Komiteen, medlemmene fra
Fremskrittspartiet, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen, lederen
Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen og Frank Edvard Sve, fra Arbeiderpartiet,
Kamzy Gunaratnam, Tom Einar Karlsen, Bengt Halvard Odden og Anniken
Refseth, fra Høyre, Trond Helleland og Anne Kristine Linnestad,
fra Senterpartiet, Geir Inge Lien, fra Rødt, Remi Sølvberg, og fra
Miljøpartiet De Grønne, Oda Indgaard, viser til Dokument 8:56
S (2025–2026) om oppstart av reguleringsplanarbeid for tunnelar
på Hardangervidda fra stortingsrepresentantene Trond Helleland,
Anne Kristine Linnestad og Ove Trellevik.
Komiteen viser til
statsrådens svarbrev, der statsråden viser til at Statens vegvesen
sin planportefølje er fastsatt gjennom Meld. St. 14 (2023–2024)
Nasjonal transportplan 2025–2036 og Innst. 439 S (2023–2024).
Komiteen registrerer
at tunnel under Dyranut eller andre tunnelløsninger på rv. 7 Hardangervidda
ikke er i Statens vegvesens portefølje, og at Statens vegvesen har
fått føringer om å tilpasse planleggingsaktiviteten til den enhver
tid gjeldende innfasing av Nasjonal transportplan 2025–2036.
Komiteen registrerer
at statsråden i sitt svarbrev informerer om at prosjekt som gjelder
tunnel på rv. 7 over Hardangervidda, vil bli vurdert i forbindelse
med rullering av Nasjonal transportplan.
Fleirtalet
i komiteen, medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, vil fremje
følgjande forslag:
«Stortinget ber regjeringa gje oppdrag
til Statens vegvesen om snarast å starte opp arbeidet med reguleringsplan
for å etablere trygg heilårsveg på rv. 7 over Hardangervidda.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til at det jobbes med planer
for tunnel under Hardangervidda for å sikre en mer vintersikker vei. Disse medlemmer ønsker at planarbeidet
fortsetter, og viser til at i gjeldende nasjonal transportplan har
rv. 7 status som en viktig øst–vest-vei for blant annet reiselivet.
Disse medlemmer viser
til at rv. 7 er en av flere viktige øst–vest forbindelser, og særlig
for Hallingdal og Hardanger er denne veien av sentral betydning. Disse medlemmer støtter forslaget om
å igangsette reguleringsplan, som vil være et viktig dokument for
i fremtidige planer å kunne komme videre med å skape en vintersikker
vei over Hardangervidda som i tillegg ivaretar villreinen på en
bedre måte enn i dag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet har forståelse for at det er mange samferdselsprosjekter
som det er ønsker om å løfte frem. Derfor er det helt nødvendig
å prioritere de ulike prosjektene og vurdere dem innenfor en økonomisk
ramme som gjør det mulig med gjennomføring innenfor en akseptabel
tidshorisont.
Disse medlemmer vil
understreke at utbygging av rv. 7 over Hardangervidda ikke bare
dreier seg om etablering av en trygg helårsvei, men også hensynet
til den utrydningstrua villreinstammen i området. På den ene siden
er det behov for å utvide beiteområdet, på den andre siden er det
et ønske om å beholde trafikk på dagens rv. 7 for å forhindre at
reinen krysser veien – dette for å forhindre spredning av skrantesjuke.
Disse medlemmer vil
understreke at alle hensyn er vurdert i dette prosjektet og har
vært en del av arbeidet med grunnlaget for Nasjonal transportplan 2025–2036.
Politisk behandling og endelig vedtak i Stortinget ga ikke rom for
prioritering av tiltak på rv. 7 over Hardangervidda. Det er avgjørende
at prosjekter som ikke er prioritert i nåværende nasjonal transportplan, først
blir vurdert i neste rullering av planen. En oppstart av reguleringsplan
vil ha økonomiske konsekvenser for Statens vegvesen i 2026, noe
som også understreker oppfattingen av at prosjektet må vurderes
ved neste rullering.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen kartlegge
helhetlige tiltak som kan bedre villreinens kår, og sørge for at
dette skal inngå som beslutningsgrunnlag for behandling av neste
nasjonal transportplan.»
Medlemene i
komiteen frå Høgre viser til at rv. 7 Hardangervidda er eit
av hovudvegsambanda mellom vest- og austlandet, særleg med tanke
på persontrafikk og reiseliv. I samband med NTP 2018–2029 vart det
peika på at dei ulike fjellovergangane mellom vest og aust har ulike
funksjonar og tener ulike behov. Desse medlemene meiner
at det framleis er behov for å satse på fleire hovudvegar mellom
vest og aust, og at desse treng vesentleg opprusting for å kunne
vere tenlege for både person- og næringstrafikk.
Desse medlemene viser
til Nasjonal transportplan 2025–2036 og følgjande merknadar:
«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Senterpartiet og Venstre, viser til at den andre delen av
utbedringsstrekningen går fra kommunegrensen til Gol, opp resten
av Hallingdal, over Hardangervidda og ned til Hardanger. Flertallet vil
peke på at rv. 7 er en viktig vei for persontrafikk øst–vest og
en viktig næringsvei for lokalt næringsliv.»
Vidare:
«Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til at
villreinstammen på Hardangervidda er sårbar og svært viktig. Det
har tidligere blitt pekt på behov for miljøtunneler over Hardangervidda
for å sikre både villreinen og mer stabil vinterdrift på rv. 7.»
Desse medlemene meiner
desse merknadane framleis skildrar utfordringane på ein god måte.
Desse medlemene peikar
på at villreinstamma på Hardangervidda er den største attlevande
i Europa, og at Noreg har eit særskilt ansvar for å ta vare på denne. Desse medlemene meiner ein miljøtunnel
under Dyranut vil ha mange fordelar, både for rein og trafikantar.
Desse medlemene viser
til Stortinget si handsaming av villreinmeldinga, Meld. St. 18 (2023–2024),
og at tunnel under Dyranut vert peika på som eit viktig tiltak. Desse medlemene meiner det er viktig
å få framdrift i arbeidet med reguleringsplanar.
Desse medlemene merkar
seg at Buskerud fylkeskommune er positiv til dette.
Desse medlemene merkar
seg statsråden sitt svar om økonomiske konsekvensar av reguleringsarbeidet. Desse medlemene merkar seg likevel at
kringliggande kommunar har signalisert at dei kan vere positive
til å bidra inn i eit slikt arbeid. Det viktigaste er difor at statsråden
gir oppdrag til Statens vegvesen. Statsråden bør gå i dialog med
Statens vegvesen og kringliggande kommunar og fylker for å finne
ei løysing på finansiering, dersom det blir behov for dette.
Komiteens medlem
fra Senterpartiet viser til at rv. 7 over Hardangervidda er
en viktig øst–vest-forbindelse i Norge. Veien knytter sammen Østlandet og
Vestlandet og er den korteste veien mellom Bergen og Oslo. Hardangervidda
er også en nasjonal turistattraksjon, og veien har stor betydning
for reiselivsnæringen.
Dette medlem viser
til at Senterpartiet er positive til at rv. 7 over Hardangervidda
skal utbedres. Veien har dårlig regularitet på vinterstid, noe som
medfører ulemper for bilisme og turisme, og den påvirker villreinstammens
trekkmønster.
Dette medlem viser
til at god samferdsel er viktig i hele landet. Planlegging og fremdrift
bør skje på en måte som ivaretar lokalsamfunnenes behov for forutsigbarhet,
med geografisk fordeling av prosjekter mellom fylker og regioner. Dette medlem viser til at Stortinget
har valgt å bruke nasjonal transportplan som rammeverk for prioriteringer,
og at den er et viktig verktøy. Dette medlem mener
langsiktig planlegging gir bedre forutsigbarhet for fremdrift enn
det prosjektstyring basert på et representantforslag gjør.
Dette medlem merker
seg at Høyre i forbindelse med behandlingen av Nasjonal transportplan
2025–2036 sikret flertall for prioritering av en rekke prosjekter,
men at de i dette representantforslaget ikke redegjør for hvilke
prosjekter som må prioriteres ned, eller vekk, for å skaffe finansiering
til gjennomføring av miljøtunneler over Hardangervidda.
Dette medlem viser
til at fylkenes lokalpolitiske innspill til prioriteringer i kommende NTP
vil være viktig for prosjekter som tas inn ved neste rullering av
NTP.
Komiteens medlem
fra Rødt viser til at regjeringen i Nasjonal transportplan
2025–2036 har pekt ut rv. 7 som den viktigste vegen for persontransport
og reiseliv mellom Oslo og Bergen. Om rv. 7 skal fungere som hovedveg
mellom Oslo og Bergen, er det uholdbart at vegen ikke er tryggere
og bedre enn i dag, og at vegen ikke tar hensyn til villreinen.
Villreinen er en rødlista art som Norge har et internasjonalt ansvar
for å ivareta.
Dette medlem understreker
at regjeringen og Stortinget har satt ambisiøse mål for forvaltningen
av villreinen, bl.a. at den negative utviklingen skal stoppes innen
2030. Hardangervidda er det største gjenværende villreinområdet
i Europa og har nasjonal og internasjonal verdi.
Dette medlem understreker
at rv. 7 i dag fungerer som en barriere i villreinens beiteområder.
Som Villreinnemnda i Hardangervidda-området skriver i sitt høringsinnspill:
«En miljøtunnel under Dyranut vil være
et konkret og effektivt tiltak som gir villreinen bedre mulighet
til å bruke større deler av sitt leveområde. Ved å legge veien i tunnel
fjernes en stor del av den fysiske og visuelle barrieren, og det
frigjøres areal som kan tilbakeføres til naturen. Dette vil bidra
til å styrke områdets kvalitet i tråd med nasjonale målsettinger.»
Dette medlem mener
likevel at det ikke bør fattes vedtak om oppstart av en reguleringsprosess
med de budsjettkonsekvenser det har nå, og at oppstart av reguleringsarbeid
bør vurderes i senere budsjettrunder og ved rullering av nasjonal
transportplan.
Komiteens medlem
fra Miljøpartiet De Grønne viser til at Nasjonal transportplan
2025–2036 ikke er fullfinansiert, og at E134 er prioritert. Tunneltiltak
på E134 er også et viktig tiltak for villreinen, og dette medlem er bekymret for at vedtak
knyttet til tunneltiltak på rv. 7 vil gå på bekostning av E134.
Dette medlem stiller
seg positiv til tiltak som hensyntar villreinen, men tunnel må veies
opp mot både andre prosjekter og mulige negative konsekvenser både
for villreinen og ellers ved økt trafikk som følge av tunnel.