Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Eigil Knutsen, lederen Tuva Moflag, Tellef Inge Mørland, Bjørnar Skjæran, Maria Aasen-Svensrud og Rigmor Aasrud, fra Høyre, Tina Bru, Mahmoud Farahmand, Heidi Nordby Lunde og Helge Orten, fra Senterpartiet, Emilie Mehl, Ole André Myhrvold og Geir Pollestad, fra Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi og Roy Steffensen, fra Sosialistisk Venstreparti, Andreas Sjalg Unneland, fra Rødt, Marie Sneve Martinussen, fra Venstre, Sveinung Rotevatn, fra Miljøpartiet De Grønne, Sigrid Zurbuchen Heiberg, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til forslagene fra representantene Hans Andreas Limi, Roy Steffensen, Frank Edvard Sve, Morten Stordalen og Marius Arion Nilsen og til at behandlingen av disse sammenfaller med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett. Komiteen viser til at de ulike partiene legger frem sine samlede forslag til budsjettprioriteringer i Innst. 540 S (2024–2025).

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er gode grunner til å se på innretningen av bilavgiftene, men at dette må gjøres basert på grundige utredninger og en helhetlig vurdering. Bilavgiftene må innrettes slik at de legger til rette for en omstilling til lavere utslipp i transportsektoren, reduserer miljøpåvirkningen og reflekterer samfunnets utgifter ved bilbruk, samtidig som avgiftene bør være på et moderat nivå som gjør det mulig for folk å kjøpe og bruke trygge og moderne biler. Disse medlemmer viser til at endringer i bilavgiftene vil ha budsjettmessige konsekvenser og må vurderes i de ordinære budsjettprosessene.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet har som mål å redusere avgiftene for folk. I regjering sørget partiet blant annet for redusert elavgift og redusert trafikkforsikringsavgift, fjernet grunnavgiften på anleggsdiesel og holdt avgiftene på mat og drivstoff nede.

Disse medlemmer mener det vil være positivt å redusere engangsavgiften for kjøretøy, men mener samtidig dette må sees i sammenheng med øvrige bilavgifter og det øvrige skatte- og avgiftsopplegget, og at det best gjøres i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at bilen har avgjørende betydning for både person- og varetransporten og er det mest fleksible transportmiddelet vi har. Disse medlemmer viser til at avgiftsbelastningen på norske bilister er høy, og at Arbeiderparti-regjeringen, sammen med Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har økt avgiftene ved flere anledninger denne stortingsperioden. Disse medlemmer viser til at engangsavgiften for kjøretøy ble økt siste gang med virkning fra 1. april 2025, en endring som i særlig grad rammer ladbare biler. Disse medlemmer mener at høye kjøps- og bruksavgifter for kjøretøy bidrar til et høyt prisnivå i samfunnet og innskrenker folks valgmuligheter. Disse medlemmer mener at regjeringens avgiftsøkninger i en tid med generell høy prisvekst i samfunnet er uansvarlig og bidrar til inflasjon.

Disse medlemmer mener at avgiftsnivået på kjøretøy skal reduseres, og at dagens engangsavgift med ekstremt høye satser og utslag må endres og reduseres. Disse medlemmer vil øke folks valgfrihet og sikre et fortsatt mangfold av kjøretøy og drivlinjer i kjøretøyparken. Dette er viktig også av beredskapsgrunner. Disse medlemmer mener at vektkomponenten i engangsavgiften er en skatt på trafikksikkerhet som gir sikre biler en uforholdsmessig høy avgiftsbelastning. Disse medlemmer viser til at ladbare biler i særlig grad er blitt rammet av regjeringens avgiftsøkninger i denne stortingsperioden. Enkeltmodeller har fått en avgiftsøkning på mer enn 200 000 kroner. Disse medlemmer mener at dette er uholdbart, og at det må gjøres endringer i engangsavgiften som gir et lavere avgiftsnivå og en enklere struktur samt skjermer mot ekstreme utslag.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å avvikle den gamle vektkomponenten i engangsavgiften for person-, vare- og campingbiler.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre et tak på engangsavgiften for henholdsvis person-, vare- og campingbil.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at engangsavgiften avvikles for kjøretøy som er 10 år og eldre, med oppdatert tabell for bruksfradrag.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til at engangsavgiften på nye biler har vært et av de viktigste virkemidlene for å fremme overgangen til en bilpark med lavere utslipp. Representantforslaget fremhever at avgiftssystemet for kjøretøy må være teknologinøytralt. Disse medlemmer mener at avgiftssystemet ikke bør være utslippsnøytralt. Dagens innretning har ført til at mer enn 90 pst. av nybilkjøperne kjøper nullutslippsbiler så langt i år, og disse bilkjøperne betaler lavere engangsavgift fordi de blir med på samfunnets dugnad for å kutte klimagassutslipp.

Disse medlemmer merker seg at forslagsstillerne fra Fremskrittspartiet motsetter seg en avgiftsbasert avvikling av nysalg av bensin-, diesel- og hybridbiler. Disse medlemmer vil minne om at det var Fremskrittspartiets samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen som i 2017 la frem Nasjonal transportplan 2018–2029 med følgende målsetting: «I 2025 skal alle nye biler være nullutslippsbiler». Et enstemmig storting støttet at målet ble fremmet. Disse medlemmer mener at når man politisk setter målsettinger, er det også mest troverdig å følge opp med politiske virkemidler som styrer mot målene man i fellesskap har satt.

Disse medlemmer er enig med forslagsstillerne i at elektrifiseringen av samfunnet reiser nye spørsmål om beredskap. Disse medlemmer mener likevel det er lite kunnskapsbasert når Fremskrittspartiet hevder at en elektrisk kjøretøypark har liten nytteverdi i en krisesituasjon. Disse medlemmer viser til at nær 50 000 norske elbiler har funksjoner som gjør at de kan benyttes som batteribanker, og andelen øker stadig. Dette gjør at man i en situasjon uten strøm kan bruke elbilen til å forsyne husholdningen med strøm i flere dager til kaffetrakter, internett, lys, vannkoker, oppvaskmaskin, TV, lading av mobiltelefoner og mer. Disse medlemmer mener Fremskrittspartiet burde se mulighetene som ligger i ny klimavennlig teknologi, heller enn stadig å fremme forslag som tar utgangspunkt i at alt var bedre før. For det var det ikke.