Innledning

Regjeringen foreslår enkelte endringer i sentralbankloven.

Norges Bank er landets sentralbank. Banken forvalter også Statens pensjonsfond utland (SPU). Kapittel 1 i sentralbankloven, som har overskriften Alminnelige bestemmelser, regulerer i all hovedsak ikke forvaltningen av SPU. For at dette skal komme klarere frem i sentralbankloven enn i dag, foreslås det at sentralbankloven § 1-11 endres slik at det fremgår hvilke bestemmelser i lovens kapittel 1 som ikke gjelder for Norges Banks forvaltning av SPU. I denne presiseringen er også oppgaven som Norges Banks hovedstyre har med å ansette daglig leder for forvaltningen av SPU etter § 2-13 første ledd, tatt med. Forslagene er omtalt i kapittel 3 og 4 i proposisjonen.

Videre foreslår departementet at reglene i sentralbankloven om offentliggjøring av dialog mellom hovedstyret og representantskapet og representantskapets rapporter til Stortinget endres i retning av de reglene som gjelder for Riksrevisjonen. Disse endringene foreslås for å legge til rette for god dialog og informasjonsutveksling mellom representantskapet og hovedstyret og styrke Stortingets beslutningsgrunnlag. Forslagene er omtalt i proposisjonen kapittel 5.

Det foreslås enkelte endringer i sentralbankloven § 2-3 fjerde ledd og § 2-6 tredje ledd om hvem som ikke kan være medlemmer av Norges Banks hovedstyre, Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet og Norges Banks representantskap. Forslaget er departementets oppfølging av Stortingets anmodningsvedtak 13. juni 2022, jf. Innst. 353 S (2021–2022) og omtales i kapittel 6 i proposisjonen.

Det foreslås et unntak fra forbudet i sentralbankloven § 3-8 om at Norges Bank ikke kan yte kreditt direkte til staten. Forslaget går ut på at staten kan pålegge Norges Bank å yte kreditt til staten med varighet på inntil 90 dager innenfor rammen av lov om Statens pensjonsfond § 7 tredje ledd annet og tredje punktum når andre finansieringskilder er vanskelig tilgjengelige. Forslaget er omtalt i kapittel 7 i proposisjonen.

Forslag til endringer i sentralbankloven § 5-3 med tilhørende forskrift gjelder opplysninger fra Folkeregisteret, jf. omtale i proposisjonen kapittel 8.

Komiteens behandling

Komiteen har gjennomført skriftlig høring i saken. Høringsinnspill og andre dokumenter i saken er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Frode Jacobsen, lederen Tuva Moflag, Tellef Inge Mørland, Even A. Røed og Maria Aasen-Svensrud, fra Fremskrittspartiet, Hilde Grande, Martin Virkesdal Jonsterhaug, Hans Andreas Limi og Tom Staahle, fra Høyre, Henrik Asheim og Nikolai Astrup, fra Sosialistisk Venstreparti, Marthe Hammer, fra Senterpartiet, Bjørn Arild Gram, fra Rødt, Mímir Kristjánsson, fra Miljøpartiet De Grønne, Ingrid Liland, fra Kristelig Folkeparti, Jørgen H. Kristiansen, og fra Venstre, Abid Raja, viser til Prop. 9 L (2025–2026) som inneholder forslag til endringer i sentralbankloven (adgang for staten til å innhente kreditt for likviditetsformål mv.). Komiteen viser til at flere av forslagene fremmes på bakgrunn av anmodningsvedtak fra Stortinget. Det er foreslått endringer i lovens bestemmelser om Norges Banks rolle som forvalter av SPU, tilsynet med Norges Banks virksomhet, avgrensing av hvem som kan sitte i Norges Banks styrende organer, statens mulighet til å innhente kreditt for likviditetsformål og om Norges Banks anledning til å innhente opplysninger fra Folkeregisteret.

Komiteen avholdt skriftlig høring i saken, og to aktører kom med innspill innen fristen 15. januar 2026. I høringen til Finansdepartementet med frist 31. januar 2025 kom det innspill fra elleve aktører. Komiteen bemerker at det i de innkomne høringsuttalelsene er delte meninger om flere av de foreslåtte endringene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at proposisjonen i liten grad drøfter utfordringene det kan ha for tilliten til Norges Banks uavhengighet dersom det utnevnes en sentralbanksjef med tette forbindelser til sittende regjering, og viser til bakgrunnen for Stortingets anmodningsvedtak i 2022.

Disse medlemmer fremmer på dette grunnlag følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede en endring i sentralbankloven, slik at det til hovedstyret og komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet ikke kan oppnevnes personer med bakgrunn eller tilknytninger som er egnet til å svekke tilliten til bankens uavhengighet.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til at departementet i proposisjonen foreslår at bestemmelsene i §§ 1-2 til 1-7 og 1-9 til 1-10 ikke skal gjelde forvaltningen av Statens pensjonsfond utland (SPU), og begrunner dette blant annet med at det følger dagens praksis, at sentralbankloven kapittel 1 i all hovedsak er utformet med sikte på å regulere Norges Banks rolle som sentralbank, og at mandat for SPU har bestemmelser om bankens orienteringsplikt til departementet, krav til offentlig rapportering mv. Disse medlemmer viser videre til at departementet presiserer at det at § 1-6 ikke gjelder for forvaltningen av SPU ikke skal «forstås dithen at Norges Bank ikke har noen plikt til å informere departementet om saker knyttet til forvaltningen», og at det tvert imot vil kunne «gjelde en mer omfattende informasjonsplikt i disse sakene». Disse medlemmer vil understreke viktigheten av tydelige rammer for åpenhet og informasjonsdeling knyttet til forvaltningen av SPU.

Disse medlemmer viser til at flere fagforeninger i høringen til Finansdepartementet har tatt til orde for ordinær ansattrepresentasjon i Norges Banks hovedstyre. I dag deltar de ansattes representanter i styret kun i behandlingen av administrative saker, noe som historisk har vært begrunnet med hovedstyrets rolle og funksjon i bestemmelsen av pengepolitikken. Etter sentralbankloven fra 2019 og opprettelsen av komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet mener disse medlemmer det kan det stilles spørsmål ved om denne begrunnelsen fortsatt skal være gjeldende.

Disse medlemmer viser videre til at ordningen med begrenset representasjon for ansatte i Norges Bank avviker fra praksis i norsk arbeidsliv og i statlig eide virksomheter som også behandler samfunnsviktige spørsmål i sine styrer, og mener derfor at ansattes representasjon i styret er et prinsipielt spørsmål som bør vurderes nærmere i lys av dagens oppgaver for styret i Norges Bank. Disse medlemmer ber derfor regjeringen foreta en utredning om konsekvenser av å gi ansattes representanter i sentralbankens hovedstyre fullverdig status og deltakelse på linje med øvrige styrerepresentanter, og at regjeringen rapporterer tilbake til Stortinget på egnet måte.