Innledning

I dokumentet fremmes følgende forslag:

1. Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag til en gjennomføringsplan for å sikre et nasjonalt mål om tre politifolk per 1 000 innbyggere.

2. Stortinget ber regjeringen sørge for at det snarest utvides antall studieplasser ved eksisterende politiutdanninger maksimalt.

3. Stortinget ber regjeringen sikre at en av politiutdanningslokasjonene skal være i Oslo, og utrede muligheten for å utbedre og utvikle Politihøgskolens studiested på Majorstuen, fremfor å bygge nytt.

4. Stortinget ber regjeringen utrede nye lokasjoner for politiutdanning som vil være hensiktsmessig for å nå et langsiktig mål om tre politifolk per 1 000 innbyggere, herunder vurdere utvidelser i Stavern og på Kongsvinger, samt ny lokasjon i Moss og på Vestlandet. En utredning bør være basert på en konkurranse der det beste faglige og økonomiske alternativet skal velges.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Komiteens behandling

Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen har uttalt seg om forslaget i brev av 26. november 2025. Brevet følger som vedlegg til innstillingen.

Sakens dokumenter er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Even H. Eriksen, June Trengereid Gruer, Farukh Qureshi og Kristine Løfshus Solli, fra Fremskrittspartiet, Anette Carnarius Elseth, lederen Jon Engen-Helgheim, Finn Krokeide og Stian Storbukås, fra Høyre, Mari Holm Lønseth og Helene Røsholt, fra Senterpartiet, Bent-Joacim Bentzen, fra Miljøpartiet De Grønne, Julie E. Stuestøl, og fra Kristelig Folkeparti, Hans Edvard Askjer, viser til representantforslaget i Dokument 8:39 S (2025–2026) fra representanter fra Fremskrittspartiet om en opptrappingsplan for flere politifolk.

Komiteen vil understreke at politiet har en avgjørende rolle i å forebygge, avdekke og bekjempe kriminalitet, og i å ivareta trygghet og beredskap i hele landet. Et moderne kriminalitetsbilde stiller politiet overfor stadig mer komplekse trusler – fra organisert kriminalitet og ungdomsvold til digital kriminalitet og internasjonale nettverk. Dette krever både tilstrekkelig kapasitet, høy kompetanse og en etat som evner kontinuerlig utvikling. En robust politietat forutsetter derfor styrking av utdanning, rekruttering og kompetansebygging samt et politi med breddekompetanse og tilstedeværelse som speiler befolkningen og ivaretar samfunnsoppdraget på en trygg og tillitsskapende måte.

Komiteen viser til at regjeringen siden 2021 har økt antallet studieplasser ved Politihøgskolen og etablert politiutdanning i Alta som en del av en mer desentralisert utdanningsmodell. Utdanningstilbudet i Alta har hatt høy etterspørsel og bidrar til rekruttering i nord.

Komiteen viser også til at regjeringen har igangsatt en utredning av ny lokalisering for Politihøgskolen i Oslo, med mål om å gi et oppdatert kunnskapsgrunnlag for framtidige utdanningsbehov og legge til rette for fasiliteter tilpasset politiets oppdrag. Tiltakene skal bidra til å møte bemannings- og kompetansebehov og gi et grunnlag for et politi som er tilpasset framtidige oppgaver.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne understreker at politiets ansatte er etatens viktigste ressurs, og at politiet må være en attraktiv arbeidsplass for å rekruttere og beholde dyktige medarbeidere. Dette gjelder både politiutdannede og sivile ansatte, som samlet utgjør grunnlaget for politiets oppgaveløsning. Det forutsetter tydelige karriereveier, solide fagmiljøer og stabile rammebetingelser. Et politi som får utvikle sine ansatte – både politiutdannede og spesialister innen teknologi, økonomi og andre sivile fagområder – står bedre rustet til å møte kriminalitetsutfordringer enn et politi som kun loves flere stillinger uten å få nødvendige verktøy for å løse oppgavene. Etter disse medlemmers syn må enhver opptrapping av politiet bygge på disse forutsetningene for å være både bærekraftig og gjennomførbar.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil at Norge skal ha et moderne, handlekraftig og ansvarlig politi. Politiet skal ha nok utstyrs- og personellressurser til å møte kriminalitet med kompetanse og slagkraft. Politiets kapasitet i form av ansatte til forebygging, etterforskning og patruljering/beredskap må derfor økes betydelig.

Disse medlemmer understreker at politiet har behov for forutsigbarhet og langsiktig planlegging for best å kunne levere på samfunnsoppdraget om å sikre folks trygghet. Disse medlemmer viser til at det snart har gått to år siden Stortinget i juni 2024 vedtok en langtidsplan etter modell fra langtidsplanen for Forsvaret, for å sikre at politiet driftes på en så effektiv måte som mulig, og at samfunnet får mest mulig operativ politikraft igjen for de midlene som tilføres politiet. Regjeringen mener den styrker politiet, men den sikrer ikke rekruttering og utdanning gjennom tiltak eller penger i budsjett. Dermed aksepterer regjeringen risikoen det er å svekke politiets operative evne til å forebygge og håndtere alvorlige hendelser.

Disse medlemmer understreker at nok ressurser til å bekjempe kriminalitet på nett og organisert- og grenseoverskridende kriminalitet er viktig. Det er også viktig å håndtere «hverdagskriminalitet» med fysisk oppmøte fra politiet når noen er blitt utsatt for innbrudd, vold eller annen ugjerning. Uten nok ressurser til å kunne sende politi til et åsted rokker det ved tryggheten og rettsfølelsen.

Disse medlemmer viser til at lengden for Politihøgskolens grunnutdanning er på tre år og understreker at det derfor er nødvendig at en regjering tar ansvar med å planlegge behovet for bemanningsantall tre år frem i tid. Disse medlemmer har vanskelig for å se at Arbeiderpartiet kan skylde på vurderinger som ble tatt av en annen regjering for mer enn syv år siden, for dagens voksende utfordringer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet minner om at Fremskrittspartiet og Høyre i regjering i sin periode reduserte opptaket ved Politihøgskolen (PHS) fra rundt 720 til 400 studieplasser, gjennom en nedtrapping med 550 studieplasser i 2018 og 400 i 2020. Dette svekket rekrutteringen og førte til for få nyutdannede politifolk. Dette advarte Arbeiderpartiet og Senterpartiet også imot den gang. Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering snudde denne utviklingen ved å tilføre 100 nye studieplasser fra høsten 2022 samt gjennom en videre opptrapping i 2024 og 2025. I 2024 tilbød Politihøgskolen rundt 500 studieplasser, og i 2025 over 520 plasser, inkludert oppstart av politiutdanning i Alta fra høsten 2025 som ledd i en styrket og mer desentralisert rekruttering. Arbeiderparti-regjeringen har videre besluttet oppstart av nytt kull i Alta fra høsten 2026, og har samtidig varslet en videre styrking av utdanningskapasiteten ved Politihøgskolen i Oslo, med en økning på 25 studieplasser fra høsten 2026, slik at det totale tallet nå er økt fra 400 til 549.

Disse medlemmer viser videre til at regjeringen har igangsatt arbeid med ny lokalisering av Politihøgskolen i Oslo. Disse medlemmer understreker at det haster med en avklaring av lokaliseringen, og at Fremskrittspartiets forslag potensielt kan føre til unødvendige forsinkelser i arbeidet med å etablere ny Politihøgskole.

Disse medlemmer mener derfor at Fremskrittspartiets forslag ikke redegjør for hvordan en rask og omfattende oppbemanning skal følges opp med nødvendige praksisplasser, instruktørkapasitet, varige stillinger, moderne utdanningslokaler eller styrket etterforskningskompetanse. Etter disse medlemmers vurdering representerer regjeringens linje – økt utdanningskapasitet, desentralisering gjennom Alta-modellen, modernisering av Politihøgskolens rammer og ny etterforskningsutdanning – en ansvarlig og gjennomførbar tilnærming for å styrke politiet, slik at etaten settes bedre i stand til å forebygge og bekjempe kriminalitet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne fremhever at kriminalitetsbildet i dag er mer sammensatt enn tidligere, og at det derfor er nødvendig også å tilføre etaten kompetanse som tradisjonelt ikke har ligget i politiutdanningen. Moderne kriminalitet stiller krav til spesialistkompetanse innen blant annet økonomi, teknologi, digital sikkerhet, dataanalyse og IKT-etterforskning. Det vises også til at regjeringen har besluttet å etablere et nytt ettårig studium i etterforskning ved Politihøgskolen, rettet mot søkere med relevant sivil bachelorgrad, med en pilot fra høsten 2026. Studiet kombinerer etterforskningsfag med spesialistkompetanse innen blant annet økonomi og IKT.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet merker seg at forslagsstillerne fremmer en opptrappingsplan uten tilstrekkelig beslutningsgrunnlag for finansiering, utdanningskapasitet, praksisveiledning eller kompetansebehov i politiet. Forslaget fremstår etter disse medlemmers vurdering som en politisk markering uten gjennomførbarhet, snarere enn en realistisk plan for en varig styrking av politiet. Disse medlemmer merker seg at Fremskrittspartiet i stor grad har lagt vekt på overordnede måltall for bemanning. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet legger vekt på de innsatsfaktorene som er avgjørende for politiets reelle operative evne, herunder utdanning, kompetanse, praksiskapasitet og gode rammebetingelser.

Disse medlemmer viser også til at det er bred politisk enighet om behovet for en ny og helhetlig langtidsplan for politiet. Regjeringen har på denne bakgrunn startet arbeidet med en ny politiplan som skal gi langsiktig retning og forutsigbarhet for politiets utvikling. Planen skal omfatte bemanning, kompetanse, organisering, teknologi, beredskap og økonomiske rammer, og sikre at utviklingen av politiet skjer systematisk og i takt med kriminalitetsutviklingen. Disse medlemmer understreker at dette står i klar kontrast til Fremskrittspartiets tilnærming, som både mangler et helhetlig planverk og historisk gjennomføringskraft. Etter disse medlemmers syn bør ikke en styrking av politiet skje gjennom kortsiktige forslag om rask oppbemanning uten nødvendig beslutningsgrunnlag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet understreker at politiutdanningen er en høyskoleutdanning og ingen etatskole, og at det derfor ikke er et krav om at ferdig utdannede begynner i jobb i politiet.

Disse medlemmer understreker at det er regjeringen som må sørge for at nyutdannet personell tilbys stillinger innen politi, påtale og kriminalomsorg når det er behov for dette. Regjeringen bør derfor komme tilbake med forslag til en gjennomføringsplan for å sikre et nasjonalt mål om tre politifolk per 1 000 innbyggere.

Disse medlemmer viser til forslag fremmet av Fremskrittspartiets representanter Bengt Rune Strifeldt, Hilde Grande, Hans Andreas Limi, Jon Engen-Helgheim og Per-Willy Amundsen (Dokument 8:84 S (2025–2026)) som for tiden er til behandling i justiskomiteen. I forslaget bes regjeringen sørge for at pilotprosjektet for desentralisert politiutdanning i Alta videreføres i full skala og at det foretas nye opptak av elevkull årlig i hele perioden frem til våren 2028. Dette for å få godt nok grunnlag for en fullgod evaluering av desentralisert politiutdanning i fremtiden. Fremskrittspartiets forslag handler om å sikre kontinuitet, slik at Stortinget får et reelt grunnlag for å vurdere effekten. Det er en nøktern og ansvarlig løsning i en tid hvor trygghet må prioriteres fremfor regjeringens symbolske kutt.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at en av politiutdanningslokasjonene skal være i Oslo, og utrede muligheten for å utbedre og utvikle Politihøgskolens studiested på Majorstuen, fremfor å bygge nytt.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det snarest utvides antall studieplasser ved eksisterende politiutdanninger maksimalt.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede nye lokasjoner for politiutdanning som vil være hensiktsmessig for å nå et langsiktig mål om tre politifolk per 1 000 innbyggere, herunder vurdere utvidelser i Stavern og på Kongsvinger samt ny lokasjon i Moss og på Vestlandet. En utredning bør være basert på en konkurranse der det beste faglige og økonomiske alternativet skal velges.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag til en gjennomføringsplan for å sikre et nasjonalt mål om tre politifolk per 1 000 innbyggere.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti deler forslagsstillernes bekymring for kapasiteten i politiet som følge av Arbeiderpartiets manglende prioritering av etaten. Disse medlemmer er bekymret fordi et stort antall personell forlater etaten og fordi antallet som utdannes ikke er tilstrekkelig til å kompensere for bortfallet av de som slutter. Disse medlemmer er bekymret for at dette fører til en ond spiral, hvor de ansatte som er igjen i etaten, står under et stadig større arbeidspress. Økt arbeidsbelastning kommer også som følge av at kriminaliteten har blitt mer alvorlig og at oppdragsmengden har økt som følge av en mer spent sikkerhetspolitisk situasjon. Disse medlemmer understreker at det er nødvendig å styrke kapasiteten i politiet for å sikre innbyggernes trygghet.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2026, hvor det både foreslås en sterk økning i politiets budsjetter målt mot regjeringens forslag og en økning i opptaket til Politihøgskolen.

Disse medlemmer mener regjeringen ikke bør igangsette arbeid med å flytte Politihøgskolen internt i Oslo før en har utredet alternativer med lokalisering av høgskolen til Moss, Stavern eller Kongsvinger, og legge frem en egen sak for Stortinget med sammenlignbare vurderinger av alternativene. Disse medlemmer merker seg at statsråden i svarbrevet til komiteen redegjør for at det er en pågående utredning. Disse medlemmer mener kapasiteten til å utdanne flere politifolk må økes.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil understreke at et synlig og lokalt tilstedeværende politi er avgjørende for å ivareta innbyggernes trygghet, både lokalt og nasjonalt. I møte med et utfordrende trusselbilde er politiet sentralt i den sivile beredskapen og håndtering av hendelser og situasjoner under terskelen for krig. Et styrket politi er nødvendig for å øke den sivile motstandskraften. Dette medlem viser til at med Senterpartiet i regjering økte politibudsjettet med 5,4 mrd. kroner – en økning på 26 pst.

Dette medlem vil understreke at Senterpartiet vil fortsette å prioritere styrking av politiets kapasitet og mulighet til å ivareta sitt samfunnsoppdrag. I partiets alternative budsjettforslag for 2026 ble følgelig politibudsjettet høyt prioritert med en foreslått økning på 500 mill. kroner, herunder en styrking av grunnbemanningen med 300 mill. kroner i tillegg til økt etterforsknings- og påtalekapasitet i politiet. Gjennom budsjettenigheten mellom Senterpartiet, Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne ble da også arbeidet med å forebygge, forhindre og bekjempe kriminalitet styrket – gjennom blant annet økt grunnfinansiering til politiet, økt innsats mot barne- og ungdomskriminalitet og en utvidelse av ordningen med hurtigspor for unge lovbrytere.

Når det gjelder forslagene vedrørende Politihøgskolen i Oslo, viser dette medlem til trontaledebatten, der Høyre og Senterpartiet, støttet av Kristelig Folkeparti, foreslo å utrede alternativ lokalisering av Politihøyskolen til Moss, Stavern eller Kongsvinger.

Dette medlem viser for øvrig til at Senterpartiet og Arbeiderpartiet i regjering fikk etablert pilotforsøket med en desentralisert og samlingsbasert politiutdanning i Alta. Dette er et svært viktig tiltak for å bedre rekrutteringen og bemanningssituasjonen for politiet i nord. Dette medlem viser til partiets merknader i forbindelse med komiteens kommende behandling av Dokument 8:84 S (2025–2026) der politiutdanningen i Alta vil behandles særskilt.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti lenge har hatt et mål om nasjonal politibemanning på to polititjenestepersoner pr. 1 000 innbyggere. Dette medlem er kjent med at målet nå er nådd, ifølge svar på budsjettspørsmål fra Finansdepartementet under behandlingen av alternativt statsbudsjett for 2026. Dette medlem støtter derfor et nytt nasjonalt mål på tre polititjenestepersoner pr. 1 000 innbyggere, og lener seg på støtte fra Norges politilederlag og Parat.

I denne sammenheng støtter dette medlem forslag 4, uavhengig av debatten om Politihøgskolen i Oslo, da denne mest sannsynlig ikke vil kunne ta inn alle nye politistudenter på lengre sikt.

Dette medlem viser videre til at Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2026 la til grunn en oppnåelig økning av inntaket på Politihøgskolen med 125 plasser, jf. nevnte spørsmål til Finansdepartementet med henvisning til Politidirektoratet om at Politihøgskolen har kapasitet til å ta opp om lag 125 nye studenter uten at det medfører behov for større tilpasninger og investeringer ved studiestedene. Dette medlem støtter derfor forslag 2 om at det snarest utvides antall studieplasser ved eksisterende politiutdanninger maksimalt, som dette medlem finner spesielt betimelig med tanke på den svært negative økingen i alvorlig kriminalitet de siste årene, og tiltakene som må settes inn mot det.

Dette medlem støtter ikke forslag 3. Under trontaledebatten ved Stortingets åpning oktober 2025 fremmet Høyre og Senterpartiet forslag (nr. 24) om å be regjeringen ikke igangsette arbeid med å flytte politihøyskolen internt i Oslo før man har utredet alternativer med lokalisering av Politihøyskolen til Moss, Stavern eller Kongsvinger, og legge frem egen sak for Stortinget med sammenlignbare vurderinger av alternativene. Dette medlem henviser til at Kristelig Folkeparti stemte for forslaget og fremdeles står ved det, og samtidig ikke vil så tvil om regjeringens pågående arbeid med flytting av Politihøgskolen i Oslo.