Hallgeir H Langeland (SV):
Eg vil
gjerne få stilla miljøvernministeren følgjande spørsmål:
Naturvernforbundet og Natur og Ungdom
får ikkje delta i den norske delegasjonen i Kyoto. Norge har vore ein
pådrivar i arbeidet med å sikra at frivillige organisasjonar (NGO) skal få
delta i internasjonale miljøforhandlingar. Fleire land har desse
organisasjonane med til klimaforhandlingane i Kyoto. Den nye regjeringa har
sagt at ho legg stor vekt på det viktige arbeidet dei frivillige
organisasjonane gjer.
Vil statsråden vurdera deltaking i den
norske delegasjonen i Kyoto på ny?
Statsråd Guro Fjellanger:
Miljøverndepartementet har fått forespørsel om deltakelse i den norske
delegasjonen ikke bare fra Naturvernforbundet og Natur og Ungdom, men også
fra organisasjoner på næringslivssiden, som NHO og LO. Regjeringen ser det
både ønskelig og nyttig at berørte organisasjoner følger utviklingen i
internasjonale miljøforhandlinger. Vi har også hatt gode erfaringer med
deltakelse fra slike organisasjoner under brede konferanser om miljø og
utvikling, som Rio-konferansen i 1992 og FNs spesialsesjon om miljø
tidligere i år.
Klimaforhandlingenes spesielle
karakter, hvor vi skal forhandle fram en juridisk bindende protokoll, gjør
imidlertid at jeg ikke finner det ønskelig å åpne for slik praksis nå i
sluttfasen av forhandlingene. Man er nå inne i en fase med stor grad av
møter som er lukket for observatører og presse, nettopp med bakgrunn i at
partene skal kunne forhandle og opptre med mer åpne kort.
Jeg vil understreke at alle
organisasjoner har mulighet til å søke om å delta under forhandlingene som
observatører. Jeg er fullt oppmerksom på det økte behovet for
informasjonsutveksling som følger av at en del av møtene holdes lukket. Den
norske delegasjonen vil derfor i Kyoto videreføre det opplegget for
utveksling av informasjon og synspunkter som ble gjennomført overfor norske
organisasjoner i forhandlingsrunden i Bonn, og som vi har fått positive
tilbakemeldinger på. Jeg vil for øvrig nevne at Miljøverndepartementet har
gitt reisestøtte til både Natur og Ungdom og Naturvernforbundet for at de
skal kunne være til stede i Kyoto.
La meg avslutningsvis også nevne at
jeg noen dager før jeg selv drar til Kyoto, har invitert organisasjonene til
et møte i Nasjonalkomiteen for Internasjonale Miljøspørsmål. På dette
møtet, hvor klimaforhandlingene blir et sentralt spørsmål, har jeg invitert
bredt blant miljøorganisasjonene i tillegg til komiteens faste medlemmer.
Jeg både håper og tror at dette samlede opplegget for utveksling av
informasjon og synspunkter vil fungere til tilfredsstillelse for alle
parter.
Hallgeir H Langeland (SV):
Eg synest
jo at miljøvernministeren har gjort eit forsøk på å ha god kontakt med
naturvernorganisasjonane. Men eg meiner personleg at det hadde vore betre
at dei tok del i sjølve delegasjonen, ikkje minst med utgangspunkt i den
politikken den nye regjeringa har proklamert, nemleg å vera meir open om
ting. Eg synest at det står litt i motstrid til dette. Dessutan veit me at
Canada og Danmark har med sine organisasjonar. Når ein tenkjer på det som
sentrumspartia sa i Voksenåsen-erklæringa: « Det er nødvendig å bedre
grunnlaget for frivillige organisasjoner på lokalt, regionalt og nasjonalt
plan », synest eg at den nye regjeringa ikkje følgjer opp dei signala dei gjev
i regjeringserklæringa når dei ikkje tar med naturvernorganisasjonane i den
norske delegasjonen.
Statsråd Guro Fjellanger:
Jeg er
kjent med at Danmark og Canada tidligere i forhandlingene har hatt en
NGO-representant i sine delegasjoner. Jeg kjenner ikke til hva slags
vurderinger som ligger til grunn for dette, og vet heller ikke hvorvidt en
slik representasjon vil være aktuell under de avsluttende forhandlingene i
Kyoto i desember. Så langt har imidlertid de aller fleste landene i likhet
med Norge ikke funnet det riktig å ha NGO-representanter i de nasjonale
delegasjonene. Jeg antar at dette også vil være tilfellet under den
avsluttende forhandlingsrunden i Kyoto.
Jeg har lyst til å understreke at det
som skal forhandles fram i Kyoto, er en juridisk bindende protokoll, som jeg
mener stiller saken noe annerledes enn brede miljøforhandlinger som f.eks i
Rio. Jeg har også lyst til å understreke at jeg fant det rett å behandle
henvendelsen fra Naturvernforbundet og Natur og Ungdom på samme måte som vi
behandlet henvendelsen fra NHO og LO, med ett unntak: Vi gav disse
organisasjonene midler sånn at det var mulig for dem å reise og være til
stede under forhandlingene.
Hallgeir H Langeland (SV):
Likevel
synest eg at den nye regjeringa burde lagt større vekt på å ha eit godt
samarbeid med organisasjonane, betre enn det dei har lagt opp til.
Når ein tenkjer på andre lobbyistar og
andre som driv i denne bransjen, har eg lyst til å avslutta med eit spørsmål
som går på Statoil si rolle. Som sikkert miljøvernministeren er kjend med,
har Statoil gjennom GIGABARE drive sin forhandlingsteknikk, nemleg å putta
300.000 kr i å prøva å hindra ei forpliktande klimaavtale. Kva har
statsråden gjort i den samanhengen, eventuelt kva vil statsråden gjera?
Statsråd Guro Fjellanger:
Jeg kan
forsikre om at statsråden har notert seg at det er forsøkt med forskjellig
lobbyvirksomhet fra svært mange hold i forhold til innspurten i
klimaforhandlingene. Jeg kan forsikre representanten om at vi vil stå på
vårt utgangspunkt. Ambisjonen fra Norges side er å få på plass en avtale i
Kyoto som er juridisk forpliktende, og som er så ambisiøs som mulig. I
tillegg ønsker vi å se på det som skjer i Kyoto, som et første skritt. Det
er klart at selv med de mest ambisiøse målene som er lagt på bordet, er ikke
dette godt nok i 50 eller 100 års perspektiv. Det er viktig at Kyoto blir
fulgt opp med nye protokoller. Jeg kan forsikre representanten om at det
ikke er Statoil som dirigerer de norske forhandlingsposisjonene.