Etter at det var ringt til votering i 5 minutter,
uttalte
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt ni forslag.
Det er
forslagene nr. 1–3, fra representanten
Jan Arild Ellingsen på vegne av Fremskrittspartiet
og Høyre
forslagene nr. 4–7, fra representanten Jan Arild Ellingsen
på vegne av Fremskrittspartiet
forslag nr. 8, fra representanten Gunnar Kvassheim på vegne
av Venstre, og
forslag nr. 9, fra representanten Lars-Henrik Michelsen
på vegne av Venstre
Forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet
og Høyre, lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen foreta en bred evaluering av
offentleglova ikke senere enn fem år etter
at loven er vedtatt iverksatt. Temaer som må evalueres
er blant annet lovens virkeområde, formålsparagrafen, lovens
unntaksbestemmelser, praksis for klage, praktiseringen av meroffentlighetsprinsippet
og hvordan loven praktiseres med sikte på eventuelle nødvendige korreksjoner
for å oppfylle lovgivers intensjon.»
Forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet
og Høyre, lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen utrede og komme tilbake til Stortinget med forslag
om innsyn i forhold til hva private og offentlige organisasjoner
og stiftelser mottar av offentlige midler, og hvordan slikt innsyn
skal skje. Slikt innsyn skal kun gjelde hva man mottar av offentlige
midler og hvilken offentlig instans man mottar slike midler
fra.»
Forslag nr. 8, fra Venstre, lyder:
«Stortinget
ber Presidentskapet fremme forslag som sikrer fullt innsyn i stortingsgruppenes
regnskap i samsvar med offentlighetsprinsippet, som nå gjennom revisjon
av offentlighetsloven gjøres gjeldende på flere områder.»
Forslag nr. 9, fra Venstre, lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen utrede videre spørsmålet om offentlighetslovens
anvendelse i forhold til de ulike situasjoner hvor private på vegne
av, eller etter tillatelse fra, det offentlige
løser viktige samfunnsoppgaver med et rettslig eller
faktisk monopol overfor den enkelte innbygger.»
Forslagene nr. 1, 3 og 9 blir i samsvar med
forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Presidenten tolker forretningsordenen dit hen at det samme vil gjelde for
forslag nr. 8.
Komiteen hadde innstilt til Odelstinget å gjøre
følgende vedtak:
A.
Lov
om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd
(offentleglova)
Kapittel 1 Innleiande føresegner
§ 1 Formål
Formålet med lova er å leggje
til rette for at offentleg verksemd er open og gjennomsiktig,
for slik å styrkje informasjons- og ytringsfridommen, den
demokratiske deltakinga, rettstryggleiken for den enkelte, tilliten
til det offentlege og kontrollen frå ålmenta. Lova
skal òg leggje til rette for vidarebruk av offentleg informasjon.
§ 2 Verkeområdet
til lova
Lova gjeld for
a) staten, fylkeskommunane og kommunane,
b) andre rettssubjekt i saker der dei gjer enkeltvedtak eller
utferdar forskrift,
c) sjølvstendige rettssubjekt der stat, fylkeskommune eller
kommune direkte eller indirekte har ein eigardel som gir
meir enn halvparten av røystene i det øvste organet
i rettssubjektet, og
d) sjølvstendige rettssubjekt der stat, fylkeskommune eller
kommune direkte eller indirekte har rett til å velje
meir enn halvparten av medlemmene med røysterett i det øvste
organet i rettssubjektet.
Votering:
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.Presidenten: Presidenten vil nå ta opp forslag
nr. 2, fra Fremskrittspartiet og Høyre.
Forslaget vedrører § 2 første
ledd første punktum bokstav e) og § 2
første ledd tredje punktum og lyder:
Ǥ 2
første ledd første punktum bokstav e)
skal lyde:
Rettssubjekt som utfører helse-, sosial- eller
utdanningstenester som det offentlege har eit lovpålagt
ansvar for å tilby. Lova kjem berre til anvendelse
så sant rettssubjektet utfører slike tenester. Lova
gjeld ikkje for enkeltpersonar som har fått i
oppdrag å utføre slike tenester.
§ 2 første ledd
tredje punktum skal lyde:
For verksemder som etter offentleg
oppkjøp eller liknande kjem
inn under bokstavane c, d eller e, gjeld lova
frå og med fjerde månadsskiftet etter
den månaden da vilkåra vart oppfylte.»
Venstre har varslet at de vil støtte
forslaget.
Votering:
Forslaget fra Fremskrittspartiet
og Høyre ble med 49 mot 30 stemmer ikke
bifalt.(Voteringsutskrift kl. 14.38.08)Videre var innstilt under § 2 første
ledd, andre og tredje punktum:
Bokstavane c og d gjeld ikkje rettssubjekt
som hovudsakleg driv næring i direkte konkurranse
med og på same vilkår som private. For
verksemder som etter offentleg oppkjøp eller
liknande kjem inn under bokstavane c eller
d, gjeld lova frå og med fjerde månadsskiftet etter den
månaden da vilkåra vart oppfylte.
Presidenten: Siden forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet og
Høyre, ble nedstemt, antar presidenten at Fremskrittspartiet, Høyre
og Venstre subsidiært vil støtte innstillingens § 2
første ledd tredje punktum? – Det
nikkes.
Votering:
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.Videre var innstilt under § 2:
Kongen kan gi forskrift om at lova
ikkje skal gjelde for sjølvstendige rettssubjekt eller
for visse dokument hos sjølvstendige rettssubjekt som er
omfatta av første ledd bokstavane c eller
d, dersom det må reknast som nødvendig ut frå omsynet
til arten av verksemda, konkurransesituasjonen eller andre
særlege tilhøve. Det same gjeld dersom
det gjeld unntak frå innsynsretten for det alt vesentlege
av dokumenta til verksemda og særlege tungtvegande
omsyn tilseier det.
Presidenten: Fremskrittspartiet
har varslet at de vil stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling ble bifalt med 63 mot 16 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 14.39.13)Videre var innstilt:
Kongen kan gi forskrift om at lova
heilt eller delvis skal gjelde for sjølvstendige
rettssubjekt som er knytte til stat eller kommune utan å oppfylle
vilkåra i første ledd bokstav c eller
d, eller som er unnatekne etter første
ledd andre punktum.
Lova gjeld ikkje for Stortinget,
Riksrevisjonen, Stortingets ombodsmann for forvaltninga og andre
organ for Stortinget.
Lova gjeld ikkje for gjeremål
som domstolane har etter rettsstellovene. Lova
gjeld heller ikkje for gjeremål som andre
organ har etter rettsstellovene i eigenskap av rettsstellorgan. Lova
gjeld dessutan ikkje for gjeremål som
politiet og påtalemakta har etter
straffeprosessloven. Kongen kan gi forskrifter om kva lover som
skal reknast som rettsstellover, og om at enkelte gjeremål etter
rettsstellovene likevel skal vere omfatta av
lova.
Lova gjeld for Svalbard dersom ikkje anna
blir fastsett av Kongen.
Føresegnene i § 6, § 7
andre ledd, § 8 tredje ledd andre punktum
og fjerde og femte ledd og § 30 første ledd tredje punktum
og andre ledd gjeld uavhengig av føresegnene
i paragrafen her for alle verksemder som er omfatta av EØS-avtalen
vedlegg XI nr. 5k (direktiv 2003/98/EF) om vidarebruk
av informasjon frå offentleg sektor.
Kapittel 2 Hovudreglane om innsyn
§ 3 Hovudregel
Saksdokument, journalar
og liknande register for organet er opne
for innsyn dersom ikkje anna følgjer
av lov eller forskrift med heimel i lov. Alle
kan krevje innsyn i saksdokument, journalar og liknande
register til organet hos vedkommande organ.
§ 4 Definisjonar
Med dokument er meint ei logisk avgrensa informasjonsmengd
som er lagra på eit medium for seinare
lesing, lytting, framsyning, overføring eller
liknande.
Saksdokument for organet er dokument som er
komne inn til eller lagde fram for eit organ, eller
som organet sjølv har oppretta, og som gjeld ansvarsområdet eller verksemda
til organet. Eit dokument er oppretta når det er sendt
ut av organet. Dersom dette ikkje skjer, skal dokumentet
reknast som oppretta når det er ferdigstilt.
Følgjande skal
ikkje reknast som saksdokument for organet:
a) dokument som inngår i bibliotek- eller
museumssamling,
b) dokument som private har overlate til offentleg arkiv for
bevaring,
c) dokument som er overlate til eit organ for offentleggjering
i periodisk skrift som blir gitt ut av organet,
d) avis, tidsskrift, reklamemateriell og liknande
som organet mottek utan at det er knytt til ei bestemt
sak i organet, og
e) dokument som ein medarbeidar i organet har motteke i
annan eigenskap enn som tilsett i organet.
Omgrepet organ femner i lova her
om alle verksemder som lova gjeld for.
§ 5 Utsett
innsyn
Organet kan fastsetje at det i ei bestemt
sak først skal vere innsyn frå eit seinare
tidspunkt i saksførebuinga enn det som følgjer
av §§ 3 og 4, såframt det er grunn til å tru at
dei dokumenta som ligg føre, gir eit direkte misvisande bilete
av saka, og at innsyn derfor kan skade klare samfunnsmessige eller
private interesser.
For dokument som er utarbeidde av eller
til Riksrevisjonen i saker som han vurderer å leggje fram
for Stortinget som ledd i den konstitusjonelle kontrollen, gjeld
innsyn først når saka er motteken i
Stortinget, eller når Riksrevisjonen har varsla
vedkommande organ om at saka er ferdigbehandla, jf. lov
7. mai 2004 nr. 21 om Riksrevisjonen § 18 andre
ledd.
Dersom vesentlege private eller offentlege
omsyn tilseier det, kan innsyn i eit dokument utsetjast til det
har komme fram til den det vedkjem, eller hendinga der
det skal offentleggjerast, har funne stad.
§ 6 Forbod
mot forskjellsbehandling
Ved behandling av saker etter lova
her eller i andre tilfelle der det blir gitt
tilgang til informasjon, er det ikkje høve
til noka slags forskjellsbehandling mellom samanliknbare
tilfelle eller til å avtale at nokon skal ha
einerett på tilgang til informasjon. At ein førespurnad
er sett fram av ei offentleg eller offentleg tilknytt
verksemd, gir ikkje høve til forskjellsbehandling
når formålet med førespurnaden ikkje
har samanheng med dei offentlege gjeremåla til verksemda.
Forbodet i første ledd er
ikkje til hinder for at det kan gjerast avtalar om einerett
dersom det er nødvendig for å levere ei teneste
i ålmenta si interesse. Det skal gjerast ei ny vurdering
av grunngivinga for å gjere slike avtalar kvart tredje år.
Avtalar om einerett som blir gjorde i medhald av leddet her, skal vere
offentlege. Det kan ikkje gjerast avtalar om einerett
til tilgang til informasjon som ålmenta etter
føresegner i lov eller forskrift har
eit rettskrav på å få innsyn i.
Dersom ikkje anna blir
fastsett av Kongen i forskrift, gjeld føresegnene i paragrafen
her berre for verksemder som er omfatta av EØS-avtalen
vedlegg XI nr. 5k (direktiv 2003/98/EF) om vidarebruk
av informasjon frå offentleg sektor.
§ 7 Bruk
av offentleg informasjon
Informasjon som det er gitt tilgang til etter lova
her eller anna lovgiving som gir ålmenta
rett til innsyn i offentleg verksemd, kan brukast til eitkvart formål
dersom ikkje anna lovgiving eller retten
til ein tredjeperson er til hinder for det.
I verksemder som er omfatta av EØS-avtalen
vedlegg XI nr. 5k (direktiv 2003/98/EF) om vidarebruk
av informasjon frå offentleg sektor, skal eventuelle standardlisensar
om bruk av offentleg informasjon vere tilgjengelege i digitalt
format, og dei må kunne behandlast elektronisk. Kongen
kan i forskrift fastsetje at det same skal gjelde
for verksemder som ikkje er omfatta av EØS-avtalen
vedlegg XI nr. 5k (direktiv 2003/98/EF) om vidarebruk
av informasjon frå offentleg sektor.
§ 8 Hovudregel
om gratis innsyn
Organet kan berre krevje betaling for innsyn etter
denne lova dersom det har heimel i forskrift etter
andre eller tredje ledd.
Kongen kan gi forskrift om betaling
for avskrifter, utskrifter eller kopiar. Betalingssatsane
skal vere slik at dei samla inntektene ikkje
blir større enn dei faktiske kostnadene ved kopiering
og utsending av dokument.
Kongen kan gi forskrift om at det
kan krevjast betaling for dokument dersom særlege tilhøve
ved arten til dokumenta eller verksemda gjer
det rimeleg. Betalingssatsane skal fastsetjast slik at dei samla
inntektene ikkje blir større enn dei faktiske
kostnadene ved innsamling, produksjon, reproduksjon
og formidling av informasjonen, med tillegg av ei rimeleg avkastning
av investeringane.
For verksemder som fell utanfor lova
her, men som er omfatta av anna lovgiving som gir ålmenta
innsyn i offentleg verksemd, eller av EØS-avtalen
vedlegg XI nr. 5k (direktiv 2003/98/EF) om vidarebruk
av informasjon frå offentleg sektor, må dei samla
inntektene ved informasjonsutlevering ikkje overstige
dei faktiske kostnadene ved innsamling, produksjon, reproduksjon
og formidling av informasjonen, med tillegg av ei rimeleg avkastning
av investeringane.
Verksemder som krev betaling for informasjon,
skal offentleggjere betalingssatsane i elektronisk form dersom det
er mogleg og formålstenleg. På førespurnad
skal verksemdene også gi opplysningar om grunnlaget
for utrekning av satsane og eventuelt om kva faktorar
som vil bli lagde til grunn for utrekninga i særlege høve.
Dersom ikkje anna blir
fastsett av Kongen i forskrift, gjeld føresegnene i tredje
ledd andre punktum og i fjerde og femte ledd berre for
verksemder som er omfatta av EØS-avtalen vedlegg XI nr.
5k (direktiv 2003/98/EF) om vidarebruk av informasjon
frå offentleg sektor.
§ 9 Rett
til å krevje innsyn i ei samanstilling frå databasar
Alle kan krevje innsyn i ei samanstilling
av opplysningar som er elektronisk lagra i databasane til organet
dersom samanstillinga kan gjerast med enkle framgangsmåtar.
§ 10 Plikt
til å føre journal. Tilgjengeleggjering
av journalar og dokument på Internett
Organet skal føre journal etter
reglane i arkivlova med forskrifter.
Kongen kan gi forskrift om at organ
som fører elektronisk journal, skal gjere han allment tilgjengeleg
på Internett, og om korleis det skal gjerast.
Organ som er omfatta av lova her,
kan gjere dokument allment tilgjengelege på Internett,
med unntak for opplysningar som er underlagde teieplikt
i lov eller i medhald av lov. Kongen kan gi forskrift
om tilgjengeleggjering av dokument på Internett og om at
visse typar personopplysningar, jf. personopplysningsloven § 2
nr. 1, og dokument som ein tredjeperson har immaterielle rettar
til, ikkje skal gjerast tilgjengelege på denne
måten.
§ 11 Meirinnsyn
Når det er høve
til å gjere unntak frå innsyn, skal organet likevel
vurdere å gi heilt eller delvis innsyn.
Votering:
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.Videre var innstilt under § 11:
Organet bør gi innsyn dersom omsynet
til offentleg innsyn veg tyngre enn behovet for unntak.
Presidenten: Her foreligger et alternativt
forslag, nr. 4, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:
Ǥ 11
første ledd andre punktum skal lyde:
Organet skal gi innsyn dersom omsynet til offentleg innsyn
veg tyngre enn behovet for unntak.»
Venstre har varslet at de vil støtte
Fremskrittspartiets forslag.
Votering:
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og
forslaget fra Fremskrittspartiet ble
innstillingen bifalt med 59 mot 20 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 14.40.12)Videre var innstilt:
§ 12 Unntak
for resten av dokumentet
Når organet gjer unntak frå innsyn
for delar av eit dokument, kan det også gjere
unntak for resten av dokumentet dersom
a) desse delane aleine vil gi eit klart
misvisande inntrykk av innhaldet,
b) det vil vere urimeleg arbeidskrevjande for
organet å skilje dei ut, eller
c) dei unnatekne opplysningane utgjer den vesentlegaste delen
av dokumentet.
Kapittel 3 Unntak frå innsynsretten
§ 13 Opplysningar
som er underlagde teieplikt
Opplysningar som er underlagde teieplikt
i lov eller i medhald av lov, er unnatekne frå innsyn.
Føresegnene i forvaltningsloven om
teieplikt gir sjølvstendige rettssubjekt som
er nemnde i § 2 første ledd bokstav
c eller d i lova her, høve
til å gjere unntak for dokument og opplysningar i same
omfang som dei gir forvaltningsorgan det.
Gjeld innsynskravet eit dokument som inneheld
opplysningar som er underlagde teieplikt, og denne plikta fell bort
dersom den som har krav på tystnad samtykkjer, skal innsynskravet
saman med ei eventuell grunngiving på oppmoding
leggjast fram for vedkommande med ein høveleg frist til å svare.
Svarar vedkommande ikkje, skal dette reknast som nekting av samtykke.
Votering:
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.Videre var innstilt:
§ 14 Dokument
utarbeidde for eiga saksførebuing (organinterne
dokument)
Eit organ kan gjere unntak frå innsyn
for dokument som organet har utarbeidd for si eiga interne
saksførebuing.
Første ledd gjeld ikkje:
a) dokument eller del av dokument
som inneheld den endelege avgjerda til organet i ei sak,
b) generelle retningslinjer for saksbehandlinga til organet,
c) føredrag til saker som er avgjorde av Kongen
i statsråd, og
d) presedenskort og liknande, men ikkje dersom
kortet gjengir organinterne vurderingar.
Kongen kan gi forskrift om at det
ikkje skal kunne gjerast unntak etter første
ledd i paragrafen her for bestemte dokument
i bestemte statlege eller statleg
tilknytte organ.
Presidenten: Her foreligger et alternativt
forslag, nr. 5, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:
Ǥ 14
skal lyde:
Når det er nødvendig
for å sikre forsvarlege interne avgjerdsprosessar,
kan organet gjere unntak frå innsyn for dokument som organet
har utarbeidd for si eiga interne saksførebuing.
Første ledd gjeld ikkje:
a) dokument eller del av dokument
som inneheld den endelege avgjerda til organet i ei sak,
b) generelle retningslinjer for saksbehandlinga til organet,
c) føredrag til saker som er avgjorde av Kongen
i statsråd,
d) presedenskort og liknande, men ikkje dersom
kortet gjengir organinterne vurderingar,
e) opplysningar som organet nedteikna etter forvaltningsloven § 11
d,
f) opplysningar innhenta av organets tjenestemenn gjennom
synfaring eller gransking av tilhøve
utanfor verksemda, og
g) endeleg rapport frå ei formelt
nedsett arbeidsgruppe samt endelege repeterande rapportar frå verksemder eller
forvaltningsgreiner.»
Venstre har varslet at de vil støtte
Fremskrittspartiets forslag.
Votering:
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og
forslaget fra Fremskrittspartiet ble innstillingen bifalt med 58
mot 20 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 14.41.03)Videre var innstilt:
§ 15 Dokument
innhenta utanfrå for den interne saksførebuinga
Når det er nødvendig for å sikre
forsvarlege interne avgjerdsprosessar, kan organet gjere unntak
frå innsyn for dokument som organet har innhenta frå eit
underordna organ til bruk i den interne saksførebuinga
si. Det same gjeld dokument som eit departement har innhenta
frå eit anna departement til bruk i den interne
saksførebuinga si.
Det kan vidare gjerast unntak for delar av
dokument som inneheld råd om og vurderingar av korleis
eit organ bør stille seg i ei sak, og som organet har innhenta
til bruk for den interne saksførebuinga si, når
det er påkravd av omsyn til ei forsvarleg ivaretaking av
det offentlege sine interesser i saka.
Unntaka i paragrafen her gjeld tilsvarande
for dokument om innhenting av dokument som er nemnde i første og
andre ledd, og innkallingar til og referat frå møte mellom
overordna og underordna organ, mellom departement og mellom
eit organ og nokon som gir råd eller vurderingar
som er nemnde i andre ledd.
Paragrafen her gjeld ikkje for dokument
som blir innhenta som ledd i allmenn høyring
i ei sak.
§ 16 Innsyn
i interne dokument hos kommunane og fylkeskommunane
Unntaka i §§ 14 og 15 gjeld
ikkje:
a) saksframlegg med vedlegg til eit
kommunalt eller fylkeskommunalt folkevalt organ,
b) sakliste til møte
i folkevalde organ i kommunar og fylkeskommunar,
c) dokument frå eller til kommunale og
fylkeskommunale kontrollutval, revisjonsorgan og klagenemnder, og
d) dokument i saker der ei kommunal eller fylkeskommunal
eining opptrer som ekstern part i høve
til ei anna slik eining.
§ 14 gjeld likevel for dokument
som blir utveksla mellom kommunale og fylkeskommunale
kontrollutval og sekretariatet til
utvalet.
Unntaket i § 14 gjeld ikkje
for dokument frå eller til eit kommunalt eller
fylkeskommunalt særlovsorgan eller eit kommunalt eller
fylkeskommunalt føretak etter kommuneloven kapittel
11.
Unntaket i § 14 gjeld heller ikkje
for dokument frå eller til ei kommunal eller
fylkeskommunal eining på område der
einingane har sjølvstendig avgjerdsrett. Unntaket i § 14
gjeld likevel for dokument i saker der administrasjonssjefen eller
kommunerådet gjennomfører kontrolltiltak overfor
ei eining, og for utkast til vedtak og innstillingar som blir lagde
fram for administrasjonssjefen eller kommunerådet
før det blir gjort vedtak, eller før
ei innstilling blir lagd fram for eit folkevalt organ. Unntaket
i § 14 gjeld også for merknader frå administrasjonssjefen eller
kommunerådet til slike utkast som er nemnde i førre
punktum.
§ 17 Unntak
for visse dokument som gjeld Det Kongelege Hoff
Det kan gjerast unntak frå innsyn
for dokument som gjeld talar som medlemmer av kongehuset skal halde eller har
halde, og for dokument som gjeld reiseprogram for medlemmer av kongehuset.
Dette gjeld likevel ikkje for den endelege talen etter
at han er offentleg framført, og heller ikkje
for dokument som gjeld reiseprogram, etter at reisa er
gjennomført eller reiseprogrammet er offentleggjort.
§ 18 Unntak
for rettssaksdokument
Det kan gjerast unntak frå innsyn
for dokument som eit organ har utarbeidd eller motteke
som part i ei rettssak for norsk domstol.
Votering:
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.Videre var innstilt:
§ 19 Unntak
for dokument som blir utveksla under konsultasjonar med Sametinget
m.m.
Det kan gjerast unntak frå innsyn
for dokument som blir utveksla mellom statlege organ og
Sametinget og samiske organisasjonar som ledd i konsultasjonar i
samsvar med ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i sjølvstendige
statar artikkel 6. Dette gjeld ikkje dokument som blir
utveksla som ledd i allmenn høyring i ei sak.
Presidenten: Fremskrittspartiet
har varslet at de vil stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling ble bifalt med 62 mot 16 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 14.41.46)Videre var innstilt:
§ 20 Unntak
av omsyn til Noregs utanrikspolitiske interesser
Det kan gjerast unntak frå innsyn
for opplysningar når det er påkravd av omsyn til
Noregs utanrikspolitiske interesser dersom:
a) det følgjer av folkerettslege
reglar at Noreg har plikt til å nekte innsyn
i opplysningane,
b) opplysningane er mottekne under føresetnad av eller det
følgjer av fast praksis at dei ikkje skal offentleggjerast, eller
c) opplysningane gjeld norske forhandlingsposisjonar, forhandlingsstrategiar eller
liknande og forhandlingane ikkje er
avslutta. Etter at forhandlingane er avslutta, kan det
framleis gjerast unntak for slike opplysningar dersom det er grunn
til å tru at det vil bli teke opp igjen forhandlingar
om den same saka.
Opplysningar i offisielle dokument som blir
utveksla mellom Noreg og ein mellomstatleg organisasjon
i saker som gjeld internasjonal normutvikling som kan få verknad
for norsk rett, kan det gjerast unntak for etter første ledd
bokstav b berre dersom det er påkravd av omsyn til tungtvegande
utanrikspolitiske interesser. Det same gjeld opplysningar
om norske forhandlingsposisjonar etter at posisjonane
er lagde fram i forhandlingane.
I andre høve enn
dei som er nemnde i første og andre ledd, kan
det gjerast unntak frå innsyn for opplysningar når
det er påkravd av særleg tungtvegande utanrikspolitiske
interesser.
§ 21 Unntak
av omsyn til nasjonale forsvars- og tryggingsinteresser
Det kan gjerast unntak frå innsyn
for opplysningar når det er påkravd av nasjonale
tryggingsomsyn eller forsvaret av landet.
§ 22 Unntak
i visse budsjettsaker
Det kan gjerast unntak frå innsyn
for dokument som er utarbeidde av eit departement, og som gjeld
statlege budsjettsaker. Det same gjeld for opplysningar
om førebelse budsjettrammer fastsette av regjering eller
departement i dokument frå underliggjande organ og etatar,
og frå Det Kongelege Hoff, Domstoladministrasjonen og Sametinget.
§ 23 Unntak
av omsyn til det offentlege sin forhandlingsposisjon m.m.
Det kan gjerast unntak frå innsyn
for opplysningar når det er påkravd av omsyn til
ei forsvarleg gjennomføring av økonomi-, lønns-, eller
personalforvaltninga til organet.
Det kan gjerast unntak frå innsyn
for opplysningar som gjeld forhandlingar om rammeavtalar med landbruks-, fiskeri-
og reindriftsorganisasjonane når det er påkravd
av omsyn til ei forsvarleg gjennomføring av forhandlingane.
Det kan gjerast unntak frå innsyn
for tilbod og protokoll etter regelverk som er gitt i
medhald av lov 16. juli 1999 nr. 69 om offentlege innkjøp,
til valet av leverandør er gjort.
Det kan gjerast unntak frå innsyn
for dokument som gjeld selskap der staten eller ein kommune eller
fylkeskommune har eigarinteresser, og som blir behandla av vedkommande
organ som eigar, dersom selskapet ikkje er omfatta av
verkeområdet for lova her.
§ 24 Unntak
for kontroll- og reguleringstiltak, dokument om lovbrot og opplysningar
som kan lette gjennomføringa av lovbrot m.m.
Det kan gjerast unntak frå innsyn
for opplysningar når det er påkravd fordi innsyn
ville motverke offentlege kontroll- eller reguleringstiltak eller
andre pålegg eller forbod, eller føre
til fare for at dei ikkje kan gjennomførast.
Det kan gjerast unntak frå innsyn
for melding, tips eller liknande dokument
om lovbrot frå private. Andre dokument om lovbrot,
blant anna melding og tips frå offentlege organ,
kan det gjerast unntak frå innsyn for inntil saka
er avgjord.
Det kan gjerast unntak frå innsyn
for opplysningar når unntak er påkravd fordi innsyn
ville lette gjennomføringa av straffbare handlingar. Det same
gjeld opplysningar der unntak er påkravd fordi innsyn ville
utsetje enkeltpersonar for fare, eller lette gjennomføringa
av handlingar som kan skade delar av miljøet som er særleg
utsette, eller som er trua av utrydding.
§ 25 Unntak
for tilsetjingssaker m.m.
Det kan gjerast unntak frå innsyn
for dokument i sak om tilsetjing eller
forfremjing i offentleg teneste.
Unntaket i første ledd gjeld
ikkje søkjarlister. Organet skal snarast etter
at søknadsfristen er gått ut, setje opp ei søkjarliste
som skal innehalde namn, alder, stilling eller yrkestittel
og bustad- eller arbeidskommune for kvar søkjar.
Det kan likevel gjerast unntak frå innsyn for
opplysningar om ein søkjar dersom vedkommande sjølv
ber om det. Ved vurderinga av om ei slik oppmoding skal takast til
følgje, skal det leggjast vekt på om det knyter
seg særleg offentleg interesse til stillinga.
I utlysinga skal det gjerast oppmerksam på at opplysningar
om søkjaren kan bli gjort offentlege sjølv om
søkjaren har oppmoda om ikkje å bli
ført opp på søkjarlista. Dersom oppmodinga
ikkje blir teke til følgje, skal søkjaren
varslast om dette. Det skal gå fram av søkjarlista
kor mange søkjarar det har vore til stillinga,
og kva kjønn dei har.
Unntaket i første ledd gjeld
ikkje nominasjonsvedtak og røysteresultat ved
utnemning av biskop.
§ 26 Unntak
for eksamenssvar og karakterar m.m.
Det kan gjerast unntak frå innsyn
for svar til eksamen eller liknande
prøve og innleverte utkast til konkurranse eller
liknande. Det same gjeld tilhøyrande oppgåver
inntil vedkommande eksamen eller prøve er halden eller
vedkommande konkurranse er lyst ut.
Det kan dessutan gjerast unntak frå innsyn for
karakterar og vitnemål frå utdanning.
Det kan gjerast unntak frå innsyn
for opplysningar om kven som skal få ein pris, eit heidersteikn eller
liknande inntil tildelinga er gjort. For opplysningar
om kven som har vore vurdert for ein pris, eit heidersteikn eller
liknande, gjeld dette også etter tildelinga.
Det kan gjerast unntak frå innsyn
for personbilete som er teke inn i eit personregister.
Det same gjeld opplysningar som er innhenta ved vedvarande eller
regelmessig gjenteken personovervaking.
§ 27 Forskriftsheimel
Kongen kan i forskrift fastsetje
at det kan gjerast unntak frå innsyn for journalar og alle
dokument på saksområde der det kan eller
skal gjerast unntak frå innsyn for det alt vesentlege av
dokumenta. Slik forskrift kan berre fastsetjast når
særleg tungtvegande grunnar taler for det.
Kongen kan i forskrift fastsetje
at det kan gjerast unntak frå innsyn for dokument i arkivdepot
når det er påkravd av arkivtekniske omsyn.
Kapittel 4 Saksbehandling og klage
§ 28 Innsynskravet
Innsyn kan krevjast skriftleg eller
munnleg.
Innsynskravet må gjelde ei bestemt
sak eller i rimeleg utstrekning saker av ein bestemt
art. Dette gjeld ikkje når det blir kravd innsyn
i ein journal eller liknande register.
§ 29 Kva
organ skal avgjere innsynskravet mv.
Eit organ som mottek eit innsynskrav, skal
vurdere kravet konkret og sjølvstendig. Kravet
skal avgjerast utan ugrunna opphald.
Kongen kan i forskrift gi reglar
om kva organ som på dei forskjellige saksområda
skal ta avgjerd etter paragrafen her.
§ 30 Korleis
organet skal gi innsyn
Organet fastset ut frå omsynet til
forsvarleg saksbehandling korleis eit dokument skal gjerast kjent.
Det kan krevjast papirkopi eller elektronisk kopi
av dokumentet. Hos verksemder som er omfatta av EØS-avtalen
vedlegg XI nr. 5k (direktiv 2003/98/ EF) om vidarebruk
av informasjon frå offentleg sektor, og hos andre
verksemder der det er fastsett av Kongen i forskrift, gjeld retten
til kopi alle eksisterande format og språkversjonar. Retten
til kopi gjeld ikkje format eller
versjonar av eit dokument som er allment tilgjengelege. Kongen kan
gi forskrift om at retten til elektronisk kopi
ikkje skal gjelde for dokument som ein tredjeperson har
immaterielle rettar til, og for dokument der det er påkravd
av arkivtekniske omsyn.
Når verksemder som er omfatta av EØS-avtalen
vedlegg XI nr. 5k (direktiv 2003/98/EF) om vidarebruk
av informasjon frå offentleg sektor, gir innsyn i informasjon som
det knyter seg immaterielle rettar til, skal organet, dersom det
har kjennskap til det, opplyse om kven som er innehavar
av rettane, eller kva lisenshavar organet har fått informasjonen
frå. Dette gjeld likevel ikkje når
det er klart unødvendig å gi slike opplysningar.
Kongen kan fastsetje i forskrift at føresegnene
i leddet her også skal gjelde for verksemder
som ikkje er omfatta av EØS-avtalen vedlegg XI
nr. 5k (direktiv 2003/98/EF).
§ 31 Avslag
og grunngiving
Avslag på innsynskrav skal vere
skriftleg. Organet skal alltid vise til den føresegna
som gir grunnlag for avslaget, og til kva ledd, bokstav eller
nummer i føresegna som er brukt. Dersom § 13 er
grunnlag for avslaget, skal organet også vise
til føresegna som pålegg teieplikt. Byggjer avslaget
på forskrift, må organet opplyse
om dette, og kva punkt i forskrifta avslaget byggjer på.
Avslaget skal også opplyse
om høvet til å klage og om klagefristen.
Den som har fått avslag, kan innan
tre veker frå avslaget vart motteke, krevje ei nærare
grunngiving for avslaget der hovudomsyna som har vore
avgjerande for avslaget, skal nemnast. Organet skal gi skriftleg
grunngiving snarast råd og seinast innan ti arbeidsdagar etter
at kravet vart motteke.
Votering:
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.Videre var innstilt:
§ 32 Klage
Avgjerder etter denne lova
kan påklagast til det forvaltningsorganet som er nærmast
overordna det forvaltningsorganet som har gjort vedtaket. Avgjerder
om å gi innsyn kan likevel ikkje påklagast.
Fylkesmannen er klageinstans for vedtak i kommunalt eller
fylkeskommunalt organ. Kongen kan gi forskrift om kva
organ som skal vere klageinstans for avgjerder tekne av
statlege organ. Kongen kan også gi forskrift
om kva organ som skal vere klageinstans for avgjerder
av rettssubjekt som er omfatta av § 2 første
ledd bokstavane b til d. Når det blir klaga på ei
avgjerd frå eit departement, skal departementet opplyse klagaren
om at retten til å klage til Sivilombodsmannen ikkje
gjeld for avgjerder gjorde av Kongen i statsråd.
Dersom den som har kravd innsyn, ikkje
har fått svar innan fem arbeidsdagar etter at
organet mottok kravet, skal dette reknast som eit avslag som kan
påklagast etter første ledd.
Dette gjeld likevel ikkje når Kongen
i statsråd er klageorgan. Regelen i første
punktum gjeld heller ikkje i slike tilfelle som fell inn
under § 13 tredje ledd, og når spørsmål
om nedgradering må leggjast fram for eit anna organ.
Klaga skal førebuast og avgjerast utan
ugrunna opphald. Elles gjeld reglane i forvaltningsloven
kapittel VI så langt dei passar.
Vedtaket til klageinstansen er særleg
tvangsgrunnlag etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel
13 overfor kommunar og fylkeskommunar og rettssubjekt som er omfatta av § 2
første ledd bokstavane b til d.
Presidenten: Her foreligger et alternativt
forslag, nr. 6 fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:
Ǥ 32
skal lyde:
Avgjerder etter denne lova
kan påklagast til Klagenemnda for dokumentoffentlegheit.
Klage over avgjerd i eit departement skal handsamast av Kongen i statsråd etter
at Klagenemnda har gitt rådgjevande uttale i saka. Avgjerder
om å gi innsyn kan ikkje påklagast.
Dersom den som har kravd innsyn, ikkje
har fått svar innan fem arbeidsdagar etter at
organet mottok kravet, skal dette reknast som eit avslag som kan
påklagast etter første ledd.
Regelen i første punktum gjeld ikkje
i slike tilfelle som fell inn under § 13 tredje ledd,
og når spørsmål om nedgradering må leggjast fram
for eit anna organ.
Klaga skal førebuast og avgjerast utan
ugrunna opphald. Elles gjeld reglane i forvaltningsloven
kapittel VI så langt dei passar.
Vedtaket til klageinstansen er særleg
tvangsgrunnlag etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel
13 overfor kommunar og fylkeskommunar og rettssubjekt som er omfatta
av § 2 første ledd bokstavane b til
d.
Kongen kan i forskrift fastsetje
føresegner for Klagenemnda sin organisasjon og verksemd.»
Votering:
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og
forslaget fra Fremskrittspartiet ble innstillingen bifalt med 63
mot 16 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 14.42.31)Presidenten: Det vil så bli votert over forslag
nr. 7, fra Fremskrittspartiet.
Forslaget gjelder § 33
om straff og lyder:
«Under
kapittel 4 Saksbehandling og klage mv. skal § 33 Straff
lyde:
Den som forsettlig bryter bestemmelser om offentlighet
i denne lov eller i medhold av denne lov straffes med
bøter. Dersom lovbruddet er forøvet av en offentlig
ansatt tjenestemann, vil man også kunne idømmes tap
av stilling eller tjeneste.
Innstillingens §§ 33 og 34
blir §§ 34 og 35.»
Votering:
Forslaget fra Fremskrittspartiet
ble med 61 mot 17 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 14.43.04)Videre var innstilt:
Kapittel 5 Sluttføresegner
§ 33 Iverksetjing
og overgangsreglar
Lova gjeld frå den tid Kongen
fastset.
For rettssubjekt som blir omfatta av lova etter § 2
første ledd bokstav c eller d, gjeld
innsynsretten og plikta til å føre journal
berre for dokument som er komme inn til eller oppretta
av rettssubjektet etter at lova her tek til å gjelde.
Avtalar om einerett til tilgang til informasjon
som eksisterer når lova tek til å gjelde,
og som ikkje oppfyller vilkåra i § 6
andre ledd, skal opphøyre når avtalen
går ut, men likevel seinast den 31. desember
2008.
§ 34 Endringar
i andre lover
Frå den tida lova
tek til å gjelde, blir desse endringane gjorde i andre
lover:
§ 33 b første
ledd første punktum skal lyde:
Forvaltningsloven og offentleglova gjelder
for domstoladministrasjonens virksomhet.
§ 55 i første
ledd skal lyde:
Forvaltningsloven og offentleglova gjelder
for utnevning av faste og midlertidige dommere.
§ 238 første
ledd skal lyde:
Tilsynsutvalgets avgjørelser om disiplinærtiltak
er enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Forvaltningsloven
og offentleglova gjelder for Tilsynsutvalgets
saksbehandling med de særregler som følger av
denne paragraf og § 239.
Forvaltningsloven og offentleglova gjelder
tilsvarende for Longyearbyen lokalstyre som
for kommunene.
Vern etter denne lov er ikke
til hinder for dokumentinnsyn etter
forvaltningsloven og offentleglova eller
annen lovgivning.
§ 2 første
ledd bokstav f skal lyde:
f) dokument: en logisk avgrenset informasjonsmengde som
er lagret på et medium for senere lesing, lytting, framføring,
overføring eller lignende.
§ 17 annet ledd første
punktum skal lyde:
Dersom det under saksforberedelsen mottar opplysninger
om en part eller den virksomhet han driver eller planlegger,
og parten etter §§ 18
til 19 har rett til å gjøre seg kjent med
disse opplysninger, skal de forelegges ham til uttalelse.
§ 17 tredje
ledd skal lyde:
Partene bør også for øvrig
gjøres kjent med opplysninger av vesentlig betydning som
det må forutsettes at de har grunnlag og interesse
for å uttale seg om, og som parten etter §§ 18 til 19 har rett
til å gjøre seg kjent med. Ved avveiningen skal
legges vekt på om rask avgjørelse er ønskelig
og om hensynet til parten er tilstrekkelig varetatt på annen
måte, for eksempel ved at han er gjort
kjent med retten etter §§ 18
til 19 til å se sakens dokumenter.
§ 18 og nye §§ 18
a til 18 d skal lyde:
§ 18
(partenes adgang til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter)
En part har rett til å gjøre
seg kjent med sakens dokumenter, for så vidt ikke
annet følger av reglene i §§ 18
til 19. Dersom en mindreårig er part i saken og blir
representert av verge, gjelder dette også den
mindreårige selv. Retten til innsyn gjelder også etter
at det er truffet vedtak i saken. En mindreårig under 15 år
skal ikke gjøres kjent med opplysninger som er
underlagt lovbestemt taushetsplikt.
Når det er adgang
til å gjøre unntak fra innsyn, skal forvaltningsorganet
likevel vurdere å gi helt eller delvis innsyn.
Innsyn bør gis dersom hensynet til parten veier tyngre
enn behovet for unntak.
§ 18
a(dokument utarbeidet for egen saksforberedelse).
En part har ikke krav på å gjøre
seg kjent med dokument som et forvaltningsorgan har utarbeidd for
sin egen interne saksforberedelse (organinterne dokumenter). Første
punktum gjelder ikke foredrag til saker som blir behandlet
av Kongen i statsråd, etter at saken er avgjort, og
presedenskort, med mindre kortet gjengir organinterne
vurderinger.
Kongen kan gi forskrift
om at det ikke skal kunne gjøres unntak etter
første ledd for bestemte
dokumenter i bestemte statlige eller
statlig tilknyttede organer.
§ 18 b (dokumenter
innhentet utenfra for den interne saksforberedelsen)
Når det er nødvendig
for å sikre forsvarlige interne avgjørelsesprosesser,
kan organet gjøre unntak fra innsyn for dokument som organet
har innhentet fra et underordnet organ til bruk for sin interne
saksforberedelse. Det samme gjelder dokument som et departement
har innhentet fra et annet departement til bruk for sin interne
saksforberedelse.
Det kan gjøres
unntak for deler av dokument som inneholder råd om og vurderinger
av hvordan et organ bør opptre i en sak, og som organet
har innhentet til bruk for sin interne saksforberedelse, når
det er påkrevd av hensyn til en forsvarlig ivaretakelse
av det offentliges interesser i saken.
Unntakene i paragrafen
her gjelder tilsvarende for dokument om innhenting av dokument som
nevnt i første og andre ledd, og innkallinger
til og referater fra møter mellom overordnede
og underordnede organer, mellom departementer og mellom
et organ og noen som gir råd eller
vurderinger som nevnt i andre ledd.
§ 18
c (innsyn i faktiske opplysninger mv.)
Selv om dokumentet eller
deler av det er unntatt etter reglene i §§ 18
a og 18 b, har parten rett til å gjøre seg kjent
med de deler av det som inneholder faktiske opplysninger eller
sammendrag eller annen bearbeidelse av faktum. Dette gjelder
likevel ikke faktiske opplysninger uten betydning
for avgjørelsen og heller ikke når opplysningene eller
bearbeidelsen finnes i et annet dokument som parten har tilgang
til.
§ 18
d(innsyn i interne dokumenter hos kommunene
og fylkeskommunene)
Unntakene i §§ 18
a og 18 b gjelder ikke:
a)saksframlegg med vedlegg til et kommunalt eller
fylkeskommunalt folkevalgt organ,
b)saksliste
til møte i folkevalgte organer i kommuner og fylkeskommuner,
c)dokument
fra eller til kommunale og fylkeskommunale kontrollutvalg,
revisjonsorgan og klagenemnder, og
d)dokument
i saker der en kommunal eller fylkeskommunal enhet opptrer
som ekstern part overfor en annen slik enhet.
§ 18 a gjelder
likevel for dokument som blir utvekslet mellom
kommunale og fylkeskommunale kontrollutvalg og
utvalgets sekretariat.
Unntaket i § 18
a gjelder ikke for dokument fra eller til et
kommunalt eller fylkeskommunalt særlovsorgan eller et
kommunalt eller fylkeskommunalt foretak etter
kommuneloven kapittel 11.
Unntaket i § 18
a gjelder heller ikke for dokument fra eller
til en kommunal eller fylkeskommunal enhet på områder
der enhetene har selvstendig avgjørelsesmyndighet. Unntaket
i § 18 a gjelder likevel for dokument i saker der
administrasjonssjefen eller kommunerådet gjennomfører
kontrolltiltak overfor en enhet, og for utkast til vedtak og innstillinger
som blir lagt fram for administrasjonssjefen eller kommunerådet
før det blir fattet vedtak eller før
en innstilling blir lagt fram for et folkevalgt organ. Unntaket
i § 18 a gjelder også for administrasjonssjefens eller
kommunerådets merknader til slike utkast som nevnt i forrige
punktum.
§ 19 første
ledd bokstav a skal lyde:
§ 19 tredje
ledd første punktum skal lyde:
Kongen kan gi forskrifter som for særskilte
saksområder utfyller eller nærmere fastlegger
hvordan §§ 18 til 19 skal
anvendes.
§ 20 annet ledd første
punktum skal lyde:
På anmodning skal en part gis papirkopi eller elektronisk kopi av
dokument.
§ 20 fjerde ledd første
punktum skal lyde:
Kopier skal gis
vederlagsfritt.
§ 21 skal lyde:
§ 21 (klage
over avslag på krav om å få gjøre
seg kjent med et dokument).
Avslag på krav
om innsyn skal være skriftlig. Blir krav om å få gjøre
seg kjent med et bestemt dokument eller opplysning
avslått, skal parten gjøres merksam på den
bestemmelse som ligger til grunn for
avslaget og hvilket ledd og hvilken bokstav
i bestemmelsen som er brukt. Avslaget skal opplyse
om retten til å klage etter annet ledd og
klagefristen etter § 29.
Den som har satt fram kravet, kan
påklage avslaget i samsvar med reglene i kap. VI. Fylkesmannen
er klageinstans når avslaget er truffet av kommunalt eller
fylkeskommunalt organ.
Krav om informasjon kan avslås dersom
det er et reelt og saklig behov for det i det
enkelte tilfelle og informasjonen eller dokumentet informasjonen
finnes i, kan unntas fra offentlighet i medhold av offentleglova
kapittel 3.
§ 5 tredje ledd
skal lyde:
Dokumentene i Forbrukerrådets klagesaker
blir først offentlige etter bestemmelsene
i offentleglova fra det tidspunkt saken er endelig
avsluttet i Forbrukerrådet eller endelig
avgjort av Forbrukertvistutvalget.
§ 7 femte ledd skal lyde:
Dokumentene i Forbrukertvistutvalgets klagesaker
blir først offentlige etter bestemmelsene
i offentleglova fra det tidspunkt saken er endelig
avgjort av utvalget.
Når ligningen er ferdig, utarbeides
det en liste for hver kommune over alle som det er foretatt
ligningsfastsettelser for. Det kan gis innsyn i og utskrift av opplysninger
i listen så langt det følger av bestemmelsen her. Offentleglova får ikke
anvendelse ved krav om innsyn i slike
lister.
Opplysninger som forurensningsmyndigheten har
taushetsplikt om etter forvaltningsloven § 13
flg., kan holdes tilbake også av den meldepliktige.
Det samme gjelder opplysninger som går inn under offentleglova §§ 20 og 21.
Bestemmelsen i offentleglova § 30 om
hvordan dokument skal gjøres kjent og i § 32 om klage over avgjørelse om ikke å gjøre
det tilgjengelig, gjelder både når krav om offentlighet av konsekvensanalyse
rettes til forurensningsmyndigheten og til den meldepliktige. Klage
over avgjørelse truffet av den meldepliktige går
til forurensningsmyndigheten.
Enhver har hos vedkommende myndighet rett til å gjøre
seg kjent med alternative utkast til planer som nevnt i annet ledd
og med de dokumenter som ligger til grunn for planutkastene med
de unntak som følger av § 13 eller §§ 20
til 26 i offentleglova.
Bestemmelsene i offentleglova gjelder
for opplysninger som ikke er registrert.
Lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten
i forvaltningssaker (forvaltningsloven) gjelder ikke
for statsforetak.
Lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten
i forvaltningssaker (forvaltningsloven) gjelder ikke
for dette selskap.
§ 12. Forholdet til offentleglova
Offentleglova gjelder
for saker som behandles etter denne lov. Uten hinder av taushetsplikt
skal følgende opplysninger likevel alltid være
offentlige, med mindre de faller inn under offentleglova §§ 20 og 21:
a) beskrivelse av den genmodifiserte
organismen, brukerens navn og adresse, formålet med bruken
og bruksstedet
b) metoder og planer for overvåking og beredskap
c) vurderinger av hvilke virkninger som kan forutses.
14. I lov 7. juni 1996 nr. 31 om Den norske kirke
skal § 38 første ledd lyde:
Forvaltningsloven og offentleglova gjelder
for den virksomhet som drives av lovbestemte kirkelige organer.
Departementet kan bestemme
hvilke saksområder innen studentsamskipnadens
forvaltning som er av en slik art at forvaltningsloven og offentleglova får anvendelse.
§ 4–9 fjerde
ledd skal lyde:
Kongen kan fastsette at lov 10. februar
1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker ikke skal
gjelde for den som har operativansvar etter første
ledd.
§ 11–9 første
ledd skal lyde:
Lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten
i forvaltningssaker (forvaltningsloven) gjelder ikke
for selskapet.
Lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten
i forvaltningssaker (forvaltningsloven) gjelder ikke
for fondet.
Offentleglova får
anvendelse på den virksomhet som drives av Tvisteløsningsorganet.
Loven her begrenser ikke innsynsrett etter offentleglova, forvaltningsloven eller
annen lovbestemt rett til innsyn i personopplysninger.
Søknaden er offentlig
i samsvar med reglene i offentleglova.
§ 14. Forholdet til forvaltningsloven
og offentleglova
Forvaltningsloven og offentleglova gjelder
for virksomheten til Norsk Pasientskadeerstatning. Som enkeltvedtak
anses avgjørelse om erstatning skal ytes, avgjørelse
om erstatningens størrelse, avgjørelse om delutbetaling samt
avgjørelse om advokatbistand etter § 11.
22. I lov 15. juni 2001 nr. 93 om helseforetak
m.m. blir § 5 andre ledd oppheva. Noverande
tredje til femte ledd blir andre til fjerde
ledd.
23. I lov 9. mai 2003 nr. 31 om rett til miljøinformasjon og
deltakelse i offentlige beslutningsprosesser av betydning for miljøet
blir desse endringane gjorde:
§ 3 første
ledd skal lyde:
(1) Denne loven innskrenker ikke retten
til opplysninger etter offentleglova,
forvaltningsloven eller annen lovgivning.
§ 5 første
ledd bokstav a skal lyde:
§ 6 skal lyde:
Det er ikke adgang til å ta
betaling for den miljøinformasjon som noen
har rett til å få utlevert etter loven
her, med mindre annet er bestemt i forskrift
fastsatt i medhold av denne loven eller offentleglova § 8.
§ 11 første
ledd skal lyde:
(1) Krav om miljøinformasjon kan avslås
dersom det er et reelt og saklig behov for det
i det enkelte tilfelle og informasjonen eller dokumentet
informasjonen finnes i, kan unntas fra offentlighet i medhold av offentleglova.
§ 13 første
og andre ledd skal lyde:
(1) Organet bestemmer
ut fra hensynet til forsvarlig saksbehandling hvordan informasjonen
skal gjøres kjent. Det kan kreves papirkopi eller
elektronisk kopi av informasjonen i alle eksisterende
format og språkversjoner. Organet trenger ikke å gi kopi
av format og versjoner av informasjonen som er alminnelig tilgjengelig.
(2) Informasjonen skal være
dekkende og forståelig i forhold til
informasjonsbehovet kravet gir uttrykk for. Dersom forespørselen
kan besvares fyllestgjørende ved å henvise til
allment tilgjengelige offentlige registre, rapporter, produktmerking eller
lignende, kan informasjonssøker henvises dit. Når det gis innsyn i informasjon som det
knytter seg immaterielle rettigheter til, skal organet dersom det
har kjennskap til det opplyse om hvem som er innehaver
av rettighetene eller hvilken lisenshaver organet har
fått informasjonen fra. Dette gjelder likevel ikke når
det fremstår som åpenbart unødvendig å gi
slike opplysninger. Kongen kan gi forskrift om at bestemmelsene
i første ledd annet punktum og annet ledd tredje
og fjerde punktum i paragrafen her ikke skal gjelde for
visse virksomheter eller typer av virksomheter som ikke
omfattes av EØS-avtalen vedlegg XI nr. 5k (direktiv 2003/98/EF)
om viderebruk av informasjon fra offentlig sektor.
Forslag til enkeltvedtak og uttalelser som
nevnt i første ledd er offentlige, men likevel
slik at opplysninger som er underlagt lovbestemt taushetsplikt skal
unntas fra offentlighet. Offentleglova § 12gjelder tilsvarende.
25. I lov 19. desember 2003 nr. 130
om Innovasjon Norge blir § 6 andre
ledd oppheva. Noverande tredje til femte ledd blir andre
til fjerde ledd.
26. I lov 5. mars 2004 nr. 12 om konkurranse mellom foretak
og kontroll med foretakssammenslutninger skal § 26 lyde:
§ 26 Forholdet til offentleglova
Offentleglova gjelder
ikke i saker om overtredelse av §§ 10, 11, 18
første ledd, 19 første ledd eller
vedtak i medhold av denne lov så lenge saken ikke
er avsluttet. En sak regnes ikke som avsluttet hvis den
er anmeldt til påtalemyndigheten.
§ 18 første
ledd skal lyde:
Enhver kan hos Riksrevisjonen gjøre
seg kjent med det offentlige innholdet av dokumenter i en bestemt
sak når dokumentet er kommet inn til eller er
sendt fra Riksrevisjonen. Bestemmelsene i offentleglova gjelder
tilsvarende, så langt de passer.
§ 18 tredje
ledd skal lyde:
Stortinget kan gi regler som utfyller eller
gjør unntak fra offentleglovas anvendelse
på Riksrevisjonen og fastsette i hvilken utstrekning forskrifter
gitt i medhold av offentleglova skal
gjelde for Riksrevisjonen.
§ 18 andre ledd
skal lyde:
Finnmarkseiendommens saksdokumenter er offentlige etter
reglene i offentleglova. Ved avslag på krav
om innsyn kan spørsmålet om det er adgang til å unnta
dokument fra offentlighet, påklages til fylkesmannen i
Finnmark.
§ 46 første
ledd første punktum skal lyde:
Domstolloven kapittel 6 om ugildhet og offentleglova gjelder så langt
de passer for Finnmarkskommisjonens virksomhet. Ved avslag på krav
om innsyn kan spørsmålet om det er adgang til å unnta
dokument fra offentlighet, påklages til fylkesmannen i
Finnmark.
Votering:
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.Videre var innstilt:
B.
Stortinget ber Regjeringen om å foreta
en evaluering av offentleglova i løpet
av neste stortingsperiode med hovedfokus på om intensjonene
om mer innsyn har blitt oppfylt.
C.
Stortinget ber Regjeringen om å vurdere
om arkivforskriften bør endres slik at forvaltningen
får plikt til å journalføre såkalte
organinterne dokumenter.
Presidenten: B og C blir i samsvar med forretningsordenens § 30
fjerde ledd å sende Stortinget.
Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Under debatten har representanten Solveig Horne
på vegne av Fremskrittspartiet satt fram følgende
forslag:
«Vedtak
til lov
om endring i lov 22. mai 1902 nr.
10 Almindelig
borgerlig Straffelov (Straffeloven)
I
I lov 22. mai 1902 nr. 10 Almindelig borgerlig Straffelov
(Straffeloven) gjøres følgende endringer:
§ 192 annet ledd skal lyde:
Straffen er ubetinget fengsel
i minst 3 år dersom
a) den seksuelle omgang var samleie, eller
b) den skyldige har fremkalt en tilstand som nevnt i første
ledd bokstav b for å oppnå seksuell
omgang.
§ 195
første ledd skal lyde:
Den som har seksuell omgang med barn
under 14 år, straffes med fengsel inntil 10 år.
Dersom den seksuelle omgangen var samleie, er straffen fengsel i
minst 3 år.
II
Loven trer i kraft straks.»
Det vil bli votert alternativt mellom
dette forslaget og innstillingen fra komiteen.
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 8:26 (2005-2006) – forslag
fra stortingsrepresentantene Jan Arild Ellingsen, Solveig Horne
og Siv Jensen om lov om endring i lov 22. mai 1902 nr.
10 Almindelig borgerlig Straffelov (Straffeloven) – vert å leggje
ved protokollen.
Votering:
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og
forslaget fra Fremskrittspartiet ble
innstillingen bifalt med 63 mot 16 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 14.44.43)Votering i sak nr. 3
Komiteen hadde innstilt til Odelstinget å gjøre
slikt vedtak til
l o v
om endringer i lov 19. juni 1931
nr. 18 om
Aktieselskapet Vinmonopolet
I
I lov 19. juni 1931 nr. 18 om Aktieselskapet
Vinmonopolet gjøres følgende endringer:
§ 5 tredje ledd
første punktum skal lyde:
Styret ansetter administrerende
direktør.
§ 13 første
punktum skal lyde:
Selskapet skal ha en kontrollkomité med
tre medlemmer og tre varamedlemmer som for to år av gangen
velges av og blant de medlemmer av bedriftsforsamlingen
som oppnevnes av Kongen.
II
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
Votering:
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven
i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Voteringen i en sak finnes i slutten av referatet for hver enkelt sak.