Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Åse Kristin Ask Bakke, Julia Eikeland, Vebjørn
Gorseth og Sander Delp Horn, fra Fremskrittspartiet, Line Marlene Haugen,
Lill Harriet Sandaune, Joakim Myklebost Tangen og Simen Velle, fra Høyre,
Monica Molvær og lederen Mathilde Tybring-Gjedde, fra Sosialistisk Venstreparti,
Sunniva Holmås Eidsvoll, fra Senterpartiet, Erling Sande, fra Rødt,
Hege Bae Nyholt, fra Kristelig Folkeparti, Joel Ystebø, og fra Venstre,
Guri Melby, viser til representantforslaget.
Komiteen viser til at det har vært
stor oppmerksomhet om trygghet på skolens digitale enheter, og at mange
foreldre har vært opptatt av å bedre sikkerheten av hensyn til barna.
Komiteen viser videre til at skolenes
tiltak for å ivareta elevenes digitale trygghet viser stor grad
av variasjon, med utgangspunkt i at grunnskoleopplæringen er et
kommunalt ansvar.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet,
Rødt. Kristelig Folkeparti og Venstre, vil understreke viktigheten
av elevenes trygghet i skolen. Et oppdatert og effektivt regelverk
er en viktig faktor i dette arbeidet, og flertallet støtter derfor
forslag 1 i representantforslaget.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet deler forslagsstillernes engasjement for
en trygg digital skolehverdag for norske elever. Opplæringslova
gir elever rett til et trygt og godt skolemiljø. Det gjelder også
for den digitale delen av hverdagen. Derfor er disse
medlemmer veldig fornøyde med at regjeringen allerede har
tatt betydelige grep for å trygge norske elever.
Disse medlemmer viser til anbefalingene
om mobilbruk i skolen, nasjonale anbefalinger for hvordan skoleeiere
kan beskytte elever mot skadelig innhold på nett og sendt tydelig
brev til alle kommuner og fylkeskommuner om at digitale enheter
ikke skal sendes med hjem om skolen ikke kan sikre elevenes trygghet.
Disse medlemmer mener digital trygghet,
personvern og beskyttelse mot kommersielt press skal være et høyt
prioritert, og støtter intensjonen i representantforslaget. Samtidig
vil disse medlemmer understreke at det
allerede er gjennomført betydelige og målrettede tiltak for å styrke
elevenes digitale vern, og at det er viktig at disse tiltakene følges
opp og forankres godt hos skoleeierne.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Venstre viser
til at det er et betydelig antall lover og forskrifter som på ulikt
vis regulerer skolens innhold og kommunenes ansvar. Disse medlemmer viser eksempelvis til
at kommuner og fylkeskommuner har en plikt til å sikre elevene et
trygt og godt skolemiljø digitalt, og beskytte elever mot skadelig
innhold. Utfordringen er at mange kommuner verken har kompetanse
eller ressurser til å følge opp de eksisterende kravene og anbefalingene. Disse medlemmer mener at skolene og kommunene
ikke skal eller kan være avhengig av en god IT-avdeling for å beskytte barn
mot skadelig og uønsket innhold.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Senterpartiet og Venstre mener derfor at det er
viktig å øke kompetanse hos lokale skolemyndigheter, ledere og lærere
til å ivareta personvern og tilgangskontroll for elevene. Disse medlemmer mener at dagens veiledning
fra Utdanningsdirektoratet er langt fra tilstrekkelig. Disse medlemmer mener Utdanningsdirektoratet
må få et oppdrag om å støtte kommunesektoren i arbeidet med å innføre
innholdsfiltre, sikre reklamefrie og distraksjonsfrie digitale skoleenheter,
samt personvernvennlige nettlesere.
Komiteen mener
det er uakseptabelt at elever har tilgang til skadelig innhold og
utsettes for persontilpasset reklame på skolens nettbrett eller
PCer.
Komiteen fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gi et
oppdrag til Utdanningsdirektoratet om å støtte kommunesektoren i
arbeidet med å etablere reklamefrie og distraksjonsfrie skoleenheter
samt personvernvennlige nettlesere og søkemotorer, og blokkering
av risikoinnhold og skadelige nettsider.»
«Stortinget ber regjeringen oppdatere
Utdanningsdirektoratets retningslinjer med konkrete tiltak for å sikre
reklamefrie og distraksjonsfrie skoleenheter samt personvernvennlige
nettlesere og søkemotorer, og blokkere risikoinnhold samt sørge
for at det ikke sendes skoleenheter hjem uten foreldrekontroll,
og tydeliggjøre de juridiske forpliktelsene skolene har når det
gjelder digitale verktøy og hvordan disse skal etterfølges.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre viser til at
mange skolebarn i dag har tilgang til en rekke nettsider med aldersbegrensning
eller voksent innhold gjennom digitale verktøy fra skolen og Kripos
har bekreftet at det har foregått nettovergrep på skoleenheter. Disse medlemmer viser til at Climbr AS,
i sitt skriftlige høringsinnspill til Meld. St. 32 (2024–2025) Trygg oppvekst
i et digitalt samfunn, anslår at mellom 20 pst. og 25 pst. av nett-trafikken
på elevenes enheter er reklame og sporing. Dette bryter med opplæringsloven
§ 27-1, som pålegger skoleeier å hindre at elever utsettes for reklame
som skaper kommersielt press.
Disse medlemmer mener at historier
fra foreldre over hele landet som avdekker åpne nettlesere, svake
filtre, reklame, datalekkasjer og manglende sperrer, viser at tiltak
som allerede er satt i gang ikke er nok. Det er nødvendig at det
tas sterkere grep for å sikre at alle skoleenheter blokkerer skadelig
innhold, at all reklame fjernes, og at dersom digitale skoleenheter
sendes med hjem, må foreldrene sikres myndighet over enhetene.
Disse medlemmer viser til at kommunene
i dag har et rammeverk i form av Utdanningsdirektoratets retningslinjer
for god digital praksis og skjermbruk i skolen. I oktober 2024 ble
denne veilederen oppdatert, men disse medlemmer mener
at den inneholder noen svakheter, og at den mangler faktiske og
tydelige krav samt tiltak skolene kan gjøre. Disse
medlemmer mener at mangelen på tydelige krav gjør at det noen
steder i landet er innhold som ikke blokkeres på elevenes enheter,
mens det blokkeres andre steder.
Disse medlemmer mener videre at det
er mange juridiske forpliktelser kommunene må forholde seg til,
men det finnes ikke en enkel oversikt og veileder for dette.
Disse medlemmer viser til at Foreldreutvalget for
grunnskolen (FUG) skriver i sitt høringsinnspill at forslaget adresserer
utfordringer som foreldre i hele landet har meldt til FUG over tid.
FUG støtter representantforslaget og mener at klare, nasjonale og
forpliktende krav er nødvendig.
Disse medlemmer viser til at Lektorlaget
i sitt høringsinnspill skriver at de erfarer at lokale skolemyndigheter
mange steder ikke foretar gode nok personvernvurderinger og ikke
har gode nok prosesser for innkjøp. Lektorlaget mener at en bør
diskutere om grunnleggende ressurser som digitale enheter og læremidler
i skolen bør være et lokalt, eller et nasjonalt ansvar, i tråd med
ambisjoner om en likeverdig fellesskole. I påvente av avklaringer
fra en slik diskusjon, støtter Lektorlaget forslagene i representantforslaget.
Disse medlemmer viser til at også
Skolelederforbundet støtter intensjonen i forslaget og at Utdanningsdirektoratets
retningslinjer må oppdateres med forpliktende krav til grunnleggende
sikkerhetsmekanismer.
Disse medlemmer viser til at Tekna
i sitt høringsinnspill også støtter forslagene om å styrke kravene til
digitale skoleenheter.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme
tilbake til Stortinget med et lovforslag som vil forplikte skolene
til å ha innholdsfiltre og blokkere nettsider med skadelig innhold
samt fjerne reklame, og til at dersom digitale skoleenheter sendes
med hjem, må foreldrene sikres myndighet over enhetene.»
Komiteens medlem
fra Rødt mener at den norske skolen de siste årene har vært
en arena for et stort digitalt eksperiment. Skolen må ha en kritisk
tilnærming og en pedagogisk bevisst bruk av digitale hjelpemidler. Dette medlem vil fremheve at det er viktig å
balansere bruken av digitale hjelpemidler i skolen; barna skal sikres
skjermfri tid i løpet av skoledagen, barn i småskolen skal ha mer
tid uten skjerm enn med, med mindre det er særskilte behov som tilsier
noe annet, og den tida som brukes med skjerm skal være trygg og
pedagogisk begrunnet.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide
en plan for hvordan innholdsfilter på digitale enheter i grunnskolen,
som minimum inkluderer KRIPOS' liste over skadelige nettsider, kan
innføres og håndheves, og komme tilbake til Stortinget på egnet
måte.»
«Stortinget ber regjeringen komme
tilbake med forslag om hvordan tidsinnstilling på digitale enheter
i grunnskolen kan innføres, sånn at barn ikke har mulighet til å
bruke skolens digitale enhet mellom kl. 23 og kl. 06.»
«Stortinget ber regjeringen utarbeide
en tydelig nasjonal strategi på kommunikasjon med foresatte om skolebarns
digitale enheter og hvilke tilganger foresatte skal ha.»
«Stortinget ber regjeringen sikre
at ikke elever skal få utdelt personlige digitale enheter på småskoletrinnet.»
«Stortinget ber regjeringen legge
fram en plan som viser hvordan Kunnskapsdepartementet vil forplikte skoleeiere
til å sørge for at elever ikke tar digitale enheter med skadelig
innhold med seg hjem.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet, vil advare mot unødvendig detaljstyring
fra Stortingets side. Skolen styres gjennom nasjonale mål og rettigheter,
men med betydelig lokalt handlingsrom. Kommuner og fylkeskommuner
må ha frihet til å velge hensiktsmessige løsninger ut fra lokale
behov og forutsetninger. For detaljerte nasjonale pålegg om konkrete tekniske
løsninger med klokkeslett eller hva slags utstyr hver enkelt elev
skal ha tilgang til vil kunne svekke dette handlingsrommet, uten
nødvendigvis å gi bedre måloppnåelse. Flertallet vil
også understreke at tilgang på personlige digitale enheter er helt
nødvendig for mange elever, for eksempel elever med dysleksi, lærevansker
eller vedtak om særskilt tilrettelagt opplæring.