Stortinget - Møte onsdag den 19. november 1997

Dato: 19.11.1997

Tilbake til spørretimen

Spørsmål 24

Sonja Irene Sjøli (H): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til sosialministeren:

Norsk Forbund for Psykisk Utviklingshemmede melder om at det stadig er saker der personer med utviklingshemming har vært utsatt for overgrep, men ikke fått sin sak prøvet for retten. Begrunnelsen er bevisets stilling. Vandelsattest for ansatte innen omsorgsyrker kan være et virkemiddel for å forebygge og sikre mot overgrep.

Hvilke tiltak vil statsråden iverksette for å bedre rettsstillingen til de psykisk utviklingshemmede?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Eg vonar representanten Sjøli har forståing for at eg ikkje kan kommentera påtalemakta si handsaming av enkeltsaker.

Det er viktig å hindra at det skjer overgrep mot utviklingshemma. Samfunnet har ansvar for at dei kan ferdast trygt i sitt eige nærmiljø og i sin eigen heim. I det daglege er det ofte dei pårørande og tenesteytarane som utgjer vernet mot utnytting og overgrep. Tilfelle der overgrepa blir utførte av ein tilsett som brukaren lit på og er avhengig av, er difor særleg alvorlege. Det er naudsynt å nytta fleire virkemiddel. Eg vil nemna tre tiltak.

Tiltak nr. 1 gjeld betre kommunal og statleg kontroll med pleie- og omsorgstenestene i kommunane for å hindra at overgrep får skje i det skjulte. Departementet utgreier lovframlegg som skjerper krava til kommunens kontroll med og innsyn i eiga verksemd og ei utviding av det statlege tilsynet. Eg trur at m.a meir systematisk innsyn og oppfølging, klåre ansvarsliner og organisering og rutinar for kommunikasjon blant dei tilsette og med brukarane og deira pårørande vil betra tryggleiken til brukarane.

Tiltak nr. 2 gjeld auka kompetanse hos tenesteytarane, som kan gjera dei betre rusta til å avdekkja avvikande åtferd hos kollegaer og sjå indikasjonar på at brukaren blir utsett for overgrep. Samstundes kan utdannings- og kursverksemd medverka til å sila ut personar som av ulike årsaker viser seg lite eigna til arbeidet. Gjennom Regjeringa sin handlingsplan for helse- og omsorgspersonell vil vi arbeida for at kompetansen i den kommunale pleie- og omsorgstenesta skal bli betre.

Tiltak nr. 3 gjeld krav om framlegging av vandelsattest ved tilsetjing. Det er innført eller vil bli føreslått innført i fleire sektorar som strir med same problem, m.a barnehagar og barnevernsinstitusjonar. Spørsmålet om det òg bør innførast bruk av vandelsattest ved tilsetjing av personell i pleie- og omsorgstenesta er under vurdering i departementet. Det er i dag ikkje heimel for å krevja slik attest ved tilsetjing. Kommunal pleie og omsorg omfattar mange ulike brukargrupper der bruk av vandelsattest kan vera aktuelt.

Lodve Solholm hadde her teke over presidentplassen.

Sonja Irene Sjøli (H): Jeg takker statsråden for svaret. Jeg var heller ikke opptatt av spesielle saker. Jeg var mer opptatt av det generelle, fordi det dreier seg om ganske mange saker etter hvert.

Jeg syns det er positivt at statsråden vil bedre den kommunale og statlige kontrollen med pleie- og omsorgstjenesten i kommunene, at man vil øke kompetansen hos tjenesteyterne, og også at man vil vurdere spørsmålet om vandelsattest. Dette er jo forebyggende tiltak.

Men vi er alle enige om at det er uakseptabelt at personer med utviklingshemming som har vært utsatt for ulike overgrep, ikke har fått prøvd sakene sine for rettsapparatet. Som jeg var inne på, har begrunnelsen vært knyttet til vitneavhør og troverdighet, og dermed bevisets stilling. Det viser seg at metodene som brukes ved dommeravhør, ikke er gode nok. Metodikk knyttet til avhør av barn er ikke tilstrekkelig, fordi det også her handler om personer i ulik alder og med ulik livserfaring.

Det jeg også kan tenke meg å spørre statsråden om, er om hun vil vurdere å bedre forholdene rundt dommeravhør for denne gruppen.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Eg deler representanten sitt engasjement for ei betring på dette området.

Når det gjeld tilrettelegging i forhold til dommaravhøyr og i forhold til det som skal skje elles i rettsapparatet, er nok det eit spørsmål som er av ein type som eg vil tru det er meir rett at justisministeren vurderer. Men eg kan medverka til å meddela dette synspunktet vidare og òg forsterka det om det skulle vera ynskjeleg.

Sonja Irene Sjøli (H): Jeg sier takk til statsråden. Det er kanskje riktig at dette ligger under justisministeren, men det fratar allikevel ikke oss andre ansvar for å sikre at dommeravhørene i dette tilfelle blir tilfredsstillende nok. Jeg håper at sosialministeren kan bidra til at dette blir satt litt høyere på dagsordenen.