Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ronny Aukrust, Sverre Myrli, Kari Baadstrand Sandnes og Lise Selnes, fra Fremskrittspartiet, lederen Per-Willy Amundsen, Pål Morten Borgli, Lars Rem og Aina Stenersen, fra Høyre, Ove Trellevik, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra Senterpartiet, Geir Pollestad, fra Rødt, Hege Bae Nyholt, fra Miljøpartiet De Grønne, Julie E. Stuestøl, og fra Kristelig Folkeparti, Jonas Andersen Sayed, viser til at EOS-utvalget 11. desember 2025 avga særskilt melding til Stortinget om ulovlig lagring av data ved E-tjenestens bruk av metoden tilrettelagt innhenting (TI). EOS-utvalget kan avgi særskilt melding til Stortinget dersom det «er avdekket forhold som Stortinget straks bør kjenne til», jf. EOS-kontrolloven § 17 tredje ledd. Det er en etablert praksis at utvalget også avgir meldinger til Stortinget om saker av et visst omfang og viktighet. Dette er en slik sak.

Komiteen viser til at Stortinget har presisert at utvalget har en særlig rolle i kontrollen med E-tjenestens tilrettelagte innhenting av grenseoverskridende elektronisk kommunikasjon, i det følgende forkortet tilrettelagt innhenting eller TI. Denne særlige rollen kommer blant annet til uttrykk i lov om Etterretningstjenesten (e-loven) § 7-11 som gir utvalget i oppgave å føre en løpende kontroll med E-tjenestens etterlevelse av bestemmelsene i e-loven kapittel 7 om TI.

Komiteen viser også til brev fra E-tjenesten med deres syn på saken.

Komiteen viser til at EOS-utvalget kritiserer to forhold knyttet til metadataproduksjonen: lagring av e-postemnefelt og at e-tjenesten ikke i tilstrekkelig grad har iverksatt tiltak for å etterleve e-loven.

Da loven ble vedtatt innførte Stortinget et skille mellom innholdsdata og metadata fordi innsyn i innholdet i personers kommunikasjon anses mer inngripende og derfor må ha sterkere vern. Komiteen viser til at EOS-utvalget og E-tjenesten er enige om at data som står i emnefeltet på e-poster, er innholdsdata og at det i deler av systemet ble lagret data fra emnefelt i e-post. E-tjenesten tar kritikken på alvor og til etterretning, men presiserer at e-postemnefelt aldri har vært gjenstand for noen analyse eller produksjon. Videre presiserer E-tjenesten at det umiddelbart ble iverksatt preventive tiltak da avviket ble oppdaget.

Komiteen viser til at EOS-utvalget med utgangspunkt i at det 20. desember 2024 stilte spørsmål til E-tjenesten om innretningen av tjenestens metadatalagring og forholdet til e-loven, mener at E-tjenesten kunne ha satt i verk tiltak mot den ulovlige lagringen raskere. I den forbindelse viser utvalget til e-loven § 7-10 som pålegger E-tjenesten å iverksette systematiske tiltak for å sikre at tilrettelagt innhenting skjer i samsvar med loven. Komiteen merker seg at E-tjenesten viser til at det ble satt i verk umiddelbare tiltak så fort avviket ble oppdaget, men at det var behov for å beholde datasettet i noe tid for tekniske undersøkelser og for å avklare om andre data var lagret i strid med loven.

Komiteen viser til at utvalgets erfaring gjennom kontrollen med E-tjenestens metadatalagring er at e-lovens definisjon av metadata og E-tjenestens tilnærming til denne definisjonen byr på kontrollmessige utfordringer. Blant annet har utvalget erfart utfordringer med metadatalisten etter e-loven § 7-7 andre ledd. Listen viser hvilke metadata som til enhver tid lagres av E-tjenesten, men inneholder ikke tilstrekkelig informasjon til å gjøre reelle vurderinger av alle datatyper på listen. Utvalget viser også til at den har et stort volum og at den endres regelmessig med mangelfull dokumentasjon. Utvalget ønsket å tydeliggjøre kontrollmessige utfordringer på dette området som knytter seg til både lovens utforming og E-tjenestens praksis på området. Utvalget uttrykte at det ville arbeide videre med dette fremover, og ta opp problemstillingene med det regjeringsoppnevnte Utvalget for evaluering av etterretningstjenesteloven. På denne bakgrunnen bemerket utvalget også overfor E-tjenesten at det var ubesvarte spørsmål om lovforståelsen knyttet til E-tjenestens metadatalagring i TI-systemet og E-tjenestens praksis som utvalget ville arbeide videre med fremover.

Komiteen viser til at E-tjenesten understreker at dette handler om komplekse tilpasninger i møte med et globalt tele- og internettlandskap i konstant endring. E-tjenesten vil arbeide for å identifisere og håndtere tvilstilfeller, herunder problemstillinger som oppstår som følge av dissonans mellom teknologi og juss. Komiteen merker seg at E-tjenesten vil fremme forslag til regelverksendringer ved behov. Komiteen merker seg videre at E-tjenesten vil fortsette arbeidet med at TI-systemet skal fungere så godt som mulig innenfor lovbestemte krav samt ytterligere legge til rette for en effektiv ekstern kontroll.