Stortinget - Møte onsdag den 19. november 1997

Dato: 19.11.1997

Tilbake til spørretimen

Spørsmål 28

Laila Kaland (A): Eg vil stille følgjande spørsmål til helsestatsråden:

Kreftsjuke pasientar i Møre og Romsdal som treng stråleterapi, må reise til Regionsykehuset i Trondheim, då dette er den einaste staden i vår helseregion som gir ei slik behandling. Årleg døyr fleire kreftpasientar i Midt-Noreg for tidleg fordi dei ikkje får rask nok stråleterapi. Dette er kritikkverdig.

Kva vil statsråden gjere for at også Møre og Romsdal kan få ei eining av stråleterapi?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Strålebehandling krever avansert teknisk utrustning, og det har i de siste 10-15 år foregått en omfattende teknisk utvikling som muliggjør mer « skreddersydd » behandling med færre bivirkninger. Ved full utnyttelse av det potensialet som ligger i moderne teknikk, kan en forvente 10 % bedring når det gjelder helbredelse av pasienter som får strålebehandling i de kommende ti år. Samtidig kreves det personell med høy fagkompetanse.

Ansvaret for stråleterapi er i utgangspunktet en regionsykehusoppgave. Først og fremst må det sikres at regionsykehusene har den tekniske utrustning, den kompetanse og det personell som kreves for å gi et nødvendig tilbud til hele regionen. I tillegg bør det innen regionene vurderes om det er mulig og forsvarlig ut fra tilgang til kompetent personell, stråleterapimaskiner og økonomisk grunnlag å etablere såkalte satellittenheter. Slike enheter er nå under etablering ved sentralsykehusene i Vest-Agder og Rogaland. I budsjettet for 1998 er det foreslått bevilget 23 mill. kr som tilskudd til disse to enhetene. Et nært samarbeid med regionsykehuset er helt nødvendig. En eventuell etablering av en tilsvarende satellittenhet i Møre og Romsdal må utredes i samarbeid med Regionsykehuset i Trondheim. Med den økte vekt som nå legges på den regionale helseplanleggingen, er en slik helhetlig tilnærming naturlig og nødvendig.

Som nevnt innledningsvis, må det først og fremst sikres at regionsykehuset har nødvendig kapasitet og kompetanse før flere behandlingsenheter opprettes. Departementet ser det som viktig at krefttilbudet organiseres og bygges ut regionalt, slik at en får utnyttet ressursene på best mulig måte og dermed får økonomisk mulighet til å bygge opp og drive de mest avanserte behandlingsformene.

Allerede for inneværende år vil Regjeringen foreslå bevilget 50 mill. kr til en styrking av utstyrsinvesteringene ved sykehusene. Sosial- og helsedepartementet vil foreslå at disse midlene benyttes til å oppdatere røntgenutstyr ved de fire regionsykehusene og ved Radiumhospitalet.

I budsjettet for 1998 er det foreslått en bevilgning på 10 mill. kr for å øke kapasiteten innen stråleterapi. Dette er en videreføring av årets bevilgning. I tillegg er det foreslått bevilget 10 mill. kr til regionsykehusene som et strakstiltak for å utnytte eksisterende strålebehandlingskapasitet utover ordinær arbeidstid samt for å øke utdanningstilbudet for stråleterapeuter.

Det er videre foreslått bevilget 125 mill. kr til kjøp av medisinsk-teknisk utstyr ved sykehusene. Av disse er 100 mill. kr foreslått øremerket til kreftbehandling ved regionsykehusene til fornyelse av gammelt, ineffektivt utstyr for strålebehandling eller annet utstyr som kan bedre kreftbehandlingen.

Som en oppfølging av utredningen om Norsk kreftplan vil Regjeringen legge fram en nasjonal kreftplan som bl.a vil presentere videre planer for utbygging av stråleterapi, herunder statlig medvirkning når det gjelder finansiering av utstyr og bygninger samt utdanning av personell. Det bør være et mål å få utbygd tilstrekkelig behandlingskapasitet i løpet av en femårsperiode.

Laila Kaland (A): Eg takkar for svaret, som eg oppfattar som positivt. Eg er kjend med at det er ei arbeidsgruppe på åtte personar under leiing av sjefslege Roar Inge Trondstad ved Sentralsjukehuset i Møre og Romsdal som arbeider med å få til ei stråleterapieining i fylket, og dette arbeidet skal vere ferdig våren 1998. Etablering av stråleterapi også i Midt-Noreg er eit rettferdskrav som må få høg prioritet. Vi veit at kreft tek livet av altfor mange, og vi veit også at stråleterapi kan forlengje livet og lindre smerte, og då er ein avhengig av rask hjelp og behandling. Eg veit at tilbod om stråleterapibehandling er kome inn i budsjettet i høve til sentralesjukehusa i Kristiansand og Stavanger, slik statsråden sa, og dette er gledeleg. Eg vil likevel be statsråden vere positiv når innstillinga frå arbeidsgruppa i Møre og Romsdal ligg føre, slik at stråleterapi kan bli ein realitet innan år 2000 også i vår landsdel.

Elles har eg lyst til å seie at det siste statsråden sa, at det må vere eit mål å få utbygt tilstrekkeleg behandlingskapasitet i løpet av fem år, ser eg på som svært positivt.

Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg har merket meg representanten Kalands anmodning. Jeg er også kjent med den prosessen som foregår i denne helseregionen når det gjelder å utrede utbygging av strålekapasiteten, og vil forholde meg til helseregionens anbefalinger når de foreligger. Jeg tror nok at en videre utbygging av strålekapasiteten i Norge i stor grad bør skje ved utbygging av satellitter. Men vi må i forbindelse med den nasjonale kreftplanen som jeg nevnte, ta stilling til hvilke forutsetninger som må være til stede i helseregionene for at en skal kunne anbefale den type løsninger, og det vil vi altså komme tilbake til.