes i, hvilke aktiviteter som skal gjennomføres, tidsrom det skal letes i, og kontaktinformasjon til leteren.

Den som skal gjennomføre geofysiske målinger og andre målinger av grunnen etter § 3-1, jf. § 1-7 bokstav b, skal også melde fra til Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard senest to uker før arbeidene igangsettes. Meldingen skal være skriftlig og angi hvilke målinger som skal foretas, området der målingene skal foretas, og når målingene skal finne sted.

§ 3-3 Erstatning for skade, ulempe eller merarbeid

Leteren plikter uten hensyn til skyld å erstatte økonomisk tap som følge av skade, ulempe eller merarbeid som letingen medfører for grunneier eller berørte bruksrettshavere i området.

Tvist om krav om erstatning avgjøres ved skjønn, jf. § 10-9.

Kapittel 4. Undersøkelse og prøveuttak
§ 4-1 Undersøkelser av mineralforekomster

Bestemmelsene i § 3-1 andre til fjerde ledd gjelder tilsvarende ved undersøkelser. I områder med anlegg for allmennyttige formål og områder som ligger mindre enn 20 meter fra slike, kan undersøkelse ikke skje uten samtykke fra ansvarlig myndighet. I områder som ligger mindre enn 50 meter fra en bygning som er brukt til boligformål, kan undersøkelse ikke skje uten særskilt samtykke fra grunneiere og berørte bruksrettshavere.

Bestemmelsen i § 3-3 gjelder tilsvarende.

§ 4-2 Rett til undersøkelse av byggeråstoff, naturstein mv.

Rett til undersøkelse av grunneiers mineraler som ikke er industrimineraler og lette metaller, etableres ved avtale med grunneier. Dersom avtale ikke kommer i stand, kan det søkes om ekspropriasjon etter § 9-1.

§ 4-3 Tillatelse til undersøkelse av statens mineraler, industrimineraler og lette metaller

Undersøkelser av statens mineraler, industrimineraler og lette metaller krever tillatelse fra Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard. Det samme gjelder undersøkelser av etterlatte masser fra tidligere mineralvirksomhet.

Direktoratet kan gi undersøkelsestillatelse dersom

  • a. søker har fått samtykke fra grunneieren til å gjennomføre undersøkelser av statens mineraler, industrimineraler og lette metaller eller har fått slik rett ved ekspropriasjon etter § 9-1

  • b. undersøkelsene slik de er planlagt, oppfyller krav til forsvarlig mineralvirksomhet i § 2-1 og tiltakshaver oppfyller krav om kompetanse i § 2-2

  • c. undersøkelsesplanen oppfyller kravene i § 4-6

  • d. søker er et foretak som er registrert i Foretaksregisteret

  • e. det ikke er særlige forhold ved det omsøkte undersøkelsesområdet som tilsier at undersøkelsestillatelse ikke bør gis, og

  • f. ingen andre har reservert området etter § 4-5 andre ledd eller har undersøkelsestillatelse, utvinningsrett eller driftskonsesjon til statens mineraler, industrimineraler eller lette metaller i undersøkelsesområdet.

Søknaden om undersøkelsestillatelse kan avslås dersom søkeren tidligere har begått alvorlige eller gjentatte overtredelser av bestemmelser gitt i eller med hjemmel i denne loven eller tidligere minerallovgivning.

Direktoratet kan stille vilkår for tillatelsen og fastsette eventuelle begrensninger i aktiviteter og tidspunkter for undersøkelser.

Direktoratet skal fastsette undersøkelsesområdet. Området må være avgrenset på en hensiktsmessig måte og ha en størrelse og utforming som kan undersøkes innenfor reglene om undersøkelsestillatelsens varighet etter § 4-8.

§ 4-4 Innholdet i undersøkelsestillatelse

Undersøkelsestillatelse etter § 4-3 gir rett til nødvendig tilgang til og bruk av grunnen for å foreta undersøkelsen, herunder fjerning av vegetasjon, graving av grunne grøfter, kjerneboring og midlertidig lagringsplass. Inngrep som kan medføre vesentlig skade på eiendommen, kan bare foretas med samtykke til dette fra grunneiere og berørte bruksrettshavere.

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard skal i tillatelsen fastsette undersøkelsesområdet, eventuelle begrensninger i aktiviteter og tidspunkter for undersøkelser mv. Det kan stilles vilkår for tillatelsen.

Undersøkelsestillatelse etter § 4-3 gir eksklusiv rett til å inngå avtale om utvinningsrett med grunneier for industrimineraler og lette metaller og til å få tildelt utvinningsrett av direktoratet etter § 5-2.

§ 4-5 Krav til innhold i søknad om undersøkelsestillatelse, saksbehandling mv.

Søknad om undersøkelsestillatelse etter § 4-3 skal inneholde de opplysningene som er nødvendige for å vurdere om tillatelse bør gis, og hvilke vilkår som skal stilles, herunder

  • a. søkerens foretaksnavn og kontaktinformasjon

  • b. en angivelse av det geografiske området søknaden gjelder

  • c. dokumentasjon på samtykke fra grunneiere og berørte bruksrettshavere dersom det skal undersøkes i områder som er nevnt i § 3-1 andre ledd og § 4-1 første ledd tredje punktum

  • d. forslag til undersøkelsesplan, jf. § 4-6.

Søkeren får reservert søknadsområdet fra det tidspunktet søknaden er mottatt hos Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard, og frem til søknaden er behandlet. Forslag til undersøkelsesplan og dokumentasjon som nevnt i første ledd bokstav c kan ettersendes senest tre måneder etter at søknaden om undersøkelsestillatelse ble sendt inn.

Søknaden og undersøkelsesplanen skal legges ut til offentlig ettersyn og sendes på høring til kommunen, fylkeskommunen, statsforvalteren, grunneiere og berørte bruksrettshavere. Søknad om undersøkelse i tradisjonelle samiske områder skal også sendes på høring til Sametinget. Søkeren skal varsle berørte naboer om søknaden og undersøkelsesplanen.

§ 4-6 Undersøkelsesplan

Undersøkelsesplanen skal gi nødvendige opplysninger om

  • a. hvilke undersøkelser som planlegges

  • b. hvilke mineraler undersøkelsene tar sikte på å avdekke forekomster av

  • c. hvor undersøkelsene skal gjennomføres

  • d. planlagt tidsrom for når undersøkelsene skal gjennomføres

  • e. den eksisterende bruken av området

  • f. planstatus for området etter plan- og bygningsloven

  • g. tiltakets virkning i området søknaden gjelder, og omgivelsene, herunder kulturmiljøet, andre næringer, naturmiljøet i området og naturgrunnlaget for samisk kulturutøvelse

  • h. planlagte kostnader og investeringer.

Dersom andre undersøkelser planlegges ved eventuell forlengelse av undersøkelsestillatelsen, skal undersøkelsesplanen gi en overordnet beskrivelse av disse. Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard kan kreve at undersøkelsesplanen gir andre relevante opplysninger.

I områder der tiltakshaver har tillatelse til prøveuttak etter § 4-13, gjelder ikke krav om undersøkelsesplan i § 4-15.

Dersom det foretas vesentlige endringer i undersøkelsesplanen, skal revidert undersøkelsesplan sendes til direktoratet for godkjenning.

§ 4-7 Varslings- og meldeplikt før oppstart av undersøkelser av statens mineraler, industrimineraler og lette metaller

Tiltakshaver etter § 4-3 skal varsle grunneiere og berørte bruksrettshavere og gi melding til Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard om oppstart av undersøkelsesarbeider minst fire uker før disse igangsettes. Varsel og melding skal inneholde nødvendig informasjon om undersøkelsene som skal finne sted. Ved opphold i arbeidene i mer enn ett år må det sendes nytt varsel minst fire uker før arbeidene gjenopptas.

§ 4-8 Varigheten av undersøkelsestillatelse

Tillatelse til undersøkelser etter § 4-3 har en varighet på tre år fra vedtaksdatoen.

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard kan etter søknad forlenge undersøkelsestillatelsen med inntil tre år av gangen forutsatt at

  • a. videre undersøkelser er nødvendige for å avklare om det foreligger en drivverdig forekomst av statens mineraler, industrimineraler eller lette metaller

  • b. tiltakshaver har oppfylt plikter gitt i eller med hjemmel i denne loven

  • c. arbeidene som inngår i undersøkelsesplanen, jf. § 4-6, er utført på en tilfredsstillende måte, eller at manglende utføring skyldes særlige forhold og tiltakshaver kan sannsynliggjøre at området vil bli undersøkt ved en forlengelse av undersøkelsestillatelsen.

Søknaden må være kommet inn til direktoratet senest tre måneder før undersøkelsestillatelsen opphører. Undersøkelsestillatelsen gjelder frem til søknad om forlengelse av undersøkelsestillatelse eller søknad om utvinningsrett etter § 5-2 er endelig avgjort i forvaltningen.

Ved forlengelse av undersøkelsestillatelsen etter andre ledd skal tiltakshaver oppdatere undersøkelsesplanen, jf. § 4-6. Tiltakshaver kan ved forlengelsen redusere undersøkelsesområdet. Hvis den oppdaterte undersøkelsesplanen innebærer vesentlige endringer, skal planen legges ut til offentlig ettersyn og sendes på høring som fastsatt i § 4-5 tredje ledd.

Undersøkelsestillatelsen kan maksimalt vare i 15 år.

§ 4-9 Overdragelse av undersøkelsestillatelse

Undersøkelsestillatelse etter § 4-3 kan overdras etter godkjenning fra Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard. Søknad om godkjenning må inneholde nødvendige opplysninger om erververen.

Direktoratet skal avslå en søknad om overdragelse dersom erververen ikke oppfyller kravet i § 4-3 andre ledd bokstav c. § 4-3 tredje ledd gjelder tilsvarende.

Det kan settes som vilkår for overdragelse at pålegg gitt av direktoratet med hjemmel i loven er oppfylt før overdragelse skjer.

Ved overdragelse av undersøkelsestillatelse trer erververen inn i alle overdragerens rettigheter og plikter etter eller med hjemmel i denne loven og undersøkelsestillatelsen.

§ 4-10 Karanteneperiode etter opphør av undersøkelsestillatelse mv.

I områder hvor tillatelse til undersøkelse etter § 4-3 opphører uten at det er gitt utvinningsrett, kan det i en karanteneperiode på seks måneder fra det tidspunktet tillatelsen opphører, ikke gis ny undersøkelsestillatelse.

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard kan ikke behandle søknader om undersøkelsestillatelse i karanteneperioden. Ved karanteneperiodens utløp gjelder reglene i § 4-3.

Før utløpet av karanteneperioden kan direktoratet beslutte at området skal lyses ut særskilt. Direktoratet skal fastsette en frist for å søke om undersøkelsestillatelse. Direktoratet kan fastsette saklige og objektive kriterier som skal benyttes ved valg mellom flere søkere til det utlyste området.

§ 4-11 Forskrift om undersøkelsestillatelse

Departementet kan gi forskrift om undersøkelsestillatelse til statens mineraler, industrimineraler og lette metaller, blant annet om

  • a. krav til søknad om undersøkelsestillatelse, jf. § 4-5

  • b. saksbehandlingen, inkludert høring og offentlig ettersyn, jf. § 4-5

  • c. undersøkelsesplanen, jf. § 4-6

  • d. undersøkelsesområdet, jf. § 4-3 femte ledd

  • e. krav til søknad om overdragelse, jf. § 4-9.

§ 4-12 Undersøkelse etter og kartlegging av mineraler som gjennomføres av Norges geologiske undersøkelse

Norges geologiske undersøkelse kan gjennomføre undersøkelse etter og kartlegging av mineraler uten krav om undersøkelsesrett etter § 4-2 eller undersøkelsestillatelse etter § 4-3. Inngrep som kan medføre vesentlig skade på eiendommen, kan bare foretas med samtykke til dette fra grunneiere og berørte bruksrettshavere.

Aktiviteter etter denne bestemmelsen skal oppfylle kravene i §§ 2-1 til 2-5.

I områder der det er gitt undersøkelsestillatelse eller utvinningsrett til statens mineraler, industrimineraler og lette metaller eller driftskonsesjon, kan Norges geologiske undersøkelse bare foreta undersøkelser og kartlegging med samtykke fra den som har slik tillatelse.

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard, grunneiere og berørte bruksrettshavere skal varsles om oppstart av kartlegging og undersøkelser etter denne bestemmelsen minst fire uker før aktivitetene igangsettes. Varselet skal inneholde nødvendig informasjon om aktivitetene som skal finne sted.

Bestemmelsen i § 3-3 gjelder tilsvarende.

§ 4-13 Tillatelse til prøveuttak

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard kan gi en tidsbegrenset tillatelse til prøveuttak til tiltakshaver etter §§ 4-2, 4-3, 5-1 eller 5-2. Tillatelse til prøveuttak kan kun gis for den mengden som er nødvendig for å vurdere forekomstens egenskaper og drivverdighet. Direktoratet kan sette vilkår for tillatelsen.

Direktoratet kan gi tillatelse til prøveuttak dersom

  • a. søker har fått samtykke fra grunneieren og berørte bruksrettshavere til å gjennomføre prøveuttaket eller har fått slik rett ved ekspropriasjon etter § 9-1

  • b. prøveuttaket, slik det er planlagt, oppfyller krav til forsvarlig mineralvirksomhet i § 2-1 og tiltakshaver oppfyller krav om kompetanse i § 2-2

  • c. prøveuttaksplanen oppfyller kravene i § 4-15

  • d. søker er et foretak som er registrert i Foretaksregisteret.

Søknaden om tillatelse til prøveuttak kan avslås dersom søkeren tidligere har begått alvorlige eller gjentatte overtredelser av bestemmelser gitt i eller med hjemmel i denne loven eller tidligere minerallovgivning.

§ 4-14 Søknad om tillatelse til prøveuttak

Søknad om tillatelse til prøveuttak skal inneholde de opplysningene som er nødvendige for å vurdere om tillatelse bør gis, og hvilke vilkår som skal stilles, herunder

  • a. dokumentasjon på at søkeren har undersøkelsesrett, undersøkelsestillatelse eller utvinningsrett til mineralforekomsten

  • b. dokumentasjon på samtykke eller ekspropriasjonsvedtak som nevnt i § 4-13 bokstav a

  • c. forslag til prøveuttaksplan, jf. § 4-15

  • d. forslag til økonomisk sikkerhetsstillelse for sikring, opprydding og istandsetting av prøveuttaksområdet.

Søknaden skal legges ut til offentlig ettersyn og sendes på høring til kommunen, fylkeskommunen, statsforvalteren, grunneier og berørte bruksrettshavere. Søknad om prøveuttak i tradisjonelle samiske områder skal også sendes på høring til Sametinget. Søkeren skal varsle berørte naboer om søknaden.

§ 4-15 Prøveuttaksplan

Prøveuttaksplanen skal gi nødvendige opplysninger om

  • a. formålet med og størrelsen på prøveuttaket

  • b. området der prøveuttaket skal foregå, og kart som viser plasseringen av uttaket

  • c. planlagt tidsrom for når prøveuttaket skal gjennomføres

  • d. planlagt adkomst til prøveuttaksområdet

  • e. den eksisterende bruken av området

  • f. tiltakets virkning i området søknaden gjelder, og omgivelsene, herunder kulturmiljøet, andre næringer, naturmiljøet i området og naturgrunnlaget for samisk kulturutøvelse

  • g. hvordan prøveuttaket skal foregå og avsluttes på en måte som ivaretar sikkerheten for personell, miljø og omgivelser

  • h. planlagt håndtering av masser fra prøveuttaket.

§ 4-16 Overdragelse av tillatelse til prøveuttak

En tillatelse til prøveuttak kan overdras sammen med undersøkelsestillatelse eller undersøkelsesrett. Bestemmelsen i § 4-9 gjelder tilsvarende.

§ 4-17 Forskrift om prøveuttak

Departementet kan gi forskrift om prøveuttak, herunder om krav til søknad om tillatelse til prøveuttak, jf. § 4-14, og prøveuttaksplanen, jf. § 4-15.

Kapittel 5. Utvinningsrett til mineraler
§ 5-1 Utvinningsrett til byggeråstoff, naturstein mv.

Utvinning av grunneiers mineraler som ikke er industrimineraler og lette metaller, krever avtale med grunneier. Dersom en avtale ikke kommer i stand, kan tiltakshaver søke om ekspropriasjon av grunn og rettigheter etter § 9-1 første ledd bokstav e. Tiltakshaver blir eier av mineralene når de er tatt ut fra grunnen, med mindre et annet tidspunkt er avtalt med grunneieren.

§ 5-2 Utvinningsrett til statens mineraler, industrimineraler og lette metaller

Den som har undersøkelsestillatelse etter § 4-3 eller rett til å gjøre undersøkelser etter § 5-3 fjerde ledd, kan søke Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard om utvinningsrett til forekomster av statens mineraler, industrimineraler og lette metaller.

Dersom søkeren kan sannsynliggjøre at det finnes én eller flere forekomster av mineralene som nevnt i første ledd i undersøkelsesområdet som har en slik rikholdighet, størrelse og kvalitet at de kan antas å være drivverdige eller å bli drivverdige innen rimelig tid, har søkeren krav på utvinningsrett til de drivverdige forekomstene. Ved vurderingen av drivverdighet etter dette leddet er det mineralenes verdi på det tidspunktet direktoratet behandler søknaden, som skal legges til grunn.

Utvinningsrett til drivverdige forekomster av industrimineraler og lette metaller krever avtale med grunneier i tillegg til utvinningsrett etter første ledd. Dersom en avtale ikke kommer i stand, kan den som har undersøkelsestillatelse etter § 4-3, søke om ekspropriasjon av grunn og rettigheter etter § 9-1 første ledd bokstav e. Dersom vilkårene for ekspropriasjon er oppfylt, skal tillatelse til ekspropriasjon gis med mindre det vil virke sterkt urimelig for grunneier.

Tildeling av utvinningsrett til statens mineraler, industrimineraler eller lette metaller fra etterlatte masser fra tidligere mineraluttak forutsetter ikke undersøkelsestillatelse i området. Utvinningsrett kan ikke gis dersom andre enn søker har undersøkelsestillatelse, utvinningsrett eller driftskonsesjon i området.

Departementet kan gi forskrift om krav til søknader om utvinningsrett og om saksbehandlingen i forbindelse med tildelingen av utvinningsrett etter denne bestemmelsen.

§ 5-3 Innholdet i utvinningsrett til statens mineraler, industrimineraler og lette metaller

Den som har utvinningsrett til statens mineraler, kan

  • a. ta ut og nyttiggjøre seg alle forekomster av statens mineraler i utvinningsområdet

  • b. ta ut forekomster av grunneiers mineraler så langt det er nødvendig for å ta ut forekomsten av statens mineraler

  • c. nyttiggjøre seg ikke-drivverdige forekomster av grunneiers mineraler som er tatt ut i medhold av første ledd bokstav b, mot vederlag etter § 10-3.

Utvinner får eiendomsrett til mineralene når de er tatt ut fra grunnen.

Den som har utvinningsrett til industrimineraler og lette metaller, kan

  • a. ta ut og nyttiggjøre seg alle forekomster av industrimineraler og lette metaller i utvinningsområdet

  • b. ta ut og nyttiggjøre seg ikke-drivverdige forekomster av statens mineraler så langt det er nødvendig for å ta ut forekomsten av industrimineraler og lette metaller, mot vederlag etter § 10-3.

Utvinner får eiendomsrett til mineralene når de er tatt ut fra grunnen, med mindre et annet tidspunkt er avtalt.

Ved vurderingen av drivverdighet etter første og andre ledd er det mineralenes verdi på det tidspunktet Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard behandler en søknad om driftskonsesjon etter § 6-3, som skal legges til grunn.

Utvinningsretten gir rett til å gjennomføre undersøkelser i rettighetsområdet. Bestemmelsene om tilgang til og bruk av grunnen i § 4-4 første ledd gjelder tilsvarende. Dersom det skal gjennomføres undersøkelser, skal det utarbeides en undersøkelsesplan, jf. § 4-6. Før oppstart av undersøkelsene skal undersøkelsesplanen godkjennes av direktoratet, som kan bestemme at undersøkelsesretten skal være tidsbegrenset. Varslings- og meldeplikten i § 4-7 gjelder tilsvarende.

§ 5-4 Samordnet utvinning

Der forskjellige rettighetshavere har rett til ulike deler av den samme mineralforekomsten, og det av hensyn til god ressursforvaltning, kostnader eller miljøet klart er rasjonelt å samordne utvinningen av forekomsten, kan Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard gi rettighetshaverne pålegg om utarbeiding av plan for samordnet utvinning. Det samme gjelder der det vil være klart rasjonelt med samordnet utvinning av flere mineralforekomster.

§ 5-5 Området for utvinningsrett til statens mineraler, industrimineraler og lette metaller

Utvinningsrett etter § 5-2 skal gis for nærmere angitte geografiske områder. Området må være avgrenset på en hensiktsmessig måte og ha en hensiktsmessig størrelse og utforming.

Departementet kan gi forskrift om utvinningsområdet for statens mineraler, industrimineraler og lette metaller, herunder om størrelse og utforming.

§ 5-6 Opphør av utvinningsrett til statens mineraler, industrimineraler og lette metaller

Utvinningsrett til statens mineraler, industrimineraler og lette metaller opphører når

  • a. utvinningen faller inn under lovens krav om driftskonsesjon og søknad om driftskonsesjon etter § 6-3 ikke er sendt til Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard innen ti år fra den dagen utvinningsretten ble gitt

  • b. utvinningen ikke faller inn under lovens krav om driftskonsesjon og det er gått mer enn ti år fra den dagen utvinningsretten ble gitt, uten at drift er satt i gang

  • c. det har gått ett år fra driftskonsesjonen falt bort.

Fristen etter første ledd bokstav a og b kan forlenges etter § 5-7. Ved avslag på søknad om driftskonsesjon etter § 6-3 eller søknad om forlengelse etter § 5-7 opphører utvinningsretten tidligst 30 dager etter avslaget. Søknader som ikke er innkommet innen fristene som følger av bokstav a til c, vil ikke behandles. Tiltakshaver beholder sin rett til den delen av utvinningsområdet som ikke er omfattet av søknaden om driftskonsesjon, inntil fristen etter første ledd bokstav a eller en forlenget frist etter § 5-7 er utløpt.

§ 5-7 Forlengelse av utvinningsrett

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard kan forlenge fristene etter § 5-6 første ledd bokstav a og b med inntil ti år av gangen. Forlengelse av fristene bør normalt gis dersom forekomsten må anses å være en rimelig reserve for søkerens drift. En søknad om forlengelse må være kommet inn til direktoratet innen fristene i § 5-6 første ledd bokstav a til c.

§ 5-8 Overdragelse av utvinningsrett til mineraler

Bestemmelsen i § 4-9 gjelder tilsvarende for overdragelse av utvinningsrett etter § 5-2.

§ 5-9 Tinglysing

Utvinningsrett til statens mineraler skal tinglyses i grunnboken.

Overdragelse av utvinningsrett får rettsvern ved tinglysing i grunnboken. Det samme gjelder for andre rettsstiftelser i utvinningsretten dersom ikke annet er bestemt i forskrift.

Departementet kan gi forskrift om tinglysing av utvinningsrett og rettsstiftelser i utvinningsretten etter første og andre ledd.

Kapittel 6. Drift av mineraluttak
§ 6-1 Meldepliktig utvinning

Planlagt samlet utvinning av mineralforekomster over 500 m3 og opp til 10 000 m3 skal meldes til Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard minst fire uker før driften blir satt i gang.

§ 6-2 Mineralutvinning som krever driftskonsesjon

Planlagt samlet utvinning av mineralforekomster på mer enn 10 000 m3 krever konsesjon fra Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard. Prøveuttak etter § 4-13 krever ikke driftskonsesjon.

Dersom særlige forhold tilsier det, kan direktoratet fastsette at det skal kreves driftskonsesjon for samlet utvinning under grensen etter første ledd. Direktoratet kan fravike enkeltkrav til innhold i søknad fastsatt i § 6-4 første ledd.

§ 6-3 Tildeling av driftskonsesjon

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard kan gi driftskonsesjon dersom

  • a. virksomheten, slik den er planlagt, oppfyller krav til forsvarlig mineralvirksomhet i § 2-1 og tiltakshaver oppfyller krav om kompetanse i § 2-2

  • b. driftsplanen oppfyller kravene i § 6-5

  • c. tiltakshaveren har utvinningsrett i området det søkes om driftskonsesjon for

  • d. tiltakshaveren er et foretak som er registrert i Foretaksregisteret

  • e. tiltakshaveren ikke tidligere har begått alvorlige eller gjentatte overtredelser av bestemmelser gitt i eller med hjemmel i denne loven eller tidligere minerallovgivning.

Konsesjonsområdet skal fastsettes i driftskonsesjonen. Det kan settes vilkår for konsesjonen. Driftskonsesjonen kan tidsbegrenses.

Før det kan fattes vedtak om driftskonsesjon, skal konsesjonsområdet være avklart i vedtak etter plan- og bygningsloven.

§ 6-4 Søknad om driftskonsesjon

En søknad om driftskonsesjon skal inneholde all informasjon som er nødvendig for å ta stilling til om vilkårene i § 6-3 er oppfylt, inkludert

  • a. angivelse av området søknaden gjelder

  • b. dokumentasjon av utvinningsrett når det søkes om tillatelse til utvinning av grunneiers mineraler

  • c. opplysninger om områdets status etter plan- og bygningsloven

  • d. beskrivelse av tiltakets virkning på området søknaden gjelder, og omgivelsene, inkludert kulturmiljøet, andre næringer, naturmiljøet i området og naturgrunnlaget for samisk kulturutøvelse, og tiltakshaverens vurdering og håndtering av risikoelementer

  • e. driftsplan

  • f. beskrivelse av prosjektets økonomi og tiltakshaverens finansielle evne

  • g. forslag til økonomisk sikkerhetsstillelse for sikring, opprydding og istandsetting etter §§ 2-4 og 2-5.

Søknaden skal legges ut til offentlig ettersyn og sendes på høring til kommunen, fylkeskommunen, statsforvalteren, grunneiere, berørte bruksrettshavere og andre som kan berøres direkte av den planlagte driften. Søknad om drift i tradisjonelle samiske områder skal også sendes på høring til Sametinget.

§ 6-5 Driftsplan

Driftsplanen skal beskrive hvordan utvinningen skal drives i hele driftsperioden, og hvordan uttaket skal avsluttes.

Planen skal baseres på bruk av de beste tilgjengelige driftsmetodene og teknologiene. Ved vurderingen av hvilke driftsmetoder og hvilken teknologi som skal benyttes, skal kostnaden for tiltakshaveren veies opp mot effekten av tiltaket.

§ 6-6 Melding om oppstart og stans av konsesjonspliktig drift

Den som har driftskonsesjon, skal melde fra til Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard før drift

  • a. startes

  • b. stanses midlertidig i mer enn fire måneder på en måte som avviker fra godkjent driftsplan

  • c. gjenopptas etter midlertidig stans

  • d. avsluttes.

§ 6-7 Revisjon av driftskonsesjon og driftsplan

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard kan kreve at vilkårene i driftskonsesjonen revideres når det har gått ti år siden konsesjonen ble gitt eller revidert. Det samme gjelder for driftsplanen når det har gått fem år siden driftsplanen sist ble godkjent.

Dersom det foretas vesentlige endringer i driften eller driftsplanen, skal tiltakshaver på eget initiativ sende revidert driftsplan til direktoratet for godkjenning.

§ 6-8 Bortfall av driftskonsesjon

Driftskonsesjonen faller bort dersom

  • a. driften ikke har startet senest fem år etter at driftskonsesjon ble tildelt

  • b. driften blir stanset i mer enn to år

  • c. utvinningsretten til grunneiers mineraler bortfaller

  • d. utvinningsretten til statens mineraler bortfaller

  • e. skjønn ikke er krevd innen ett år etter at ekspropriasjonstillatelse er gitt etter § 9-1 første ledd bokstav d.

I tilfeller som er nevnt i første ledd bokstav a til c, kan Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard etter søknad forlenge driftskonsesjonen med inntil tre år av gangen fra tidspunktet da bortfall ellers ville ha skjedd. Det kan settes vilkår for forlengelsen.

§ 6-9 Overdragelse av driftskonsesjon

Driftskonsesjon etter denne loven og lov 19. juni 2009 nr. 101 om erverv og utvinning av mineralressurser kan overdras. Overdragelse krever godkjenning fra Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard.

Direktoratet skal avslå søknad om overdragelse dersom den som søker om å overta driftskonsesjonen, ikke oppfyller vilkårene for å få driftskonsesjon. Det kan settes som vilkår for overdragelse at pålegg gitt av direktoratet med hjemmel i loven er oppfylt før overdragelse skjer.

Dokumentasjon av avtale om overdragelse av driftskonsesjonen og dokumentasjon av utvinningsrett skal være vedlagt søknaden.

Ved overdragelse av driftskonsesjon trer erververen inn i alle overdragerens rettigheter og plikter etter eller med hjemmel i denne loven og vedtaket om driftskonsesjon.

§ 6-10 Avslutningskontroll

Ved avslutning av drift som krever driftskonsesjon etter § 6-2, skal Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard gjennomføre en avslutningskontroll for å kontrollere at tiltakshaver har avsluttet driften i samsvar med driftsplanen.

§ 6-11 Forskrift om drift

Departementet kan gi forskrift om drift, herunder om

  • a. krav til meldingen for meldepliktig utvinning, jf. § 6-1

  • b. unntak fra krav om driftskonsesjon etter § 6-2 og krav om at utvinning som er unntatt krav om driftskonsesjon, skal være omfattet av krav om driftsplan

  • c. krav til søknaden om driftskonsesjon, driftsplanen og overdragelse av driftskonsesjon, jf. §§ 6-4, 6-5 og 6-9

  • d. gjennomføringen av avslutningskontroll ved avslutning av konsesjonspliktig drift, jf. § 6-10.

Kapittel 7. Rapportering og forvaltning av opplysninger og materiale
§ 7-1 Rapportering fra målinger av grunnen

Tiltakshavere som gjennomfører geofysiske målinger og andre målinger av grunnen for å identifisere mulige mineralforekomster i grunnen, jf. § 1-7 bokstav b, skal rapportere om målingene og resultatene fra målingene til Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard etter at de er gjennomført.

§ 7-2 Rapportering fra undersøkelser

Tiltakshavere med følgende tillatelser skal årlig rapportere om omfanget av og resultatene fra sine undersøkelser til Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard:

  • a. undersøkelsestillatelse etter § 4-3

  • b. utvinningsrett etter § 5-2

  • c. tillatelse til prøveuttak etter § 4-13.

Når en tillatelse eller rett som nevnt i første ledd opphører, skal tiltakshaveren levere sluttrapport til direktoratet innen tre måneder. I tillegg skal tiltakshaveren vederlagsfritt overlevere et representativt utvalg av prøvematerialet. Dersom tiltakshaveren får andre rettigheter til området etter denne loven, kan prøvematerialet ikke kreves overlevert før rettighetene opphører. Direktoratet kan forlenge fristen med inntil seks måneder dersom det er særlige grunner til det.

Direktoratet kan pålegge den som avslutter undersøkelser av eller drift på grunneiers mineraler som ikke er industrimineraler og lette metaller, sluttrapportering som etter andre ledd.

§ 7-3 Rapportering fra drift

Tiltakshavere for et meldepliktig uttak etter § 6-1 og tiltakshavere som har driftskonsesjon etter § 6-3, skal årlig rapportere om driften til Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard.

Når driften avsluttes eller driftskonsesjon etter § 6-3 opphører, skal tiltakshaveren levere sluttrapport til direktoratet innen tre måneder. Sluttrapporten skal inneholde den informasjonen som er nødvendig for at direktoratet skal kunne kontrollere at driften er avsluttet i samsvar med driftsplanen og krav fastsatt i eller med hjemmel i denne loven. I tillegg kan direktoratet kreve at tiltakshaveren vederlagsfritt skal overlevere et representativt utvalg av prøvematerialet. Direktoratet kan forlenge fristen med inntil seks måneder dersom det er særlige grunner til det. Rapporteringsplikten etter dette leddet gjelder tilsvarende når driftskonsesjon faller bort etter § 6-8.

§ 7-4 Rapportering om uttak av mineraler som hovedsakelig skjer som ledd i tilrettelegging for annen bruk av grunnområdet

Den som er ansvarlig for et uttak som hovedsakelig skjer som ledd i tilrettelegging for annen bruk av grunnområdet der massene tas ut, jf. § 1-2 andre ledd, skal rapportere om uttaket til Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard dersom uttaket overstiger 5000 m3.

§ 7-5 Forskrift om rapportering

Departementet kan gi forskrift om rapporteringsplikt etter §§ 7-1 til 7-4, blant annet om rapportenes innhold og format og unntak fra rapporteringspliktene.

§ 7-6 Pålegg om overlevering av materiale og opplysninger

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard kan der det er nødvendig, gi pålegg om at materiale og opplysninger som tiltakshaveren har eller utarbeider om planlegging og gjennomføring av mineralvirksomhet etter denne loven, skal overleveres vederlagsfritt til direktoratet eller til den som departementet utpeker. Materialet og opplysningene skal overleveres på den måten og i den formen som direktoratet bestemmer, så langt det er rimelig. Direktoratet kan også kreve at slikt materiale og slike opplysninger skal være tilgjengelige i Norge. Direktoratet kan også gi pålegg etter denne bestemmelsen til den som utfører arbeid for tiltakshaveren.

§ 7-7 Taushetsplikt om geologiske forhold

Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard eller andre forvaltningsorgan, plikter å hindre at informasjon om geologiske forhold som er innrapportert etter §§ 7-1 og 7-2, gjøres tilgjengelig for andre uten samtykke fra tiltakshaveren.

Taushetsplikten etter første ledd opphører når rettighetshaver ikke lenger har undersøkelsesrett eller utvinningsrett i området.

Taushetsplikten etter første ledd er ikke til hinder for at direktoratet utveksler informasjon om geologiske forhold med Norges geologiske undersøkelse.

§ 7-8 Forvaltning av informasjon

Tiltakshaver skal sørge for forsvarlig oppbevaring av materiale og opplysninger som skal rapporteres etter dette kapittelet.

Kapittel 8. Internkontroll og tilsyn
§ 8-1 Internkontroll

Tiltakshaver skal etablere og gjennomføre systematiske kontrolltiltak for å sikre at mineralvirksomheten gjennomføres forsvarlig og i samsvar med tillatelser etter denne loven, og at bestemmelser gitt i eller med hjemmel i loven blir oppfylt.

§ 8-2 Tilsyn med mineralvirksomhet

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard er tilsynsmyndighet etter loven og fører tilsyn med at tiltakshaver overholder bestemmelser og vedtak gitt i eller med hjemmel i loven.

§ 8-3 Plikt til å gi opplysninger mv. ved tilsyn

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard kan gi pålegg om at tiltakshaver vederlagsfritt skal gi opplysninger, overlevere dokumenter og annet materiale og gjennomføre rimelige tiltak som er nødvendige for at direktoratet skal kunne utføre oppgavene sine etter loven.

Når særlige grunner tilsier det, kan direktoratet pålegge andre enn tiltakshaver å gi opplysninger og overlevere dokumenter og annet materiale etter første ledd.

§ 8-4 Plikt til å gi tilgang til områder og nødvendig bistand ved tilsyn

Tiltakshaver skal gi Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard uhindret tilgang til områder, innretninger og utstyr i tilknytning til mineralvirksomheten, slik at direktoratet kan gjennomføre tilsynet.

Tiltakshaver skal vederlagsfritt gi nødvendig bistand ved gjennomføring av tilsynet.

§ 8-5 Forskrift om internkontroll og tilsyn

Departementet kan gi forskrift om internkontroll og tilsyn, herunder om

  • a. internkontroll, jf. § 8-1

  • b. innhold, gjennomføring og rapportering av tilsyn, jf. § 8-2

  • c. opplysnings-, dokumentasjons- og tiltaksplikten ved tilsyn, jf. § 8-3

  • d. plikt til å gi tilgang til områder, innretninger og utstyr, jf. § 8-4

Kapittel 9. Ekspropriasjon
§ 9-1 Ekspropriasjon av rettigheter

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard kan gi tillatelse til ekspropriasjon av

  • a. undersøkelsesrett til mineraler

  • b. grunn og rettigheter som er nødvendige for undersøkelser av mineraler

  • c. grunn og rettigheter som er nødvendige for prøveuttak av mineraler

  • d. utvinningsrett til grunneiers mineraler

  • e. grunn og rettigheter som er nødvendige for utvinning av mineraler

  • f. grunn og rettigheter som er nødvendige for bearbeiding av mineraler i naturlig forbindelse med driften.

Når det er gitt tillatelse til ekspropriasjon av undersøkelsesrett til grunneiers mineraler som ikke er industrimineraler og lette metaller, kan ikke grunneier inngå avtale om undersøkelsesrett eller utvinningsrett til disse mineralene i undersøkelsesområdet med andre enn den som har fått tillatelse til ekspropriasjon, før det er gått ti år siden ekspropriasjonen. Dette gjelder likevel ikke dersom den som har ekspropriert undersøkelsesretten, samtykker, eller der undersøkelsesarbeidet har opphørt.

Tillatelse til ekspropriasjon av utvinningsrett til grunneiers mineraler som ikke er industrimineraler og lette metaller, kan bare gis til den som har undersøkelsesrett til disse mineralene etter avtale eller ekspropriasjonsvedtak som er mindre enn ti år gammelt. Dette gjelder likevel ikke der ingen andre har slik undersøkelsesrett til området og undersøkelser ikke er nødvendig for å påvise at det finnes en drivverdig forekomst av grunneiers mineraler.

§ 9-2 Alminnelige ekspropriasjonsregler

Om ikke annet er bestemt, gjelder oreigningslova og ekspropriasjonserstatningslova tilsvarende ved ekspropriasjon etter § 9-1.

§ 9-3 Erstatning ved ekspropriasjon

Ved ekspropriasjon etter § 9-1 første ledd bokstav a, b, c, e og f skal det ytes erstatning etter ekspropriasjonserstatningslova.

Ved ekspropriasjon etter § 9-1 første ledd bokstav d skal erstatningen fastsettes på grunnlag av verdien av mineralet etter markedspris og uavhengig av påregnelighetskravet i ekspropriasjonserstatningslova §§ 5 og 6. Dette gjelder også dersom ekspropriasjonstillatelse er gitt med grunnlag i en annen lov. Erstatningen skal settes til et beløp per utvunnet enhet av mineralet hvis ikke særlige grunner taler mot dette. Det kan fastsettes et minstebeløp som skal betales uavhengig av produksjonens størrelse.

Tilkjente erstatninger fastsettes til årlige beløp. Engangserstatning kan likevel fastsettes dersom en eiendom eller rettighet i sin helhet eller for en vesentlig del blir avstått, eller dersom andre særlige grunner foreligger.

Når det har gått ti år fra ekspropriasjonserstatningen ble fastsatt ved skjønn, kan hver av partene kreve at erstatning fastsatt som årlige beløp fastsettes ved nytt skjønn dersom utviklingen har ført til at den fastsatte erstatningen ikke lenger er rimelig.

Hvis ekspropriasjonstillatelsen gir rett til ekspropriasjon av rettigheter for den tid mineralvirksomheten foregår, og mineralvirksomheten opphører, faller kravet på erstatning bort fra utløpet av det kalenderåret virksomheten opphører.

Kapittel 10. Gebyr, vederlag og skjønn
§ 10-1 Behandlings- og tilsynsgebyr

Departementet kan gi forskrift om gebyrer for behandling av søknader og for tilsyn etter denne loven.

§ 10-2 Årlig vederlag til staten for undersøkelsestillatelse og utvinningsrett til statens mineraler

Den som søker om og den som har undersøkelsestillatelse etter § 4-3 eller utvinningsrett etter § 5-2 til statens mineraler, skal betale et årlig vederlag til staten. Første vederlag skal betales før reservasjon for undersøkelsestillatelse gis av Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard etter § 4-5, eller før utvinningsrett etter § 5-2 gis. Vederlaget skal deretter betales forskuddsvis. Departementet kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra plikten til å betale vederlag etter dette leddet.

Rettighetene faller bort dersom tiltakshaveren ikke har betalt vederlag i samsvar med første ledd.

Departementet kan gi forskrift om størrelsen på det årlige vederlaget og om frister og betalingen.

§ 10-3 Vederlag til grunneier ved utvinning av statens mineraler

Den som har utvinningsrett til statens mineraler, industrimineraler og lette metaller etter § 5-2, skal betale grunneier et årlig vederlag på 0,5 prosent av omsetningsverdien av det som utvinnes og nyttiggjøres av statens mineraler og ikke-drivverdige forekomster av grunneiers mineraler som tas ut sammen med statens mineraler etter § 5-3 første ledd bokstav c.

Er det flere grunneiere i utvinningsområdet, fordeles vederlaget mellom dem etter eierbrøk i området som utvinningsretten dekker.

Tvist om vederlagets størrelse avgjøres ved skjønn, jf. § 10-9.

Departementet kan gi forskrift om beregningen av vederlaget og om betalingen og dokumentasjon.

§ 10-4 Vederlag til grunneier ved samordnet utvinning av forekomster

Ved samordnet utvinning av statens mineraler og grunneiers mineraler etter § 5-4 der disse er drivverdige hver for seg, fastsettes vederlag for grunneiers mineraler ved avtale. Oppnås det ikke enighet om vederlagets størrelse, skal dette fastsettes ved skjønn, jf. § 10-9.

§ 10-5 Vederlag til staten for utvinning av statens mineraler

Departementet kan gi forskrift om at den som utvinner forekomst av statens mineraler, skal betale et årlig vederlag til staten.

§ 10-6 Erstatning for tap i tradisjonelle samiske områder

Hvis mineralvirksomhet foregår i tradisjonelle samiske områder, skal tiltakshaveren betale erstatning for økonomisk tap som følge av inngrep i naturgrunnlaget for tradisjonelle samiske næringer. Erstatningen skal betales etter alminnelige regler om ekspropriasjonserstatning, med mindre noe annet avtales mellom partene.

§ 10-7 Avgift ved utvinning av statens mineraler i tradisjonelle samiske områder

Når statens mineraler utvinnes i tradisjonelle samiske områder, skal tiltakshaveren betale en årlig avgift til statskassen i samsvar med Stortingets vedtak.

Departementet kan gi forskrift om innbetaling og kontroll av avgiften.

§ 10-8 Vederlag til berørte samiske rettighetshavere i tradisjonelle samiske områder

Ved utvinning av statens mineraler i tradisjonelle samiske områder skal berørte samiske rettighetshavere gis et årlig vederlag som tilsvarer innbetalt avgift etter § 10-7 første ledd.

Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om utbetaling og fordeling av vederlaget etter bestemmelsen her.

§ 10-9 Fordeling av utgifter ved skjønn med grunnlag i mineralloven

Nødvendige utgifter til gjennomføringen av skjønn etter § 3-3, § 4-1 andre ledd, § 4-12 femte ledd, § 9-3 fjerde ledd, § 10-3 første ledd og § 10-4 dekkes av tiltakshaver. Ved overskjønn kan likevel skjønnsretten fastsette en annen fordeling dersom det vil være sterkt urimelig at tiltakshaver dekker utgiftene.

Utgifter til gjennomføringen av skjønn etter § 10-3 andre ledd fordeles mellom partene etter reglene i skjønnsprosessloven § 43.

Skjønnsretten kan foreta de bevisundersøkelser av eiendommen som den finner nødvendig. Fører bevisundersøkelsen til tap eller ulempe, fastsettes erstatningen for dette under skjønnet.

Kapittel 11. Forvaltningstiltak og administrative sanksjoner
§ 11-1 Pålegg om stans, retting og umiddelbar iverksetting

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard kan gi pålegg om å rette eller stanse forhold som er i strid med bestemmelser i denne loven eller vedtak gitt med hjemmel i denne loven eller lov 19. juni 2009 nr. 101 om erverv og utvinning av mineralressurser.

Hvis den ansvarlige ikke etterkommer pålegg om tiltak gitt i medhold av første ledd, det er ukjent hvem som er ansvarlig, eller det er urimelig byrdefullt å finne frem til den ansvarlige, kan direktoratet iverksette tiltaket uten forutgående pålegg dersom det er nødvendig for å avverge overhengende fare eller det foreligger andre særlige grunner.

Utgiftene til iverksettingen kan kreves dekket av den ansvarlige. Krav om utgiftsdekning er tvangsgrunnlag for utlegg.

§ 11-2 Endring og tilbakekall av tillatelse mv.

Departementet og Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard kan oppheve eller endre vilkårene i tillatelse gitt med hjemmel i denne loven eller lov 19. juni 2009 nr. 101 om erverv og utvinning av mineralressurser, eller sette nye vilkår og om nødvendig trekke tillatelsen tilbake, dersom

  • a. det foreligger alvorlige eller gjentatte overtredelser av bestemmelser gitt i eller med hjemmel i denne loven

  • b. tiltakshaver ikke etterkommer pålegg etter § 11-1

  • c. vesentlige forutsetninger som lå til grunn for å gi tillatelsen, er bortfalt

  • d. det følger av ellers gjeldende omgjøringsregler.

Ved avgjørelser etter første ledd skal det tas hensyn til det økonomiske tapet og de ulempene som en endring eller et tilbakekall vil påføre tiltakshaveren, og de fordelene og ulempene som endringen eller tilbakekallet ellers vil medføre.

§ 11-3 Tvangsmulkt

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard kan fastsette tvangsmulkt for gjennomføring av pålegg gitt med hjemmel i loven innen den fristen direktoratet fastsetter.

Tvangsmulkten kan fastsettes samtidig med et pålegg om retting og løper da fra fristen for retting er oversittet. Hvis tvangsmulkten ikke fastsettes samtidig med pålegget, skal det gis et eget forhåndsvarsel om tvangsmulkt.

Tvangsmulkten ilegges den ansvarlige for overtredelsen, tilfaller statskassen og løper inntil det ulovlige forholdet er rettet. Det kan fastsettes at tvangsmulkten løper inntil den ansvarlige har dokumentert at pålegget er oppfylt.

Tvangsmulktens størrelse fastsettes blant annet under hensyn til hvor viktig det er at pålegget gjennomføres, og hvilke kostnader pålegget antas å medføre.

§ 11-4 Overtredelsesgebyr

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard kan ilegge overtredelsesgebyr i form av et pengebeløp til statskassen til den som

  • a. har, gjør eller setter i verk mineralvirksomhet i strid med bestemmelser eller tillatelser gitt i eller med hjemmel i denne loven

  • b. ikke utfører kontroll av egen mineralvirksomhet i samsvar med bestemmelser eller tillatelser gitt i eller med hjemmel i denne loven

  • c. tross skriftlige pålegg ikke oppfyller pliktene etter §§ 2-1 og 2-2 om krav til forsvarlig mineralvirksomhet og nødvendig kompetanse

  • d. tross skriftlige pålegg ikke oppfyller sikrings- og oppryddingsplikten etter §§ 2-4 og 2-5

  • e. tross skriftlige pålegg ikke oppfyller rapporteringsplikten etter kapittel 7

  • f. gir uriktige eller villedende opplysninger til departementet eller direktoratet

  • g. ikke etterkommer særskilt pålegg eller forbud gitt med hjemmel i denne loven, når departementet eller direktoratet først skriftlig har opplyst om at overtredelsesgebyr kan inntre hvis forholdet ikke blir brakt i orden innen en fastsatt frist, og denne fristen er oversittet.

Overtredelsesgebyr kan også ilegges ved overtredelse av forskriftsbestemmelser gitt med hjemmel i denne loven når det i forskrift er fastsatt at overtredelse av den aktuelle bestemmelsen kan medføre overtredelsesgebyr.

Fysiske personer kan bare ilegges overtredelsesgebyr for forsettlige eller uaktsomme overtredelser. For foretak er skyldkravet uaktsomhet.

Ved vurderingen av om overtredelsesgebyr skal ilegges, og ved utmålingen, skal det blant annet legges vekt på hvor alvorlig overtredelsen er, og graden av skyld.

Den overtredelsesgebyret rettes mot, skal varsles særskilt før det treffes vedtak om gebyr, og gis anledning til å uttale seg innen en frist som ikke skal være kortere enn tre uker. Oppfyllelsesfristen er fire uker fra vedtaket ble truffet.

Adgangen til å ilegge overtredelsesgebyr faller bort fem år etter at overtredelsen har opphørt, med mindre tilsynsmyndigheten innen denne fristen gir forhåndsvarsel om overtredelsesgebyr.

§ 11-5 Forskrift om forvaltningstiltak og administrative sanksjoner

Departementet kan gi forskrift om forvaltningstiltak og administrative sanksjoner, herunder om

  • a. nærmere bestemmelser om endring og tilbakekall, jf. § 11-2

  • b. tvangsmulkt, blant annet om tvangsmulktens størrelse og varighet, fastsettelse av tvangsmulkt og inndrivelse og ettergivelse av påløpt tvangsmulkt, jf. § 11-3

  • c. overtredelsesgebyr, blant annet om størrelsen på overtredelsesgebyret, om renter og tilleggsgebyr dersom gebyret ikke blir betalt ved forfall, og om inndrivelse og ettergivelse av ilagt overtredelsesgebyr, jf. § 11-4.

Kapittel 12. Ikrafttredelses- og overgangsbestemmelser
§ 12-1 Ikrafttredelse

Loven trer i kraft fra den tiden Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.

Fra den tiden loven trer i kraft, oppheves lov 19. juni 2009 nr. 101 om erverv og utvinning av mineralressurser.

§ 12-2 Overgangsbestemmelser

  • a. Søknader innkommet før denne lovens ikrafttredelse skal behandles etter lov 19. juni 2009 nr. 101 om erverv og utvinning av mineralressurser med forskrifter. Dersom søkeren ønsker det og søknadsbehandlingen ikke har startet, kan søknaden likevel behandles etter loven her.

  • b. For undersøkelsesrett til statens mineraler etter lov 19. juni 2009 nr. 101 om erverv og utvinning av mineralressurser kapittel 4 gjelder følgende:

    • – Undersøkelsesrett til statens mineraler med best prioritet regnes som undersøkelsestillatelse etter lovens § 4-3, med varighet på tre år fra lovens ikrafttredelse. Krav til undersøkelsesplan i § 4-6 og rapportering etter § 7-2 gjelder fra første søknad om forlengelse etter § 4-8.

    • – Undersøkelsesretter som ikke har førsteprioritet når loven trer i kraft, er omfattet av overgangsbestemmelsen i bokstav b første strekpunkt dersom de rykker opp til førsteprioritet senest tre år etter lovens ikrafttredelse. Etter denne fristen faller undersøkelsesretter som ikke har førsteprioritet, bort. Krav om vederlag etter § 10-2 gjelder for undersøkelsesretter uavhengig av prioritet.

    • – Krav om samtykke fra grunneiere etter § 4-3 som forutsetning for å få undersøkelsestillatelse til statens mineraler fra Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard inntrer ved fornyelse av undersøkelsestillatelsen, men likevel ikke før det har gått fem år fra lovens ikrafttredelse.

  • c. I områder der undersøkelser på industrimineraler eller lette metaller er påbegynt eller planlagt før lovens ikrafttredelse, kan grunneieren eller den som har avtale med grunneieren, undersøke industrimineraler og lette metaller uten krav om undersøkelsestillatelse etter § 4-3 de første fem årene etter lovens ikrafttredelse.

  • d. I områder der undersøkelser på industrimineraler eller lette metaller er påbegynt eller planlagt før lovens ikrafttredelse, kan det kun gis undersøkelsestillatelse etter § 4-3 til statens mineraler de første fem årene etter lovens ikrafttredelse.

  • e. Utvinningsrett og utmål gitt etter tidligere regelverk regnes som utvinningsrett etter § 5-2 fra lovens ikrafttredelse.

  • f. Krav om godkjent undersøkelsesplan etter § 5-3 fjerde ledd tredje og fjerde punktum og plikt til rapportering etter § 7-2 fra undersøkelser med hjemmel i § 5-3 fjerde ledd inntrer tre år etter lovens ikrafttredelse.

  • g. Eksisterende drift med konsesjon etter lov 19. juni 2009 nr. 101 om erverv og utvinning av mineralressurser kan fortsette på de vilkårene som gjelder etter driftskonsesjonen. Direktoratet kan kreve revisjon av driftskonsesjonen og driftsplanen i samsvar med § 6-7 i loven her.

  • h. Eksisterende drift med konsesjon etter lov 14. desember 1917 nr. 16 om erverv av vannfall, bergverk og annen fast eiendom mv., lov 3. juli 1914 nr. 5 om erverv av kalkstensforekomster, lov 17. juni 1949 nr. 3 om erverv av kvartsforekomster og lov 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon ved erverv av fast eiendom mv. kan ved lovens ikrafttredelse fortsette på de vilkårene som gjelder etter konsesjonen. Etter fem år fra lovens ikrafttredelse kan departementet kreve at det etter en rimelig frist søkes om driftskonsesjon etter denne lovens kapittel 6.

  • i. For eksisterende drift i tradisjonelle samiske områder kan det innkreves vederlag etter denne loven § 10-7 om avgift ved utvinning av statens mineraler fem år etter lovens ikrafttredelse.

  • j. Departementet kan fastsette forlenget frist etter denne bestemmelsen bokstav b og f.

  • k. Direktoratet kan i særlige tilfeller fastsette forlenget frist i denne bestemmelsen bokstav b til e.

  • l. Departementet kan fastsette overgangsregler.

§ 12-3 Endringer i andre lover

Når loven trer i kraft, gjøres følgende endringer i andre lover:

I lov 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon ved erverv av fast eiendom mv. skal § 2 andre ledd punkt 3 og 4 lyde:

  • 3. som har sitt grunnlag i ekspropriasjonstillatelse etter lov om erverv og utvinning av mineralressurser (mineralloven) § 9-1 første ledd bokstav d og e.

  • 4. som er nødvendig for drift på mineralsk forekomst når erververen sender søknad om driftskonsesjon etter lov om erverv og utvinning av mineralressurser (mineralloven) §§ 6-2 og 6-3 og driftskonsesjon innvilges.

B.
I

Stortinget ber regjeringen om at forslag til ny motorferdsellov inneholder hjemmel for at den som får undersøkelsesrett etter mineralloven, også gis tillatelse til bruk av motorkjøretøy, dersom grunneier gir samtykke.

II

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til en modell om fordeling av urfolksvederlaget. Blant modellene som skal utredes, er en modell som sikrer at urfolksvederlaget forvaltes lokalt til fordel for samisk kultur-, nærings- og samfunnsliv og gjennom en organisering der representanter for ulike samiske interesser i området er representert.

Vedlegg

Vedlegg finnes kun i PDF, se merknadsfelt.

Oslo, i næringskomiteen, den 3. juni 2025

Erling Sande

Tobias Hangaard Linge

leder

ordfører