Merknader frå komiteen
Komiteen, medlemene frå
Arbeidarpartiet, Åse Kristin Ask Bakke, Julia Eikeland, Vebjørn
Gorseth og Sander Delp Horn, frå Framstegspartiet, Line Marlene
Haugen, Lill Harriet Sandaune, Joakim Myklebost Tangen og Simen
Velle, frå Høgre, Monica Molvær og leiaren Mathilde Tybring-Gjedde,
frå Sosialistisk Venstreparti, Sunniva Holmås Eidsvoll, frå Senterpartiet Erling
Sande, frå Raudt, Hege Bae Nyholt, frå Kristeleg Folkeparti, Joel
Ystebø, og frå Venstre, Guri Melby, viser til representantforslaget.
Komiteen viser til
at skulegudstenester er eit viktig bidrag til å gje elevar innsikt
i og kunnskap om ein sentral del av norsk kulturarv. Det er ein
lang tradisjon i norsk skule for at elevar deltek på skulegudstenester. Skulegudstenesta
blir tilbydd elevar etter avtale mellom skulen og kyrkja.
Komiteen viser til
at deltaking på skulegudstenester er basert på frivilligheit, med
eit alternativt opplegg for elevar som ikkje ønskjer å delta. Det
er viktig med god informasjon til foreldre og elevar om skulegudstenester
og om det alternative tilbodet til dei elevane som ikkje ønskjer
å delta.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til at det er viktig at alle elever
i Norge, uavhengig av bakgrunn og religion, kan få oppleve, forstå
og lære om tradisjoner som er viktige i Norge. Hvorfor julen feires
er selvfølgelig noe elevene i norsk skole skal lære seg. Disse medlemmer mener det er viktig at
skolene trygt kan tilby elevene å delta på julegudstjenester hvis
de ønsker det.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet mener at det bør være anledning
for skoler til å markere og feire norske tradisjoner, blant annet
gjennom skolegudstjenester, men at deltagelse på slike markeringer
må være frivillig for den enkelte elev. Disse
medlemmer mener at muligheten til markering av slike tradisjoner,
deriblant avholdelse av skolegudstjenester, bør forankres i opplæringsloven.
Dette vil gi økt trygghet og forutsigbarhet for både elever og lærere,
flere vil kunne få delta i en viktig juletradisjon, og man vil unngå
polariserende debatter i førjulstiden.
Disse medlemmer vil
understreke at den kristne kulturarven, inkludert høytider som jul,
er en viktig og integrert del av norsk tradisjon og identitet. Feiringer av
denne typen kan fremme forståelse for og kunnskap om norsk kultur
på en inkluderende måte. Forståelse for kristendommens kulturarv
og historiske rolle er avgjørende for å kunne få en helhetlig forståelse
av norsk identitet. Selv om det norske samfunnet i dag er mer sekularisert,
er kristendommens innflytelse fortsatt merkbar. Mange av de grunnleggende
verdiene i det norske samfunnet, som menneskerettigheter, likestilling
og rettferdighet, har røtter i kristendommens etikk. I tillegg fungerer
kirken fortsatt som en viktig arena for fellesskap og refleksjon,
spesielt i krisetider.
Disse medlemmer vil
påpeke at skolegudstjenester kan være et verdifullt supplement til
undervisningen. Julen, som en viktig del av norsk kultur, bør forklares
og oppleves på en måte som inkluderer forståelsen av dens historiske
og religiøse betydning, og de elevene som vil, bør ha mulighet til
å delta på skolegudstjeneste.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Senterpartiet merker seg at det fremdeles fremsettes
påstander lokalt og nasjonalt om at skolegudstjenester er i strid
med opplæringslovas forbud mot forkynnelse. Disse
medlemmer vil understreke at Stortinget i flere omganger har
tydeliggjort skolens mulighetsrom for å tilby skolegudstjenester.
Siden det fortsatt hersker usikkerhet om dette, mener disse medlemmer det er hensiktsmessig
at dette presiseres i opplæringslova, og ber derfor regjeringen
komme tilbake til Stortinget med en sak hvor dette forankres i lov.
Disse medlemmer peker
på at skolegudstjeneste har en lang tradisjon i Norge og bidrar
til å gi kjennskap og opplevelse av hvordan høytidene markeres i
Norge. Disse medlemmer støtter derfor
ønsket om at alle elever får tilbud om å delta på skolegudstjeneste. Disse medlemmer mener skolegudstjenester
er en viktig arena for formidling av norsk kultur og tradisjon. Disse medlemmer viser videre til at deltagelse
i skolegudstjenester er basert på frivillighet og at det skal være
gode alternative opplegg for elever som ikke ønsker å delta.
Komiteens medlemmer
fra Høyre mener ikke det er behov for en lov- eller forskriftsendring,
men at dette eksempelvis kan løses gjennom å endre den statlige
veilederen om skolegudstjenester, og ha en generell føring om at
skolene tilbyr skolegudstjenester dersom lokale kirker ønsker å
invitere.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre viser til at
skolegudstjeneste tradisjonelt har vært en del av den norske skolen
og en arena for formidling av kultur og tradisjon. Samtidig er det
også viktig å ta hensyn til at stadig flere elever i skolen hører
til andre tros- og livssynssamfunn. Disse
medlemmer mener at elever i Norge har godt av å lære om ulike
religioner, og at det å være til stede under religiøse seremonier
kan være både faglig relevant og fungere godt som et avbrekk fra
den tradisjonelle undervisningen. Likevel er det viktig at forbudet
mot forkynning, jf. opplæringslova § 14-5, blir respektert. Disse medlemmer ser ikke noen grunn til
at elever ikke kan delta på skolegudstjeneste som en del av opplæringen
innen religion, så lenge det blir presentert objektivt, kritisk
og pluralistisk, slik det går frem av § 14-7 i opplæringsloven.
Medlemen i
komiteen frå Senterpartiet meiner at skulegudstenester har
ei lang og solid forankring i norsk historie, og at denne tradisjonen
utgjer ein naturleg del av den kulturarven som har prega Noreg gjennom
generasjonar. Skulegudstenester har tradisjonelt vore eit møtepunkt
mellom skule og lokalsamfunn, og har gjeve elevar kjennskap til
dei kristne høgtidene og dei verdiane som har hatt stor betydning
for utviklinga av norsk samfunnsliv.
Denne medlemen meiner
at denne tradisjonen gjer elevar innsikt i sentrale delar av norsk
kultur og historie. Gjennomføring av skulegudstenester byggjer på eit
godt lokalt samarbeid mellom skule og kyrkje.
Denne medlemen meiner
det er behov for tydelegare nasjonale rammer for å sikre at alle
elevar kan få tilbod om skulegudstenester.
Denne medlemen vil
vise til behandlinga av Innst. 141 S (2024–2025), der det blei fleirtal
for følgjande vedtak (Vedtak nr. 487 (2024–2025)):
«Stortinget ber regjeringen vurdere om
muligheten til å avholde julegudstjenester kan forankres i opplæringsloven
på en hensiktsmessig måte, for å sikre at denne tradisjonen fortsetter,
og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Det er etter denne
medlemen sitt syn behov for ei tydeleg presisering i opplæringslova,
så alle elevar får tilbod om å delta på skulegudsteneste så lenge
lokale kyrkjer har ønske om å invitere.
Komiteens medlem
fra Kristelig Folkeparti viser til at kristendommen former
nesten alt man gjør i vestlige land, selv om de fleste ikke er troende.
Verdier som likhet, individuell frihet og menneskerettighetene kommer
fra kristendommen.
Dette medlem viser
til at dette poenget ser man kanskje best i lys av det før-kristne
samfunnet. Her var det de sterke og vakre som ble verdsatt, og makt
var rett. Gudene og heltene var de som med styrke og mot beseiret
sine fiender. «De sterke gjør som de kan, og de svake lider som
de må», skrev Thukydid. Menn, særlig de rike og mektige, hadde store
friheter, mens kvinner, slaver og fattige sto svakt. Slik var det
i vikingtidens Norge, så vel som i gresk-romerske områder i før-kristen
tid.
Dette medlem viser
til at kristendommens budskap om likeverd og nestekjærlighet for
alle, med utgangspunkt i at alle mennesker er skapt i Guds bilde, snudde
opp ned på den før–kristne tilbedelse av de sterke på en måte som
gradvis gjennom to tusen år har formet og fortsatt former Europa
og Norge.
Dette medlem mener
at tradisjonen med frivillige skolegudstjenester før jul – der budskapet
om nestekjærlighet og menneskeverd formidles gjennom fortellingen
om Jesu fødsel – er en måte å formidle den kristne kulturarven i
skolen på som har stor verdi. Skolene skal i henhold til opplæringslova
og læreplanen gi særskilt innsikt i kristendommen og kristen kulturarv,
og skolegudstjenester gir en forståelse som er vanskelig å gi på andre
måter. Dette medlem understreker at
formidling av de kristne verdiene, blant annet gjennom skolegudstjenester,
ikke er mindre viktig i lys av de siste tiårs innvandring og behovet
for integrering i det norske samfunnet.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti ser
med stor bekymring på at stadig flere skoler og kommuner vedtar
å slutte med skolegudstjenester, og disse
medlemmene mener dette bør være et frivillig tilbud på alle
skoler, så lenge den lokale kirken eller menigheten ønsker å tilby
dette. Disse medlemmene understreker
at det er viktig at det gis god informasjon om mulighet for fritak
i god tid før skolegudstjenesten skal holdes, og at det legges opp
til gode alternative opplegg.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Kristelig
Folkeparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme
forslag om endringer i opplæringslova som presiserer at forbudet
mot forkynnelse ikke rammer muligheten til å gjennomføre for eksempel
skolegudstjenester.»
«Stortinget ber regjeringen sørge
for at alle elever får tilbud om å delta på skolegudstjeneste, så
lenge lokale kirker har ønske om å invitere.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre understreker at nåværende
regelverk og retningslinjer fungerer godt. Disse medlemmer slutter
seg i den forbindelse til høringsinnspillet fra Skolelederforbundet
hvor det heter at det i dag er
«tilstrekkelig rom for at skoler kan
gjennomføre gudstjenester som en del av skolens tradisjoner – samtidig
som det sikrer frivillighet, respekt og likeverd. En lovfesting
vil være unødvendig og kan begrense skolens handlingsrom og lokale
tilpasninger.»
Disse medlemmer stiller
seg i særdeleshet kritisk til forslag 2 om at alle elever skal få
tilbud om å delta på skolegudstjeneste så lenge det finnes lokale
kirker som har ønske om å invitere. Dette fordi dette forslaget i
praksis betyr at man vil flytte myndighet over skolens innhold fra
den enkelte skole til skolens nærmeste kirke. Etter disse medlemmers syn må skolen ha frihet til
å undervise i religion slik den selv vurderer det mest hensiktsmessig,
og det kan ikke være slik at en skole blir pålagt å tilby elevene
skolegudstjenester fordi nærmeste kirke ønsker det.