Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Konstanse Marie Alvær, Isak Veierud Busch, Sigurd
Kvammen Rafaelsen og Solveig Vestenfor, fra Fremskrittspartiet,
Bjørn Larsen, Rune Midtun, Helge André Njåstad og Erlend Wiborg,
fra Høyre, Mudassar Kapur og Tage Pettersen, fra Sosialistisk Venstreparti,
Anne Lise Gjerstad Fredlund, fra Senterpartiet, Bengt Fasteraune,
fra Rødt, lederen Hanne Beate Stenvaag, og fra Miljøpartiet De Grønne,
Marius Langballe Dalin, viser til representantforslag Dokument
8:24 S (2025–2026) om Norges handlingsrom innenfor EUs reviderte
avløpsdirektiv.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser
til at representantforslaget, som er fremmet av representanter fra
Høyre, handler mye om det samme som Fremskrittspartiets forslag
fra forrige stortingsperiode om tilpasninger i eller stans av innføring
av EUs avløpsdirektiv, Dokument 8:65 S (2024–2025). Forslaget fra
Fremskrittspartiet gikk lenger i å ikke ville flytte makt over norsk
avløpspolitikk fra Norge til EU.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, viser til at
det reviderte avløpsdirektivet trådte i kraft i EU 1. januar i år
og erstatter det gjeldende direktivet fra 1991 (91/271/EC). Begge
direktivene har et overordnet mål om å beskytte mennesker og natur
mot utslipp av avløpsvann. Kravene i nytt direktiv skal i større
grad forhindre overgjødsling, forbedre vannkvaliteten og redusere
utslipp av bakterier, virus, mikroplast og miljøgifter samt rester
fra bruk av legemidler og kosmetikk til vannforekomstene. Flertallet registrerer at avløpsdirektivet
medfører enorme kostnader som trolig, dersom det blir vedtatt, vil
belaste befolkningen enten gjennom store gebyrøkninger eller ved
å bli skattefinansert.
Et annet flertall,
medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Rødt, viser til at Menon Economics, sammen
med Norconsult, utredet hvordan Norge kan definere tettbebyggelse
annerledes for å dempe kostnadene ved sekundærrensing i direktivet.
Rapporten viser at ved å tilpasse definisjonen kan Norge spare cirka
25 mrd. kroner, uten å svekke miljøverneffekten.
Dette flertallet merker
seg at statsråden skriver at regjeringen mener man må se på hvordan
direktivet kan gjennomføres på best mulig måte i Norge, men han viser
ikke konkret til når og hvordan slik gjennomføring kan skje.
Et tredje flertall,
medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet,
Rødt og Miljøpartiet De Grønne, mener dette er sakens kjerne:
om direktivet først skal innføres, deretter definere tettsted og
dermed konsekvensene, eller om det skal skje i motsatt rekkefølge
slik at man har oversikt over konsekvensene før man vedtar innføring
av direktivet.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet understreker at det allerede er behov
for betydelige investeringer i vann- og avløpssystemet fremover,
uavhengig av krav fra EU. God avløpsrensing er helt avgjørende for
miljøet og helsen vår. Samtidig er det avgjørende å benytte handlingsrommet
ved implementering av direktiver for både å sikre norske interesser
og å sikre at regelverket som innføres, er best mulig tilpasset
norske forhold. Disse medlemmer støtter derfor
intensjonen til forslagsstillerne. Samtidig vil disse
medlemmer vise til at etter representantforslaget ble fremmet
og det ble avholdt skriftlig høring om dette, har regjeringen lagt
frem sitt syn på saken. Regjeringen legger klar vekt på behovet
for nettopp å se på bruken av begrepet tettsted og hvordan man avgrenser virkeområdene
for reglene. Disse medlemmer er videre
usikre på om ordlyden i forslagene er hensiktsmessig. Det foreslås
f.eks. at definisjonen av tettbebyggelse skal oppdateres i tråd
med direktivets «veiledende kriterier». Det kan bety en unødvendig
innskrenkelse av eget handlingsrom dersom man låser seg til løsninger
som ligger innenfor veiledende kriterier som ikke er bindende, nettopp
av hensyn til at man skal kunne finne bedre løsninger på et mer
lokalt nivå.
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen,
ved implementeringen av EUs reviderte avløpsdirektiv, sørge for
at norske interesser ivaretas på en best mulig måte, og at implementeringen
gjøres på en måte som er best mulig tilpasset norske forhold.»
Disse medlemmer viser
for øvrig til at regjeringen allerede har tatt flere grep for å
legge til rette for både forbedringer av vann- og avløpssystemer
og tiltak for å redusere utgiftene til vann og avløp for innbyggerne.
Fra 2025 ble merverdiavgiftssatsen på vann og avløp redusert fra
25 til 15 pst., og fra 2026 dobles den maksimale avskrivingstiden
for kommunale vann- og avløpsanlegg fra 40 til 80 år.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til at det reviderte avløpsdirektivet trådte
i kraft i EU 1. januar 2026 og erstatter det gjeldende direktivet
fra 1991 (91/271/EC). Avløpsdirektivene har som overordnet mål å
beskytte mennesker og natur mot utslipp av avløpsvann. Kravene i
det reviderte direktiv skal i større grad forhindre overgjødsling,
forbedre vannkvaliteten og redusere utslipp av bakterier, virus,
mikroplast og miljøgifter samt rester fra bruk av legemidler og
kosmetikk til vannforekomstene. Samtidig skal direktivet skape et
forutsigbart rammeverk med mer åpenhet og bedre styring av avløpssektoren.
Direktivet fra 1991 åpner for nasjonal tilpasning ved
å la medlemslandene definere «tilstrekkelig konsentrert bebyggelse»,
noe som har ført til ulik praksis i EU. Norge har valgt en definisjon
basert på avstand mellom bygninger, sammenkoblingsregel og 400-metersregel
fremfor å vurdere faktisk forurensingsbelastning. Dette har medført
at områder med lav belastning kan omfattes av krav som er ment for
mer befolkede områder.
Disse medlemmer viser
til at det reviderte direktivet (EU 2024/3019) innfører en veiledende
grense basert på personekvivalenter per hektar, og legger vekt på
at definisjonen skal bygge på faktisk forurensingsbelastning og
ikke avstand mellom bygninger. Direktivets virkeområde utvides fra
tidligere å gjelde tettbebyggelser med over 10 000 personekvivalenter
(pe) til nå å omfatte områder fra 1 000 pe. Dette innebærer en betydelig utvidelse
av direktivets virkeområde og gjør definisjonen av tettbebyggelse
til et avgjørende verktøy for å sikre at kravene om avløpsrensing
blir målrettet og tilpasset lokale forhold.
Disse medlemmer viser
videre til at Menon Economics, Advokatfirmaet Berngaard og Norconsult på
oppdrag fra KS har vurdert om dagens norske definisjon av tettbebyggelse
er hensiktsmessig i lys av kravene i EUs reviderte avløpsdirektiv.
KS publiserte 13. august 2025 rapporten «Utredning av Norges handlingsrom
i EUs reviderte avløpsdirektiv – definisjonen av tettbebyggelse».
Rapporten konkluderer med at den norske definisjonen er mer rigid
enn det direktivet legger opp til. Den juridiske analysen viser
at direktivet gir medlemslandene stor frihet til å konkretisere
hva som menes med «tilstrekkelig konsentrert bebyggelse». Rapporten
foreslår en ny definisjon av tettbebyggelse hvor en benytter en
grunnkrets med en befolkningstetthet på 25 pe per hektar eller mer.
Ved å justere definisjonen av tettbebyggelse kan investeringsbehovet
reduseres med over 25 mrd. kroner.
Rapporten viser også at det reviderte avløpsdirektivet
fra EU kan gi norske kommuner en ekstraregning på nær 80 mrd. kroner
dersom en fortsetter med dagens definisjon av tettbebyggelse. Dette
er et høyere estimat enn det Miljødirektoratet har estimert, en
kostnad som vil sendes direkte til innbyggerne i form av økt avløpsgebyr.
Disse medlemmer viser
til at det reviderte avløpsdirektivet innfører sekundærrensing som
absolutt minimumskrav for kommunalt avløpsvann. Tidligere mulighet
for utslipp til mindre følsomme områder, som ga adgang til kun primærrensing,
videreføres ikke. Dette representerer den mest omfattende endringen
i direktivet, med betydelige konsekvenser for norsk kystforvaltning.
Likevel har bortfallet av begrepet mindre følsomt område i liten
grad vært problematisert i den norske prosessen.
Regjeringen har over tid fremhevet at den arbeider for
tilpasninger som ivaretar norske behov, men dette har i liten grad
materialisert seg i konkrete forslag. I Norges høringssvar til EU-kommisjonen
ble kun to forhold løftet: å opprettholde innslagspunktet for direktivet
på 2 000 pe, fremfor 1 000 pe, og behovet for lengre gjennomføringsfrister.
Den mest inngripende endringen i direktivet – bortfallet av mindre
følsomme områder og dermed adgangen til primærrensing – er ikke
omtalt i regjeringens posisjonsnotat eller andre sentrale dokumenter.
Disse medlemmer viser
til at dette er særlig problematisk fordi hele kyststrekningen fra
Lindesnes og nordover i dag er definert som mindre følsom. Det er åpenbart
behov for å revidere denne definisjonen, slik at belastede fjordområder
ikke omfattes. Norske myndigheter har imidlertid forsømt sin plikt
til regelmessig oppdatering av klassifiseringen, som etter gjeldende
regelverk skulle vært gjennomført hvert fjerde år.
Disse medlemmer ser
at statsråden i sitt svarbrev skriver at regjeringen vurderer konsekvensene
av revidert avløpsdirektiv for Norge, herunder også mulighetene
for tilpasning. Videre skriver statsråden at Norge allerede har
fått gehør hos EU for mindre strenge krav til rensing av nitrogen
enn opprinnelig foreslått. Han skriver videre at regjeringen vil
fortsette å jobbe for norske interesser i arbeidet med å vurdere
det reviderte avløpsdirektivet. Som del av dette vil regjeringen
blant annet se på den norske definisjonen av tettbebyggelse. Statsråden
skriver at avløpsdirektivet åpner for at Norge selv kan definere
hva som utgjør en «tettbebyggelse», så lenge minstekravene i direktivet
oppfylles, og miljømålene ivaretas.
Disse medlemmer viser
til at alle de fem høringsinstansene som har uttalt seg i saken,
støtter de forslagene som fremsettes i dette representantforslaget.
Disse medlemmer viser
til spørretimen i Stortinget 28. januar 2026 der finansministeren,
på spørsmål fra representanten Slagsvold Vedum, blant annet svarte:
«Direktivet er EØS-relevant, og Norge
er folkerettslig forpliktet til å innlemme det i norsk rett. Regjeringen arbeider
nå med EFTA-landene og EU-siden om tilpasninger.»
«Regjeringen vil fortsette å arbeide
for norske interesser ved gjennomføringen av direktivet. Vi jobber
med gode løsninger og tilpasninger som tar best mulig hensyn til
norske forhold og kommunenes gjennomføringsevne.»
«Jeg er enig i at det er viktig å prøve
å unngå at vi får pålegg om rensing på steder hvor det ikke er behov
for rensing, og derfor jobber vi også tett for å påvirke EU-direktivet.»
«Men igjen: Helt uavhengig av det EU-direktivet
er det veldig mange steder der vi må gjennomføre rensetiltak, i
hvert fall sekundær- og tertiærrensing, og det kommer til å være
en kostnad. Det må det norske fellesskapet på en eller annen måte
betale, enten det er gjennom skatteseddelen eller ved brukerfinansiering,
og brukerfinansiering er den måten vi så langt har valgt for denne typen
kostnader.»
Disse medlemmer mener
implementeringen av direktivet er viktig for å beskytte mennesker
og natur mot utslipp av avløpsvann. Samtidig vil disse
medlemmer understreke betydningen av at Norge benytter det
nasjonale handlingsrommet som ligger der for å tilpasse direktivet
til norske forhold.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Miljøpartiet De Grønne fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
sikre at norske miljøforhold, topografi og samfunnsøkonomiske realiteter
hensyntas og legges til grunn ved utarbeidelsen av kost-/nyttevurderinger
når EUs reviderte avløpsdirektiv implementeres i Norge.»
«Stortinget ber regjeringen sikre
at beregningen av personekvivalenter (pe) ved implementeringen av
EUs reviderte avløpsdirektiv skjer på en måte som er praktisk, forståelig
og tilpasset norske forhold.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre
at Norge benytter det nasjonale handlingsrommet ved implementeringen
av EUs reviderte avløpsdirektiv, slik at norske forhold ivaretas
på en samfunnsøkonomisk forsvarlig måte, og at definisjonen av tettbebyggelse
oppdateres i tråd med direktivets formål og veiledende kriterier, med
særlig vekt på faktisk forurensningsbelastning.»
«Stortinget ber regjeringen legge
til rette for en oppdatert beregningsmetode for bebyggelse som reflekterer
faktisk forurensningsbelastning, og som er egnet for både små og
store tettbebyggelser, slik at implementeringen av EUs reviderte
avløpsdirektiv blir mest mulig treffsikker og kostnadseffektiv.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Rødt, viser til at det nye avløpsdirektivet til EU vedtatt
7. oktober 2024 kan få store konsekvenser for norske kommuner, og
også for innbyggerne via kommunale avgifter. Avløpsdirektivet er
tilpasset land i Europa som har en annen befolkningstetthet, geografi,
vannkvalitet og topografi og et annet rensebehov enn Norge. Flertallet viser til at Norge kjennetegnes
av at en stor del av befolkningen bor spredt og med utslipp til
et kystvann med rikelig med oksygen, og hvor Atlanterhavet er nærmeste
nabo. Flertallet vil påpeke at dette
direktivet ikke tar hensyn til norske forhold, men er tilpasset
sentraleuropeiske land med utslipp i stillestående vann.
Flertallet mener
det vil være direkte uansvarlig og uholdbart å implementere et omfattende
direktiv med kostnader i ti- eller muligens hundremilliarderklassen
uten å ha alle fakta på plass, og uten konsekvens-, nytte- og kostnadsanalyser.
Til tross for gjentatte spørsmål fra Stortinget har ikke regjeringen
klart å frembringe hvilke kommuner som vil bli rammet av det reviderte
direktivet. Regjeringen har heller ikke klart å få til tilpasninger
til norske forhold i direktivet. Allikevel vil regjeringen gjennomføre
dette direktivet, og flertallet mener
det viser en uansvarlighet og en helt fraværende vilje hos regjeringen
til å sikre norske interesser. At fristene for å innføre direktivet
er noe flyttet på, hjelper ikke på den store utfordringen som er
at kravene i direktivet ikke er tilpasset norske forhold.
Flertallet fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
legge fram analyser over hva innføringen av EUs reviderte avløpsdirektiv
vil koste samlet, og for den enkelte kommune og den enkelte husstand
som vil få høyere avgifter.»
«Stortinget ber regjeringen tydeliggjøre
overfor EU at Norge har til hensikt å benytte reservasjonsretten
i artikkel 102 i EØS-avtalen hvis ikke Norge innrømmes tilpasninger
i, eller unntak fra, EUs reviderte avløpsdirektiv, som minst inkluderer
at Norge unntas ny artikkel 6 (reduksjonen fra 2 000 og 10 000 til
1 000 pe), og at unntaket for mindre følsomme områder ikke fjernes, slik
at Norges interesser ivaretas.»
Et annet flertall,
medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet,
Rødt og Miljøpartiet De Grønne, fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede
hva innføringen av EUs reviderte avløpsdirektiv vil koste, og utarbeide
en oversikt over CO2-utslipp som vil komme på grunn av byggingen
av nye anlegg m.m., energibruk ved en innføring og hvilke distriktskonsekvenser
direktivet vil føre til.»
Komiteens medlem
fra Senterpartiet mener det er svært viktig at Norge aktivt
definerer og forsvarer norske interesser i møte med det store antallet EU-rettsakter,
hvor reguleringsiveren ser ut til å være grenseløs. Økningen i EU-regelverk
sammenfaller med meget lav økonomisk vekst, avindustrialisering
og tap av konkurransekraft. Dette medlem er
opptatt av å unngå at Norge utvikles i samme retning, og det er
derfor viktig å jobbe for at rettsakter tilpasses særnorske behov
og interesser, før det blir aktuelt å godkjenne rettsaktene som
en del av EØS-avtalen.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne konstaterer
at Norge går inn i en fase med store nye investeringer i vann- og
avløpssektoren, både i oppgradering av eksisterende anlegg og i
bygging av nye anlegg med tilhørende areal og materialkrevende infrastruktur.
Standard på anleggene og valg av teknologi blir avgjørende for hvor
effektivt avløpssystemet vil rense ulike typer forurensing i mange
tiår fremover. Disse medlemmer mener
derfor det er avgjørende at det politiske rammeverket sikrer mest
mulig bruk av best mulig teknologi innenfor rammene av en hensiktsmessig
ressursbruk. Disse medlemmer mener det er
avgjørende at staten tar en tydeligere rolle for å unngå at fragmentert
ansvar mellom kommuner fører til at gode løsninger på tvers av kommunegrenser
ikke realiseres, eller at rensetiltak med stor effekt ikke iverksettes som
følge av trang økonomi i en enkeltkommune.
Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
sikre bedre regional koordinering av investeringer i avløpsrensing
med mål om at investeringer i renseanlegg skjer med høyest mulig miljøstandard
og lavest mulig samlet miljøfotavtrykk.»
«Stortinget ber regjeringen utrede
en støtteordning for investeringer i avløpsrensing som skal være
utløsende for bruk av teknologi som gir særlig god miljøeffekt og bidrar
til å teste ut nye løsninger for effektiv rensing og høy grad av
resirkulering av avfall fra avløpssektoren.»
Disse medlemmer viser
til at revidert avløpsdirektiv har et nobelt hensyn; å forhindre
forurensning i vann, som i utgangspunktet er fornuftig. Disse medlemmer viser til at generell
forurensning av norske fjorder noen steder, som i Oslofjorden, er
et stort problem. Tilsvarende er det store problemer med forurensning
og utslipp fra oppdrettsnæringen flere steder. Disse
medlemmer viser til at dette siste ikke adresseres i direktivet,
til tross for at oppdrettsnæringen fra ett enkelt anlegg kan slippe
ut like mye som en norsk by.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser samtidig til at
utslipp fra avløpsanlegg til sjø mange småsteder langs kysten ikke
er et miljøproblem. For Norges del blir direktivet dermed en løsning
på problemer som ikke finnes, samtidig som reelle problemer som
faktisk finnes, ikke løses.
Disse medlemmer mener
det er helt nødvendig at regjeringen står opp for norske interesser
i møte med EU i denne saken. Løsningen regjeringen har skissert, hvor
direktivet først implementeres og regjeringen deretter forsøker
å få på plass løsninger og tilpasninger for å ikke unødig ramme
lokalsamfunn og kommuner langs kysten, er etter disse
medlemmers syn det motsatte.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne er positive
til mer ambisiøse krav til rensing av avløpsvann. Disse
medlemmer viser til at utslipp fra avløp forurenser elver,
vann, fjorder og kystområder. Slike utslipp bidrar blant annet sterkt
til miljøkrisen i Oslofjorden. Infrastruktur for rensing av avløpsvann
er også viktig for å utvikle en mer sirkulær økonomi der næringsstoffer
resirkuleres.
Disse medlemmer støtter
intensjonen til forslagsstillerne om at det nasjonale handlingsrommet ved
implementeringen av EUs reviderte avløpsdirektiv brukes, slik at
norsk topografi, miljøforhold og samfunnsøkonomi hensyntas på en
forsvarlig måte. Disse medlemmer vil
understreke at eventuelle tilpasninger av lovverk, regelverk og
definisjoner må gjøres på en måte som ikke svekker miljøeffekten
av direktivet.
Disse medlemmer har
merket seg at forslagsstillerne viser til rapporten «Utredning av
Norges handlingsrom i EUs reviderte avløpsdirektiv – definisjonen av
tettbebyggelse», der det foreslås en ny definisjon av tettbebyggelse
basert på en grunnkrets med en befolkningstetthet på 25 pe per hektar.
En slik endret definisjon kan ifølge rapporten redusere kostnadene
ved implementering av direktivet betydelig sammenliknet med et scenario
der dagens definisjon videreføres.
Disse medlemmer er
enige med forslagsstillerne i at en justering av definisjonen av
tettbebyggelse bør vurderes, men støtter ikke forslag som konkluderer
med at definisjonen skal endres nå, og foreslår i stedet at det gjøres
en grundig vurdering av miljøkonsekvensene av en slik endring.
Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
gjøre en grundig vurdering av miljøkonsekvensene av en endret definisjon
av tettbebyggelse. Vurderingen skal omtale konsekvenser for vannmiljø,
arealbruk, materialbruk, klimagassutslipp og andre relevante miljøeffekter,
og den skal være kjent før Stortinget tar stilling til revidert
avløpsdirektiv.»