Møtelederen: Da er vi klare til å starte møtet. Da skal næringsminister Cecilie Myrseth gi sin orientering, og jeg vil samtidig benytte anledningen til å ønske næringsministeren velkommen til Europautvalget for første gang – vær så god!

Statsråd Cecilie Myrseth:

Takk for det. Det er fint å få komme hit og ikke minst for første gang på denne siden av bordet.

Jeg skal orientere om det som skjer i EU på flere områder som jeg har ansvar for, og det som er hovedtemaet nå, er Kommisjonens plan for en konkurransedyktig og avkarbonisert europeisk industri – Clean Industrial Deal – som vi kaller Ren industriplan. Den ble lagt fram i februar, og den har som mål å styrke både sikkerheten og konkurransekraften samtidig med gjennomføringen av en viktig grønn omstilling. Det er krevende, og det er viktig fordi dette også er helt nødvendig.

Målet er å sikre en fortsatt industriproduksjon i Europa, særlig innenfor energiintensiv industri og såkalt rene teknologier. I en tid med geopolitiske spenninger og usikkerhet rundt global handelspolitikk er det enda viktigere at myndighetene bidrar med både gode og stabile rammebetingelser for næringslivet.

Som en liten, åpen økonomi er Norge særlig sårbar for den pågående handelskrigen. Over 70 pst. av norsk eksport leveres til det europeiske markedet, så EU er vår aller viktigste handelspartner og EØS vår viktigste handelsavtale. EU er nå i forhandlinger med USA om både handel og toll. Hvis disse forhandlingene munner ut i endringer som angår det indre markedet, påvirker også forhandlingene oss.

For Norge er det helt avgjørende å opptre både ryddig og klokt overfor EU og i tråd med våre WTO-forpliktelser. Regjeringen er også åpen for å forhandle med USA, men det er for tidlig å si noe om det blir formelle eller uformelle samtaler. Vi er nødt til å være forberedt på at de varslede tollsatsene mot Norge fra 9. juli kan bli gjeldende. Regjeringen vil også styrke det økonomiske samarbeidet med USA. Det var noe finansminister Stoltenberg var tydelig på da han møtte USAs handelsrepresentant Greer for få dager siden.

Så minner jeg om at regjeringen har lagt fram en industrimelding som vektlegger gode rammebetingelser. Vi vil også legge til rette for private investeringer og videre vekst i tråd med trepartssamarbeidet og den norske modellen. Det igjen handler om å sikre industriens konkurransekraft for en ny tid. Jeg tror det er veldig bra at man er såpass enig i Stortinget når man behandler den nye industripolitikken for Norge.

Så er det selvfølgelig bra at det går godt i norsk industri for tiden med både høy omsetning, gode resultater og rekordhøye anslag for industriinvesteringer i Norge de neste årene. Mye av aktiviteten i norsk industri kan knyttes til EU, som er vårt aller viktigste eksportmarked.

Norske verdikjeder er tett integrert med de europeiske. Når europeisk økonomi går godt, går det fort bedre også i Norge og omvendt. Vi har derfor all interesse av at Europa lykkes med sine målsettinger om økt konkurransekraft og grønn omstilling. EUs Ren industriplan er også ment for å bidra til det.

Denne industriplanen er bygd opp rundt seks hovedprioriteringer:

1. Redusere energikostnadene.

2. Skape etterspørsel og nye markeder for lavutslippsprodukter fra industrien, såkalt rene produkter.

3. Styrke finansieringen av grønn omstilling i industrien.

4. Sikre tilgang til råmaterialer, bl.a. gjennom en satsing på sirkularitet. Jeg vil minne om at mineraler også er viktige der.

5. Inngå internasjonale partnerskap.

6. Styrke kompetansebygging og tilbud av kvalitetsjobber i industrien.

Så er det bra å se at prioriteringene til EU er tett på dem som ble lagt fram i industrimeldingen – kraft, grønn omstilling, markedsadgang og kompetanse. Det er ganske likt, og det gir et ganske godt utgangspunkt for et videre samarbeid.

Målsettingen til EU skal konkretiseres gjennom rundt 40 tiltak. Det er knyttet til å forbedre de generelle rammevilkårene som tilgang på kraft, kapital og kompetanse. EU har allerede lagt fram en handlingsplan for rimeligere energi, et veikart for energiuavhengighet fra Russland, og et nytt midlertidig regelverk for statsstøtte som kommer om kort tid. Mot slutten av året ventes det også en rettsakt for raskere utslippskutt i industrien.

Den andre delen av innsatsen er de sektorvise bransjesatsingene som en handlingsplan for å styrke den europeiske stål- og metallindustrien, og handlingsplan for bilindustrien og ulike initiativ for både kjemisk industri, transportsektoren og bioøkonomien. De tiltakene som er presentert under Ren industriplan, har også ulike tidsplaner. Mye av det konkrete innholdet er ennå ikke kjent. Regjeringen følger både arbeidet og utviklingen tett for å kunne fremme norske posisjoner i rett tid.

Regjeringen er opptatt av å sikre gode rammevilkår for hele norsk næringsliv og industrien også i årene og tiårene framover. Derfor har vi tett og god dialog med de berørte samfunnsaktørene for å kartlegge norske interesser og spille det inn i politikkutviklingen i EU, altså i EØS og det indre marked. EU har de siste årene gått i retning av mer tverrsektoriell politikkutforming. Det krever selvfølgelig tilsvarende helhetlige, faglige og politiske analyser og vurderinger her hjemme. Departementene må jobbe tettere sammen og mer på tvers av silostrukturer samtidig som ansvarsdelingen står ved lag.

Regjeringen har derfor gitt Nærings- og fiskeridepartementet en pådriverrolle i saker om konkurranseevne og det indre markedet og et særlig ansvar for å lede og koordinere regjeringens arbeid med EUs Ren industriplan. Dette var også tema da jeg møtte flere av kommisærene for ikke lenge siden. Det arbeidet gjør departementet hovedsakelig gjennom to arbeidsgrupper, hvor relevante departementer selvfølgelig er representert. Overbyggingen er en bred arbeidsgruppe for konkurranseevne og det indre markedet med tilnærmet alle departementer. Målet er å få til bedre informasjonsdeling, samarbeid, analyser og vurderinger. Det gir oss også bedre oversikt og mer effektive prosesser for å kunne påvirke tidlig i EUs prosesser.

Vi har undergruppen for grønn omstilling i næringslivet som har koordinert innspill til EU og avholdt felles innspillsmøter om Ren industriplan. Innspillene fra industribedrifter, partene i arbeidslivet og ulike organisasjoner har også vært veldig nyttige for vår vurdering av bidrag til utforming av vårt budskap til EU. Vårt viktigste budskap til EU så langt er at Norge støtter opp om de overordnede målsettingene til Kommisjonen om å styrke europeisk konkurranseevne, samtidig som man holder fast ved et mål om å redusere utslipp og styrke vår felles sikkerhet.

Vi har også brukt anledningen til å framheve betydningen av norsk industri for europeiske verdikjeder, og så har vi selvfølgelig bedt om at Norge involveres i det videre arbeidet med denne industriplanen. Vi har samtidig pekt på noen områder av særlig betydning i fortsettelsen.

Som en åpen og mellomstor økonomi er vi i prinsippet tilhenger av en åpen og regelbasert handel. Det er positivt for økonomisk vekst og konkurranseevne, og handelshindringer og proteksjonisme bør i det lengste unngås. Det er også viktig når det gjelder andre kriterier enn pris i offentlige anbud. I den grad det stilles krav om å kjøpe europeisk, må hele det indre markedet regnes som europeisk, inkludert norsk næringsliv. Som den største leverandøren av naturgass til Europa er vi selvfølgelig særlig opptatt av å ha en tett dialog med Kommisjonen om politikk som angår det markedet. Vi mener også at prising av utslipp i form av klimakvoter er sentralt for å kutte utslipp, siden det lar markedsaktørene selv finne de mest kostnadseffektive grepene.

Vi støtter også målet om forenkling av regelverk, samtidig som vi ønsker at Europa holder fast på sine høye ambisjoner når det gjelder klima og miljø.

Når det gjelder statsstøtte, støtter vi målet om et enkelt og tydelig regelverk, men vi advarer mot å legge opp til et subsidiekappløp. Vi mener overordnet sett at vi ved å forbedre de grunnleggende generelle rammevilkårene for næringslivet bidrar best til europeisk konkurranseevne.

I vårt arbeid med denne planen de neste månedene vil vi også rette oppmerksomheten mot en forordning om raskere industriell avkarbonisering. Det er en av Ren industriplans flaggskipsinitiativ, og den er særlig rettet mot energiintensiv industri som stål, aluminium, gjødsel, sement og nye, rene teknologier. Forslaget til forordning legges fram til høsten, men Kommisjonen har bedt om overordnede innspill til innholdet før sommeren. Forordningen vil bli viktige regelverk å følge opp gjennom de neste årene og vil nok sikkert også bli et tema på disse møtene framover.

Det samme gjelder også for den nye pakken for energiinfrastruktur som legges fram mot slutten av året. Når det gjelder både forordningen om raskere avkarbonisering i industrien og nytt regelverk i kraftnettpakken, vil vi selvfølgelig følge med på det arbeidet tett. Vi vil også hente inn innspill fra berørte aktører, oversende norske posisjoner på ulike stadier av arbeidet og i tillegg ha uformell kontakt og dialog med Kommisjonen.

Så har jeg ikke muligheten til å nevne alle elementer i denne planen i dag, men jeg vil si at vi vil følge med på arbeidet med ny lov om sirkulærøkonomi, nytt statsstøtteregelverk og nye finansielle virkemidler.

Så til slutt om økonomisk sikkerhet, som jeg også er bedt om å si litt om. Det har fått økende oppmerksomhet internasjonalt den siste tiden. I en verden hvor sikkerhet, økonomi og teknologi veves tettere sammen, må også arbeidet med økonomisk sikkerhet prioriteres høyere. Regjeringen lanserte for ikke så lenge siden den første nasjonale sikkerhetsstrategien for Norge, hvor vårt arbeid for økonomisk sikkerhet oppsummeres langs tre hovedprioriteringer: styrke konkurranseevnen i norsk økonomi, redusere sårbarhet overfor andre land vi ikke har sikkerhetssamarbeid med og styrke det økonomiske samarbeidet med våre allierte og partnere.

En sterk økonomi og et omstillingsdyktig næringsliv er også avgjørende for norsk sikkerhet. Fortsatt vekst og velstand er selvfølgelig nødvendig for at vi skal kunne finansiere satsinger på sikkerhet, forsvar og beredskap, og vi skal også møte de endrede forutsetningene i den globale økonomien og styrke vår konkurransekraft bl.a. gjennom å videreutvikle vår evne til omstilling gjennom forskning og innovasjon.

Økonomisk sikkerhet innebærer også å føre en bredere og mer forutsigbar kontroll med utenlandske investeringer. Aktører innen kritiske tjenester og sårbare verdikjeder må være aktsomme overfor investeringer fra land vi ikke har sikkerhetssamarbeid med. Det gjelder også i leverandørkjeder. Et særlig ansvar hviler også på offentlige og private aktører i maritim næring, energisektoren, telekommunikasjon, forsvarsindustrien, helse, finans og virksomheter som leverer sentrale tjenester og varer til totalforsvaret.

I 2023 la EU fram en egen strategi for økonomisk sikkerhet. Vårt arbeid med økonomisk sikkerhet ligger tett opptil EUs arbeid. Det at vi søker å videreutvikle samarbeidet med EU på dette området, betyr ikke at Norge nødvendigvis vil gjøre det samme som EU i alle tilfeller. Vi må ta utgangspunkt i norske forhold og interesser, men vi skal ha en helhetlig og samordnet politikk, og vi skal stå nær EU i arbeidet med å ivareta våre sikkerhetsinteresser. Derfor har regjeringen et initiativ overfor EU om å etablere en strukturert dialog om nettopp økonomisk sikkerhet. Den dialogen vil reflektere at også deler av EUs arbeid som ligger utenfor EØS-avtalens virkeområde, påvirker det indre markedet og norske interesser.

Så skal jeg si litt om rom helt til slutt. Et godt eksempel på regjeringens innsats for å sikre kritisk infrastruktur for våre allierte er investeringen i romvirksomhet. Her er det brede enigheter og et stort tverrpolitisk engasjement på Stortinget. Det er veldig bra. Norge er en stor og viktig romnasjon i kraft av vår strategiske beliggenhet, kapasitet for nedlesing av satellittdata, oppskyting av raketter og en kompetent romindustri. Vi har en helhetlig romindustri i Norge.

Vi har et langvarig samarbeid med Europa på dette området. Secure Connectivity og GOVSATCOM vil bli en sentral del av EUs og Europas framtidige romarkitektur. Deltakelse er selvfølgelig viktig for at Norge skal videreutvikle sin posisjon som romnasjon. Norsk deltakelse vil også gi norsk industri større muligheter og legge et bredere grunnlag for full norsk deltakelse i EUs neste romprogram – som selvfølgelig er målet.

Videre er det vesentlig å ha et europeisk alternativ for å sikre kommunikasjon på myndighetsnivå nasjonalt og for å understøtte samhandling med europeiske allierte. Norsk deltakelse i Secure Connectivity vil bero på både en separat avtale og en EØS-komitébeslutning. Forhandlingene med Kommisjonen nærmer seg nå avslutning. Det innebærer at vi planlegger å legge fram en sak for Stortinget til høsten.

Vi må også legge EUs forordninger til grunn for samarbeidet. Det vil innebære enkelte restriksjoner for norsk romnæring, og at en avtale har varighet ut 2027. Finansiering vil baseres på EØS-avtalens regler, men det norske bidraget vil ta utgangspunkt i hele investeringskostnaden, ikke bare kostnader fra norsk deltakelse. For å oppnå bedre vilkår for norsk deltakelse i EUs kommende romaktiviteter jobbes det både politisk og på embetsnivå for å sikre forståelse for at Norge bør være fullt integrert i EUs nye romprogrammer som skal tre i kraft fra 2028. Måten vi gjør det på, er å vise fram nytten av norsk infrastruktur og teknologi for europeisk sikkerhet og konkurranseevne i rommet, særlig tilgang til rommet og nedlesingsmuligheter fra satellitter i polare baner.

Jeg har nylig hatt en samtale med EUs kommisær for forsvar og rom, og jeg besøkte Tromsø og Andøya sammen med Italias næringsminister og viseutenriksminister ganske nylig. I tillegg gjør vi også forberedelser til ny programperiode i ESA, European Space Agency, for perioden 2026–2028. Særlig de industrirettede frivillige programmene er avgjørende for utvikling av norsk romteknologi. Vårt forslag vil også være en del av statsbudsjettet for 2026.

Da tror jeg at jeg er ferdig.

Møtelederen: Da er det åpent for spørsmål, og først er det Sivert Bjørnstad

Sivert Bjørnstad (FrP): Takk for en god redegjørelse.

Spørsmålet mitt handler om det næringsministeren var inne på først, med handel og økonomisk samarbeid med USA. Næringsministeren sier at det er for tidlig å si i hvilken form det blir, formelt eller uformelt. Situasjonen i USA er jo at det er kronisk uforutsigbart. Vinduene kan være ganske smale for eventuelt å oppnå noe på den fronten hvis man bestemmer seg for det. Det jeg lurer på er hvilke vurderinger regjeringen og departementet foretar når man skal avgjøre om man skal forsøke å begynne slike samtaler eller ikke? I forlengelsen av det oppfatter jeg vel at en frihandelsavtale med USA ikke ligger på EFTAs bord – så er det da snakk om bilaterale samtaler, eventuelle forhandlinger, mellom Norge og USA som gjelder?

Alfred Jens Bjørlo (V): Takk for utgreiinga.

Det var veldig mykje ein gjennomgang av ulike dialogar som er på gang, mykje om koordinering og arbeidsgrupper og kontakt på ulike måtar. Eg saknar litt meir informasjon om status på dei konkrete forordningane og rettsaktene. Det er jo eigentleg det som er det springande punktet på mange av desse områda, kva som er status på kva vi greier å implementere i Noreg, og kva regjeringa har bestemt seg for at vi skal implementere i Noreg av rettsakter på ulike område.

Når det gjeld Rein industriplan gjeld jo Net-Zero Industry Act og CRMA, Critical Raw Materials Act. Status på desse områda og tilsvarande når det gjeld denne sikkerheitspakka og arbeidet med økonomisk sikkerheit, er det også, så vidt eg kjenner til, ei rad med konkrete rettsakter som vi må ta stilling til om vi skal implementere i Noreg eller ikkje – beskyttelse mot økonomisk tvang frå tredjeland, om eigarskapskontroll og om gjensidigheit knytt til offentlege anskaffingar, ikkje minst til CBAM. Kan næringsministeren seie noko om statusen for implementering av rettsakter og forordningar innanfor Rein industriplan og på sikkerheitsområdet, og kva som er nytt der sidan det førre møtet i Stortingets europautval?

Christian Tybring-Gjedde (uavh.): Jeg har to spørsmål.

Det første gjelder avkarbonisering. Jeg ser vi legger oss på EUs linje, og man prøver å finne konkurransekraft ut fra det. Åpenbart har det en kostnad. Det er mulig det ikke har en kostnad 10–15 år inn i fremtiden, men det har en kostnad i dag. Gjøres det sammenligninger med land som egentlig ikke har noe særlig forhold til avkarbonisering, men som produserer for å ha lavest mulig pris, eller er det noe man har lagt i en skuff og prøver å konkurrere ut fra avkarbonisering opp mot andre land som ikke har det? Det var det første spørsmålet.

Det andre gjelder romvirksomhet. Det har jeg spurt utenriksministeren om tidligere. Vi har et ris bak spesielt, vi kan sette inn en del betingelser for å bli med i GOVSATCOM, Governmental Satellite Communications, og også Galileo-programmet gjennom de leveransene av hva vi kan tilby på bl.a. på Andøya og andre steder, som gjør at vi er helt unike. Settes dette frem som en betingelse for at vi skal være med i disse ulike organisasjonene, som vi da ikke er med i i dag? Jeg føler det er veldig mye dialog, men veldig lite tøffe utgangspunkt fra Norge, for å få det vi egentlig ønsker i stedet for å be om det vi ønsker og si at det har noen konsekvenser for også andre leveranser til Europa, som gass, f.eks. Vi kan bruke det som et argument for at vi skal inn i ulike programmer på rom-siden. Gjøres det, eller er det bare dialog og så håper man at det går bra?

Per Ivar Lied (Sp): Næringsministeren informerte litt om arbeidet med økonomisk sikkerheit, ikkje minst det maritime og det som gjeld energi. Stortinget behandla dronemeldinga onsdag kveld. Eit av diskusjonstemaa der var koplinga mellom fysiske dronar og software. Vi veit at både politiet og vi såg no at Aker også har mange dronar som har operativsystem som er kopla til Kina. Spørsmålet er om det er konkrete grep eller initiativ i EU for tiltak rundt sikkerheita, avgrensingar, reguleringar av det med operativsystem kopla til det teknologiske, f.eks. dronar?

Møtelederen: Jeg har tegnet meg selv til spørsmål.

Det gjelder romprogrammet. Statsråden sier at det nå nærmer seg slutten på forhandlingene, og at det kommer en sak til Stortinget til høsten.

Kan du si noe mer om hvordan disse forhandlingene går, eventuelt unnta det offentlighet hvis det er nødvendig, for det er klart at vi har et ønske om å være fullt integrert, men basert på det som skjedde med helseberedskapssamarbeidet vet man at det kan se annerledes ut fra EUs side, altså hvilket mandat og hvilke muligheter vi faktisk har. Det ville vært veldig interessant å få en nærmere vurdering av hva regjeringa tror det er mulig å oppnå? Hvor tett integrert kommer Norge til å bli?

Det andre spørsmålet er knyttet til om EU nå kobler forhandlinger i denne saken med andre saker, som vi har sett at de gjør på en del områder nå, og som ikke alltid er til gunst for Norge. Jeg vil bare vite om det er konkrete koblinger.

Hårek Elvenes (H): Du nevnte at målet var å bli medlem av EUs romprogram, og det er ikke vanskelig å være enig i det.

Er det mulig å si hvor den prosessen står? Og er det noe hjelp å få fra Sverige i denne saken? (Munterhet i rommet)

Møtelederen: Da skal statsråden få svare.

Statsråd Cecilie Myrseth: Det siste er jeg usikker på om jeg skal svare på, det med Sverige.

Jeg begynner med Elvenes. Når det kommer til romprogrammene, er det noe vi tar opp i alle relevante fora og møter vi har. Dialog er veldig viktig for å få til enigheter og komme videre. Dialog er ikke noe som vi bare gjør fordi vi har lyst av og til, det er noe vi gjør for å få gjennomslag.

EUs romprogram er ikke det som skal avsluttes til høsten. Det er Secure Connectivity-arbeidet som skal komme til Stortinget til høsten. Romprogrammene er noe vi har med oss i alle møtene vi har. Nå skal ikke de trå i kraft ennå – det jobbes jo med dem det neste året også. Så det har vi ikke noe mer svar på, om vi blir fullt integrert eller ikke. Jeg tenker at med alle de kapasitetene, den strategiske posisjonen som vi har, særlig nå, er et veldig viktig fortrinn for oss. Norsk romindustri og våre kapasiteter er helt avgjørende for resten av Europa også i det samarbeidet som er. Dette arbeidet har uansett fullt trøkk fra regjeringen. Det står også hele Stortinget veldig samlet bak om at vi er nødt til å få til, som selvfølgelig er en styrke inn i dette arbeidet.

Til komitélederen, det er altså ikke romprogrammene som skal avgjøres nå, det er Secure Connectivity. Der kan jeg bare si at det har vært gode samtaler og forhandlinger mellom partene til nå. Jeg kan derfor også si at vi har som mål å avslutte dette og legge fram sak til høsten.

Når det kommer til spørsmålet om droner og software, er jeg litt usikker på spørsmålet og om jeg helt kan svare på det. Det må jeg eventuelt sende over til deg i etterkant. Det kan hende at utenriksministeren kan svare mer på det. Det gjelder også spørsmål om ulike saker som settes opp mot hverandre. Det vet vi er veldig vanlig. Det kjente jeg veldig på da jeg var i min forrige statsrådsrolle og jobbet med ikke bare enkle spørsmål med Kommisjonen. Men det tror jeg utenriksministeren er bedre i stand til å svare på, hva som settes opp mot hva.

Til Tybring-Gjedde om avkarbonisering, konkurransekraft. Det som er sikkert, er at dersom vi ikke får opp farten i dette arbeidet i Europa med vår felles industri og verdikjeder, kommer vi til å miste konkurransekraft. Det er egentlig det som er hele utfordringen framover. Det er norsk industri veldig opptatt av selv. Derfor skjer det også mye arbeid på det området i norsk industri, men i samarbeid med europeisk industri – det å få på plass ny teknologi, nye løsninger, for det er jo avgjørende.

Så er det helt riktig at det har vært noen utfordringer på noen områder, med dumping av ulike varer inn i Europa, som også har hatt betydning for utviklingen av deler av den europeiske industrien. Det er litt av utfordringen som også EU nå ser – en endring av handelsstrømmene, en handelskrig, hvordan kommer varestrømmene til å gå, hva vil eventuelt da treffe Europa? Det er derfor beskyttelsestiltak er et tiltak som en vurderer i Europa, som det er viktig for oss å komme på innsiden av.

Så om romkapasiteter, samarbeid med andre. Jeg tror at å vise fram det vi har, være attraktive og sikre gode avtaler for Norge er den viktigste og beste måten å drive denne industrien framover på. Vi fikk nettopp på plass et viktig samarbeid på romområdet med USA, som ble vedtatt i Stortinget i forrige uke, eller uka før – nå går disse ukene litt fort også for meg, sikkert like mye som for dere – og det er viktig å få på plass denne typen avtaler om hvordan vi også skal bruke de kapasitetene vi har i Norge.

Så til Bjørlo om statusen på disse rettsaktene. Altså CBAM og CRMA har vi vært veldig tydelige på. NZIA, Net-Zero Industrial Act, er noe som vi mest sannsynlig kommer til å se på som EØS-relevant. Vi er ikke 100 pst. ferdig med det nå. Men vi mener også at det haster.

Når det gjelder denne EUs bazooka, som du henviser til, er det ikke alt som er helt klart ennå, så vi foretar vurderinger av den saken nå. Og som jeg nevnte i stad, er det noen rettsakter, noe som ligger i Ren industriplan, som ennå ikke er helt klart, heller ikke fra Kommisjonens side, så det vil vi også komme tilbake til.

Helt til slutt om det som går på samarbeid med USA. Vi tar initiativ til å få på plass det samarbeidet, de samtalene. Hvordan de blir, hva de blir, er ikke bare opp til oss, men vi har en framoverlent holdning til det nå. Det er særlig viktig å gjøre det nå. Nå har vi sett over tid hvordan de nye tollsatsene har fungert for andre land, større økonomier enn Norge, som vi har tett dialog med. Vi har allerede hatt to viktige møter med dem. Vi hadde et i Det hvite hus med statsministeren og finansministeren. Og finansministeren møtte jo denne handelsrepresentanten fra USTR, United States Trade Representative, forrige uke. Vi har allerede denne dialogen. Spørsmålet er bare hvilken type spor vi skal gjennom nå, særlig fram mot 9. juli. Men det er det opp til begge partene å beslutte, så det er litt for tidlig å si akkurat hvordan de kommer til å se ut.

– Da tror jeg jeg har svart på det som var av spørsmål. Om ikke, får dere sende det over til meg i etterkant så skal vi svare det ut da.

Møtelederen: Det blir to korte oppfølgingsspørsmål. Bjørlo får ordet først.

Alfred Jens Bjørlo (V): Det er litt prosessuelle svar om at ein arbeider og er nesten i mål, men ikkje 100 pst. – kanskje er det på 90 pst. eller 92 pst. – eg veit ikkje.

Berre for understreke frå vår side at det hastar – ikkje på vegner av Stortinget, men på vegner av norsk næringsliv og også på vegner av norsk samfunnssikkerheit at vi får på plass og er innafor mest mogleg av dei viktige samarbeida som no går.

Eg vil gjerne utfordre næringsministeren: Om vi ser på heile denne pakka om arbeid med økonomisk sikkerheit. Det er jo ein god del rettsakter som ikkje er merkte som EØS-relevante, men kan statsråden bekrefte at ein også vurderer implementering i Noreg av ein del av dei rettsaktene som ikkje er direkte EØS-relevante?

Eit kjapt oppfølgingsspørsmål til: Eg meiner at statsråden sa i stad om norsk deltaking i romprorammet, at der går forhandlingane framover, men ein kan allereie no slå fast at det kjem til å bli nokre restriksjonar for norsk romnæring. Går det an å vere litt meir konkret på kva det går ut på, og kan ein avgrense dei restriksjonane mest mogleg?

Christian Tybring-Gjedde (uavh.): Takk for svarene.

Bakgrunnen for mitt spørsmål om avkarbonisering er særlig forholdet til Temu, som nå tar over stadig mer av markedet i hele Europa og også USA. I USA har det blitt diskutert også med sikkerhetspolitisk bakgrunn. Skjer disse diskusjonene også i EU? Det gjelder vel ikke bare avkarbonisering, det gjelder vel arbeidsbetingelser generelt sett. Jeg tror ikke det det går en dag uten at det leveres ut 10–15 pakker fra Narvesen, der jeg går inn og kjøper avisen. Dette tar markedet åpenbart fra andre europeiske produsenter, sikkert andre produsenter også og norske produsenter. Er det en diskusjon rundt det, og vil man i EU skape noen begrensinger på Temu og deres salg til Europa?

Møtelederen: Da er det ikke flere spørsmål, så da får næringsministeren svare.

Statsråd Cecilie Myrseth: Til Bjørlo: Dette er jo et veldig formelt møte, så før man har et endelig svar, så gir man som regel litt prosessuelle svar fram til man har tatt en beslutning. Det er litt politikkens vesen.

Vi er helt enig om at det haster både å få ned etterslepet og få implementert det som er EØS-relevant. Det er samtidig viktig at man foretar selvstendige vurderinger av det som kommer. Det er også en del av vår rolle og plikt – om det skal innlemmes eller ikke og hvordan det kommer til å påvirke Norge. Men det er fullt fokus på å få ned etterslepet. En del av de rettsaktene vi snakker om nå, noen av dem har vi ikke fullstendig oversikt over fordi de ikke er lagt fram. Da er det litt vanskelig å gi noe annet enn prosessuelle svar. Det andre er at mange av dem er ganske nye. Det er ikke noe som har ligget lenge. Dette er vi nødt til å gjøre ordentlige vurderinger av før de eventuelt implementeres. Men vi har fullt trøkk på det, og utenriksministeren har ansvaret for det. Og jeg kan i hvert fall bekrefte at den jobben gjør også utenriksministeren, med å være veldig tydelig overfor alle fagstatsrådene om at vi nå skal få ned dette etterslepet. Det er også jeg som næringsminister veldig opptatt av, særlig de rettsaktene som har stor betydning for norsk næringsliv og industri.

Så til romprogrammene. Utfordringen er at de ikke er helt klare ennå, så å gi detaljer rundt det blir veldig upresist om man skulle gjøre det nå. Men vi vil selvfølgelig orientere komiteen så raskt det er noe å orientere om i de møteplanene som er satt opp.

Til Tybring-Gjedde om Temu: Jeg tror vi alle sammen ser på det med bekymring. Vi har vært veldig opptatt av fra regjeringens side at her er vi nødt til å jobbe i fellesskap i Europa. Det nytter ikke å gjøre noen endringer bare for Norge, dersom det ikke gjelder for resten av Europa, som er det felles markedet vi er en del av. Det følger også klima- og miljøministeren nå veldig tett opp med sine kollegaer i Brussel.

Møtelederen: Takk for det. Da er vi ferdig med sak nr. 1.

Møtelederen: Er det noen som har noe til rettsaktene? – Det ser det ikke ut som det er. Da går vi videre til neste sak.

Møtelederen: Da er det utenriksministeren som skal holde sin orientering. Næringskomiteen har egentlig muligheten til å forlate åstedet hvis de ønsker, men hvis de vil bli sittende, får de lov til det.

Utenriksminister Espen Barth Eide: Takk til næringsministeren for hennes gode orientering.

I min orientering vil jeg dele med utvalget noen refleksjoner etter EØS-rådsmøtet i Brussel 21. mai. Videre vil jeg gjerne orientere om den siste utviklingen i handelspolitikken og hvilke implikasjoner dette har for Norge og Europa i forlengelse av det næringsministeren nettopp sa. I forlengelsen av dette vil jeg trekke opp noen linjer rundt temaet forskningssamarbeid og akademisk frihet og initiativet Choose Europe for Science, som ble lansert i mai. Så vil jeg kort komme inn på vårt arbeid med forordningen om digitale tjenester, Digital Services Act. Dette er en oppfølging av debatten vi hadde på forrige møte i utvalget. Så vil jeg si litt om status for EØS-midlene og forhandlinger med mottakerland om prioriteringer, som nå pågår, og der flere avtaler har begynt å falle på plass.

Jeg vil begynne med det halvårige møtet i EØS-rådet som ble holdt i Brussel 21. mai. Det var et veldig godt og konstruktivt møte, ganske dyptpløyende, og det ga oss en mulighet til å diskutere hvor vi står med tanke på de felles utfordringene vi står overfor. Jeg vil si at jeg opplevde det som et særlig godt møte, og at det reflekterer en slags felles bekymring om at verden er i ulage. Det er krevende det som skjer i USA, med risiko for nye handelskriger. Det har faktisk styrket vår posisjon, altså de tre EØS/EFTA-landenes. Når det gjelder argumentet om integritet i det indre markedet, som vi har framført med entusiasme, og som EU også har vært enig i, opplever jeg at entusiasmen har gått opp også på EU-siden – at man forstår betydningen av det. Det har å gjøre med at man nå også tar inn tematikk som beredskap og sikkerhet, herunder økonomisk sikkerhet.

Det er nå ett år siden partnerskapsavtalen mellom Norge og EU om sikkerhets- og forsvarssamarbeid ble undertegnet. Daværende forsvarsminister Bjørn Arild Gram og jeg undertegnet en omfattende avtale om et strategisk partnerskap om forsvar og sikkerhet med EU. Det er vi veldig glad for at vi gjorde, for det var veldig smart å gjøre tidlig. Vi var da det første landet som laget en avtale av den karakteren, og det førte igjen til, som jeg refererte til i et tidligere møte i utvalget, at vi i EUs Defence readiness 2030 er spesielt nevnt som et land som er helt inne i det samarbeidet.

Storbritannia jobber i disse dager og i forlengelsen av møtene de har hatt de siste ukene, med å få på plass et tilsvarende samarbeid med EU. Keir Starmer-regjeringen har jobbet intensivt siden de tiltrådte, for å styrke forholdet til EU igjen etter brexit, som jo de som styrer nå, ikke hadde spesielt sans for. Selv om ikke brexit ble omgjort, er samarbeidet mellom Storbritannia og EU i ferd med å bli tettere. Det er bra for oss fordi Storbritannia står nær oss. At også de søker et tettere samarbeid på felt utenfor det rent økonomiske med EU, er bra for oss.

I den forstand vil jeg også trekke fram at EU og de tre EØS/EFTA-landene undertegnet en egen felles uttalelse om samarbeid innen utenriks- og sikkerhetspolitikk på møtet i EØS-rådet. Jeg opplever at Liechtensteins regjering og den nå et halvt år gamle regjeringen i Island har en enda større interesse for et tett samarbeid med EU også på de feltene, både fordi de består av stort sett ganske EU- og EØS-vennlige partier, og fordi de opplever at der de ligger, midt ute i Atlanterhavet, er ikke det transatlantiske forholdet helt hva det var. De ønsker en tettere tilkopling til EU også på bredere felt – igjen noe jeg mener er bra for oss, for det at vi står sammen om det på EØS-siden, er positivt.

Så er vi kommet i gang med forhandlingene om styrket helseberedskapssamarbeid – eller samarbeidet med EUs helseunion, som vi nå kan si – og EUs romsamarbeid. Dette er noe vi har framhevet under EØS-rådsmøtet. Forhandlingene kom godt i gang. Som vi har snakket om før, er mandatet Kommisjonen i utgangspunktet har fått, begrenset, men helseministeren opplevde at det var en god start på de forhandlingene. Vi jobber både for framdrift og også for etter hvert å bre ut hva vi kan samarbeide med EUs helseunion om, da det er viktig for oss at det også går utover ren pandemiberedskap og får et bredere nedslagsfelt, igjen knyttet til den økte forståelsen for beredskap i sin brede sammenheng. Dette er «to be continued», og vi kommer tilbake til det etter hvert. Det er noe komitélederen med god grunn har spurt om mange ganger, og jeg lover å holde komiteen orientert om det. De geopolitiske spenningene gjør egentlig at dette samarbeidet er i ganske god skikk.

Det ble også holdt en uformell politisk dialog med EUs høyrepresentant for utenrikssaker, Kaja Kallas, som dekket både Ukraina, Arktis, transatlantiske forhold og ikke minst Midtøsten. Dette møtet ble holdt dagen etter et utenriksministermøte i EU der et stort flertall av medlemslandene hadde bedt om at det ble igangsatt en gjennomgang av EUs partnerskapsavtale eller frihandelsavtale med Israel. Man har nå bedt høyrepresentanten om å komme tilbake med en vurdering av om Israel er i brudd med artikkel 2 i den avtalen. Dette er av stor interesse for oss, og vi følger nøye den diskusjonen som pågår. Vi hadde også en god utveksling mellom Kaja Kallas på vegne av EU og de tre EØS-landene, som jo gjerne vil både holde seg informert og bidra til den diskusjonen som skjer der. Det ble understreket fra alle parter hvor viktig det er at vi står tett sammen i arbeidet opp mot Ukraina, med både militær og sivil støtte, men også støtte til at fredsforhandlinger – eller forhandlinger om våpenhvile og deretter fred – respekterer Ukrainas tydelige og kloke røde linjer.

Hele møtet ble en bekreftelse på at EØS-avtalen er viktigere enn den noen gang har vært, i en verden hvor barrierer og toll er tilbake og det regelbaserte samarbeidet er under stadig større press. Jeg var svært tydelig sammen med mine EØS/EFTA-kolleger på at vi for all del må unngå en fragmentering av det indre markedet. Det betyr selvfølgelig igjen at vi må levere på våre forpliktelser. Etterslepet må reduseres, og EØS-kompetansen i forvaltningen må styrkes. Regjeringen arbeider intensivt med begge deler.

Litt i forlengelsen av det næringsministeren nettopp sa, tar det vi nå gjør – med statsministerens veldig varme støtte og ledet av meg, men med full forståelse i regjeringen – utgangspunkt i at alt etterslep som ikke trengs, skal bort, og det etterslepet som da er igjen, må kunne begrunnes grundig. I den ganske store bunken av eldre etterslep har man både ting som er et produkt av manglende framdrift uten særlig grunn, og selvfølgelig også en del saker som kan begrunnes, som trenger ytterligere utredning, men det må da tydeliggjøres. Det er et personlig ansvar for hver enkelt statsråd å være bevisst på hvilket etterslep man har – hvorfor man har det, om man kan gjøre noe med det med en gang, og hvis ikke, hvordan man forklarer at man ikke gjør noe med det. Man har på en måte snudd bevisbyrden i retning av at som utgangspunkt skal etterslep bort, hvis man ikke har en særlig god grunn til å bruke litt mer tid på det.

Prinsippet i EØS-avtalen er jo at man skal ha like regler i det indre marked. Det er det avtalen er til for. Her har det nok gjennom mange regjeringer kanskje vært en holdning om at man på en måte skal velge hvilke som passer for en selv. Slik er det altså ikke, og det er bare greit å være tydelig på det, som også Eldring-utvalget var krystallklar og veldig god på. Jeg understreker at det er vår klare tilnærming.

EU-siden ved Maros Sefcovic var veldig tydelig på at det ikke er noen tvil om – la oss være veldig tydelig og ærlig på det – at etterslepet fortsatt er altfor stort. Noen av tallene gjelder helt ferskt etterslep. EØS-avtalen er skrudd sammen slik at det per definisjon vil være noe etterslep i EØS, fordi idet EU har vedtatt noe, er det etterslep inntil EØS-komiteen har fått behandlet det. Det er det eldre etterslepet som er et problem. Samtidig sa han at de absolutt ser at vi nå jobber med dette, og ønsker det velkommen. Man er positiv til den metodikken vi nå legger til grunn for å få etterslepet kraftig ned. Og igjen: Dette skal jeg orientere utvalget om framover, ettersom arbeidet skrider fram.

EU har også notert seg at vi har fått bevegelse på flere av de eldste rettsaktene, og at det jobbes godt fra hele EØS/EFTA-siden med det. Etter at fornybardirektivet, energieffektiviseringsdirektivet og bygningsenergidirektivet med underliggende rettsakter er tatt inn i EØS-avtalen, vil vi omtrent ha halvert etterslepet på det viktige energiområdet. Det er bra for hele forholdet til EØS. EØS-rådsmøtet ga også en god anledning til å trekke fram at vi nå er i gang med å inngå avtaler om en ny periode med EØS-midler. Det kommer jeg tilbake til om et lite øyeblikk.

Så vil jeg si litt mer om handelspolitikken. Det er et tilbakevendende tema på utvalgets møter denne våren, i lys av den amerikanske administrasjonens utspill. Det er ikke å ta for hardt i å si at det er svært utfordrende dager for den internasjonale handelspolitikken. USAs lite forutsigbare grep i handelspolitikken og den sterke uroen det utløser, skaper store utfordringer for global regelbasert handel og internasjonal økonomi. Vi overraskes til stadighet av nye utspill, og det er vanskelig å si hvor alvorlig dette kan bli. Tolløkninger kan føre til endrede varestrømmer globalt og på varig vis. Varer tiltenkt USA kan ende opp i Europa og forstyrre markedet.

La meg derfor benytte anledningen til å understreke noe som er åpenbart, men som likevel ofte kan komme litt i bakgrunnen i alt kaoset. Det finnes et globalt regelverk forhandlet fram i verdens handelsorganisasjon, WTO, som angir grensene for hvert lands tollsatser. USAs tolløkninger er ikke i tråd med disse begrensningene. De amerikanske tolløkningene, med ulike tollsatser for ulike land, bryter dessuten med WTO-regelen om likebehandling eller «most-favoured- nation principle». Slik likebehandling må etter regelverket opprettholdes, med mindre man har en frihandelsavtale som dekker det meste av handelen mellom avtalepartnerne.

Jeg minner om dette fordi vi ikke må miste av syne at det vi ser, er en undergraving av den internasjonale rettsordenen også på handelsområdet. Man kan sjokkeres av de høye tollsatsene og av synspunkter på ulike og til tider spektakulære utspill som formidles, men på et helt grunnleggende nivå bør vi bekymre oss sterkt for at den historiske hovedarkitekten bak den multilaterale regelbaserte verdensordenen vi bygde sammen gjennom etterkrigstiden, nå opptrer som om denne har blitt irrelevant. Det er viktig at vi i denne situasjonen ikke mister våre langsiktige interesser av syne. Vi må verne om internasjonal rett og multilateralt samarbeid, hvor det er en glede å kunne si at de aller, aller fleste land som på noen måte ligner på oss, er enige om det.

Det er altså slik at over 80 pst. av verdenshandelen ikke inkluderer USA. Regelverket er derfor i høyeste grad relevant, og det er viktig at resten av verden opprettholder det så langt mulig, på tross av det som skjer i USA. Dette står ikke i motsetning til å søke en konstruktiv dialog med USA, men det betyr selvfølgelig at man må passe på at man i den dialogen ikke ender opp med å gjøre noe som undergraver grunnprinsippene.

Da statsministeren og finansministeren møtte president Trump i Washington i april, ble det uttalt at man ikke hadde noen problemer i handelsforholdet med Norge. Det minner vi om i våre oppfølgende samtaler med alle kontakter i den amerikanske administrasjonen, gjennom våre ordinære kontaktflater. Selv om den såkalte gjensidighetstollen – som for øvrig har svært lite å gjøre med gjensidighet – nå er satt ned til en global terskelverdi på 10 pst. for perioden, er vår holdning overfor USA naturligvis at det ikke er grunnlag for å pålegge Norge en slik toll.

Det kommer mange nyheter om at ulike land er i forhandlinger med USA om toll og handel. Bak denne rapporteringen ser det ut til å ligge ganske mange ulike former for samtaler og kontakt på ulike stadier, og det er ikke nødvendigvis slik at begge sider er enige om at det skal beskrives som forhandlinger, selv om det framstår slik fra den ene partens side. Det er imidlertid lite som tyder på at noen av disse samtalene per nå oppfyller kravene for å kunne kalles frihandelsavtaler og derfor er innenfor WTO-regelverket. Vi har sett at Storbritannia har kommet til en midlertidig enighet med USA på enkelte avgrensede områder. Denne overenskomsten har blitt kritisert fra flere hold for ikke å oppfylle kravene for unntak etter f.eks. WTO-regelverket.

Denne uken hadde finansminister Stoltenberg og statssekretær Kravik i Utenriksdepartementet svært gode møter med the United States Trade Representative, altså USAs handelsrepresentant Greere, i forbindelse med OECDs ministermøte i Paris. Den samtalen følger vi naturligvis opp. Vi står opp for norske interesser, men vi må ha realistiske forventninger til hva som kan oppnås, og være forberedt på at det kan komme mer toll fra USA. Bare denne uken har toll på stål og aluminium blitt doblet. Det mener vi naturligvis er et uheldig skritt i feil retning.

Også i denne sammenheng er det viktig å understreke at vår klart viktigste handelspartner er EU, så den mest alvorlige konsekvensen av høye amerikanske tollsatser kan, slik vi lenge har understreket, være en situasjon hvor EU, i tråd med WTO-regelverket, iverksetter global beskyttelsestoll mot nye varestrømmer som oversvømmer det europeiske markedet siden de ikke lenger slipper inn i USA. Her har vi en veldig god dialog, som også ble videreført på EØS-rådsmøtet. Vi møter stor forståelse for og stor erkjennelse av at man ønsker å ivareta integriteten i det indre markedet, som består av 30 og ikke 27 land. Vi er likevel fortsatt på vakt mot de konkrete tiltak som måtte komme, men som jo, som kjent, ikke har kommet ennå.

Mens vi er inne på temaet ulike initiativ som kommer i kjølvannet av USAs utspill, vil jeg gjerne nevne forskningssamarbeid. Utviklingen under den nye administrasjonen i USA får konsekvenser også for internasjonalt forskningssamarbeid og gjør EU til en enda viktigere partner for Norge innenfor forskning, både på forskernivå og på policynivå. Forskningssikkerhet er en sentral del av EUs arbeid med økonomisk sikkerhet, og Norge samarbeider nært med EU om dette. Gjennom dette og ved å bygge opp gjenkjennelige systemer for å håndtere risiko viser vi at norske aktører er trygge samarbeidspartnere. Dette er viktig for at vi fortsatt skal ha god tilgang til EUs forsknings- og innovasjonsarbeid.

EU og Norge er også samstemt om at vi må balansere hensynet til forskningssikkerhet og vern av grunnleggende verdier som akademisk frihet. Norge har deltatt aktivt i europeisk arbeid med å fremme akademisk frihet i mange år. Dette samarbeidet har i løpet av de siste månedene dessverre fått økt aktualitet og betydning. Utviklingen i USA etter at den nye administrasjonen tiltrådte, viser hvordan akademisk frihet raskt kan komme under sterkt politisk press også i en ledende forskningsnasjon, og legge sterke begrensninger på hva man kan forske på, og hva som kan formidles.

I denne situasjonen er det svært viktig å vise at et samlet Europa er en beskytter av akademisk frihet, sikkerhet og åpenhet, og at Europa er et attraktivt sted for forskere og unge talenter. Det er derfor gledelig at vi var blant de inviterte da Frankrikes president Macron og europakommisjonspresident von der Leyen på kort varsel samlet europeiske forskningsministere og akademia i Paris til en konferanse i mai. Hovedtemaet var hvordan vi kan styrke Europas globale lederskap innenfor forskning, og samtidig ivareta sentrale verdier som akademisk frihet. Forsknings- og høyere utdanningsministeren deltok på konferansen og i et uformelt ministermøte. Budskapet fra Paris var klart: Akademisk frihet er en av Europas styrker. Forskning i Europa skal forbli åpen og fri.

Europakommisjonen lanserte samtidig EUs nye initiativ Choose Europe for Science. Dette initiativet omfatter bl.a. en lovfesting av akademisk frihet i Europa og at 500 mill. euro settes av i 2025–2027 for å tiltrekke forskere til Europa gjennom ordninger som også Norge deltar i. Norge og Europa står overfor de samme utfordringene rundt akademisk frihet og usikre rammer for samarbeid med amerikanske partnere, og det er viktig at Norge er med på europeiske koordineringstiltak i tillegg til nasjonale tiltak, som f.eks. Forskningsrådets nye ordning for å rekruttere erfarne forskere fra hele verden.

Jeg vil også legge til at det nå er et arbeid for å sikre en del data, f.eks. viktige vitenskapelige data om klimaendringer, mot den eventuelle risikoen at de faktisk blir destruert i USA og da blir borte for menneskeheten. Da kan det være veldig viktig at de også legges på lagre i sikre land i Europa. Det er ganske spesielt å si det, men det er altså en verden hvor dette er en reell problemstilling, og mange, bl.a. klimaforskere, er opptatt av å få speilet mange av disse dataene over til Europa.

Jeg nevnte innledningsvis at jeg ville komme tilbake til forordningen om digitale tjenester, Digital Services Act, DSA, som var oppe på møtet 6. mai. Både digitaliserings- og forvaltningsministeren og jeg har tidligere orientert om arbeidet med innlemming av DSA i EØS-avtalen og gjennomføring i norsk rett, og jeg vil gi en kort oppdatering om status.

Formålet til denne forordningen er å sikre et tryggere internett for brukerne og beskytte grunnleggende rettigheter. Det skal forebygge ulovlige og skadelige aktiviteter på nett og spredning av desinformasjon. DSA er et nytt og innovativt regelverk og en milepæl i reguleringen av internett. Det stilles bl.a. økte krav til globale selskap som Meta, TikTok, X og Temu når det gjelder beskyttelse av barn og unge mot skadelig innhold og avhengighetsskapende tjenester på nett. Dette er et prioritert område for regjeringen, og det er derfor viktig for oss å få forordningen om digitale tjenester på plass i norsk rett så raskt som mulig.

DSA regulerer viktige deler av EUs indre marked, er EØS-relevant og er aktuelt for innlemming i EØS-avtalen. Vi ønsker å sikre norske brukere og næringslivet den samme beskyttelsen og de samme rettighetene på digitale plattformer som brukere og næringsliv i EU. Regjeringen tar sikte på å sende utkast til lov om digitale tjenester som gjennomfører forordningen i norsk rett, på høring før sommeren 2025, altså veldig snart. En lovproposisjon vil trolig fremmes for Stortinget våren 2026. Parallelt med arbeidet med nasjonal gjennomføring arbeider vi sammen med våre EØS/EFTA-partnere om å forberede innlemming av forordningen i EØS-avtalen. DSA skal håndheves delvis på nasjonalt nivå og delvis på europeisk nivå. Europakommisjonen har eneansvar for å peke ut store plattformer og søkemotorer som er underlagt regelverket, og for å håndheve regelverket overfor dette.

Hvordan dette skal håndteres innenfor EØS/EFTA-landene, er et spørsmål som må avklares før forordningen kan tas inn i EØS-avtalen. Det foreligger et utkast til EØS-komitébeslutning som skal løse disse topilarutfordringene. Denne løsningen skal nå forhandles med EU-siden, med sikte på å ta forordningen inn i EØS-avtalen. Et første møte med Kommisjonen vil finne sted i juni. Vi håper å kunne innlemme DSA i EØS-avtalen så fort som mulig, men jeg er, som dere forstår, avhengig av de andre partnerne.

Jeg vil nå orientere om status for EØS-midlene og de pågående forhandlingene med mottakerlandene. Forhandlingene går framover. I slutten av mai ble det undertegnet avtale med Estland, og i går med Slovakia. Samtidig har vi oppnevnt et konsortium av uavhengige organisasjoner som skal forvalte det slovakiske fondet for sivilt samfunn. Vi vurderer risiko før vi inngår intensjonsavtale med mottakerlandene, og vi vurderer risikoavbøtende tiltak. Det er viktig med tett oppfølging av programmene og involvering av norske fagetater og internasjonale organisasjoner under både planleggingen og gjennomføringen av programmene, men den politiske situasjonen i flere av mottakerlandene er som kjent bekymringsfull. Det gjelder særlig situasjonen for sivilt samfunn.

Opprettelsen av de uavhengige sivilsamfunnsfondene skjer parallelt med rammeavtaleforhandlingene, men lanseringen av disse er ikke avhengig av undertegning av rammeavtalene og kan og vil lanseres tidligere i de fleste av mottakerlandene. Fondet for sivilt samfunn skal kunne operere fritt og uavhengig og uten innblanding. Brudd på disse forutsetningene kan få følger for både forhandlingene om rammeavtaler og gjennomføringen av programmer i mottakerlandene.

Her vil jeg særlig peke på Ungarn. Den ungarske regjeringen ønsker å stanse pridemarsjen i Budapest den 28. juni. Trusler om bøter skal skremme folk fra å demonstrere. Fra norsk og svært mange andre europeiske lands side anses dette som et brudd på retten til fredelig forsamlingsfrihet og begrensninger av ytringsfriheten. Også andre trekk ved utviklingen i Ungarn over tid har skapt bekymring på norsk side. Et nylig lovforslag rammer organisasjoner og media som mottar støtte fra utlandet, og som myndighetene mener truer ungarsk suverenitet. Dette forslaget kan være til hinder for at det ungarske sivilsamfunnsfondet skal kunne virke, og vi har derfor bedt om en avklaring fra ungarsk side om dette.

I avtalen med EU er det fastlagt at EØS-midlene er tuftet på respekt for grunnleggende rettigheter. Disse nye tiltakene er klart illiberale og innskrenkende av grunnleggende rettigheter. Jeg vil holde Stortinget løpende orientert om denne utviklingen, da den er sensitiv og viktig på mange måter.

Avslutningsvis: Den 13. mai etterspurte komitélederen oppfølging av Eldring-utvalgets tilråding om å få på plass nye, generelle retningslinjer for tilpasning ved innlemmelse av nye rettsakter – et viktig og bra spørsmål om en viktig sak. Jeg kan informere om at EØS/EFTA-statene i disse dager har vedtatt retningslinjer for hvordan tilpasninger skal utformes og settes i verk. Siktemålet er at tilpasningene skal være klarere og mer tilgjengelige for brukere av EØS-avtalen, og at standardtilpasninger skal bidra til å lette arbeidet med å innlemme nye rettsakter.

Med det takker jeg for oppmerksomheten og er klar for spørsmål.

Møtelederen: Takk for det. Da er det først Alfred Bjørlo til spørsmål.

Alfred Jens Bjørlo (V): Takk for ei som vanleg grundig og god utgreiing. Eg har eit par oppfølgjande spørsmål. Utanriksministeren var inne på dette med etterslep, at ein no har snudd heilt om og auka farten for å få ned etterslepet og spesielt få ein ende på etterslepet. Det blei for eitt eller to møter sidan orientert om at det eldste gjenståande direktivet er GMO-direktivet, heilt tilbake frå 2001–2002. Så vidt eg oppfatta, er det no sparka i gang prosessar for å få det implementert. Kan utanriksministeren seie litt meir om status på det?

Når det gjeld digitalpakken, DSA og DMA, får eg ikkje heilt tak på det. Det har jo teke ganske lang tid. Det er ikkje av dei nyaste direktiva. Det har jo lege på vent ei stund. Kan utanriksministeren no forsikre om at desse prosessane går, at det blir prioritert å få dei inn i norsk rett så fort som på nokon måte mogeleg? Det er eit område eg meiner det er ganske kritisk at vi raskast mogeleg får felles regelverk på plass med EU. Dette handlar om ekstremt kritiske ting i vår tid med regulering av dei store globale tek-plattforma, så det meiner eg er ekstremt viktig å få på plass.

Eit siste spørsmål eg vil be utanriksministeren reflektere litt om, gjeld forholdet til USA og det som no kjem fram om korleis den akademiske fridomen er under press. Det er ekstremt alvorleg det som no skjer. Samtidig orienterer handelsministeren om at det no er prosessar på gang for å styrkje det økonomiske samarbeidet med USA. Den heilskaplege politikken opp mot USA: Kan ministeren seie litt meir om korleis vi møter den situasjonen, spesielt når våre grunnleggjande liberale verdiar i samfunnet er under press på den måten som dei er på grunn av utviklinga i USA? Litt meir refleksjon rundt det kunne eg tenkt meg å høyre.

Christian Tybring-Gjedde (uavh.): Takk for orienteringen. Det var snakk om en avtale som EU har med Israel. De vurderer om det er brudd på et eller annet, slik at man ikke kan handle med Israel på bakgrunn av Israels krig på Gaza. Spørsmålet er: Hvilken holdning har vi, og hva gir regjeringen uttrykk for i disse forhandlingene? Man sier at man bare diskuterer, men vi har jo alle et utgangspunkt – alle land vil jo ha et utgangspunkt. Hvilket utgangspunkt har Norge?

Dersom konklusjonen blir at det ikke er brudd på den avtalen: Vil da Norge også rette seg etter det når det gjelder vår kontakt mot Israel, og ikke minst ble investeringene via Statens pensjonsfond i Israel diskutert. Med andre ord: Hvis de går imot det som åpenbart har vært regjeringens holdning, vil man da føye seg etter hva EU bestemmer, slik man gjør i veldig mange andre saker, eller vil man stå opp for egen politikk? Og er det eventuelt brudd på den avtalen vi har med EU?

Kari Elisabeth Kaski (SV): Det er for så vidt samme tema. Til tidsperspektivet knyttet til den gjennomgangen: Er det mulig å si noe om det?

Møtelederen: Da har jeg tegnet meg sjøl til slutt. Det ser ikke ut til å være noen flere.

Jeg vil tilbake til EØS-midlene. Det bildet som utenriksministeren tegner, er helt riktig, av utfordringene i mange land og kanskje i særdeleshet Ungarn. Mitt spørsmål er: Hvordan vurderer man nå mulighetene for å komme til enighet med Ungarn i det hele og store? Jeg forstår godt hvis det unntas referatet, men det er av en viss betydning, for det var sånn det endte siste. Fordi man ikke kunne bli enig om forvaltning av sivilsamfunnsdelen av EØS-midlene, ble det ingen midler til Ungarn i det hele tatt. Den tilstrammingen som har vært bare i det siste, er jo et eksempel på at det neppe er noen stor intensjon fra Ungarns side å etterleve de fellesreglene som gjelder for alle. I forrige runde var det også et viktig poeng at Ungarn ikke kunne være i en situasjon hvor de nærmest takket nei til sivilsamfunnsmidler på vegne av sivilsamfunn, men tok resten. Vi snudde det på hodet og sa at hvis man ikke ble enig om sivilsamfunnsmidlene, ble man heller ikke enig om den store potten. Hvis utenriksministeren kunne si litt om hvor han mener det står nå, ville det være interessant.

Da har ikke flere tegnet seg, så utenriksministeren skal få ordet.

Utenriksminister Espen Barth Eide: Takk for gode spørsmål. Konkret når det gjelder Bjørlos spørsmål om GMO: Det står ikke lenger på oss. Vi er absolutt klar. Vi venter på Island, og vi har også minnet dem om at vi gjerne vil ha dette unna, siden det er vårt aller eldste etterslep. Det skal vi nok få på plass, men jeg er litt forsiktig med å snakke på deres vegne om akkurat hvor fort det går, men vi er klar på GMO.

Det samme på DSA. Jeg må bare understreke veldig sterkt det Bjørlo også sa om hvor viktig dette er. Dette er jo ikke en sektor for seg selv. Det griper jo inn i alle tema. Det er ikke én sektor som ikke nå blir stadig mer digitalisert, og ikke er stadig mer del av dette. Det er i virkeligheten et valg mellom tre modeller for styring av digitale tjenester. Man har den kinesiske modellen, man har den amerikanske modellen, hvor de store selskapene i stor grad definerer politikken, nemlig at det ikke skal være noen politikk, og så er det den europeiske modellen. Og jeg tror det er ganske bred enighet i Stortinget om at av de tre valgene, er nok Europas den klart mest foretrukne løsningen. Det kan ikke være noen tvil om at vi vil få til det, så – for å si det sånn – det skal ikke være noe ugrunnet opphold for å få dette på plass, som jeg også sa i innledningen.

Det er utrolig viktig å si at dette griper inn i alt, og jeg tror det vi ser i disse dager fra den andre siden av Atlanterhavet, viser hvor tunge disse interessene er. Og det er vanskelig å se for seg at noen andre enn EU vil kunne prøve å temme dette på en måte som vil virke. Det å prøve å gjøre det på egenhånd, i et land på 5,5 millioner mennesker, uavhengig av en bredere koalisjon, tror jeg vil bli ganske slitsomt. Så dette må vi få på plass – og jeg takker for bred støtte til det.

Så er det et godt spørsmål om helhetlig håndtering av USA. Her gjelder det å ha flere tanker i hodet samtidig, og de bør helst henge sammen, men samtidig være flere. USA er fortsatt en svært viktig alliert. Det ønsker vi å videreføre. Vi ønsker at NATO skal, ikke bare bestå, men forbli relevant, og at sikkerhetsgarantien opprettholdes. Vi ønsker jo å handle med USA. Vi ønsker å løse, så langt som mulig, de utfordringene vi har i handelen med USA, men vi ønsker også å stå opp for noen grunnprinsipper som vi har pleid å være enig med USA om, og som langt på vei er funnet opp i USA, for når det gjelder veldig mye av etterkrigsordenen har vi ekstremt mye å takke USA for – ikke minst presidentene Roosevelt og Truman som la grunnlag for svært mange av institusjonene vi nå har gjort viktig. Vi er fortsatt der, selv om de ikke akkurat nå er like populære i USA. Da gjelder det å samarbeide med flest mulig land om å ta vare på dem, videreutvikle dem og reformere dem. Det inkluderer på noen punkter å si at USA har et poeng. For eksempel har USA med rette påpekt at Kina har vært entusiastisk med i WTO uten å respektere alle regler på IPR, altså patentrettigheter og internasjonale ikke-materielle rettigheter. Da bør man bare forsvare og reformere for å imøtekomme det som har vært svakheter, og som trenger oppgradering.

Jeg kom nettopp hjem fra møter i Japan – et svært likesinnet land på svært mange områder, også på dette. Betydningen det har for et svært eksportrettet og maritimt land som Japan, ligner veldig på våre behov, og de aller fleste land ønsker å ta vare på mest mulig av dette. Vi skal forene det med å ha et best mulig forhold til USA og samtidig stå opp for det vi tror på når det gjelder akademisk frihet.

Det er altså bare 3 pst. av vår eksport samlet sett som går til USA – 8 pst. av fastlandseksporten. Det er mer enn ingenting, men det er hele tiden sånn at vi må hver eneste dag huske på at EU er den klart dominerende størrelsen, og deretter kommer Storbritannia. De til sammen tar det aller, aller meste av norsk eksport. Så det viktigste av alt er å ta vare på den relasjonen når det gjelder handelspolitikken, og for øvrig ha et godt forhold til USA alle steder vi kan. Vi har en rekke møtepunkter med USA på høyt nivå i ukene og månedene som kommer.

Så til Tybring-Gjedde: Vi har jo ikke samme handelspolitikk som EU – vi har vår egen, og EFTA har en handelspolitikk. Og vi har en EFTA-frihandelsavtale med Israel, men der står det eksplisitt fastslått at den gjelder det Israel som eksiterte før 1967, og at okkuperte områder ikke er dekket av den. Det er egentlig forskjellig fra en del andre avtaler.

Det er interessant for oss hva våre nærstående partnere gjør i arbeidet med Israel, og jeg merker en betydelig tøffere tone bare de siste to–tre ukene fra sentrale europeiske land, inkludert Tyskland, på det som skjer både i forhold til krigen i Gaza, og i forhold til okkupasjonen og uttalelser om annektering. Det er interessant at et klart flertall av medlemslandene ba om en slik gjennomgang.

Jeg tror ikke det er noen særlig tvil om at man kommer til at det foreligger brudd siden FN-domstolen egentlig har slått fast det, ikke minst når det gjelder okkupasjonen. Så det er vel mer interessant hvor raskt man kommer med eventuelle tiltak. Det mener jeg det er meningsfylt å følge med på, men uten at det binder oss. Vår generelle tilnærming til økonomiske tiltak eller sanksjoner er at det bør være mange sammen. Derfor er det en viktig dialog å følge med på. Igjen: Det er «to be continued».

Jeg tror det som skal sies fra nå av, unntas offentlighet. Det tror jeg er et godt forslag siden dette er forhandlinger.

(Unntatt offentlighet)

Møtelederen: Da blir det en kort oppfølging fra Christian Tybring-Gjedde, men da setter vi strek.

Christian Tybring-Gjedde (uavh.): Jeg forstår at EFTA har en egen avtale med Israel om grensen fra før 1967. Det er for så vidt greit nok. Men det er ikke det man diskuterer nå. Det man diskuterer nå, er krigføringen på Gaza, om det skal få konsekvenser for handelen med Israel. Utenriksministeren sier sånn generelt at vi vil gjerne følge EU, være enig med EU eller noe i den dur, når det gjelder handelspolitikk – ikke bare der, men også overfor Ungarn og andre. Hvis da EU kommer til den konklusjon at dette ikke er et brudd på folkeretten eller noe annet som vi kritiserer dem for, og at handelen fortsetter som før: Vil man da gjøre som utenriksministeren sa nå og stort sett følge EUs handelspolitikk også når det går i en retning som utenriksministeren kanskje er personlig uenig i?

Utenriksminister Espen Barth Eide: Jeg oppfattet det spørsmålet, og jeg mener jeg svarte på det. Vi er ikke bundet av dette. Vi har helt formelt vår egen handelspolitikk. Den er ofte sammenfallende, men er ikke den samme. Vårt rammeverk for handelen er da EFTA og ikke EU, men siden vi mener at økonomiske tiltak/sanksjoner er best når det er flere sammen, er det naturlig å følge med på hva EU gjør.

Jeg holder det for svært usannsynlig at man vil slå fast at det ikke er brudd, og spesielt knyttet til okkupasjonen, og da snakker vi om Vestbredden. Det er, selv om mye av det offentlige ordskiftet går på Gaza, fastslått i verdens høyeste domstol, ICJ, at det foregår eksplisitte brudd på folkeretten. Det er ikke lenger et spørsmål. Det er fastslått i fjor av Den internasjonale domstolen i Haag at okkupasjonen er ulovlig og må bringes til ende innen september i år, noe som ikke ser ut til å være i planene til den sittende regjeringen. Det er først og fremst det som vil bli vurdert i EUs indre arbeid. Derfor gjentar jeg at jeg tror det er mer interessant hva slags tiltak de kommer til å bli enige om, enn sannsynligheten for at man sier at det ikke foreligger noe brudd, for jeg tror det blir vanskelig å få enighet om at det ikke foreligger brudd på artikkel 2, som har noen generelle prinsipper om rettigheter, menneskerettigheter og slikt som grunnlag for den avtalen EU har. De kommer nok til å konstatere brudd, men jeg vet ikke når. Kaski spurte for øvrig også, og jeg glemte å svare på det. Jeg vet ikke, men jeg håper det er snart. Det er ikke opp til meg, men hvis det var opp til meg, ville jeg gjort det snart. Hva man da gjør? Det er ikke nødvendigvis å suspendere hele avtalen.

Jeg vil legge til en viktig ting for dem som har interesse for det. Det er at hvis man skulle fatte et vedtak av utenrikspolitisk karakter, vil det kreve enstemmighet. Det er veldig usannsynlig at man får til, for det er minst to land som ikke vil være med på det. Men hvis det er et tiltak av handelspolitisk karakter, er det nok med kvalifisert flertall. Derfor er sporet man nå følger, initiert av Nederland, faktisk, og fulgt opp av et stort flertall av medlemslandene, å se på det som et handelspolitisk tiltak, og da er det et kvalifisert flertallskrav, ikke et enstemmighetskrav, mener jeg, til hva man da finner ut. Dette er det nødvendig og klokt å følge med på.

Møtelederen: Da må jeg spørre om det er noen som har noe til Eventuelt. – Per Ivar Lied, vær så god.

Per Ivar Lied (Sp): Om det er mogeleg – litt om nordområda og Svalbard. Det er eit ope spørsmål. Med den sikkerheitspolitiske situasjonen som er, kan utanriksministeren seie noko om EU og korleis ein opplever interessa derifrå. Er det noko planlagt? Er det noko Noreg dreg opp av møtepunkt, eller som EU ønskjer av møte framover i tid, denne hausten?

Møtelederen: Da var det ingen flere, og utenriksministeren får ordet.

Utenriksminister Espen Barth Eide: Jeg forstår at spørsmålet er om EU. La meg bare først nevne at forrige uke hadde jeg invitert med den britiske utenriksministeren David Lammy til Svalbard. Han var først en dag i Tromsø og så to dager på Svalbard og var svært begeistret over det besøket, tror jeg at jeg kan rapportere, og viste stor interesse for klima- og miljøforskningen der oppe, men også for de sikkerhetspolitiske dimensjonene der.

Videre var EUs forsvarskomité nettopp på besøk i Kirkenes. Vi ser en interesse for Arktis og arktiske spørsmål, herunder sikkerhetspolitikken i Arktis, noe vi aldri har sett før. Vi har egentlig ønsket å få mer interesse for dette, og det har vi fått i fullt monn. NATO-parlamentarikerne var også for ikke så lenge siden der oppe, og det er mange fra EU-land blant dem. Og EU og sentrale EU-land er også engasjert i det arbeide vi gjør i f.eks. Arktisk råd. Så interessen for Arktis er stor, interessen for Svalbard er stor, og vi formidler – synes vi selv – et helhetlig og konsistent budskap, som er at det er ingen akutt dramatikk. Svalbard er norsk og praktiseres slik, og alle som er der, opererer i tråd med norsk lovverk her og nå. Vi tror de skal fortsette med det. Men i en ytterligere spent situasjon, må vi ta innover oss at dette er et svært attraktivt område. Skulle man se for seg en slags storkonflikt mellom øst og vest, er hele Arktis et veldig viktig område, og da gjelder det å være forberedt og ha god kontroll over både land- og sjøterritorier der oppe.

Møtelederen: Det er ikke mer på agendaen, så da hever vi møtet og sier god pinse etter hvert til alle.