Møtet ble ledet av utvalgets leder, Ine M. Eriksen Søreide.
Til stede var: Ine Marie Eriksen Søreide, Svein Roald Hansen, Peter Gitmark, Laila Gustavsen, Eva Kristin Hansen, Morten Høglund, Dagfinn Høybråten, Ivar Kristiansen, Peter N. Myhre, Sverre Myrli, Tore Nordtun, Trygve Slagsvold Vedum, Karin S. Woldseth, Harald T. Nesvik, Gina Knutson Barstad.
Fra Regjeringen var utenriksminister Jonas Gahr Støre til stede.
Følgende embetsmenn fikk adgang til møtet: Ekspedisjonssjef Christian Syse, Utenriksdepartementet, Seniorrådgiver Else Underdal, Utenriksdepartementet.
Videre var Victor C. Rønneberg, utvalgets faste sekretær og Thomas Strømme, delegasjonssekretær, til stede.
Dagsorden:
1. Utenriksministeren vil etter planen redegjøre for:
- Regjeringsplattformen, Europapolitikken: Regjeringens europapolitikk vil bli videreført. Regjeringen vil nedsette et forskningsbasert, bredt sammensatt utvalg som skal foreta en grundig gjennomgang av erfaringene med EØS-avtalen etter 15. år.
- Utviklingen på Island og EU-spørsmålet: Norge har vært en pådriver for tidlig og betydelig støtte til Island gjennom nordisk samarbeid. En avtale med Storbritannia og Nederland i Icesave-saken er en forutsetning for IMFs stabiliseringsprogram og dermed også for Norges og de øvrige nordiske lands lån til Island. Island leverte sin EU-søknad i sommer. Island forbereder oppstart av forhandlingene tidlig i 2010.
- Lisboa-traktaten – Status og virkninger for Norge: Lisboa-traktaten er kommet et stort skritt nærmere ikrafttredelse ved Irlands ja i folkeavstemningen 2. oktober. Formålet med Lisboa-traktaten er å forbedre EUs virkemåte på det institusjonelle plan. En ikrafttredelse av Lisboa-traktaten kan bety at tempoet i vår interne behandling av EØS- og Schengen-saker vil måtte økes, og bortfallet av søylestrukturen kan gjøre det vanskeligere å fastslå om EU-saker er EØS- eller Schengen-relevante.
- Finansielle tjenester – Deltakelse i EUs tilsynsorganer: EU arbeider med å opprette nye tilsynsorganer på finansmarkedsområdet: et organ for makroøkonomisk overvåkning, Risikorådet, og nye tilsynsbyråer som skal drive overvåkning innenfor begrensede sektorer. Det arbeides for norsk deltakelse i disse organene som observatør.
- EØS-finansieringsordningene etter 30. april 2009: Utenriksministeren vil anmode om at denne delen av redegjørelsen holdes hemmelig.
-
2. Aktuelle rettsakter for møtet i EØS-komiteen 22. oktober 2009. Se vedlagte brev fra Utenriksdepartementet, datert 14. oktober d.å. samt liste med omtale av de enkelte rettsakter.
Lederen: Jeg vil ønske velkommen til det første møtet i det nye Europautvalget. Da tror jeg vi gjør som vi gjorde i stad, i den utvidede utenriks- og forsvarskomité, bare gir de nyankomne en kort anledning til å si hvem de er, og hvem de representerer.
Gina Knutson Barstad (SV): Jeg heter Gina Knutson Barstad. Jeg har sittet på Stortinget i to dager. I kraft av at Audun Lysbakken er blitt minister, har jeg hans plass på hordalandsbenken. Jeg er 23 år og kommer fra Bergen. Jeg er veldig fornøyd med å sitte i dette utvalget. Jeg synes det er kjempespennende.
Lederen: Velkommenskal du være!
Harald T. Nesvik (FrP): Jeg heter Harald Nesvik. Jeg har vært i dette huset siden 1997. Jeg er her nå i kraft av at jeg sitter i næringskomiteen. Jeg er også nestleder i en parlamentarikerdelegasjon til EFTA og EØS.
Lederen: Nå er det jo slik at Europautvalget i de siste årene etter hvert har utviklet seg til å bli et ganske godt organ. Det er også viktig, helt uavhengig av hvilket syn man måtte ha til EU-spørsmålet, at man holder en levende debatt om saker som påvirker Norge gjennom EØS-avtalen, at man holder en levende debatt om europapolitikken.
Vi ønsker selvfølgelig også fra Stortingets side i enda større grad å påvirke de beslutningene Norge tar knyttet til EØS-avtalen og til de spørsmålene som reises der. Gitt Lisboa-traktaten er det jo også slik at den parlamentariske dimensjonen i EU-samarbeidet blir tydeligere. Det bør for så vidt også gjenspeiles i det Europautvalget gjør.
Jeg gir ordet til utenriksministeren for å gjennomgå punkt 1 på dagsordenen.
Sak nr. 1
1. Utenriksministeren vil etter planen redegjøre for:
- Regjeringsplattformen, Europapolitikken: Regjeringens europapolitikk vil bli videreført. Regjeringen vil nedsette et forskningsbasert, bredt sammensatt utvalg som skal foreta en grundig gjennomgang av erfaringene med EØS-avtalen etter 15. år.
- Utviklingen på Island og EU-spørsmålet: Norge har vært en pådriver for tidlig og betydelig støtte til Island gjennom nordisk samarbeid. En avtale med Storbritannia og Nederland i Icesave-saken er en forutsetning for IMFs stabiliseringsprogram og dermed også for Norges og de øvrige nordiske lands lån til Island. Island leverte sin EU-søknad i sommer. Island forbereder oppstart av forhandlingene tidlig i 2010.
- Lisboa-traktaten – Status og virkninger for Norge: Lisboa-traktaten er kommet et stort skritt nærmere ikrafttredelse ved Irlands ja i folkeavstemningen 2. oktober. Formålet med Lisboa-traktaten er å forbedre EUs virkemåte på det institusjonelle plan. En ikrafttredelse av Lisboa-traktaten kan bety at tempoet i vår interne behandling av EØS- og Schengen-saker vil måtte økes, og bortfallet av søylestrukturen kan gjøre det vanskeligere å fastslå om EU-saker er EØS- eller Schengen-relevante.
- Finansielle tjenester – Deltakelse i EUs tilsynsorganer: EU arbeider med å opprette nye tilsynsorganer på finansmarkedsområdet: et organ for makroøkonomisk overvåkning, Risikorådet, og nye tilsynsbyråer som skal drive overvåkning innenfor begrensede sektorer. Det arbeides for norsk deltakelse i disse organene som observatør.
- EØS-finansieringsordningene etter 30. april 2009: Utenriksministeren vil anmode om at denne delen av redegjørelsen holdes hemmelig.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre: Jeg setter selvfølgelig pris på at Europautvalget møter så tidlig i perioden. Vi legger vekt på nær kontakt med Stortinget. Vi skal gjøre vårt for å bidra til det.
Jeg vil understreke grunnholdningen i St.meld. nr. 23 i forrige periode om en aktiv europapolitikk, som inviterte til at vi på de områder der Norge er tjent med at vi opptrer samlet ute, gjør det vi kan for å få til det. EU er en krevende partner å påvirke, og vi har sett eksempler på at godt samarbeid mellom regjering og parlamentarikere er nyttig. Vi vil gjøre det vi kan for å medvirke til det, og vi tar gjerne imot innspill til hvordan vi kan gjøre det bedre.
Det er endringer i Stortingets forretningsorden som har betydning for Europautvalgets arbeid. Utvalget er ikke lenger et EØS-utvalg, men et europautvalg, med større bredde og involvering av fagkomiteene. Det hilser vi velkommen. Så vil jeg bare si at vi har referater her som i hovedregel offentliggjøres. Imidlertid er det forståelse for at de, dersom det er sensitive forhandlingstemaer som omtales, unntas offentlighet.
Jeg vil først si at europapolitikken videreføres på samme grunnlag som i Soria Moria I, med de presiseringer som er gitt i Soria Moria II, for å ivareta norske interesser. Grunnholdningen er jo at vi har EØS-avtalen og Schengen-medlemskapet, men vi er ikke medlem av EU. Så vil Regjeringen nedsette et forskningsbasert, bredt sammensatt offentlig utvalg som skal foreta en grundig gjennomgang av erfaringene med EØS-avtalen etter 15 år. Dette har vært ønsket av samtlige i vårsesjonen, og vi følger opp det nå. Min ambisjon er at en slik gjennomgang skal bidra til å etablere et felles kunnskapsgrunnlag for den europapolitiske debatten og for vurderingen av den avtalen som har vært vårt viktigste anker til EU gjennom 15 år. Utenriksdepartementet vil meget raskt legge fram et forslag til hvordan dette kan gjøres fra Regjeringen, og vi vil også konsultere med Stortinget om det. Dette var punkt 1.
Jeg vil kort nevne utviklingen på Island. Vi har vært opptatt av å hjelpe Island i den vanskelige situasjonen landet er oppe i. Det er et betydelig tilsagn vi har gitt. Vi har vært pådrivere for tidlig og betydelig støtte. Det norske lånet utgjør 480 mill. euro av en samlet nordisk ramme på 1,8 milliarder euro. Vi legger også vekt på at de nordiske landene på denne måten går sammen om å støtte Island. Både Norge og Island er tjent med at det nordiske samarbeidet styrkes, og at støtten til Island skjer innenfor et internasjonalt samarbeid.
La meg bare si at det etter mitt skjønn er avgjørende for Island at de får et opplegg for å håndtere krisen som er internasjonalt forankret, IMF-forankret, og at flere land er med. Så tanken på at Norge skulle ta denne saken alene, er en dårlig idé ut fra flere perspektiver. Det opplegget som nå kan avtegne seg, er det minst dårlige opplegget i en veldig kritisk situasjon, for islendingene vil selvfølgelig se på alt dette som meget krevende for dem.
Den norske statsministeren sendte i begynnelsen av denne måneden et brev til sin islandske kollega der han bekreftet det norske lånetilbudet innenfor den nordiske rammen. Den islandske regjeringen undertegnet 19. oktober, forrige mandag, en tilleggsavtale til den tidligere framforhandlede avtalen med Storbritannia og Nederland om hvordan Island skal oppfylle sine forpliktelser overfor innskyterne i den fallerte nettbanken Icesave. Det er nå håp om at denne avtalen vil kunne bli vedtatt av Alltinget. Den ligger på Alltingets bord nå. Avtaleinngåelsen vil bane vei for utløsning av en IMF-gjennomgang og utbetaling av de nordiske lånene. Dette har, som alle vet, vært en vanskelig sak for Island, men det er som sagt avgjørende for den økonomiske gjenoppbyggingen i landet å få framdrift i IMF-prosessen.
Så leverte Island en EU-søknad i sommer etter at flertallet i Alltinget, 33 mot 28, stemte for søknaden. Utvidelseskommissær Olli Rehn var i Reykjavik 8.–9. september og overleverte da EUs «spørreskjema», som en kandidat må svare på. Island har besvart spørsmålene på rekordtid. Formell overlevering av svarene skjer i Brussel i dag og forbereder oppstart av forhandlingene, som man håper vil bli tidlig i 2010, da under spansk formannskap. På grunn av EØS-avtalen vil mange av kapitlene i praksis være ferdigforhandlet. Det er imidlertid flere krevende områder som ikke omfattes av EØS-avtalen, som vi jo godt vet, der fiskeri, landbruk og finans kan bli de mest utfordrende. Det er også en utfordring for islendingene å håndtere dette gitt at deres administrative ressurser er begrenset i en tid med store oppgaver. Vi vil fortsatt følge denne utviklingen nøye. Vi vil også holde Island veldig klart ansvarlig for at de så lenge de forhandler og ikke er medlem av EU, altså er medlem av EØS. Vi har jo sett noen eksempler på at beslutningsprosessene i EØS har humpet litt fordi saker har blitt liggende i Island.
Så er det Lisboa-traktaten. Den nye traktaten er kommet et stort skritt nærmere ikrafttredelse etter at det ble to tredjedels flertall i Irland 2. oktober. Nå gjenstår den endelige ratifiseringen i Tsjekkia før traktaten kan tre i kraft. EU håper på ikrafttredelse pr. 1. januar 2010. Dette spillet følger vi jo, med den tsjekkiske presidenten som ennå ikke har signert. Men det er grunn til å tro at det går i den retningen.
Lisboa-traktaten skisserer en mulighet for økt demokratisk legitimitet gjennom to forhold. For det første får Europaparlamentet større myndighet, både som lovgiver og ved behandlingen av EUs budsjett. For det andre gis de nasjonale parlamentene en økt rolle i EU-samarbeidet, bl.a. ved at de skal påse at nærhetsprinsippet blir lagt til grunn når EU-lovgivning skal vedtas.
Det nye i denne traktaten er først og fremst at man skal foreta endringer som skal få institusjonene til å fungere mer effektivt med det store antall medlemmer de har fått. Endringene av arbeidsformen i Ministerrådet kan bety at også tempoet i vår interne behandling av EØS- og Schengen-saker vil måtte økes tilsvarende, slik at vi har forutsetning for å medvirke i viktige prosesser. Detaljene i dette vil vi selvfølgelig komme tilbake til.
Vi har gjennomført en analyse av mulige virkninger for Norge av Lisboa-traktaten, spesielt med tanke på vår EØS- og Schengen-deltakelse. Det vesentlige her er at bortfallet av den såkalte søylestrukturen, som organiserte EUs saker, det indre marked og andre områder, vil bidra til gjøre EUs politikk mer helhetlig og sektorovergripende. Det kan man si er bra. Samtidig kan det gjøre det vanskeligere å fastslå om en EU-sak er EØS- eller Schengen-relevant. Det var mye enklere i den forrige modellen.
Jeg minner også om at jeg skal ha en europapolitisk redegjørelse om ikke så lenge, og jeg vil komme tilbake til dette i åpen sal.
Så er det finansielle tjenester – deltakelse i EUs tilsynsorganer. I kjølvannet av finanskrisen har kommisjonen utarbeidet et nytt system for overvåkning av finansmarkedene. Det blir et system for overvåkning på mikronivå i form av byråer som skal følge de enkelte næringer og være bemyndiget til å treffe vedtak med bindende karakter for enkeltforetak. Det legges opp til at Norge vil få plass som observatør og med anledning til å være med i diskusjonen om enkeltforetak når det foreligger en interesse ved at vi er vertsland eller moderland for vedkommende selskap. Det blir altså ikke en ekstern myndighet som får myndighet i Norge på dette området.
For overvåkningen på makronivå foreslår man å opprette et risikoråd. Her gjenstår det å avklare den norske medvirkningen.
Når det gjelder EØS-finansieringsordningene, som jeg har orientert Stortinget om flere ganger, utgikk den avtalen den 30. april. Jeg ber om at det jeg nå sier, blir holdt hemmelig. Forhandlingene er fortsatt i sluttfasen, om jeg kan si det slik. Det foreligger nå en skisse til pakke som både kommisjonen og Norge anser for å være akseptabel.
Forhandlingene har dreid seg om nivået på framtidige bidrag, hvilke land som skal motta penger, hva pengene skal brukes til og hvordan de skal forvaltes. Skissen innebærer en økning i norske bidrag, men langt mindre enn det de ulike EU-kravene har vært. De begynte jo som kjent å kreve 58 pst. økning. Men det er ennå ikke enighet innad i EU om fordelingen av pengene. Vi tror at nivået er ganske trygt, men det er en ganske heftig kamp mellom landene, fordi det ses i sammenheng med deres øvrige fordeling på rene EU-programmer.
Skissen ivaretar også mange av våre viktigste posisjoner, herunder partnerskap og videreutvikling av vårt bilaterale samarbeid med mottakerlandene. Norge har vært tydelig på at støtten skal fokusere på viktige områder som miljø og klima, helse, forskning og støtte til det sivile samfunn. Vi forutsetter at en betydelig andel skal settes av til karbonfangst og -lagring. Norge har også fått gjennomslag for en nysatsing på anstendig arbeidsliv og trepartssamarbeid gjennom et fond for å fremme sosial dialog i de nyeste EU-landene.
Så fortsetter vi da i tett kontakt med kommisjonen og det svenske formannskapet for å få en endelig avslutning av dette forhandlingsmøtet.
Morten Høglund (FrP): Jeg vil takke utenriksministeren for en god redegjørelse.
Jeg har to punkter jeg vil kommentere. Det ene gjelder Island, hvor det har vært mye uro. Stortinget og Regjeringen kom relativt tidlig på banen i å signalisere støtte, og det var bred enighet knyttet til det.
Det skjedde mye på Island i sommer, og oppfatningen på Island om de nordiske landenes støtte var nok delt. Jeg mener at Regjeringen har opptrådt helt korrekt i forhold til det mandat man hadde fra Stortinget, og den saken som ble behandlet, men om man kom heldig ut av denne prosessen, kan diskuteres. Det er nok en oppfatning på Island at man rett og slett har blitt behandlet litt stemoderlig, og man argumenterer med at man kommer bak andre stater som har utfordringer med IMF. Man refererer til afrikanske stater osv. Man refererer også til at man fikk på plass bilateral ordning med f.eks. Færøyene, selv om det bare er bagateller i forhold til det som nå er på plass. Jeg tror vi alle er interessert i at man får på plass de overordnede internasjonale avtalene, men om signalene fra norsk side i retning Island hele tiden har bidratt til at man har hatt den tryggheten, at man har hatt de nordiske landene bak seg i forhold til å bidra til å dempe virkningene av krisen og bidra til å sikre den islandske valutaen og økonomisk vekst –. Jeg skal ikke gå dypt inn i det, men signalisere mye frustrasjon som har vært ventilert mot det politiske miljøet – jeg tror flere partier på Stortinget har hatt besøk av islandske delegasjoner – rundt disse tingene.
Men, som jeg sier, formelt er det ikke skjedd noe galt fra den norske regjerings side. Man kunne eventuelt ha gått i en dialog med Stortinget for kanskje å finne andre og mer fleksible løsninger rundt dette. Men nå er vel mye av dette historie, i og med at Icesave-avtalen er undertegnet.
Så et spørsmål til finansieringen, hvor man nå ser ut til å få en skisse til enighet, men ikke har på plass den endelige fordelingen. Hva ser utenriksministeren for seg når det gjelder tidsplan nå? Blir dette løst under det svenske formannskapet? Og har vi da en avtale på plass i løpet av året?
Svein Roald Hansen (A): Takk for redegjørelsen.
Jeg vil ta opp to ting – først Island. Vi har i EFTAs parlamentarikerkomité fra første stund blitt orientert fra Islands side når vi har hatt møte. Og jeg tror vi satt med en følelse av at islendingene ikke tok helt inn over seg verken dybden i problemene eller hva som var årsaken til dem. Så jeg tror nok at vi i vår kontakt med islendingene, selv om vi har all mulig sympati for de problemene de står foran – for det verste tror jeg fortsatt er foran dem når det gjelder virkninger inn i islandsk økonomi – må ha med oss at dette ikke var noen naturkatastrofe, selv om vi skal hjelpe dem ut av det.
Så vil jeg bare understreke full støtte til det utenriksministeren sier om at de må oppfylle sine internasjonale forpliktelser. Det må de også om de skal komme i mål med den veien de nå har valgt, nemlig å bli EU-medlem, for på sikt å komme inn under euroen, som en valuta som kan holdes stabil.
Når det gjelder Lisboa-traktaten og status og virkninger, har vi i denne felles parlamentarikerkomiteen også jobbet med dette i et års tid, og det har endt opp i en felles anmodning til kommisjonen om at også EFTA-landene i EØS kommer på mailinglista over nye lovforslag fra kommisjonens side, denne «oransje kort»-ordningen. Vi vil jo ikke kunne flagge med noen oransje kort og si at dette har ikke EU noe med, men det vil i alle fall være en mulighet for å skape ny dynamikk når det gjelder Stortingets muligheter til å behandle nye lovforslag og direktivforslag på et tidlig tidspunkt, at vi kan ha debatten også i Stortinget og forhåpentligvis i norsk offentlighet når den pågår i EU-landene, og ikke tre år etterpå, når de skal implementeres i Norge. Vi har fått støtte fra regjeringene i EFTA-siden på det. Svaret fra kommisjonen har etter et par ekstra runder blitt at vi får se på det når Lisboa-traktaten trer i kraft. Så når den trer i kraft, vil jeg tro at vi gjentar ønsket overfor kommisjonen, og håper på støtte fra regjeringssiden, så de kan presse på slik at det kan komme i orden.
Trygve Slagsvold Vedum (Sp): Når det gjelder situasjonen på Island, er det jo et bredt engasjement her på huset – i alle partier, tror jeg. Det er to folk som står hverandre nært. Derfor er det også veldig mange kontakter på tvers. Mange følger jo situasjonen på Island med veldig stor uro.
Én ting er hva den islandske regjeringen gjør, men det hadde også vært interessant å høre hvordan man vurderer situasjonen for å få flertall for avtalen i Alltinget, hvordan vi løpende kan følge situasjonen fra norsk side, og hvilken holdning vi har til eventuelle nye initiativ fra Islands side for å bidra til å rette opp den situasjonen man har kommet opp i. Jeg ønsker også en vurdering av de kravene IMF stiller når det gjelder den nordiske velferdsmodellen som man har på Island.
Peter Skovholt Gitmark (H): Takk for redegjørelsen.
Jeg antar nå at regjeringspartiene er samsnakket i denne saken, og at Lundteigens islandske eventyr er lagt på hylla!
Mitt spørsmål går på det rent prinsipielle knyttet til IMFs opptreden i denne saken. For man har fra Islands side opplevd at både Nederland og Storbritannia har politisert prosessen både i forhold til hva slags betingelser som IMF har stilt overfor landet, og også hvorvidt man i det hele tatt skulle få en avtale med IMF før enkeltpunkter som var åpenbart bilaterale eller trilaterale avtaler var på plass. Jeg lurte på om utenriksministeren kunne knytte noen kommentarer til akkurat det?
Dagfinn Høybråten (KrF): La meg understreke det som er sagt om engasjementet for Island på Stortinget. Dette startet jo på mange måter her i Stortinget med Lars Sponheims sterke appell til statsministeren om å bidra i den situasjonen som Island havnet i. Og Norge gav jo da det løftet som nå kan komme til realisering.
Det er jo bra at man er kommet så langt at den islandske regjering har kunnet stille seg bak en avtale. Men i ettertid, om jeg skulle få bemerket, hadde det vært ønskelig om den norske moralske støtten til Island i forhold til de meget hardhendte krav som Nederland og Storbritannia stilte gjennom IMF-prosessen, hadde kommet litt tydeligere til uttrykk. Dette er i forlengelsen av det som er sagt her både fra Høglund og Slagsvold Vedum. Men det er jo å håpe at man nå er kommet til et grunnlag som kan bli vedtatt, og dermed i hvert fall bringe denne saken ut av det dødvanne den har vært i.
Så har jeg et spørsmål til utenriksministeren. Det går på denne makrellstriden mellom norske og EU-baserte fiskeriinteresser, om den norske regjering på noen måte har et engasjement inn mot den situasjonen, og i så fall hva man har foretatt seg i sakens anledning.
Ivar Kristiansen (H): Også jeg har lyst til å takke for utenriksministerens redegjørelse. Bare som en kort kommentar, det spørs jo om det, med alt som skjer i Europa for tiden, holder bare å justere seg forsiktig i tråd med utviklingen ved å slå fast at Soria Moria II viderefører Soria Moria I. Men det var ikke noe annet enn min egen kommentar.
Litt til Icesave og den enorme debatten rundt dette, som vedvarer på Island. Det vil nok være mange også her hjemme som mener at vi har drevet en litt upresis kommunikasjon overfor islendingene. Men mitt spørsmål, som utenriksministeren for så vidt var inne på, gjelder Europakommisjonens spørreskjema og det forholdet at Island har en sterk ambisjon om å besvare disse spørsmålene så raskt som mulig, og gjerne før nyttår. Er det ting som tyder på at Island vil være i stand til å avslutte denne prosessen før nyttår?
Sverre Myrli (A): Takk for en grundig redegjørelse. Det er mange spørsmål om Island, og det viser vel i grunnen de sterke forbindelsene mellom det norske og det islandske folk – forbindelser som nok går atskillig lenger tilbake i tid enn Lars Sponheims tid i politikken!
Spørsmålet mitt gjelder forholdet mellom Island og Storbritannia, som jeg oppfattet var ganske komplisert da finanskrisen brøt løs, etter at Storbritannia tok i bruk noe av sin særskilte lovgivning. Iallfall i de forsamlinger jeg har vært hvor det har møtt parlamentarikere fra Storbritannia og Island, har jeg oppfattet at det var veldig betent en periode. Spørsmålet mitt er nå: Er det slik å forstå at problemene mellom Storbritannia og Island er ryddet av veien, og at det samarbeidet nå er ryddig, konstruktivt og foregår i gode former?
Trygve Slagsvold Vedum (Sp): Bare en kort merknad til Skovholt Gitmarks innlegg. Jeg synes en også i dette forumet skal være forsiktig med å karakterisere medrepresentanters politiske engasjement med forskjellige typer uttrykk, sånn som vi er det i stortingssalen, bare for å ha presisert det.
Harald T. Nesvik (FrP): Jeg hadde egentlig tenkt å ta opp makrellsaken under Eventuelt, men i og med at Dagfinn Høybråten har tatt den opp, vil jeg bare si litt i forlengelsen av det. Det er jo en situasjon som nå har oppstått der norske fiskere er utestengt fra EU-sonen, altså ICES statistikkområde IVa, noe som vil kunne medføre tapte eksportinntekter for næringen på bortimot 1 milliard kr, hvis man ikke nå får slippe inn igjen i den sonen. Jeg hadde denne saken oppe også i spørretimen i dag, i et spørsmål til fiskeriministeren, men hun kunne selvfølgelig ikke si noe om hva man ville gå videre med, i og med at det skal være et møte på mandag, så vidt jeg har forstått. Men jeg håper at utenriksministeren kan si litt mer, for hvis ikke vi får på plass en løsning på den konflikten relativt raskt, er hele makrellsesongen over for norske fiskere, med de betydelige tapene som det medfører. Man har forsøkt en dialog over tid via EU-ambassadør og andre, men spørsmålet mitt er om utenriksministeren kan si noe mer om hva som er den videre gangen i det nå, for det ser ut som at mens vi prater og forsøker dialogsporet, taper fiskerne hele sesongen. Så jeg vet ikke om han kan si litt mer om det norske standpunktet der.
Komiteens leder: Da gir jeg ordet til utenriksministeren, som skal svare på mange spørsmål.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre: Jeg tror jeg skal prøve å samle opp dette.
Burde vi ha gitt mer moralsk støtte, vært mer til stede i debatten, høynet norske tilbud, aktivert oss på en annen måte? Det er et åpent spørsmål som man alltid kan diskutere i ettertid. Når det gjelder den moralske støtten, har vi gjennom veldig hyppige kontakter med utenriksminister, statsminister og finansminister forsøkt å holde tett og løpende kontakt med Island. Jeg oppfatter at det har blitt verdsatt. Men dilemmaet har vært noe av det Svein Roald Hansen er inne på – det har også vært en grad av fornektelse av hva realitetene har vært.
La meg si at Regjeringens posisjon i dette har det aldri vært tvil om. Hva enkeltrepresentanter kan ha sagt og uttrykt, klokskapen i det, kan man stille klare spørsmålstegn ved, fordi det hele tiden fra Islands side har vært en søken etter om det finnes en annen vei. Og hadde det vært en annen vei som hadde ligget tilgjengelig, som vi kunne bidratt til, tror jeg vi hadde vært helt åpne for å vurdere det, i solidaritet med Island. Men jeg er ganske sikker på at den situasjonen Island kom opp i, som Svein Roald Hansen sa, var ikke noen naturkatastrofe, det var en ubalanse i det islandske finansvesenet som var bygd opp år etter år i takt med en liberalisering og endring i lovverket, hvor de altså på bristepunktet hadde banker med gjeld tolv ganger BNP. Da har man altså utsatt seg selv for en risiko som er formidabel, og selv om bankene i og for seg respekterte tilsynsmyndighetenes krav, var sårbarheten like stor. Så jeg mener at det vi fra norsk side har forsøkt på, med de nære båndene vi har, med å si at det er ingen annen vei enn å forankre dette i et bredt internasjonalt opplegg, gir også Island troverdighet. Det å gi illusjoner om at det finnes en slik annen vei, ville være å gi Island dårlig hjelp, mener jeg. Det har vært et av dilemmaene gjennom disse månedene.
Nå har denne regjeringen, og den har en finansminister fra De Venstre-Grønne, også kommet til den konklusjonen at det er en IMF-løsning de vil ha. Selv om det partiet i startfasen var veldig imot tanken på å gå inn i et IMF-spor, har de nå kjempet hardt for å få det på plass.
Så til Morten Høglund – besøk av islandske delegasjoner. Ja, det har vært mange av dem, og det har vært mange som har ytret ønsker i mange forskjellige retninger, og det må vi ha respekt for. Men jeg tror vi har stått oss på at vi har vært veldig konsistente og tydelige hele veien. Jeg har arbeidet overfor min britiske kollega med å gjøre ham oppmerksom på hvor dype disse sporene er, og det er ikke bra for Norge at to allierte i Atlanterhavet kommer i en konflikt som kanskje den ene store allierte nesten ikke ser konsekvensen av. Der har vi bidratt. Men det er også slik at denne banken i Storbritannia hadde flere britiske innskytere enn det er islandske statsborgere, så den britiske statsminister hadde altså over 300 000 briter med tap å ta hensyn til, så det ligger nasjonale politiske virkeligheter til grunn i mange land.
Så er spørsmålet – til Høglund igjen: Kunne vi funnet andre fleksible løsninger? Vår vurdering var at de ikke fantes. Hvordan har IMF opptrådt? Til det som ble sagt her, også av Høglund, om at andre land, bl.a. afrikanske, kom bak i køen: På møtet i Den trilaterale kommisjon her i Oslo i helgen var det en brasilianer som reiste seg og utfordret meg på det forhold at islendingene – fordi de hadde blå øyne og var lyse i huden – hadde fått spesialbehandling i IMF i forhold til andre land, som kom bak i køen, og at Island var blitt spesialbehandlet inn i et opplegg. Det er ikke IMF som har holdt igjen løsningen, det er IMFs styre som ikke har gitt grønt lys, fordi britene og hollenderne har brukt den makten dét gir dem, til ikke å gi grønt lys før dette er på plass. Vi kunne ikke da begynne å utbetale det norske lånet, som var en del av den internasjonale pakken, i forkant.
La meg si det slik: Jeg har overfor Island vært tydelig på at når denne avtalen er på plass, vil det for Norge finnes ditto muligheter til å hjelpe Island på veien. Det kan være på forskjellige måter. Men at det fantes en annen vei uten den at Island fikk denne brede forankringen, tror jeg rett og slett ikke. Når Island nå har vektlagt at de ønsker en europeisk vei, er det helt klart at uten å komme til en forståelse med Holland og Storbritannia ville hele det løpet sett vanskelig ut.
Til Vedums spørsmål, om det blir flertall i Alltinget. Det er et spørsmål. Jeg forstår regjeringen dit hen at den kan få flertall, men de siste ukene har spørsmålet om nyvalg og forskjellige andre scenarioer versert. For noen uker siden trodde man at Alltinget på en måte hadde sluttet seg til, men så ble det stilt nye krav og kriterier. Et av sluttspørsmålene med hensyn til Nederland og Storbritannia har gått på Islands ansvar for å betale, om det er noe igjen å betale etter 2024. Det sier jo litt om hvor stor denne utfordringen er. Det er 15 år fram i tid at de altså kan bli konfrontert med dette.
Jeg vil bare si – i parentes – at hvis man ser for seg det teoretiske bildet at Norge hadde gått inn og tatt dette, noe som har vært antydet, hadde det vært Norge som måtte ha vært tilsynsmyndighet med hensyn til at vår nabo Island gjorde de rette tiltakene for å kunne betale tilbake pengene. Også det er et eksempel på at det er bedre for Island å ha en internasjonal avtale for å kunne inndrive disse midlene, og at det er flere låntakere. Jeg tror det kunne ha vært en belastning på et bilateralt forhold – en belastning vi nesten ikke kan forestille oss.
Til Ivar Kristiansen: Etter det vi erfarer, er islendingene i dag ferdig med å fylle ut spørreskjemaet. Så skal kommisjonen utforme en såkalt avis – opinion, mening – om dette, for å vurdere om de er beredt til å gå inn i forhandlinger: Olli Rehn har sagt at han vil arbeide for å være rask med dette. Det er helt opplagt at Sverige, et nordisk land med EU-formannskapet, vil være velvillig når det gjelder dette. Men det er også et komplisert utvidelsesbilde. Det gjelder Kroatia, den tyrkiske dimensjonen og Makedonia. Jeg hørte at Javier Solana har uttalt i Jerusalem i dag at Israel står nærmere EU enn det Kroatia gjør. Det tror jeg er en uttalelse kroatene vil reflektere over, for å si det slik. (Munterhet) Så Island er en del av et bredt bilde. Vi skal i og for seg ønske dem lykke til på veien.
Er så det islandsk-britiske problemet ryddet av veien? På én måte er det det. Men det er riktig som det er blitt sagt her, at sårene stikker dypt. Island og Storbritannia har vært i konflikt om ressurser før. Mitt inntrykk er likevel – ut fra det jeg har observert – at de to utenriksministrene nå har den samme forståelsen av hva det er de skal gjøre.
Så, til sist, til Nesvik og makrell. Det er en veldig krevende situasjon – vi er fullt klar over det. Vi har på alle måter aktivisert oss. Representanten sier at dialogsporet nå er brukt opp. Vel, vi kan reflektere over hvilket annet spor det da er vi kan bruke – vi tenker på forskjellige alternativer. (Munterhet) Det første vi vil benytte, er det som fiskeriministeren skisserte i dag, at vi allerede på mandag møter Færøyene til kyststatsforhandlinger om makrell i 2010. Jeg husker personlig denne makrellavtalen, fordi den ble framforhandlet. Det var et stort tema i EØS og i våre medlemskapsforhandlinger og gikk på om du kunne fiske kvoten din innenfor eller utenfor egne eller andres soner. Vi mener at fartøyene har rett til å fortsette med å ta kvoter der de er. EU-siden bestrider dette. Dette må vi ta seriøst. Hvor vidt vi kan finne koblingsmuligheter mot andre områder, er noe vi selvfølgelig må se på, men det er ikke slik at disse tilfellene ligger i kø. Det har heller ikke vært norsk tradisjon å eksponere seg på andre områder – områder som igjen kan gjøre oss sårbare. Vi må jobbe videre for å forsøke å få klarhet i hva avtalen faktisk betyr, og hva den gir oss av muligheter. Vi får anledning til å komme tilbake til Stortinget med denne saken, som vi er fullt klar over er kritisk og vanskelig for næringen.
Lederen: Takk for det. Da ser det ut til at alle har fått svar på sine spørsmål.
Sak nr. 2
Aktuelle rettsakter for møtet i EØS-komiteen 22. oktober 2009.
Se vedlagte brev fra Utenriksdepartementet, datert 14. oktober d.å., samt liste med omtale av de enkelte rettsakter.
Lederen: Er det noen som har kommentarer til denne saken? – Det er det ikke.
Sak nr. 3
Eventuelt.
Lederen: Jeg vil bare stille et kort spørsmål. Hva ser utenriksministeren for seg når det gjelder tidspunkt for eventuell implementering av datalagringsdirektivet? Det kunne det være interessant å få noen refleksjoner over.
Er det andre ting under denne saken?
Utenriksminister Jonas Gahr Støre: Jeg tror det var et spørsmål jeg ikke svarte på, og det var dette: Er vi i mål før jul med EØS-finansieringsordningene? Jeg vil si at vi må ha et intenst håp om at svaret er ja. Vår oppfatning er – og har vært det helt siden før sommerferien – at dette ikke ligger hos oss. Den forståelsen jeg har med kommisjonen – igjen ber jeg om at dette blir unntatt offentliggjøring, da dette skal være hemmelig – er at den ber oss om å holde oss i ro. De forsøker å få dette forankret. Hvor suksessrike de er når det gjelder dette, må vi følge nøye med på. Det at det har vart helt til nå, er ikke bra. Men det har iallfall ikke utløst det det gjorde – som dere husker – da vi var på overtid med Romania og Bulgaria, da arbeidet i EØS-komiteen ble suspendert. Og det tilsier at det på en måte ikke er oss det står på nå.
Når det gjelder implementering av datalagringsdirektivet: Jeg vil be om å få svare på dette når Regjeringen kommer til Stortinget med mer informasjon om håndteringen av direktivet. Jeg har ikke i hodet nå hva som er implementeringstakten når det gjelder dette. Men fra Regjeringens side er det sagt at vi skal komme til Stortinget med de analyser og konsekvensvurderinger som er gitt, og da kan vi komme grundig inn på det.
Lederen: Er det andre ting under Eventuelt? – Det ser ikke slik ut.
Har utenriksministeren noe han vil legge til?
Utenriksminister Jonas Gahr Støre: Nei takk.
Lederen: Det har han ikke.
Da er møtet hevet.
Møtet hevet kl. 19.45.