Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bengt Halvard Odden, Anette Trettebergstuen, Berit Tønnesen og Torbjørn Vereide, fra Høyre, Henrik Asheim, Anna Molberg og Aleksander Stokkebø, fra Fremskrittspartiet, Alf Erik Bergstøl Andersen og Dagfinn Henrik Olsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Kirsti Bergstø og lederen Freddy André Øvstegård, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, og fra Rødt, Mímir Kristjánsson, viser til at pensjoner under utbetaling skal reguleres i tråd med utviklingen i lønns- og prisvekst. Grunnbeløpet skal reguleres i samsvar med lønnsveksten. Komiteen viser videre til at tallgrunnlaget for reguleringen har vært drøftet med organisasjonene for pensjonistene, de funksjonshemmede og arbeidstakerne. Reguleringen for 2025 innebærer en vekst i grunnbeløpet fra 1. mai på 4,94 pst. Nytt grunnbeløp fra 1. mai 2025 er kroner 130 160. Alderspensjon under utbetaling og satsene for minste pensjonsnivå og garantipensjon vil øke med 3,71 pst. fra 1. mai 2025.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener at pensjonister gjennom sine organisasjoner bør ha reell forhandlingsrett i trygdeoppgjøret. Dette bør innebære at trygdeoppgjøret kan komme frem til andre reguleringer og tillegg enn det som ligger i pensjonssystemet i dag, for eksempel at det gis et kronetillegg til alle pensjonister eller at minstesatsene heves. For å oppnå reell forhandlingsrett må lov- og regelverk endres, og det må settes av tilstrekkelig midler i statsbudsjettet til at det er rom for endringer på bakgrunn av forhandlingene. Andre spørsmål med betydning for pensjonistene bør også kunne tas inn i trygdeoppgjøret.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om hvordan pensjonistenes organisasjoner kan få reell forhandlingsmakt over trygdeoppgjøret.»

Disse medlemmer mener at det er uverdig at mange pensjonister lever i fattigdom, og at minstepensjonene bør heves betraktelig. Forskere og eksperter henviser til at personer som har mindre enn 60 pst. av inntekten til medianhusholdning, lever i fattigdom. Etter EUs definisjoner for sammenligninger av ulike husholdninger, er fattigdomsgrensen (EU60) for en husholdning bestående av en enslig person beregnet av regjeringen til å være 306 200 kroner i 2025. Selv etter årets regulering, er minste pensjonsnivå for enslige bare 279 933 kroner. Garantipensjon er bare 242 418 kroner. Det er uholdbart at minstepensjonene er lavere enn fattigdomsgrensen, og det bør utarbeides en forpliktende opptrappingsplan for å sikre at ingen pensjonister lever i fattigdom.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en plan for årlig opptrapping av minste pensjonsnivå opp mot EUs fattigdomsgrense (EU60), hvor første steg i opptrappingsplanen gjennomføres i statsbudsjettet for 2026.»

Disse medlemmer viser til at gjenlevendetillegget ikke økes i trygdeoppgjøret på lik på lik linje med resten av pensjonen, men videreføres nominelt. Dette er usosialt og en uholdbar innstramning overfor en gruppe av enslige pensjonister.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at gjenlevendetillegget reguleres på lik linje med resten av pensjonen og at dette gjennomføres i forbindelse med statsbudsjettet for 2026.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener at trygdeoppgjøret mangler en sosial profil, og viser til at pensjonister og trygdede med lav inntekt vil få en lavere inntektsvekst i kroner enn mottakere med høyere inntekt med dagens reguleringsregime. I lønnsoppgjør er det vanlig med lavlønnstillegg og kronetillegg for å sikre at alle arbeidstakere får en rettferdig inntektsvekst. Det bør vurderes tilsvarende ordninger for trygder og pensjoner. En slik ordning kan være en systematisk måte å sikre egne løft for dem med minst utover den årlige prosentvise reguleringen.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede en ordning der det bevilges et kronetillegg til pensjonister og uføre med lav inntekt for å jevne ut økte inntektsforskjeller. For alderspensjonister bør økningen være slik at den sikrer alle et minimum på to tredeler av oppreguleringen for personer med lavlønnstillegg i frontfagsoppgjøret. For uføretrygdede bør økningen være slik at den sikrer alle minst tilsvarende lavtlønnsprofilen i frontfaget.»

Disse medlemmer mener at minsteytelsene i velferdssystemet er for lave. Å havne utenfor arbeidslivet skal ikke være ensbetydende med fattigdom. Arbeidsavklaringspenger, uføretrygd og minstepensjoner bør heves til over fattigdomsgrensen.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om å øke minstesatsene i uføretrygd og arbeidsavklaringspenger i statsbudsjettet for 2026.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2025 foreslo en økning i minstepensjonen med 15 000 kroner som en del av en opptrapping av minste pensjonsnivå til EU60.

Disse medlemmer viser til at siden regjeringen Støre overtok regjeringsmakten, har skattebelastningen for mange pensjonister økt. Dette kommer på toppen av den store prisveksten som rammer alle husholdninger samtidig som løpende pensjoner underreguleres. Disse medlemmer mener at dette er en uholdbar utvikling, og at skattebelastningen for pensjonister må reduseres.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Rødt vil påpeke at pensjon kun er ett eksempel på eldre sin særstilling i samfunnet. Disse medlemmer viser videre til at mange eldre pensjonister eksempelvis opplever utfordringer knyttet til tilgang på tjenester, digitalisering og rettssikkerhet i møte med offentlig forvaltning. For mange eldre er det vanskelig å orientere seg i et stadig mer digitalisert samfunn, og det er behov for en tydeligere stemme som kan løfte frem eldre sine perspektiver i møte med endringer i velferdsordninger, herunder pensjonssystemet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Eldreombudet, som ble opprettet under Fremskrittspartiets tid i regjering, skulle advokere for eldre innenfor flere områder. Dessverre ble ombudet lagt ned av dagens regjering. Disse medlemmer mener at nedleggelsen har svekket det systematiske arbeidet med å ivareta eldre sine interesser, og at det er behov for å reetablere Eldreombudet for å sikre en uavhengig stemme for eldre i samfunnet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen reetablere Eldreombudet og komme tilbake til Stortinget med nødvendige forslag og budsjettmessige tiltak i forbindelse med statsbudsjettet for 2026.»

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Arbeiderparti-Senterparti-regjeringens Meld. St. 6 (2023–2024) Et forbedret pensjonssystem med en styrket sosial profil, hvor det står under 1.3 Hovedpunkter i regjeringens forslag:

«Hovedformålet med forslagene som varsles i meldingen er å styrke den sosiale profilen i folketrygdens alderspensjon, som er kjernen i det samlede pensjonssystemet. Endringene vil øke de fremtidige utgiftene, men forslagene vil gi et forbedret pensjonssystem, med en bedre balanse mellom økonomiske og sosiale hensyn.»

Ett av de fem sentrale forslagene i meldingen for å realisere dette var:

• Minsteytelsene i pensjonssystemet følger velstandsutviklingen ved at minstenivåene ved normert pensjoneringsalder reguleres i takt med grunnbeløpet.»

Dette medlem viser til omtale av slik endret regulering av minsteytelsene med velstandsutviklingen:

«Regulering av minsteytelsene med velstandsutviklingen

Etter pensjonsreformen har minsteytelsene i pensjonssystemet en rekke ganger blitt økt utover den ordinære reguleringen. Pensjonsutvalget ser dette som en indikasjon på at reglene som ble innført i 2011 ikke har hatt tilstrekkelig oppslutning.»

Dette medlem viser til at et bredt flertall i arbeids- og sosialkomiteen – medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti – sluttet seg til dette i Innst. 233 S (2023–2024), jf. Meld. St. 6 (2023–2024):

«Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Rødt, viser til at ny alderspensjon er utformet ulikt fra gammel ordning ved at man mottar en garantipensjon som avkortes 80 pst. mot inntektspensjon. Dette innebærer at også personer med lavere inntekter får uttelling ved arbeid. Nivået på den nye garantipensjonen kan derfor ikke sammenlignes én til én mot de gamle minsteytelsene. Mens minste pensjonsnivå for mange blir et tak fordi det gir full avkorting mot den tilleggspensjonen man har opptjent, er garantipensjonen et gulv som avkortes delvis mot opptjent inntektspensjon. I det nye systemet vil det alltid gi uttelling å jobbe.

Flertallet deler vurderingen fra både evalueringsutvalget for pensjonsreformen og regjeringen om at det er tungtveiende grunner for at minsteytelsene, ved den normerte pensjonsalderen, bør reguleres i takt etter den generelle velstandsutviklingen. Flertallet viser til at pensjonsutvalgets flertall foreslo at minstenivåene, ved normert pensjonsalder, fremover bør reguleres med lønnsvekst, mens all løpende alderspensjon reguleres etter gjennomsnitt av lønns- og prisvekst. Dette vil innebære at minstesatsene fremover vil differensieres etter årskull, slik at den minstesikringen alle i yrkesaktiv alder tjener opp rett til, vil holde følge med velstandsutviklingen i samfunnet, og at minstepensjonister, som andre pensjonister, årlig får økt kjøpekraft. I stortingsmeldingen gir regjeringen støtte til denne modellen. Flertallet viser til at alle hovedorganisasjonene, både på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden, har støttet modellen med lønnsregulerte, årskullspesifikke minsteytelser.»

Dette medlem viser til at regjeringen Støre enda ikke har lagt frem forslag om slik ny regulering av minstenivåene. Etter Stortingets behandling av Innst. 233 S (2023–2024), jf. Meld. St. 6 (2023–2024), er både trygdeoppgjørene for 2024 og 2025 gjennomført.

Dette medlem viser til at fra og med 2022 reguleres pensjoner som utbetales med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Dette medlem understreker at med slik prosentvis endring blir det årlige kronetillegget lavere sammenlignet med regulering lik prosentvis lønnsvekst. Gapet i kroner mellom pensjonister og lønnstakere øker derfor for hvert år. Det er ingen sosial profil på trygdeoppgjøret ved at minstepensjonister får et ekstra kronetillegg, slik lavinntektsgrupper får i lønnsoppgjørene. Dette medlem ser dette som en svakhet ved de årlige trygdeoppgjørene. Trygdeoppgjørene hadde tidligere en sosial profil. Videre var reguleringen av minstenivåene bedre tidligere fordi satsene for minste pensjonsnivå og garantipensjon fra 2011 til 2022 ble regulert med lønnsveksten og deretter justert for effekten av levealdersjusteringen, det vil si en regulering tilnærmet lik lønnsveksten i trygdeoppgjørene. Dette medlem viser til at Senterpartiet i flere tiår har vært en forkjemper for å øke minstepensjonen.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest fremme lovforslag som innebærer at minste pensjonsnivåer skal reguleres i tråd med lønnsveksten, slik et bredt flertall på Stortinget sluttet seg til i behandlingen av Innst. 233 S (2023–2024), jf. Meld. St. 6 (2023–2024).»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt mener at det i forbindelse med trygdeoppgjøret må settes av midler i egen pott til styrking av de frivillige organisasjonene, for eksempel lokallag i Pensjonistforbundet, i deres arbeid for å bedre samspillet mellom kommunene og de frivillige organisasjonene på eldreområdet.

Disse medlemmer viser til at både Frivillighet Norge og Pensjonistforbundet har plass i regjeringens råd for å delta i gjennomføringen av ambisjonene om å skape et aldersvennlig Norge og Bo trygt hjemme-reformen. Frivillig sektor har en viktig rolle i dette arbeidet og Pensjonistforbundets 700 lokale lag er viktige deltakere og bidragsytere. Disse medlemmer mener det er viktig at det viktige arbeidet i regi av Pensjonistforbundet for å finansiere deres arbeid og prosjekter knyttet mot frivillig aktiviteter og helsefremmende arbeid i hele organisasjonen, påskjønnes økonomisk.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre en egen økonomisk pott som skal brukes til økonomisk stimulans av de frivillige organisasjonene på eldreområdet, eksempelvis pensjonistforeningene, for å styrke deres samspill med de offentlige velferdstjenestene i kommunene. Pengene fordeles som en rammebevilgning til de enkelte pensjonistorganisasjonene.»