Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Even H. Eriksen, June Trengereid Gruer, Farukh
Qureshi og Kristine Løfshus Solli, fra Fremskrittspartiet, Anette
Carnarius Elseth, lederen Jon Engen-Helgheim, Finn Krokeide og Stian
Storbukås, fra Høyre, Mari Holm Lønseth og Helene Røsholt, fra Senterpartiet,
Trine Fagervik, fra Miljøpartiet De Grønne, Julie E. Stuestøl, og
fra Kristelig Folkeparti, Hans Edvard Askjer, viser til Prop.
32 S (2025–2026) fra Justis- og beredskapsdepartementet.
Komiteen viser til
forslaget om at Forsvaret overtar som operatør av redningshelikopterbasen
i Tromsø.
Komiteen viser videre
til at driftsutgiftene blir mer forutsigbare med Forsvaret som operatør.
I tillegg vurderes forsvarsalternativet å gi noe økt kapabilitet
i søk- og redningsoppdrag gjennom SAR Queens større rekkevidde,
bedre sensorer og høyere kapasitet i krevende forhold.
Komiteen registrerer
at ekstern kvalitetssikrer konkluderer med at forsvarsalternativet
er dyrere, men gir strategiske og beredskapsmessige fordeler for
samfunnet.
Komiteen viser også
til at det legges frem forslag om tilleggsbevilgning i 2026 for
å kunne utløse opsjonen om kjøp av to nye redningshelikoptre samt
dekke gjennomføringskostnader.
Komiteens
medlemmer fra Arbeiderpartiet og Høyre støtter regjeringens
forslag om en overføring av operatøransvaret for redningshelikopterbasen
i Tromsø til Forsvaret, og at det anskaffes to nye redningshelikoptre
av type AW 101 («SAR Queen»).
Disse medlemmer understreker
at dagens sikkerhetspolitiske situasjon og økende spenning i nordområdene
forsterker behovet for en robust og behovstilpasset løsning, og
at Forsvaret som operatør gir Norge styrket evne til å håndtere
uforutsette hendelser. Det gir også flerbruksmuligheter høyt i krisespekteret,
inkludert støtte til totalforsvaret, og helikoptrene inngår i den
nasjonale maritime kontraterrorberedskapen.
Disse medlemmer viser
til at gjennom anskaffelse av to nye helikoptre vil Norge ha 18
stk. AW 101 fordelt på sju baser. Sammen med teknologisk utvikling, bruk
av droner og flere luftkapasiteter bidrar dette til en betydelig
videreutvikling av redningstjenesten.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringen har vurdert behovet
for anskaffelse av ytterligere helikoptre, og støtter regjeringens
vurderinger på dette punktet. Disse medlemmer mener
at det også på beredskapsområdet er viktig med ansvarlig pengebruk,
og at nytten av flere helikoptre må vurderes opp mot andre tiltak
for å styrke beredskapen i landet vårt. Disse
medlemmer viser til at prosjektet allerede har en kostnadsramme
på 4,2 mrd. kroner. En investering i flere helikoptre vil medføre høyere
investeringskostnader på omtrent én milliard kroner, i tillegg til
flere millioner i økte årlige driftskostnader.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet påpeker at Hovedredningssentralen anbefaler innkjøp
av tre helikoptre. Ved å anskaffe et tredje helikopter vil behovet
for å flytte helikoptre mellom nord og sør for vedlikehold reduseres.
Utover kostnader presenterer regjeringen ingen overbevisende argumenter for
hvorfor anbefalingen fra Hovedredningssentralen ikke bør følges.
I Totalberedskapsmeldingen (Meld. St. 9 (2024–2025)) slås det fast
at:
«Den sikkerhetspolitiske situasjonen
tilsier et særlig behov for en styrket helikopterberedskap i nord.»
Disse medlemmer viser
til at dette er siste sjanse til å utnytte opsjonen som er prisgunstig
for skattebetalerne. Eventuelt innkjøp av ett eller flere helikoptre
i fremtiden vil ha langt høyere pris. Derfor mener disse medlemmer at
det bør kjøpes fire helikoptre, som vil styrke synergiene ved eventuelt
å kjøpe ytterligere tre. Dermed følger man også opp den helt klare
intensjonen i Totalberedskapsmeldingen. Disse
medlemmer forventer at departementet følger den gitte kostnadsrammen
samt rapporterer eventuelle kostnadsoverskridelser.
Disse medlemmer bemerker
at Innst. 393 S (2020–2021) ble behandlet av Stortinget i en tid
hvor trusselbildet i Europa var vesentlig annerledes enn i dag. Russlands
invasjon av Ukraina har faktisk snudd den sikkerhetspolitiske situasjonen
på hodet. Det er hevet over enhver tvil at beredskapsbehovet i fremtiden
vil øke kraftig. Dette stiller forslaget om ikke å følge anbefalingen
fra Hovedredningssentralen i et dårlig lys.
Disse medlemmer registrerer
at regjeringen i «Totalforsvarsåret» ikke benytter muligheten til
å sikre et gunstig helikopterkjøp som bringer kapasiteten på linje
med tilrådingen fra Hovedredningssentralen, som et minimum. Det
reiser spørsmålet om regjeringen tar Totalberedskapsmeldingen på
tilstrekkelig alvor.
Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
«Fullmakt til å pådra
staten forpliktelser for investeringsprosjekt
Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet
i 2026 kan pådra staten forpliktelser utover budsjettåret under
kap. 454 Redningshelikoptertjenesten, post 45 Større utstyrsinnkjøp
og vedlikehold, for å gjennomføre anskaffelse av fire nye redningshelikoptre
mv. og å legge til rette for at Forsvaret overtar som operatør av
redningshelikopterbasen i Tromsø. Samlede forpliktelser og utbetalinger
kan ikke overskride kostnadsrammen på 8 354 mill. kroner (2026-kroner).
Justis- og beredskapsdepartementet får fullmakt til å pris- og valutajustere
kostnadsrammen i senere år.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
vil anerkjenne den private operatøren som har drevet redningshelikoptertjenesten
i Tromsø. Redningshelikoptertjenesten i Tromsø har hatt god responstid
og høy kvalitet, og har vært drevet i tråd med kravene som ble stilt
ved anskaffelsen.
Flertallet viser
til at det er behov for å opprettholde en god redningshelikoptertjeneste
på Svalbard.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til at det i dag er en privat operatør på
Svalbard. Disse medlemmer har merket
seg at det har vært et godt samarbeid mellom redningshelikoptertjenesten
på Svalbard og i Tromsø som følge av at tjenesten har vært drevet
av samme operatør. Disse medlemmer viser til
proposisjonen, hvor det fremkommer at den felles leveransen for
Tromsø og Svalbard ga økt robusthet, kvalitet og stordriftsfordeler. Disse medlemmer mener regjeringen må
vurdere tiltak for å bedre redningshelikoptertjenesten på Svalbard,
dersom overgangen til drift i regi av Forsvaret i Tromsø bidrar
til dårligere kvalitet på basen på Svalbard.
Komiteens medlem
fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet allerede den
11. desember 2025 fremmet et eget representantforslag med forslag
om å overføre operatøransvaret for redningshelikopterbasen i Tromsø
til Forsvarets 330-skvadron, samt å utløse opsjonen på kjøp av ytterligere
redningshelikoptre av typen AW101 SAR-Queen, jf. Dokument 8:66 S
(2025–2026).
I tråd med Totalberedskapsmeldingen
(Meld. St. 9 (2024–2025)) mener komiteens
medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet det er nødvendig
å styrke redningshelikopterberedskapen i hele landet. Den sikkerhetspolitiske
situasjonen tilsier et særlig behov for en styrket helikopterberedskap
i nord. Med AW101 SAR Queen vil redningstjenesten i Tromsø få maskiner
med lengre rekkevidde og større løftekapasitet. Dette vil være viktig
for redning og søk i områder med krevende vær og geografiske forhold
som i nord. En overføring av operatøransvaret til Forsvaret vil
sikre lik standard, herunder lik vedlikeholds- og opplæringsstruktur,
som ved de andre basene som opereres av 330- skvadronen. Redningshelikoptre
under militær kommandostruktur vil gi bedre beredskap i krisesituasjoner og
muliggjør kontraterrorberedskap over hav, og bedre sikring av installasjoner
på norsk sokkel.
Disse medlemmer vil
videre understreke at med Tromsø-basen som en del av 330-skvadronen
vil skvadronen være gripbar og kunne rekvireres til oppdrag i hele
spennet mellom fred, krise og krig. I situasjoner høyt i krisespekteret
bør operatøren kunne fly taktisk, noe sivile piloter ikke har samme
forutsetning for å kunne gjøre. Dette behovet er også understreket
i Totalberedskapsmeldingen. I den sikkerhetspolitiske situasjonen
Norge står i, mener disse medlemmer denne
kapasiteten er nødvendig for å styrke totalberedskapen.