3. Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Bengt Halvard Odden, Anette Trettebergstuen, Berit
Tønnesen og Torbjørn Vereide, fra Høyre, Henrik Asheim, Anna Molberg
og Aleksander Stokkebø, fra Fremskrittspartiet, Alf Erik Bergstøl Andersen
og Dagfinn Henrik Olsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Kirsti Bergstø
og lederen Freddy André Øvstegård, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen,
og fra Rødt, Mímir Kristjánsson, viser til at pensjoner under
utbetaling skal reguleres i tråd med utviklingen i lønns- og prisvekst.
Grunnbeløpet skal reguleres i samsvar med lønnsveksten. Komiteen viser videre til at tallgrunnlaget
for reguleringen har vært drøftet med organisasjonene for pensjonistene,
de funksjonshemmede og arbeidstakerne. Reguleringen for 2025 innebærer
en vekst i grunnbeløpet fra 1. mai på 4,94 pst. Nytt grunnbeløp
fra 1. mai 2025 er kroner 130 160. Alderspensjon under utbetaling
og satsene for minste pensjonsnivå og garantipensjon vil øke med
3,71 pst. fra 1. mai 2025.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener
at pensjonister gjennom sine organisasjoner bør ha reell forhandlingsrett
i trygdeoppgjøret. Dette bør innebære at trygdeoppgjøret kan komme
frem til andre reguleringer og tillegg enn det som ligger i pensjonssystemet
i dag, for eksempel at det gis et kronetillegg til alle pensjonister
eller at minstesatsene heves. For å oppnå reell forhandlingsrett
må lov- og regelverk endres, og det må settes av tilstrekkelig midler
i statsbudsjettet til at det er rom for endringer på bakgrunn av
forhandlingene. Andre spørsmål med betydning for pensjonistene bør
også kunne tas inn i trygdeoppgjøret.
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge
frem forslag om hvordan pensjonistenes organisasjoner kan få reell
forhandlingsmakt over trygdeoppgjøret.»
Disse medlemmer mener
at det er uverdig at mange pensjonister lever i fattigdom, og at
minstepensjonene bør heves betraktelig. Forskere og eksperter henviser
til at personer som har mindre enn 60 pst. av inntekten til medianhusholdning,
lever i fattigdom. Etter EUs definisjoner for sammenligninger av
ulike husholdninger, er fattigdomsgrensen (EU60) for en husholdning
bestående av en enslig person beregnet av regjeringen til å være
306 200 kroner i 2025. Selv etter årets regulering, er minste pensjonsnivå
for enslige bare 279 933 kroner. Garantipensjon er bare 242 418
kroner. Det er uholdbart at minstepensjonene er lavere enn fattigdomsgrensen,
og det bør utarbeides en forpliktende opptrappingsplan for å sikre
at ingen pensjonister lever i fattigdom.
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide
en plan for årlig opptrapping av minste pensjonsnivå opp mot EUs fattigdomsgrense
(EU60), hvor første steg i opptrappingsplanen gjennomføres i statsbudsjettet
for 2026.»
Disse medlemmer viser
til at gjenlevendetillegget ikke økes i trygdeoppgjøret på lik på
lik linje med resten av pensjonen, men videreføres nominelt. Dette er
usosialt og en uholdbar innstramning overfor en gruppe av enslige
pensjonister.
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
sørge for at gjenlevendetillegget reguleres på lik linje med resten
av pensjonen og at dette gjennomføres i forbindelse med statsbudsjettet
for 2026.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener at trygdeoppgjøret mangler
en sosial profil, og viser til at pensjonister og trygdede med lav
inntekt vil få en lavere inntektsvekst i kroner enn mottakere med
høyere inntekt med dagens reguleringsregime. I lønnsoppgjør er det
vanlig med lavlønnstillegg og kronetillegg for å sikre at alle arbeidstakere
får en rettferdig inntektsvekst. Det bør vurderes tilsvarende ordninger
for trygder og pensjoner. En slik ordning kan være en systematisk
måte å sikre egne løft for dem med minst utover den årlige prosentvise
reguleringen.
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede
en ordning der det bevilges et kronetillegg til pensjonister og
uføre med lav inntekt for å jevne ut økte inntektsforskjeller. For
alderspensjonister bør økningen være slik at den sikrer alle et
minimum på to tredeler av oppreguleringen for personer med lavlønnstillegg
i frontfagsoppgjøret. For uføretrygdede bør økningen være slik at
den sikrer alle minst tilsvarende lavtlønnsprofilen i frontfaget.»
Disse medlemmer mener
at minsteytelsene i velferdssystemet er for lave. Å havne utenfor
arbeidslivet skal ikke være ensbetydende med fattigdom. Arbeidsavklaringspenger,
uføretrygd og minstepensjoner bør heves til over fattigdomsgrensen.
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge
frem forslag om å øke minstesatsene i uføretrygd og arbeidsavklaringspenger
i statsbudsjettet for 2026.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt
alternative statsbudsjett for 2025 foreslo en økning i minstepensjonen
med 15 000 kroner som en del av en opptrapping av minste pensjonsnivå
til EU60.
Disse medlemmer viser
til at siden regjeringen Støre overtok regjeringsmakten, har skattebelastningen for
mange pensjonister økt. Dette kommer på toppen av den store prisveksten
som rammer alle husholdninger samtidig som løpende pensjoner underreguleres. Disse medlemmer mener at dette er en
uholdbar utvikling, og at skattebelastningen for pensjonister må reduseres.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Rødt vil påpeke at pensjon kun er
ett eksempel på eldre sin særstilling i samfunnet. Disse medlemmer viser
videre til at mange eldre pensjonister eksempelvis opplever utfordringer
knyttet til tilgang på tjenester, digitalisering og rettssikkerhet
i møte med offentlig forvaltning. For mange eldre er det vanskelig
å orientere seg i et stadig mer digitalisert samfunn, og det er
behov for en tydeligere stemme som kan løfte frem eldre sine perspektiver
i møte med endringer i velferdsordninger, herunder pensjonssystemet.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til at Eldreombudet, som ble
opprettet under Fremskrittspartiets tid i regjering, skulle advokere
for eldre innenfor flere områder. Dessverre ble ombudet lagt ned
av dagens regjering. Disse medlemmer mener
at nedleggelsen har svekket det systematiske arbeidet med å ivareta
eldre sine interesser, og at det er behov for å reetablere Eldreombudet
for å sikre en uavhengig stemme for eldre i samfunnet.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Rødt fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
reetablere Eldreombudet og komme tilbake til Stortinget med nødvendige forslag
og budsjettmessige tiltak i forbindelse med statsbudsjettet for
2026.»
Komiteens medlem
fra Senterpartiet viser til Arbeiderparti-Senterparti-regjeringens
Meld. St. 6 (2023–2024) Et forbedret pensjonssystem med en styrket
sosial profil, hvor det står under 1.3 Hovedpunkter i regjeringens
forslag:
«Hovedformålet med forslagene som varsles
i meldingen er å styrke den sosiale profilen i folketrygdens alderspensjon,
som er kjernen i det samlede pensjonssystemet. Endringene vil øke
de fremtidige utgiftene, men forslagene vil gi et forbedret pensjonssystem,
med en bedre balanse mellom økonomiske og sosiale hensyn.»
Ett av de fem sentrale forslagene i meldingen
for å realisere dette var:
Dette medlem viser
til omtale av slik endret regulering av minsteytelsene med velstandsutviklingen:
«Regulering av
minsteytelsene med velstandsutviklingen
Etter pensjonsreformen har minsteytelsene i
pensjonssystemet en rekke ganger blitt økt utover den ordinære reguleringen.
Pensjonsutvalget ser dette som en indikasjon på at reglene som ble
innført i 2011 ikke har hatt tilstrekkelig oppslutning.»
Dette medlem viser
til at et bredt flertall i arbeids- og sosialkomiteen – medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti –
sluttet seg til dette i Innst. 233 S (2023–2024), jf. Meld. St.
6 (2023–2024):
«Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet og Rødt, viser til at ny alderspensjon er
utformet ulikt fra gammel ordning ved at man mottar en garantipensjon
som avkortes 80 pst. mot inntektspensjon. Dette innebærer at også
personer med lavere inntekter får uttelling ved arbeid. Nivået på
den nye garantipensjonen kan derfor ikke sammenlignes én til én
mot de gamle minsteytelsene. Mens minste pensjonsnivå for mange
blir et tak fordi det gir full avkorting mot den tilleggspensjonen
man har opptjent, er garantipensjonen et gulv som avkortes delvis
mot opptjent inntektspensjon. I det nye systemet vil det alltid
gi uttelling å jobbe.
Flertallet deler vurderingen fra både evalueringsutvalget
for pensjonsreformen og regjeringen om at det er tungtveiende grunner
for at minsteytelsene, ved den normerte pensjonsalderen, bør reguleres
i takt etter den generelle velstandsutviklingen. Flertallet viser
til at pensjonsutvalgets flertall foreslo at minstenivåene, ved
normert pensjonsalder, fremover bør reguleres med lønnsvekst, mens
all løpende alderspensjon reguleres etter gjennomsnitt av lønns-
og prisvekst. Dette vil innebære at minstesatsene fremover vil differensieres
etter årskull, slik at den minstesikringen alle i yrkesaktiv alder
tjener opp rett til, vil holde følge med velstandsutviklingen i
samfunnet, og at minstepensjonister, som andre pensjonister, årlig
får økt kjøpekraft. I stortingsmeldingen gir regjeringen støtte
til denne modellen. Flertallet viser til at alle hovedorganisasjonene,
både på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden, har støttet modellen
med lønnsregulerte, årskullspesifikke minsteytelser.»
Dette medlem viser
til at regjeringen Støre enda ikke har lagt frem forslag om slik
ny regulering av minstenivåene. Etter Stortingets behandling av
Innst. 233 S (2023–2024), jf. Meld. St. 6 (2023–2024), er både trygdeoppgjørene
for 2024 og 2025 gjennomført.
Dette medlem viser
til at fra og med 2022 reguleres pensjoner som utbetales med gjennomsnittet
av lønns- og prisveksten. Dette medlem understreker at
med slik prosentvis endring blir det årlige kronetillegget lavere
sammenlignet med regulering lik prosentvis lønnsvekst. Gapet i kroner
mellom pensjonister og lønnstakere øker derfor for hvert år. Det
er ingen sosial profil på trygdeoppgjøret ved at minstepensjonister
får et ekstra kronetillegg, slik lavinntektsgrupper får i lønnsoppgjørene. Dette medlem ser dette som en svakhet
ved de årlige trygdeoppgjørene. Trygdeoppgjørene hadde tidligere
en sosial profil. Videre var reguleringen av minstenivåene bedre
tidligere fordi satsene for minste pensjonsnivå og garantipensjon
fra 2011 til 2022 ble regulert med lønnsveksten og deretter justert for
effekten av levealdersjusteringen, det vil si en regulering tilnærmet
lik lønnsveksten i trygdeoppgjørene. Dette
medlem viser til at Senterpartiet i flere tiår har vært en
forkjemper for å øke minstepensjonen.
Dette medlem fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen snarest
fremme lovforslag som innebærer at minste pensjonsnivåer skal reguleres
i tråd med lønnsveksten, slik et bredt flertall på Stortinget sluttet
seg til i behandlingen av Innst. 233 S (2023–2024), jf. Meld. St.
6 (2023–2024).»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt mener
at det i forbindelse med trygdeoppgjøret må settes av midler i egen
pott til styrking av de frivillige organisasjonene, for eksempel
lokallag i Pensjonistforbundet, i deres arbeid for å bedre samspillet
mellom kommunene og de frivillige organisasjonene på eldreområdet.
Disse medlemmer viser
til at både Frivillighet Norge og Pensjonistforbundet har plass
i regjeringens råd for å delta i gjennomføringen av ambisjonene
om å skape et aldersvennlig Norge og Bo trygt hjemme-reformen. Frivillig
sektor har en viktig rolle i dette arbeidet og Pensjonistforbundets
700 lokale lag er viktige deltakere og bidragsytere. Disse medlemmer mener det er viktig at
det viktige arbeidet i regi av Pensjonistforbundet for å finansiere
deres arbeid og prosjekter knyttet mot frivillig aktiviteter og
helsefremmende arbeid i hele organisasjonen, påskjønnes økonomisk.
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen innføre
en egen økonomisk pott som skal brukes til økonomisk stimulans av
de frivillige organisasjonene på eldreområdet, eksempelvis pensjonistforeningene,
for å styrke deres samspill med de offentlige velferdstjenestene
i kommunene. Pengene fordeles som en rammebevilgning til de enkelte
pensjonistorganisasjonene.»