Presidenten: Dette spørsmål,
fra Torbjørn Andersen til kommunal- og regionalministeren,
vil bli besvart av sosialministeren som rette vedkommende.
Torbjørn Andersen (Frp): Jeg vil få stille følgende spørsmål
til sosialministeren:
«Det svenske kommuneforbundet foretok
i 1998 en undersøkelse som viste at de ansatte opplever
det som mer positivt å jobbe i privat fremfor kommunal
eldreomsorg. De som ble spurt, fremhevet at det var langt mer motiverende å jobbe
i et privat firma enn for kommunen. Årsaken var blant annet at personalpolitikken
var betydelig bedre i de private firmaene. De privat ansatte mente også at
pasientene hadde det bedre i et privat omsorgstilbud.
Hva mener statsråden om denne undersøkelsen?»
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Det svenske kommuneforbundet gjennomførte
i 1998 ei undersøking blant medlemmene sine for å finna
ut kva tilsette i privat eldreomsorg meinte om tilsetjingsvilkår,
arbeidssituasjon, eiga utvikling og kvaliteten i omsorga. Undersøkinga
vart finansiert av Svenska Kommunalarbetarförbundet og
seks private firma som driv pleie – og omsorgstenester.
Studien er ei samanlikning av kommunal og privat verksemd
og nyttar både kvalitative og kvantitative metodar. Det
blir stilt spørsmål til tilsette i sju private
føretak delt på 14 ulike tenestestader innanfor
pleie- og omsorgstenestene. Det blir i rapporten peika på at
resultatet frå undersøkinga bør handterast
med varsemd.
Det svenske kommuneforbundet har gjort ei oppsummering
av dei resultata som er komne fram. Det viste seg m.a. at dei tilsette
ikkje meinte det var nokon forskjell i kvaliteten på tilbodet
i privat og offentleg verksemd.
I forhold til eigne tilsetjingsvilkår
og eigen arbeidssituasjon kom det fram både positive og
negative sider. Det blir peika på at offentleg regi gir
ein sikker og trygg arbeidsplass, og at ein har klare arbeidsoppgåver.
Av negative sider ved offentleg drift blir det nemnt at det er generelt
vanskeleg å påverka systemet, og at det kan verka noko
initiativlaust.
Med omsyn til tenester som blir drivne av private, kom
følgjande positive sider fram: ein får meir ansvar, kan
ta initiativ og ser heilskapen, og det er ikkje så mange
organisatoriske ledd og sjefar. Av negative sider blir det peika
på at det er auka stress, og at arbeidssituasjonen er usikker.
I ein kommentar til undersøkinga peikar
det svenske kommuneforbundet på at dei lenge har hevda
at den offentlege verksemda må bli betre, og at kvaliteten
må aukast både for brukarane og dei tilsette.
I samband med dette har dei tatt initiativ til å utvikla
ein modell for ei annleis organisering av offentleg verksemd, som
eit alternativ til konkurranseutsetjing. Modellen, som går
under namnet «Kom an», tar opp i seg dei viktigaste
elementa frå privat verksemd. Særleg held ein
fram at dersom ein vil ha ein effektiv organisasjon, må ein
skipa ei verksemd som menneska trivst i, der ein tar vare på og utnyttar
medarbeidarane sin kompetanse.
Også i pleie- og omsorgssektoren i
Noreg er det mange oppgåver som må løysast
før vi kan seia at vi har ei teneste der både
brukarar og tilsette er fullt ut nøgde. Gjennom m.a. «Handlingsplan
for helse- og sosialpersonell 1998-2001. Rett person på rett
plass» og «Handlingsplan for eldreomsorgen. Trygghet – respekt – kvalitet» blir
ei rekkje verkemiddel sette inn for å styrkja tenestetilbodet.
Få sektorar i samfunnet er så avhengige
av personellet som pleie- og omsorgstenesta. Det blir no gjort eit
monaleg lyft for å auka dei tilsette sin kompetanse i denne
sektoren. Det er ei stor utfordring for kommunane å leggja til
rette eiga verksemd slik at dei tilsette får nytta kompetansen
sin, og at dei tilsette blir tatt med i vidareutvikling av tenestetilbodet.
Det ligg såleis nær å oppfordra kommunane
til å nytta kreftene sine på desse tilhøva
framfor å setja inn store ressursar på å førebu
og gjennomføra konkurranseutsetjing av tenestene.
Undersøkinga frå Sverige
kan vera direkte til nytte for dei kommunane som i desse dagar vurderer å betra
eiga teneste.
Torbjørn Andersen (Frp): Jeg takker for svaret.
Det var kanskje litt vanskelig å få greie
på hva statsråden mente om dette. Men jeg mener
vi snart må få bukt med den misforståelsen
at alt omsorgsarbeid som måtte bli utført i privat
regi i den offentlige sektor, er noe styggedom, mens det nærmest
er en velsignelse når de samme oppgavene utføres
i regi av et offentlig monopol. Slik er det jo ikke, og stadig flere
skjønner det. Stadig flere erfaringer viser at konkurranseutsettelse
og privatisering og private innslag har en rekke fortrinn framfor
de offentlige monopoler. Vi har jo i samfunnet en konkurranselovgivning.
Og hvorfor i all verden skulle ikke konkurransepolitikken også komme
til anvendelse i offentlig sektor på de fleste områder?
Er det ikke på tide at offentlig sektor blir underlagt
de samme konkurransebestemmelser som den private sektor, nettopp
for å fremme effektivitets- og kvalitetskrav? Potensialet
for det i dagens monopolsituasjon er veldig stort, og det vil komme
brukerne og skattebetalerne til gode. Og da spør jeg: Kan
det bli bedre enn det?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: La meg ta opp att det som eg sa i mitt første
svar: Mi meining om den undersøkinga er at den vil vera
direkte til nytte for dei kommunane i Noreg som i dag ser på eiga
verksemd, både med omsyn til korleis dei kan organisera
den betre enn i dag, og korleis dei kan gje betre tenester.
Vi kan nok her ha ulik innfallsvinkel til kva
som bør vera eit offentleg ansvar, og kva som kan overlatast
til privat verksemd. Eg held meg til det lovverket som er i dag,
der kommunane på den eine sida har ein stor grad av fridom,
men der dei ikkje har høve til å konkurranseutsetja
forvaltningsoppgåver og utøving av mynde. Frå Regjeringa
si side vil vi koma nærare inn på spørsmålet om
konkurranseutsetjing av pleie- og omsorgstenester i kommuneøkonomiproposisjonen
for år 2000 og i ei eiga melding som vil koma hausten 1999,
Omsorg 2000.