Om bakenforliggende givere bør offentliggjøres

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til at Partilovnemnda i sin høringsuttalelse har vist til at krav om kunnskap om det første leddet av bakenforliggende givere er det beste en kan få til innenfor partilovens rammer. Nemnda anbefaler at det i tillegg sees på behov og muligheter for endringer i annet regelverk på bakgrunn av at bidragsytere vil kunne finne muligheter for å gi støtte anonymt, og fordi det ikke er en beløpsgrense på bidrag fra hver enkelt person. Flertallet merker seg dette. Samtidig mener flertallet det er behov for en bredere gjennomgang av partiloven, og viser til at Stortinget 20. mai 2025 fattet følgende vedtak:

«Stortinget ber regjeringen foreta en helhetlig gjennomgang av partiloven, herunder regelverket for finansiering av politiske partier, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Flertallet legger til grunn at regjeringen følger opp vedtaket og kommer tilbake til Stortinget på egnet måte, og at den anmodede gjennomgangen tar opp i seg problemstillinger reist av så vel Partilovnemnda som de politiske partiene og øvrige høringsinstanser.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener prinsipielt at det også må innføres en selvstendig meldeplikt for gaver hos givere, og viser til at Partilovnemnda har foreslått nettopp dette i brev til regjeringen 18. desember 2023. Nemnda skriver:

«Det bør innføres regler som sikrer at ikke bare den som overfører bidrag til et parti, men også bakenforliggende givere av bidrag over beløpsgrensene, blir identifisert og kjent.»

Disse medlemmer viser til at Partilovnemnda og Partirevisjonsutvalget ikke har kontrollmyndighet overfor organisasjoner og aksjonsgrupper som har som primærformål å samle inn penger til politiske partier, samt enkeltpersoner som gjør det samme, og at det derfor ikke blir foretatt selvstendig kontroll av bakenforliggende givere. Disse medlemmer viser til at Partilovnemnda har foreslått å gi seg selv, eventuelt Partirevisjonsutvalget, myndighet til å kreve dokumentasjon fra både foreninger og underliggende givere. Disse medlemmer påpeker at hvis for eksempel en aksjonsgruppe som samler inn penger til et bestemt parti, opptrer uærlig overfor dette partiet, vil det i ytterste konsekvens bety at det rent faktisk ikke er mulig å føre selvstendig kontroll med hvem bakenforliggende givere egentlig, er og dermed hvorvidt gavene er lovlige. Disse medlemmer viser til at rapporteringssystemet er tillitsbasert og tar utgangspunkt i at alle partier følger lover og regler, og at de blir kontrollert primært gjennom stikkprøver. Dette er en styrke ved det politiske systemet i Norge, men er ikke til hinder for at man kan styrke den uavhengige kontrollen, da særlig overfor tredjepart som ikke er bundet av den samme samfunnskontrakten som partiene selv. Disse medlemmer viser til at Partilovnemnda har påpekt at det også etter foreslåtte lovendring vil bli mulig å omgå lovens intensjon ved rett og slett å kanalisere gaven gjennom ytterligere ett ledd. Disse medlemmer mener at problemstillingen illustrerer hvorfor det er nødvendig å gi nevnte organer en kontrollmyndighet også overfor givere, samt hvorfor det bør innføres meldeplikt for givere. Disse medlemmer mener spørsmålet om hvordan slike regler best kan utformes, inkludert hvor i lovverket de hører hjemme, bør utredes nærmere som del av en helhetlig gjennomgang av partiloven.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen særskilt vurdere behovet for å innføre rapporteringsplikt også hos giver, inkludert tilfeller hvor bidrag kanaliseres gjennom flere ledd, som del av den helhetlige gjennomgangen av partiloven og tilhørende regelverk samt hvor i lovverket en slik bestemmelse eventuelt bør plasseres, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Komiteens medlem fra Rødt viser til at det i dag ikke er rapporteringsplikt for bidrag til enkeltkandidater, altså bidrag holdt utenom de ordinære partiapparatene. Dette medlem viser til Partilovnemndas brev av 18. desember 2023, hvor det fremgår at dette ikke er en hypotetisk, men reell problemstilling. Nemnda viser til konkrete eksempler fra valgkampene i 2021 og 2023 på slike bidrag direkte til enkeltkandidater. Nemnda viser videre til at slike bidrag kan være rapporteringspliktige for partiene også i dag, men at dette er en gråsone hvor lovteksten er uklar. Nemnda skriver:

«Det er derfor grunn til å anta at denne formen for indirekte partifinansiering i stor grad forblir urapportert. Betydningen av ’personlige’ kampanjer og tilhørende finansiering vil kunne øke selv om valgsystemet videreføres i omtrent samme form som i dag. Partiloven bør derfor endres for å sikre åpenhet ikke bare om støtte direkte til partiet, men også til partiets kandidater ved politiske valg.»

Dette medlem viser til det konkrete forslaget fra Partilovnemnda i samme brev:

«Loven endres for å klargjøre at reglene om at plikt til å innberette bidrag i og utenfor valgår gjelder også for bidrag direkte til kandidater på valglister. Plikten faller på det fylkes- eller kommunepartileddet som har stilt listen.»

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen særskilt vurdere behovet for å innføre rapporteringsplikt for alle typer bidrag direkte til enkeltkandidater som del av den helhetlige gjennomgangen av partiloven og tilhørende regelverk, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Åpenhet om bidrag som gis via andre

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at Partilovnemnda i brev til statsråden har bedt regjeringen vurdere endringer i partiloven, med særlig hensyn til påpekte utfordringer rundt indirekte partistøtte gjennom andre organisasjoner, partistøtte i form av annonser og kampanjer betalt av andre, støtte til kandidater fremfor direkte til partier, finansiering av uregistrerte partier og lister samt folkevalgte grupper, finansiering av politiske påvirkningskampanjer utenom partiene og politisk meningsdannelse gjennom sosiale medier.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at regjeringen ikke synes å ville foreta en helhetlig gjennomgang av partiloven som tar for seg alle aktuelle forhold. Det synes å være mest fokus på å begrense de politiske partienes mulighet til å motta bidrag fra andre organisasjoner enn de Arbeiderpartiet får støtte fra, samt foreta noen tekniske justeringer. Det innebærer at flere utfordringer med gjeldende lov fremdeles er uløst i regjeringens forslag til ny lov.

Disse medlemmer mener at det bør foretas en helhetlig gjennomgang av partiloven, herunder regelverket for finansiering av politiske partier. Som del av en slik gjennomgang burde man også vurdere hvordan relasjoner mellom partier og personer, bedrifter og organisasjoner skal forstås og reguleres når det gis bidrag samtidig som bidragsyter har innflytelse gjennom roller i det mottakende partiet. Dette ville bidratt til å avklare hvorvidt bindinger hvor man utveksler makt, penger og posisjoner, slik som mellom Arbeiderpartiet og LO, skal være tillatt.

Disse medlemmer mener en helhetlig gjennomgang som sikrer likebehandling, og som avklarer hvordan lovverket skal praktiseres og avgrenses, er nødvendig for å opprettholde befolkningens tillit til det politiske systemet.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i Sverige nå vil utrede om fagforeninger skal kunne bruke inntekter fra medlemmers kontingenter til å støtte politiske partier, eller om de må ha samtykke fra det enkelte medlem. Denne utredningen kommer fordi den svenske regjeringen ser samrøret mellom LO i Sverige og Arbeiderpartiets svenske søsterparti, slik som mellom LO og Arbeiderpartiet i Norge. I Danmark er det frivillig for medlemmer av fagforeninger om man ønsker at medlemskontingenten skal brukes til å støtte politiske partier.

Disse medlemmer mener det fremdeles er nødvendig med en helhetlig gjennomgang av partiloven, hvor også økonomiske og organisatoriske bindinger mellom politiske partier og andre organisasjoner gjennomgås. Det er behov for å avklare hvorvidt bindinger, med utveksling av makt, penger og posisjoner slik som mellom Arbeiderpartiet og LO, skal være tillatt.

Disse medlemmer mener en helhetlig gjennomgang som sikrer likebehandling, og som avklarer hvordan lovverket skal praktiseres og avgrenses, er nødvendig for å opprettholde befolkningens tillit til det politiske systemet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen, som en del av den vedtatte helhetlige gjennomgangen av partiloven, også vurdere hvordan relasjoner mellom partier og personer, bedrifter og organisasjoner skal forstås og reguleres når det gis bidrag samtidig som bidragsyter har innflytelse gjennom roller i det mottakende parti.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til at regjeringen skal foreta en helhetlig gjennomgang av partiloven, der alle de nevnte problemstillinger vurderes. Dette er for øvrig i tråd med Stortingets vedtak 20. mai 2025. Flertallet mener det er svært uheldig at det ikke er åpenhet om bidrag som gis via organisasjoner og innsamlingsaksjoner, og mener det er avgjørende at lovens smutthull for denne typen bidrag tettes.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at åpenhet rundt finansiering og økonomisk bidrag til de politiske partiene er viktig for velgernes tillit og partienes legitimitet i demokratiet. Dette medlem mener presiseringen i § 17 a av at partier ikke kan ta imot større bidrag uten at det er dokumentert hvor pengene kommer fra, er helt i tråd med lovens formål og rammer for partifinansiering. Forslaget til lovendring er viktig for å sikre offentligheten rett til innsyn og motvirke korrupsjon og uønskede bindinger gjennom større anonyme bidrag til politiske partier. Dette medlem viser til at makt og rikdom, og dermed også innflytelse, er svært ulikt fordelt i samfunnet. Derfor er kravet til åpenhet og forbud mot å ta imot store anonyme donasjoner en nødvendig regel.

Innberetning av bidragene

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener det er nødvendig at reglene for innrapportering etter partiloven ikke blir så omfattende at det ikke er mulig for partiene å gjennomføre dette i praksis. Disse medlemmer viser til at teknologiutviklingen utfordrer demokratiet ved at det er mye lettere å spre falsk informasjon raskt for å påvirke mennesker. Disse medlemmer mener derfor at det i tillegg til denne proposisjonen trengs en mer omfattende, helhetlig gjennomgang av lovverket for å motvirke asymmetrisk makt og for å bevare og styrke legitimiteten til demokratiet som et reelt folkestyre. Disse medlemmer mener at det i tillegg til revidering av partiloven er behov for å utvikle et lovverk som regulerer tek-gigantenes makt, herunder rammer for bruk av kunstig intelligens slik representantene fra Sosialistisk Venstreparti foreslo i Dokument 8:102 (2024–2025), jf. Innst. 371 S (2024–2025).

Komiteens medlem fra Rødt viser til lovens formål om å sikre åpenhet og innsyn. Selv om det ikke nødvendigvis er et én-til-én-forhold mellom en gave og en konkret annonse eller reklamekampanje, kan man trygt slå fast at annonser og reklamekampanjer er et hovedformål for hva gaver benyttes til. Dette medlem viser til at det både lokalt og nasjonalt kan oppstå situasjoner hvor det er usikkerhet om hvem som betaler for en slik annonsering eller kampanje, fordi aktiviteten finner sted før gaven er blitt rapportert inn. Dette medlem mener en mulig løsning er å innføre et krav om at rapporteringspliktige bidrag til partiene skal være innrapportert før pengene kan benyttes. Dette medlem viser til at en slik regel teoretisk sett vil kunne sies å være til fordel for partier med penger på bok fra før. Dette medlem mener at det i praksis ikke vil utgjøre en fordel, da det å rapportere inn gaver er en både enkel og lite tidkrevende jobb som tar noen få minutter, samtidig som samfunnsgevinsten ved en slik regel er stor, siden man sikrer mer åpenhet rundt bidrag til partiene.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen særskilt vurdere behovet for å innføre et forbud mot å bruke gaver før de er innrapportert, som del av den helhetlige gjennomgangen av partiloven og tilhørende regelverk, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Endring av beløpsgrensene i partiloven § 18 og § 20

Komiteen merker seg at regjeringen foreslår å øke beløpsgrensene i loven som følge av generell prisvekst. Komiteen er enig i dette.

Komiteen viser til brev fra statsråd Kjersti Stenseng av 5. juni 2025 angående forståelsen av § 18 fjerde ledd første punktum. Komiteen presiserer at gjeldende forståelse av bestemmelsen skal videreføres, herunder at ny § 18 fjerde ledd skal forstås slik at alle partier og partiledd i valgår har plikt til særskilt å innberette bidrag fra hver enkelt bidragsyter som til sammen utgjør en verdi av 15 000 kroner eller mer, og som er mottatt i perioden 1. januar til og med fredag før valgdagen.

Komiteen fremmer derfor følgende forslag:

«Partiloven § 18 fjerde ledd første punktum skal lyde:

Alle partier og partiledd har i valgår plikt til særskilt å innberette bidrag som til sammen utgjør en verdi av 15 000 kroner eller mer fra hver enkelt bidragsyter, og som er mottatt i perioden 1. januar til og med fredag før valgdagen.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til regjeringens forslag om å øke terskelverdiene for hvilke bidrag som er rapporteringspliktige, samt til at beløpsgrensene ikke oppjusteres årlig, i takt med konsumprisindeksen. Disse medlemmer mener det er fornuftig at grensene ligger fast over flere år og med runde summer. Det reduserer sannsynligheten for at det blir gjort feil i innrapporteringen, og det gjør ordningen lettere å forstå og administrere for frivillige kasserere i kommune- og fylkeslag i partiene. Men hvis grensene skal ligge fast over tid, er det samtidig nødvendig at grensene med noen års mellomrom blir særskilt oppjustert, slik at den reelle grensen ikke blir gradvis lavere. Disse medlemmer viser til at det er tolv år siden forrige justering, og støtter derfor de foreslåtte økningene.