Innledning

Komiteens behandling

Som ledd i komiteens behandling ble det åpnet for skriftlig høring/innspill. Komiteen mottok ingen innspill.

Sakens dokumenter er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Per Vidar Kjølmoen, Morten Sandanger, Agnes Nærland Viljugrein og Elise Waagen, fra Fremskrittspartiet, Bjørnar Laabak, Julia Brännström Nordtug, Morten Wold og Sebastian Saltrø Ytrevik, fra Høyre, Amalie Gunnufsen og Anna Molberg, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Marian Hussein, og fra Rødt, Marie Sneve Martinussen, viser til Prop. 75 L (2025–2026) Endringer i lov om pensjonsordning for sykepleiere (opptjening under permisjon ved mottak av pleiepenger).

Komiteen viser til at pensjonsordningen for sykepleiere er en lovfestet pensjonsordning, som gir alders-, uføre-, ektefelle- og barnepensjon. Loven omfatter offentlig godkjente sykepleiere som er ansatt i privat, fylkeskommunal eller statlig virksomhet omfattet av spesialisthelsetjenesteloven og helseforetaksloven. Pensjonsordningen er finansiert av innbetalinger fra medlemmene og deres arbeidsgivere.

Komiteen merker seg at bakgrunnen for lovforslaget er at KS har bedt departementet om en endring av sykepleierpensjonsloven slik at ulønnet permisjon der arbeidstaker mottar pleiepenger, kan gi pensjonsopptjening i inntil tre år. Forespørselen følger av at KS og arbeidstakerorganisasjonene ved revisjon av sentral generell særavtale avtalte at ved ulønnet permisjon hvor arbeidstaker mottar pleiepenger, betales det full premie i inntil tre år av pensjonsgrunnlaget i stillingen som medlemmet har permisjon fra.

Komiteen merker seg at det er delte oppfatninger om behovet for lovendring, men at det i departementets høring ikke var noen av høringsinstansene som var imot at det gis anledning for pensjonsopptjening i inntil tre år med slik permisjon.

Komiteen slutter seg til lovforslaget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til endringer i Navs praksis for behandling av pleiepenger høsten 2025, som følge av kjennelser i Trygderetten. Disse medlemmer viser til at det i denne perioden ble lagt til grunn et krav om kontinuerlig oppfølging fra spesialisthelsetjenesten, noe som i praksis førte til at flere familier fikk avslag på fornyelse av pleiepenger.

Disse medlemmer viser videre til at Trygderetten 6. mars 2026 avsa en prinsipiell kjennelse om pleiepenger, hvor retten slo fast at det ikke kan stilles krav om at barnet må være innskrevet i eller ha kontinuerlig oppfølging fra spesialisthelsetjenesten for å ha rett til pleiepenger. Retten understreket at det avgjørende er om det foreligger et dokumentert, kvalifisert behov for kontinuerlig tilsyn og pleie, og at vurderingen må gjøres konkret i den enkelte sak.

Disse medlemmer merker seg at det samtidig er kommet flere avklaringer fra Trygderetten som har betydning for forståelsen av regelverket, og at dette samlet sett har bidratt til usikkerhet om gjeldende rett. Etter disse medlemmers syn skaper skiftende praksis og nye begrunnelser i enkeltsaker en unødvendig uro for familier med barn som har omfattende og sammensatte omsorgsbehov.

Disse medlemmer er bekymret for at det fortsatt finnes eksempler på at avslag opprettholdes med nye begrunnelser, selv etter at rettstilstanden er avklart av Trygderetten. Dette kan innebære at barns faktiske behov ikke blir tilstrekkelig vektlagt.

Disse medlemmer vil understreke at pleiepenger er en sentral ordning for å sikre både barns livskvalitet og familiers mulighet til å stå i arbeid. For barn og unge med sammensatte diagnoser er stabil og forutsigbar oppfølging avgjørende for å forebygge skolefrafall og varig utenforskap.

Disse medlemmer viser til at skolefrafall er en av de viktigste risikofaktorene for senere uførhet, og mener det er samfunnsøkonomisk riktig å sikre at familier får nødvendig støtte i en tidlig fase.

På denne bakgrunn mener disse medlemmer at det er behov for å gjennomgå praksis for pleiepenger, for å sikre at forvaltningen i større grad legger til grunn gjeldende rett slik den er avklart av Trygderetten, og at vurderingene i større grad reflekterer barns helhetlige funksjon og dokumenterte behov.