Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Fremskrittspartiet, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen, lederen
Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen og Frank Edvard Sve, fra Arbeiderpartiet,
Kamzy Gunaratnam, Tom Einar Karlsen, Bengt Halvard Odden og Anniken
Refseth, fra Høyre, Trond Helleland og Anne Kristine Linnestad,
fra Senterpartiet, Geir Inge Lien, fra Rødt, Remi Sølvberg, og fra
Miljøpartiet De Grønne, Oda Indgaard, viser til Representantforslag
om å styrke norske myndigheters kapasitet til å oppdage og avbryte
uautorisert droneflyvning.
Komiteen viser til
at forslagsstillerne peker på et behov for effektive og sikre verktøy
for å identifisere og avbryte uautorisert droneflygning i nærheten
av kritisk infrastruktur. Komiteen viser
videre til at forslagsstillerne ber regjeringen sikre at Avinor
erstatter droneovervåkingssystemet DJI Aeroscope ved norske lufthavner
med tilsvarende systemer fra land Norge har sikkerhetspolitisk samarbeid
med.
Komiteen viser til
statsrådens svarbrev.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Miljøpartiet
De Grønne, fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide
en oversikt over teknologi fra autoritære stater og andre stater
Norge ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid med, som brukes til
å sikre flyplasser og annen kritisk infrastruktur i Norge.»
Et annet flertall,
medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Senterpartiet, fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge
for at Avinor erstatter dronedeteksjonssystemet DJI Aeroscope med tilsvarende
systemer fra land Norge har sikkerhetspolitisk samarbeid med, så
snart det er praktisk mulig.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen styrke
analysemiljøene i PST som jobber med sammensatte trusler, med mål om
å etablere en bedre nasjonal situasjonsforståelse.»
«Stortinget ber regjeringen utarbeide
en oversikt over hvordan droneaktivitet kartlegges i Norge, og vurdere
hensiktsmessigheten av å etablere et dronedeteksjonssenter i Norge.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne er opptatt
av at uønsket og sikkerhetstruende droneaktivitet må reageres mot,
og at nødvendige tiltak må iverksettes for å mest mulig redusere
den trusselen dette utgjør mot samfunnet. I arbeidet med å redusere
denne trusselen er det avgjørende at tiltakene baserer seg på fakta
og kunnskap, og at effekten av eventuelle tiltak faktisk styrker
sikkerheten.
Disse medlemmer viser
til statsrådens svarbrev av 2. desember 2025, der det klargjøres
at det ikke er et krav i luftfartslovgivningen om å ha dronedeteksjonssystemer
på lufthavner. Avinor er underlagt et i hovedsak felleseuropeisk
regelverk for å ivareta sikkerheten i den bemannede luftfarten.
Avinor har allikevel valgt å anskaffe et dronedeteksjonssystem som
et støttesystem for å bidra til bedre regularitet i flytrafikken.
Disse medlemmer viser
til forslaget om å be regjeringen om å erstatte droneovervåkningssystemet
DJI Aeroscope. I den anledning er det viktig å vise til at Avinor
har foretatt en risikovurdering av de utfordringene systemet kan
gi, og at Avinor derfor har valgt å ikke koble systemet på noen
av virksomhetens egne digitale systemer samt å legge alle data som
systemet samler inn, i en skyløsning som heller ikke er koblet til
noen av Avinors systemer. Det er viktig å understreke at risikoen
for at deteksjonssystemet har andre egenskaper enn å detektere droner,
er undersøkt og vurdert av Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Etterretningstjenesten,
Nasjonal sikkerhetsmyndighet, Nasjonal kommunikasjonsmyndighet og
Forsvarets forskningsinstitutt. De fant at dette er lite sannsynlig.
Disse medlemmer vil
understreke at konsekvensen av å ikke ha dagens deteksjonssystem
vil kunne være økt grad av driftsavvik og antagelig føre til at
droner som flyr nær lufthavner, og som i dag blir oppdaget at systemet,
ikke lenger vil bli oppdaget.
Disse medlemmer er
opptatt av at vi som samfunn hele tiden må være kritiske og årvåkne
når det kommer til bruk av teknologi fra land vi ikke har et sikkerhetspolitisk
samarbeid med. Vi har i dag, og vil i uoverskuelig fremtid ha, teknologi
fra slike stater. Spørsmålet om hvilken risiko dette innebærer,
må vurderes i hvert enkelt tilfelle, slik det er gjort i det tilfellet
representantforslaget omhandler.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Rødt viser til at en arbeidsgruppe
nylig har gjennomført sikkerhetsundersøkelser av dronedeteksjonssystemet
og anbefaler at Avinor fortsetter å bruke systemet – gitt implementering
av beskrevne risikoreduserende tiltak. Disse tiltakene er Avinor
i gang med å gjennomføre.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet mener det handler
om grunnleggende trygghet at vi baserer vår beredskap på teknologi
fra land vi samarbeider med sikkerhetspolitisk, og disse
medlemmer påpeker at Kina er ikke et slikt land.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til statsrådens svarbrev av 2. desember 2025,
hvor det opplyses at en arbeidsgruppe bestående av Politiets sikkerhetstjeneste
(PST), Etterretningstjenesten, Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM),
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet og Forsvarets forskningsinstitutt
nylig har gjennomført grundige tekniske sikkerhetsundersøkelser
for å avdekke om deteksjonssystemet har andre egenskaper enn å detektere droner.
Arbeidsgruppens vurdering, etter tekniske undersøkelser, er at dette
per nå er lite sannsynlig. Arbeidsgruppen anbefaler at Avinor fortsetter
å bruke systemet i et flysikkerhetsperspektiv, gitt at de gjennomfører
enkelte risikoreduserende tiltak som skal ivareta datasikkerhet
og redusere sårbarhet. Disse tiltakene er Avinor i gang med å gjennomføre.
Disse medlemmer viser
videre til statsrådens svarbrev, hvor det også opplyses fra Avinor
at om lag 90 pst. av dronene i Norge er fra den kinesiske produsenten DJI,
og at systemet derfor har vært en praktisk og kostnadseffektiv måte
å oppdage allmennhetens bruk av droner nær selskapets lufthavner.
Avinor vurderer allerede alternative løsninger, men disse har ifølge
Avinor betydelig høyere kostnader, både i anskaffelse og drift.
Disse medlemmer vil
likevel fremheve nødvendigheten av at Avinor innfaser løsninger
fra land Norge har sikkerhetspolitisk samarbeid med, når dette er
tilgjengelig, selv om kostnaden er høyere. Vår sikkerhet kan ikke
bestemmes utfra hva som er billigst.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Miljøpartiet De Grønne viser til økende aktivitet med
droner i norsk luftrom. Disse medlemmer viser
til at også den uønskede droneaktiviteten har økt i styrke. Slike
hendelser kan være svært alvorlig.
Disse medlemmer viser
til flere hendelser med uønsket droneaktivitet ved flere europeiske
lufthavner, også i Norge.
Disse medlemmer merker
seg at Avinor har anskaffet et droneovervåkningssystem fra den kinesiske produsenten
DJI Aeroscope. Disse medlemmer viser
samtidig til sikkerhetsmyndighetene sine trusselvurderinger, der
det blir påpekt at det er sannsynlig at aktører vil forsøke å gjennomføre
sabotasjeaksjoner mot kritisk infrastruktur. Disse
medlemmer viser til at Nasjonal sikkerhetsmyndighet flere
ganger har advart mot å gjøre Norge avhengig av kinesisk teknologi for
å beskytte sårbar og kritisk infrastruktur.
Komiteens medlemmer
fra Høyre merker seg at på tross av disse advarslene har Avinor
valgt å anskaffe disse kinesiske systemene.
Disse medlemmer merker
seg også at Avinor ikke benytter kinesiske systemer ved Evenes luftfavn,
ettersom det er en fremskutt base for F35.
Disse medlemmer viser
til statsrådens vurdering av forslaget. Disse
medlemmer vil påpeke at luftfarten er en sektor med særdeles
høye krav til sikkerhet, men at statsrådens svar ikke tar på alvor
den høye sikkerhetskulturen. Statsråden skriver:
«Systemet er ikke sammenkoblet med Avinors øvrige
systemer, og er heller ikke et sikkerhets- eller forsvarssystem.»
Disse medlemmer vil
påpeke at dette er uheldig. Det ville vært en fordel om systemene
var kompatible med øvrige systemer, slik at flygeledere kunne fått
all informasjon på ett sted. Disse medlemmer merker seg
at systemet ikke er et «sikkerhets- eller forsvarssystem», og mener
dette underkjenner Avinors rolle som en viktig del av totalforsvaret.
Disse medlemmer legger
merke til følgende svar:
«Det er ikke et krav i luftfartslovgivningen
om å ha dronedeteksjonssystemer på lufthavner»
og merker seg at dette ikke bør være en unnskyldning
for å være proaktive og tenke på sikkerhetsfunksjonen Avinor utøver.
Disse medlemmer merker
seg videre statsrådens svar:
«Avinor opplyser videre at om lag 90
prosent av dronene i Norge er fra DJI.»
Dette betyr at dagens droneovervåkning i beste
fall vil klare å detektere 90 pst. av droneaktiviteten. Dette er risikotenkning
Avinor ikke tillater når det kommer til andre aspekter av luftfarten.
Disse medlemmer merker
seg videre at Avinor i 2024 detekterte 6 000 droner innenfor flyforbudssoner.
Dersom man antar at bare 90 pst. av dronene har blitt detektert
av systemet, vil det bety at mange hundre droneflygninger ikke har
blitt detektert og oppdaget av systemet.
Disse medlemmer merker
seg statsrådens bemerkning knyttet til Avinors selskapsform og eierstyring. Disse medlemmer vil likevel påpeke at
statsråden selv har grepet hardt inn i styret sine beslutninger når
det kom til konkurranseutsetting av tjenester.
Disse medlemmer viser
til Innst. 386 S (2024–2025), jf. Meld. St. 15 (2024–2025) Droner
og ny luftmobilitet. Der vedtok Stortinget følgende:
«Stortinget ber regjeringen sørge for
at staten i sine anskaffelsesrutiner legger vekt på sikkerhetsaspektene, og
etablerer risikobaserte vurderingskriterier for anskaffelse av programvare
og droneteknologi fra leverandører i land Norge ikke har sikkerhetspolitisk
samarbeid med.»
Disse medlemmer kan
ikke se at statsråden har fulgt opp dette, når Avinor på flere lufthavner
har montert kinesisk droneovervåkningsutstyr.
Komiteens medlem
fra Senterpartiet viser til representantforslaget om å styrke
norske myndigheters kapasitet til å oppdage og avbryte uautorisert
droneflygning. Dette medlem understreker
at droner representerer en økende utfordring for både flysikkerhet
og nasjonal sikkerhet, og at det er avgjørende å ha gode systemer
for å oppdage og håndtere uautorisert droneaktivitet.
Dette medlem viser
til at Senterpartiet tidligere har fremmet forslag med samme intensjon,
blant annet i forbindelse med behandlingen av dronemeldingen våren
2025. Den gang ble det foreslått at Norge ikke skal anskaffe programvare
eller droneteknologi fra land vi ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid
med. Dette prinsippet står fortsatt sterkt, og dette
medlem mener det er viktig å redusere avhengigheten av teknologi
fra autoritære stater.
Dette medlem viser
til at Avinor i dag benytter dronedeteksjonssystemet DJI Aeroscope,
som er vurdert som det mest hensiktsmessige på markedet for å oppdage
og avbryte uautorisert droneflygning. Systemet gir beslutningsstøtte
til flygeledere og har bidratt til å avdekke et betydelig antall
droner innenfor flyforbudssonene ved norske lufthavner. Uten et
slikt system ville observasjon måtte skje visuelt, noe som erfaring
viser er upålitelig og kan medføre unødvendige stenginger av luftrommet.
Dette medlem viser
til at systemet er fritt omsettelig og lovlig å bruke i Norge, og
at Avinor har etablert løsninger som sikrer at data lagres på servere
i Norge. Videre viser risikovurderinger fra Politiets sikkerhetstjeneste,
Etterretningstjenesten, Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Forsvarets
forskningsinstitutt at det er lite sannsynlig at systemet har andre
egenskaper enn å kunne oppdage droner.
Dette medlem mener
det ikke er en ideell situasjon at Avinor benytter kinesisk teknologi,
men at det per i dag ikke finnes reelle alternativer med tilsvarende pålitelighet.
De praktiske konsekvensene for sivil og militær luftfart kan være
store dersom man må stenge luftrommet unødvendig på grunn av upresise
observasjoner.
Dette medlem mener
det er riktig at Avinor bytter ut DJI Aeroscope, men at dette må
skje når det finnes reelle alternativer med tilsvarende funksjonalitet
som dagens løsning har.