Europautvalget - Møte i Europautvalget torsdag den 10. desember 2020 *

Dato: 10.12.2020
Møteleder: Anniken Huitfeldt

Innhold

*) Referatet er foreløpig, ikke korrekturlest.

Møte i Europautvalget torsdag den 10. desember 2020

Formalia

Møteleder: Anniken Huitfeldt (utenriks- og forsvarskomiteens leder)

(Deler av referatet er unntatt offentlighet fram til 18. desember 2021.)

Kommunal- og forvaltningskomiteen, transport- og kommunikasjonskomiteen og næringskomiteen var innkalt til å delta.

Utdannings- og forskningskomiteen og familie- og kulturkomiteen var invitert til å delta.

Fra regjeringen møtte utenriksminister Ine Eriksen Søreide, næringsminister Iselin Nybø og distrikts- og digitalminister Linda Hofstad Helleland.

Utenrikskomiteens sekretær, Eivind Homme, var til stede.

Det ble ikke foretatt navneopprop.

Møtelederen: Da kan vi starte dagens møte i Europautvalget – forhåpentligvis det siste i løpet av dette året.

På vanlig måte blir det tatt opptak og referat fra møtet.

Vi gjennomfører ikke opprop, men vi kan se hvem som er til stede.

Så gjelder alle vanlige regler om å skru av mikrofonen og sånne ting. Og vi bruker «rekk opp hånden»-funksjonen og ikke chat-funksjonen når vi tegner oss.

Jeg kan se Michael Tetzschner her, så han kan bruke en vanlig hånd. Han er den eneste som har en vanlig hånd – resten må bruke en virtuell hånd.

Fra regjeringen stiller utenriksministeren, næringsministeren og distrikts- og digitalministeren.

Statsråd Hofstad Helleland skal orientere om regionalstøtte og om aktuelle digitale saker. Kommunal- og regionalkomiteen og transport- og kommunikasjonskomiteen er derfor innkalt i dag.

Statsråd Nybø skal redegjøre for handelsforhandlingene med Kina, og sammen med utenriksminister Eriksen Søreide om forhandlingene med Storbritannia. Næringskomiteen er også også derfor innkalt.

I tillegg er også utdannings- og forskningskomiteen og familie- og kulturkomiteen informert om møtet og invitert til å delta om ønskelig på basis av et par punkter som utenriksministeren skal redegjøre for.

Er det noen kommentarer til den utsendte dagsordenen? – Det er det ikke.

Sak nr. 1

Distrikts- og digitalministeren Linda Hofstad Helleland vil etter planen redegjøre for følgende: – EUs revisjon av retningslinjene for regionalstøtte EU skal etter planen vedta nye retningslinjer i første kvartal 2021. Disse skal tre i kraft fra 2022. Innen utløpet av 2021 må Norges regionalstøttekart og ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift (DA) notifiseres til og godkjennes av ESA. – Digital Services Act (DSA) og Digital Markets Act (DMA) EU har startet arbeidet med å regulere digitale plattformer som for eksempel Facebook og Amazon. Den planlagte reguleringen Digital Services Act er ventet å bli en del av EUs nye digitale strategi. Hensikten med reguleringen er blant annet å legge til rette for sikker bruk av de digitale plattformene og andre digitale tjenester, vurdere plattformenes ansvar for innhold, deres funksjon som portvakt, ytringsfrihet og forbrukernes rettigheter. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har oversendt et innspill til EU om DSA.

Møtelederen: Da gir jeg ordet til distrikts- og digitalminister Hofstad Helleland, vær så god.

Statsråd Linda Hofstad Helleland: Tusen takk for det, leder, og tusen takk for invitasjonen til å komme til Europautvalget for å orientere.

Jeg skal orientere om to saker – nye retningslinjer for regionalstøtte og Digital Services Act. Jeg begynner først med retningslinjene for regionalstøtte, og først noen ord om hvor vi står i prosessen.

Vi er nå midt oppe i en revisjon av disse retningslinjene. Det er, som dere kjenner godt til, en veldig viktig sak for Distrikt-Norge. Retningslinjene regulerer hvor og på hvilken måte offentlig myndigheter kan gi støtte til bedrifter ut fra regionalpolitiske hensyn.

Retningslinjene regulerer regionalstøttekartet og ordningen vi har med differensiert arbeidsgiveravgift. I tillegg er det også en del andre regionalpolitisk begrunnede virkemidler. Regionalstøttekartet bestemmer hvilke kommuner Innovasjon Norge kan gi distriktsrettet investeringsstøtte til. Regionalstøttekartet gir også føringer for ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift, siden kommuner i denne ordningen må være innenfor kartet.

Retningslinjene for regionalstøtte, regionalstøttekartet og ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift utløper i desember i år. Europakommisjonen og EFTAs overvåkingsorgan, ESA, har imidlertid forlenget gjeldende regelverk ut 2021. I forlengelsen av dette, har ESA også godkjent regionalstøttekartet for Norge og ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift ut 2021. Det betyr at vi kan videreføre den ordningen vi har ut 2021.

Nye retningslinjer trer altså i kraft fra 2022. Utgangspunktet til regjeringen er at vi ønsker et størst mulig handlingsrom når det gjelder mulighetene for å støtte utviklingen av distriktsreiselivet og viktige arbeidsplasser rundt om i hele Norge.

Sysselsetting er avgjørende for å opprettholde bosetting rundt om i hele Norge. Derfor arbeider vi aktivt med regelverksutviklingen opp mot Europakommisjonen og har tett kontakt med ESA på dette området.

Det ventes at Europakommisjonen vil vedta nytt regelverk for regionalstøtte for EU-landene i løpet av første kvartal 2021. ESA vil deretter vedta tilsvarende retningslinjer for EFTA-landene. Når det er på plass, må regionalstøttekartet og ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift justeres og notifiseres i samsvar med det nye regelverket. Det må gjøres sånn at ESA innen utgangen av 2021 kan godkjenne kartet og ordningen som skal gjelde fra 2022. – Så langt om prosessen. Nå vil jeg også si litt om innholdet og regjeringens utgangspunkt.

Europakommisjonens utkast til nye retningslinjer for EU ble lagt frem på sensommeren i år. Utkastet vil jeg si imøtekommer de norske interessene i stor grad. Sentrale elementer for våre virkeområder og ordninger – ja, det ser ut til å ligge fast. Det gir oss en viss stabilitet i rammebetingelsene, og dette er en stabilitet som distriktsnæringslivet trenger.

Denne forutsigbarheten innebærer bl.a. at vi legger til grunn at Europakommisjonen foreslår å videreføre lav befolkningstetthet med tolv personer per kvadratkilometer på fylkesnivå som kriterium for å avgrense regionalstøttekartet. Befolkningstaket er også et sterkt bidrag til forutsigbarheten, for befolkningstaket som er den maksimale andelen av befolkningen som kan inngå i regionalstøttekartet, ser ut til å bli i størrelsesorden 25 pst. for Norge. Det er på om lag samme nivå i dag. Befolkningstaket vårt vil ikke bli endelig avklart før ESA har vedtatt sine retningslinjer for EFTA-landene.

Her hjemme, som dere kjenner godt til, er debatten knyttet til nye retningslinjer først og fremst rettet mot differensiert arbeidsgiveravgift og distriktsnæringslivet vårt, og distriktskommunene er svært opptatt av det. Jeg vil gjerne understreke at denne ordningen er kanskje regjeringens viktigste distriktspolitiske virkemiddel. I 2020 utgjør den anslagsvis 17 mrd. kr i avgiftslettelser. Og som også Stortinget er vel kjent med, er målet med ordningen å hindre eller redusere befolkningsnedgang gjennom å styrke sysselsettingen i områder med særskilte distriktsutfordringer.

Regjeringen har fått ordningen evaluert fra 2016–2018. Den evalueringen viser at ordningen fungerer helt etter hensikten. Det er ingen andre virkemidler vi har i distriktspolitikken som er bedre egnet til å motvirke befolkningsnedgangen i distriktene enn den differensierte arbeidsgiveravgiften. Derfor har regjeringen vært opptatt av at denne ordningen skal videreføres.

Det har vært en del interesse knyttet til kommunereformen og ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift i de sammenslåtte kommunene. Regjeringen mener det er viktig at ordningen treffer best mulig der behovene er størst. I noen tilfeller vil delene av en sammenslått kommune fortsatt få lavere arbeidsgiveravgift enn resten av kommunen. Derfor har regjeringen tatt initiativ til og jobber nå aktivt for å påse at det vil være mulig å ha forskjellig arbeidsgiveravgift i deler av sammenslåtte kommuner etter 2021. Lykkes vi med det, vil det også være en endring fra dagens praksis i Norge.

Jeg har også lyst til å legge til at det er andre kriterier enn behov som kvalifiserer for redusert arbeidsgiveravgift. For det første må vilkårene i retningslinjene for regionalstøtte være innfridd. For ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift er kravet svært lav befolkningstetthet på landsdelsnivå. Svært lav befolkningstetthet vil si mindre enn åtte personer per kvadratkilometer. I Norge er det Nord-Norge og Innlandet som tilfredsstiller dette kriteriet. Men områdene kan utvides til å inkludere mindre, tilgrensende områder utenfor Nord-Norge og Innlandet. De områdene må være sammenhengende og samlet ha en svært lav befolkningstetthet. Områdene må også ha svak eller negativ befolkningsvekst. Videre må hele virkeområdet for ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift være innenfor regionalstøttekartet.

Jeg vil også understreke at regjeringen legger stor vekt på stabilitet i ordningen. Derfor forsøker vi, så langt som mulig, å unngå store sprang i avgiftsnivåene mellom kommunene som grenser mot hverandre.

Regjeringen mener at ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift bør omfatte alle sektorer i næringslivet. Derfor har vi foreslått overfor Kommisjonen at de nye retningslinjene skal ha færrest mulig såkalte sektorunntak når det gjelder generelle driftsstøtteordninger … (lyd mangler) ... med differensiert arbeidsgiveravgift.

Jeg kan forsikre Stortinget og Europautvalget om at regjeringen arbeider for å bidra til stabilitet, for forutsigbarhet og for at vi fortsatt kan ha gode ordninger tilpasset de utfordringer som norske distriktskommuner står overfor, og der den differensiert arbeidsgiveravgiften er det viktigste virkemiddelet vi har.

Så til den andre saken, som omhandler Digital Services Act og Digital Markets Act. EU har startet arbeidet med å regulere digitale plattformer, sånn som f.eks. Facebook, Amazon. Europakommisjonen legger etter planen frem de første lovforslagene 15. desember. Det nåværende europeiske regulatoriske rammeverket for digitale tjenester har opprinnelse 20 år tilbake og trenger opplagt modernisering.

Europakommisjonen har gjennomført en offentlig høring. Høringen tok opp mange prinsipielt viktige problemstillinger knyttet til temaer som ytringsfrihet, konkurransevilkår i den digitale økonomien og forbrukernes rettigheter på internett. Vi mener fra vår side at det var viktig at vi bidro med et samlet innspill til Europakommisjonen som presenterte Norges syn på disse spørsmålene. Og som ikke-medlemsland har vi dessuten best mulighet til å påvirke nytt regelverk tidlig i prosessen før det går til formell behandling i EUs organer, der Norge ikke er representert.

Vi gjennomførte derfor en prosess som har resultert i et samlet norsk innspill til EU om regulering av digitale plattformer. For å hente inn synspunkter fra berørte aktører arrangerte vi også innspillsmøte med de mest sentrale aktørene innenfor sine områder. Vi fikk også inn flere skriftlige innspill, og noen av de norske virksomhetene har også sendt sine egne høringsuttalelser direkte til Kommisjonen.

I det norske innspillet gjør vi det klart at Norge støtter EUs initiativ om å utarbeide et nytt regulatorisk rammeverk for digitale plattformer. Det nye rammeverket bygger på prinsippene i det gjeldende e-handelsdirektivet. Det innebærer bl.a. videreføring av prinsippene om begrenset ansvar for tjenesteytere når de opptrer som mellommenn, og at reglene i opprinnelseslandet skal følges.

Det norske innspillet understreker videre viktigheten av at det nye regulatoriske rammeverket ikke må føre til uforholdsmessig regulatoriske byrder for små og mellomstore bedrifter. Samtidig påpeker vi viktigheten av at relevante sikkerhetshensyn og hensyn til kriminalitetsbekjempelse blir ivaretatt.

Norge mener også at det ikke bør innføres plikter for digitale plattformer som kan føre til at innholdet fra redigerte medier blir sensurert og ytringsfriheten blir skadelidende. Norge anbefaler dessuten sterkere beskyttelse av forbrukerrettigheter på digitale plattformer. I tillegg understreker vi behovet for universell utforming innenfor digitale løsninger og tiltak for å forhindre hatefulle ytringer mot personer med funksjonsnedsettelser.

Det norske innspillet ble oversendt til EU tidligere i høst, og Europakommisjonen har varslet at de legger frem to forslag nå rett rundt hjørnet. Det første kalles Digital Services Act, DSA, og kan omtales som en revisjon av e-handelsdirektivet. Og siden e-handelsdirektivet kom i 2000, har det digitale landskapet endret seg med en veldig fremvekst av mange nye digitale plattformer som ikke fantes for 20 år siden. Vi kommuniserer, vi handler og henter informasjon ved hjelp av tjenester som ikke eksisterte da direktivet ble vedtatt. Og det jeg sa, er ment å avklare de digitale plattformenes ansvar og forpliktelser.

Det andre forslaget kalles Digital Markets Act, DMA. Enkelt sagt er målet her å begrense markedsmakten til enkelte store plattformaktører som i stor grad kontrollerer online-markedet. Og dette er selskaper som f.eks. Google, Amazon, Facebook, Apple og Microsoft. Det initiativet vil sannsynligvis innebære ex ante-regulering av store plattformaktører, det vil si at visse aktører pålegges forpliktelser og krav uten at det i forkant er påvist adferd som er skadelig for konkurransen.

Sammen med ex ante-reguleringen er det ventet at Kommisjonen også vil foreslå en ny Competition Through Walls, altså nye verktøy som kan brukes fra sak til sak der det foreligger konkurranseproblemer. Det skal også kunne omfatte muligheten for Europakommisjonen til å gjøre markedsvurderinger for å identifisere markedssvikt i digitale markeder.

Siden forslagene til reguleringer ennå ikke er lagt frem, er det fortsatt knyttet usikkerhet til hva som blir det endelige innholdet, men regjeringen vil fortsette å følge prosessen mot ny regulering av de digitale plattformene tett fremover. – Det var alt jeg hadde.

Møtelederen: Statsråden må gå kl. 9, så vi har litt dårlig tid. Men til de to sakene: Det er den første du egentlig informerer om og ber om tilbakemelding på. Den andre er vel mer en ren orienteringssak. Er det slik å forstå?

Statsråd Linda Hofstad Helleland: Ja, det er riktig.

Møtelederen: Da tror jeg vi prioriterer den første saken – den andre er mer en informasjon – med mindre noen har konkrete spørsmål.

Hvis alle bruker like lang tid har vi litt problemer med å komme gjennom dagsordenen.

Gjelsvik har bedt om ordet først, vær så god.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp): Jeg skal prøve å være kort og presis i spørsmålene om differensiert arbeidsgiveravgift.

Jeg hørte statsråden sa at regjeringen jobber for at ordningen for en ny periode skal omfatte alle sektorer, og det er bra. Hva er vurderingene av muligheten for det? Har en fått noen tilbakemeldinger på det, eller hvordan vurderer en prosessen i EU knyttet til det, at det er flere eller alle sektorer som kommer inn, eller er det eventuelt fare for at noen kan havne utenfor igjen? Dette har det vært endringer på over tid.

Så til det geografiske virkeområdet, og til disse prinsippene som det ble redegjort for. Betyr det at det er noen områder som i dag har differensiert arbeidsgiveravgift, som står i fare for å få en høyere avgift? Da tenker jeg ikke nødvendigvis på enkeltkommuner, men på områder i Norge.

Spørsmål tre: Oppfattet jeg statsråden rett når det gjaldt sammenslåtte kommuner, at det ligger an til at en i sammenslåtte kommuner kan operere med ulik sats på differensiert arbeidsgiveravgift innad i kommunen?

Karin Andersen (SV): Jeg skal stille to spørsmål.

Vi har fått en informasjonspakke fra Stortinget til dette møtet, og der står det at

«Støtte knyttet til nye produkter og nye prosesser blir fjernet. Ordningen har vært ressurskrevende å administrere og bare ett tilfelle har blitt godkjent i perioden 2014–2019.» Kan du si litt om hva den støtteordningen egentlig kunne gå til?

Det andre er: Dette regelverket og virkeområdet for distriktsrettet investeringsstøtte og transportstøtte, er et handlingsrom som Norge i liten grad har brukt, men som vi kan bruke mye mer. Er det foreslått noen endringer på det, altså at man ikke lenger skal kunne bruke de mulighetene til direkte støtte til oppstart, investering og markedsføring i små og mellomstore bedrifter innenfor området, slik som det er i dag?

Åsunn Lyngedal (A): Takk for en god redegjørelse.

Regionalstøtteregelverket er veldig viktig. Da det ble revidert for sju år siden, kom det til en endring der noen sektorer falt ut. Hjemme i Narvik betydde det Sparebanken Narvik og det lokale e-verket. De fikk ikke lenger lov til å ha en lavere sats på arbeidsgiveravgiften.

Kan statsråden knytte en kommentar til om det er noen sånne diskusjoner nå, om det er noen som skal falle ut eller om det er mulig å få dem inn igjen?

Heidi Greni (Sp): Bare et kort spørsmål om en del andre kriterier, bl.a. om nærhet til hovedstad. Vi vet at en kommune i Trøndelag, f.eks. Selbu, får en høyere arbeidsgiveravgift fordi de er i nærhet av en flyplass, og at de da har en nærhet til hovedstaden. Er det noen av de kriteriene som er vurdert revidert i den diskusjonen som pågår nå?

Møtelederen: Da gir jeg ordet til statsråd Hofstad Helleland.

Statsråd Linda Hofstad Helleland: Takk for gode spørsmål.

Når det gjelder de konkrete spørsmålene om kriteriene, som både representantene Greni og flere tar opp, er det sånn at retningslinjene fra EU kom på sensommeren. De er ennå ikke vedtatt. Retningslinjene for regionalstøtte er også det som regulerer regionalstøttekartet og den differensierte arbeidsgiveravgiften. Vi fra norsk side skal nå gå inn for å se på hvilke muligheter og handlingsrom det er. Som jeg sa i innlegget mitt, mener vi at de retningslinjene som er kommet, ser bra ut ut fra våre interesser, for vi ønsker at ordningen skal være så stabil som mulig. Vi ønsker ikke å gjøre store endringer. På konkrete spørsmål om eventuelt hvem, eller hvilke kommuner som gjør det mye bedre, der det er økt verdiskaping, og de som eventuelt ikke kommer inn under en ordning, er det for tidlig å si nå. Regionalstøttekartet er heller ikke avgjort og vedtatt ennå.

Til spørsmålet fra Karin Andersen om regionalstøttekartet og Innovasjon Norge, er det det som avgjør hvem Innovasjon Norge skal kunne gi distriktsrettet investeringsstøtte til. Det er også avhengig av hvordan kartet kommer til å se ut.

Til Gjelsvik: Svaret på det siste spørsmålet, er at det helt riktig oppfattet. Vi har gitt klart uttrykk for i høringen til EU-kommisjonen at vi ønsker en differensiering på subkommunalt nivå. Vi har eksempler på kommuner der tre kommuner er sammenslått og har tre ulike nivåer på arbeidsgiveravgiften. Vi ønsker å legge til grunn at vi skal kunne differensiere arbeidsgiveravgiften. Det er det ikke mulighet for i dag, men det er vår posisjon. Vi har gitt klar tilbakemelding på det, og vi håper vi kan følge opp det.

Så til sektorunntakene, som Gjelsvik er inne på: I dag er det unntak bl.a. for energi og transport i regionalstøtteretningslinjene. Kommisjonen foreslår å gjøre unntak også for bredbånd. Når det gjelder transportsektoren og energisektoren, kan vi videreføre differensiert arbeidsgiveravgiftordningen for disse sektorene, fordi de ikke er omfattet av gruppeunntaksforordningen. Men vi har ikke fått noen tilbakemelding foreløpig på disse sektorunntakene fordi det er ikke lenge siden vi ga høringssvar.

Møtelederen: Tusen takk. Da går vi over til neste sak.

Jeg lurer på, statsråd Nybø, om vi skal slå sammen sakene nr. 2 og 3. Du har to saker der og så kommer utenriksministeren inn på den siste der. – Vi kan slå sammen de to.

Sak nr. 2

Næringsminister Iselin Nybø vil etter planen redegjøre for følgende: – Status i frihandelsavtaleforhandlingene mellom Norge og Kina Næringsministeren vil orientere om status i de pågående frihandelsforhandlingene med Kina. Tidligere næringsminister Torbjørn Røe Isaksen orienterte om Kina-forhandlingene i Europautvalget 14. mars 2019. Næringsminister Iselin Nybø vil redegjøre for utviklingen i forhandlingene siden den gang.

Sak nr. 3

Næringsministeren og utenriksministeren vil etter planen orientere sammen om følgende: – Status for brexit og forhandlingene om Norges fremtidige forhold til Storbritannia Næringsministeren og utenriksministeren vil redegjøre for status i forhandlingene om en ny frihandelsavtale mellom Norge og Storbritannia, den midlertidige avtalen om varehandel, samt for forhandlinger med Storbritannia på øvrige områder. Utenriksministeren vil også orientere om forhandlingene mellom EU og Storbritannia, samt gjøre oppmerksom på muligheten for at EU vedtar enkelte beredskapsrettsakter for det tilfellet at EU og Storbritannia ikke blir enige om en avtale eller avtalen ikke trer i kraft 1. januar 2021. De EØS-relevante rettsaktene må i så fall vedtas på skriftlig prosedyre og innlemmes i EØS-avtalen før årsskiftet.

Møtelederen: Da gir jeg ordet til statsråd Iselin Nybø, vær så god.

Statsråd Iselin Nybø: Jeg ønsker å starte med å oppdatere Europautvalget om utviklingen i frihandelsavtaleforhandlingene med Kina. Av hensyn til de pågående forhandlingene ber jeg om at denne delen av redegjørelsen unntas offentlighet.

(Unntatt offentlighet)

Møtelederen: Jeg sa at vi skulle slå sammen disse to sakene.

Statsråd Iselin Nybø: Jeg lurer på om utenriksministeren kan begynne på sak 3.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide: Det gjør jeg gjerne.

(Unntatt offentlighet)

Da gir jeg ordet til næringsministeren.

Statsråd Iselin Nybø: Som utenriksministeren orienterte om, er det flere forhandlingsbord mellom Norge og Storbritannia. Jeg vil orientere om frihandelsavtaleforhandlingene og den midlertidige vareavtalen som ble signert 8. desember.

(Unntatt offentlighet)

Jeg vil nå gi ordet tilbake igjen til utenriksministeren.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide: Komitéleder, kan jeg få foreslå at vi kanskje tar de spørsmålene som er knyttet til dette først, og så kan jeg ta resten av innlegget mitt etterpå?

Møtelederen: Ja, vi tar Kina og brexit først. Da er det Lysbakken som er første spørsmålsstiller.

Audun Lysbakken (SV): Skulle vi nå dele dette opp, eller stiller vi spørsmål om både Kina og brexit?

Møtelederen: Kina og brexit tar vi sammen, men utenriksministeren har mer å snakke om etterpå. Vi tar Kina og brexit nå.

Audun Lysbakken (SV): Det er greit. Jeg har to spørsmål om Kina.

(Unntatt offentlighet)

Jeg har også et kort spørsmål om brexit.

(Unntatt offentlighet)

Steinar Reiten (KrF): Jeg har to spørsmål til næringsministeren. Jeg takker for øvrig for gode redegjørelser. Mine spørsmål angår frihandelsavtalen med Kina.

(Unntatt offentlighet)

Sigbjørn Gjelsvik (Sp):

(Unntatt offentlighet)

Christian Tybring-Gjedde (FrP): Jeg har to spørsmål, som jeg for så vidt tok opp i innlegget mitt i stortingssalen.

(Unntatt offentlighet)

Audun Lysbakken (SV): Jeg skal bare legge til et spørsmål til næringsministeren.

(Unntatt offentlighet)

Møtelederen: Jeg har et spørsmål selv.

(Unntatt offentlighet)

Da er det Hansen til slutt.

Svein Roald Hansen (A):

(Unntatt offentlighet)

Møtelederen: Da kan dere svare i den rekkefølgen dere ønsker.

Statsråd Iselin Nybø: Kan ikke du begynne, utenriksminister?

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide: Jeg kan begynne. Det er greit.

(Unntatt offentlighet)

Møtelederen: Jeg gir ordet til statsråd Nybø.

Statsråd Iselin Nybø Det var veldig mange spørsmål, og jeg har prøvd å få med meg det meste. Jeg gjør i alle fall et forsøk her.

(Unntatt offentlighet)

Jeg tror det var dette jeg hadde klart å få med meg på lappene mine.

Møtelederen: Vi har litt dårlig tid. Det er noen som har begynt å tegne seg igjen.

Jeg foreslår at hvis det er noen som ikke har fått svar på de spørsmålene man reiste, sier man fra nå. Å bringe inn nye elementer nå har vi dessverre ikke tid til.

Er det noen som ikke fikk svar på spørsmålene sine? – Tybring-Gjedde.

Christian Tybring-Gjedde (FrP): Jeg fikk ikke svar.

(Unntatt offentlighet)

Møtelederen: Det er veldig en stor politisk debatt som Tybring-Gjedde legger opp til. Vi må svare litt kort og heller ta det generelle i europadebatten og ikke ta en konsultasjon om enkeltsaker.

Vær så god, utenriksminister.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide:

(Unntatt offentlighet)

Møtelederen: Da sier vi tusen takk til næringsministeren, mens utenriksministeren må sitte igjen.

Sak nr. 4

Aktuelle rettsakter for møtet i EØS-komiteen 11. desember 2020. Se vedlagte brev fra Utenriksdepartementet, datert 3. desember d.å., med endelig liste med omtale av rettsakter som kan bli innlemmet på EØS-komiteens møte 11. desember.

Møtelederen: Er det noen som har kommentarer til den vedlagte lista?

– Da er det Gjelsvik først, så Lysbakken.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp): Det gjelder forordningen knyttet til europeiske venturekapitalfond. Jeg synes den omtalen er relativt begrenset og vanskelig å få inngrep i. Vi har en bekymring knyttet til hva som kan ligge der, også fordi en legger opp til økt tilrettelegging for den typen kapital over landegrensene uten at en egentlig vet godt nok hva slags rammer som ligger for det gjennom regelverket. Jeg mener det er en sak som hadde fortjent en mer grundig behandling enn bare gjennom en sånn type konsultasjon. Jeg vet ikke om utenriksministeren kan si noe mer om den saken.

Audun Lysbakken (SV): Det gjelder den samme saken. Det er jo krevende, for det kommer veldig mange rettsakter på en gang her. Så skjønner jeg at det ikke er noe regjeringen kan styre helt alene, for å si det sånn, men for oss er det krevende å få oversikt i totalmengden i stoffet midt i den travleste tiden på Stortinget.

Jeg tror generelt når det gjelder resten av bunken, at vi må bare ta noen forbehold, men vi har også merket oss denne forordningen knyttet til venturekapital. Så vidt jeg forstår, innebærer den en åpning for mer tilflyt av utenlandsk risikokapital. Det er verdt en diskusjon, men det er veldig vanskelig ut fra den informasjonen vi har fått, å forstå omfanget. Så vidt vi har fått med oss, har Sverige og Danmark påpekt at dette kan innebære bl.a. et forbud mot å ilegge gebyrer på markedsføring og å stille en del krav, som vi vil være opptatt av å gjøre i Norge. Det er gode grunner til å gå imot. Jeg vil gjerne ha referatført at her mener vi det trengs mer informasjon, og at behandlingen bør utsettes til tilstrekkelig informasjon er på bordet.

Møtelederen: Da vil vi gjerne høre utenriksministerens kommentar til det, om det er mulig å gjøre det. Hvis ikke har vi referatført, som Lysbakken sier, hans innvendinger.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide: Jeg vil først si lite grann om forordningen. Den tas som kjent inn med konstitusjonelt forbehold. Det er en endringsforordning til forordningen om venturekapitalfond og europeiske sosiale entreprenørskapsfond. Formålet med forordningen, som for så vidt også står beskrevet i vedlegget til rettsaktene, er at man skal lette tilgangen til privat kapital for små virksomheter som er i startfasen, og som vurderes har vekst- og utviklingsmuligheter. Det gjøres ved at de fondene som oppfyller visse kriterier etter forordningen, kan ta i bruk betegnelsen «europeisk venturekapitalfond» i markedsføringen. Det er det samme med forordningen om europeiske sosiale entreprenørskapsfond, som det er flere av nå. Det er nettopp å lette kapitaltilgangen til virksomheter som har som mål å oppnå samfunnsnyttige formål. Her kan nevnes virksomheter som leverer varer og tjenester til vanskeligstilte grupper, som ett eksempel. De fondene som oppfyller de kriteriene, kan ta i bruk betegnelsene knyttet til det. De lovendringene som er nødvendig i norsk rett for å gjennomføre forordningen, gjør nå Finansdepartementet en vurdering av.

Så til spørsmålet fra Lysbakken: Vi kommer ikke til å trekke den fra innlemmelse, men det er jo med forbehold om Stortingets samtykke, og Stortinget vil få saken til behandling på vanlig måte. Vi kommer ikke til å trekke den nå, men den kommer til behandling i Stortinget.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp): Takk for den orienteringen. Jeg vil bare påpeke, som Lysbakken, at vi har de samme forbehold, også etter å ha hørt den orienteringen. Jeg skjønner at det er ideelle formål knyttet til å legge til rette for mer kapital, men så er spørsmålet hva innebærer regelverket mer konkret. Men da skjønner jeg at Finansdepartementet har et pågående arbeid med å vurdere det opp mot norsk lov, og at det også blir framlagt som en sak. Så kan vi ta en nærmere drøfting av saken når den kommer.

Møtelederen: Da sier vi det slik.

Da er vi konsultert, men vi vedtar ikke noen tilslutning til disse sakene.

Sak nr. 5

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide vil etter planen redegjøre for følgende:

Møter under EØS-rådet 18. november

Utenriksministeren vil orientere fra møtet i EØS-rådet og møtet med EFTAs rådgivende organer.

Kommisjonens meldinger om et felles europeisk utdanningsområde (EEA) og et felles europeisk forskningsområde (ERA)

Kommisjonen har i høst lagt fram meldingene om et felles europeisk utdanningsområde (European Education Area, EEA) og et felles europeisk forskningsområde (European Research Area, ERA). Målet med meldingene er å utforme en politikk for det europeiske utdannings-, forsknings- og innovasjonssamarbeidet. Meldingene skal også tydeliggjøre hvordan utdanning, forskning og innovasjon skal bidra inn i grønn og digital omstilling. Norge deler i stor grad EUs ambisjoner og prioriteringer, og programmene Horisont Europa og Erasmus+ blir viktige verktøy for å gjennomføre EUs ambisjoner. Meldingene blir dermed også viktige for Norges samarbeid med EU.

Kommisjonens Consumer Agenda 2020–2025

Kommisjonen har i høst også lagt fram en ny forbrukerstrategi, Consumer Agenda 2020– 2025. Strategien understreker at Europa har et svært høyt forbrukervernnivå, og at EUs framtidige forbrukerpolitikk skal støtte opp om de europeiske grønne og digitale omstillingene.

EUs langtidsbudsjett og norsk deltakelse i EUs programmer 2021–27

Det er oppnådd enighet om størrelsen på EUs langtidsbudsjett og mekanismen for gjenopphenting etter covid (Next Generation EU) mellom EUs Råd og Europaparlamentet, som blant annet øker totalbeløpet til EU-programmene med 15 milliarder euro, men Ungarn og Polen har foreløpig blokkert godkjenning. Vedtak i EØS-komiteen om innlemmelse av programmene i EØS-avtalen må fattes innen sommeren 2021, med forbehold om Stortingets samtykke.

Møtelederen: I denne saken skal utenriksministeren redegjøre for de punktene som er oppsatt. Det må kanskje bli litt fortere enn det hun hadde tenkt, men det klarer du vel? – Vær så god.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide: Jeg skal prøve å være så rask jeg bare kan, og så må dere heller stille spørsmål hvis det trengs utdypende forklaringer på en del områder.

Jeg vil nevne først noe viktig: Litt avhengig selvfølgelig av hvordan det går med forhandlingene mellom EU og Storbritannia, er vi også forberedt på å innlemme nødvendige beredskapsrettsakter i EØS-avtalen før utgangen av året. Foreløpig ser det ut til at det kan gjelde et fåtall rettsakter, f.eks. om veterinær- og plantesanitære tiltak og finansielle tjenester. Men vi kan ikke helt utelukke at andre kan komme til som følge av prosessen mellom Storbritannia og EU, og rettsaktene vil i så fall behandles på skriftlig prosedyre, og vi vil på vanlig måte konsultere Stortinget.

Så vil jeg henvise til at vi hadde møte i EØS-rådet 18. november, digitalt som vi også hadde sist. Det viktigste med de møtene nå er at de faktisk blir avholdt, og det er viktig både for å diskutere utestående saker og for å få vurderinger av enkelte områder, også fra EUs side.

Jeg skal nøye meg med å nevne en ting i denne sammenheng, og det er at vi fortsetter å pushe på for å få tatt ned etterslepet av rettsakter. På EØS-komiteens møte på fredag, i morgen, er planen at 82 rettsakter skal innlemmes. Det vil si at vi da er nede på et etterslep på ca. 506 akter. Vi har også sekondert en medarbeider fra EFTA-sekretariatet til EAS for å bistå med å få ned etterslepet. Så har jeg nevnt det som en sak.

Så gjelder det den saken som jeg også skal orientere om, om felles utdanningsområde og felles forskningsområde. Jeg vil bare si at Kommisjonen publiserte der 30. september to meldinger, en om EUs politikk for forskning og innovasjon og en om politikk for utdanning. Begge disse meldingene prioriterer en grønn giv og digitalisering, mobilitet for forskere, for studenter, elever og andre. Det er et viktig poeng i meldingene og ikke minst videre utvikling av høyere utdanning. Det er ingen overraskelse når jeg sier at Erasmus+ og Horisont Europa er viktige virkemidler i denne sammenheng.

Samarbeidet med EU er veldig viktig for Norge for at vi skal nå våre egne mål om bærekraft og forskning og utdanning av høy kvalitet. Vi trenger samarbeidet med Europa. Det framkommer ganske tydelig i den stortingsmeldinga som nettopp er lagt fram, om en verden av muligheter.

Vi må benytte vår stemme til å påvirke EUs politikk på dette området, og Kunnskapsdepartementet har derfor med innspill fra mange aktører innenfor kunnskapssektoren utarbeidet norske synspunkter på de to meldingene og kommer til å delta aktivt videre i oppfølgingen innenfor rammene av EØS-avtalen.

Så er det spørsmålet om Kommisjonens Consumer Agenda. Man kan vel trygt si at forbrukernes adferd og forventninger er i endring. Økt forbrukermakt er nøkkelen til at forbrukerne skal kunne bidra til gjenoppbyggingen etter pandemien og i de grønne og digitale skiftene. Det er noen av budskapene i Consumer Agenda, som ble publisert 13. november.

Jeg tror også det er viktig å ha med seg i dette bildet at pandemien har ganske dramatisk endret både reise- og forbruksvanene våre, og det har også vært en markant økning i svindel og villedende markedsføring på nett. Vi har sett veldig tydelig betydningen av samarbeid om tilsyn og håndheving og at det finnes institusjoner som kan bistå forbrukerne. Denne strategien varsler om forslag til regler som skal sikre at forbrukerne får mer informasjon om produkters levetid, miljøegenskaper, reparerbarhet og andre oppgraderingsmuligheter.

Under pandemien har Kommisjonen og tilsynsnettverket samarbeidet med de store internettplattformene. Store mengder ulovlig markedsføring og ulovlige produkter er fjernet fra nettsidene, og Kommisjonen kommer også til å fremme forslag om å styrke forbrukernes stilling i møte med ny teknologi, plattformer og netthandel.

Strategien tar også opp ulike former for forbrukeres sårbarhet. Det varsles tiltak bl.a. i form av støtte til lokale informasjonstjenester for forbrukere som mangler digitale ferdigheter eller utstyr, og informasjonstiltak rettet mot ulike grupper. Vi vet godt at rettigheter er ganske lite verdt hvis man ikke har et effektivt tilsyn og håndheving av muligheten for behandling av forbrukerklager. Kommisjonen vil sette opp en EU E-lab, en verktøykasse som skal styrke nasjonale myndigheters etterforskning og håndheving. Norge har mye å bidra med på det feltet, og i første omgang vil vi jobbe for å utarbeide en respons til strategien sammen med de andre EØS- og EFTA-statene.

Når det gjelder EUs langtidsbudsjett, er det fortsatt ikke enighet om det. Som kjent blokkerer Ungarn og Polen fortsatt en endelig enighet. Vi regner med at dette blir et diskusjonstema på møtene i dag og i morgen, og kan kanskje håpe at det blir en løsning på dette spørsmålet i nær framtid.

Det er verdt å merke seg at EU nå vurderer å gå videre med gjenoppbyggingsfondet, altså Next Generation EU, uten Ungarn og Polen. Det er noe man kan merke seg. Det er en diskusjon om det er rettsstatsprinsipper og kondisjonalitet det går på. Men vi vet at det diskuteres intenst i EU nå om dagen, og håper at det skal kunne bli en enighet til slutt.

Så to helt korte saker til slutt. Som vi tidligere har diskutert her i utvalget, vil polske provinser, fylker og kommuner med erklæringer mot såkalt LHBTI-ideologi avskjæres fra å motta EØS-midler. Derfor tenkte jeg jeg skulle oppdatere. Til nå har vi avslått og stanset to prosjekter basert på juridiske vurderinger. Det er for oss nokså åpenbart at dersom fylker eller kommuner med sånne erklæringer står som prosjektansvarlige, stoppes disse prosjektene umiddelbart. Hvis andre offentlige enheter i de samme kommunene som eier prosjektene, står som prosjekteiere, gjøres det en juridisk vurdering av omfanget og av kontrollen. Er det stor kontroll, vil prosjektene stanses.

Så kan det være andre situasjoner hvor det ikke er så aktuelt. Det kan f.eks. være interkommunale selskap som besitter små eierandeler, hvor det ikke er like naturlig å gjøre det, og det kan ikke minst være, som jeg har nevnt som eksempel tidligere, sivilsamfunnsorganisasjoner i de samme fylkene og provinsene som vi ønsker å støtte. De vil selvsagt ikke rammes av at vi har denne politikken. Vi har også informert polske myndigheter om det.

Den neste lille saken – den er ikke så liten, den er ganske stor – er det viktig å informere om. Det er at EU mandag denne uka vedtok å innføre et nytt sanksjonsregime mot alvorlige menneskerettighetsovergrep. Det kommer til å bli et veldig viktig verktøy for å reagere mot fysiske og juridiske personer, inkludert både statlige og ikke-statlige aktører, som er involvert i det som anses å være grove menneskerettighetsovergrep over hele verden. I tråd med regjeringsplattformen kommer Norge til å slutte opp om dette sanksjonsregimet. Det er foreløpig ikke listeført noen under det nye regimet. Det kom på mandag, så det er relativt ferskt, men regjeringa tar sikte på før jul å fremme for Stortinget en ny sanksjonslov. Det som er mye av poenget med den sanksjonsloven, er å kunne gi hjemler til regjeringa til å gjennomføre de såkalte tematiske sanksjonsregimene til EU i norsk rett, og det omfatter i tillegg til disse menneskerettighetssanksjonene også restriktive tiltak mot bruk og spredning av kjemiske våpen og EUs restriktive tiltak mot cyberangrep. I dag finnes det nemlig ikke hjemmel til å gjennomføre disse tematiske sanksjonsregimene fullt ut i norsk rett, og det er fordi dagens forskriftshjemmel er begrenset til tiltak rettet mot tredjestater eller rørsler og ikke rettet mot fysiske eller juridiske personer uten tilknytning til en bestemt stat eller en bestemt bevegelse. Så den oppdateringen regjeringa nå gjør, er rett og slett utrolig viktig for å kunne favne også disse sakene.

Når det gjelder spørsmålet om programsamarbeid, er det sånn at vedtak i EØS-komiteen om innlemmelse av programmene i EØS-avtalen må fattes før sommeren 2021. For at vi skal kunne delta fra starten, må vi i løpet av vårsesjonen fremme proposisjoner om forhåndssamtykke til deltakelse i det enkelte program, men vi forventer ikke at disse programmene skal vedtas i EU før i februar eller mars. Det betyr at Stortinget kommer til å få ganske knapp tid til å behandle samtykkeproposisjonene, men vi kommer på vanlig måte til å holde tett kontakt med Stortinget om saken.

Møtelederen: Er det noen som har spørsmål og kommentarer? – Det er det ikke.

Sak nr. 6

Eventuelt

Møtelederen: Det er ikke meldt inn noen saker under Eventuelt.

Da hever vi møtet.

Møtet hevet kl. 9.52