Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Carsten Dybevig (H) (ordfører for saken): Dette skal ikke bli et langt innlegg, fordi vi skal behandle en sak etterpå, i Odelstinget – Innst. O. nr. 62 for 2001-2002 om lov om endringer i straffeloven og politiloven, tiltak mot ulovlig bruk av kniv og skytevåpen.

De forslagene som Jan Simonsen kommer med for å begrense bruk av kniv til å skade andre mennesker, gjelder både ransaking og visitasjon. De gjelder endringer av straffelovens bestemmelser, og de gjelder også endringer i lovgivningen slik at knivbruk blir strengere straffet. Komiteen har funnet det naturlig å behandle denne saken sammen med behandlingen av Ot.prp. nr. 58 for 2001-2002. Jeg viser til de merknadene til forslagene som fremgår av Innst. O. nr. 62, som jeg nevnte.

Komiteen foreslår at dette Dokument nr. 8-forslaget vedlegges protokollen.

Jeg vil til slutt si at de forslagene som Simonsen kommer med i dette Dokument nr. 8-forslaget, vil bli behørig behandlet i forbindelse med den nevnte proposisjonen.

Jan Simonsen (uav): Jeg har registrert at komiteen har valgt å ta debatten om mine forslag under behandlingen av departementets lovforslag om tiltak mot ulovlig bruk av kniv og skytevåpen. Det er selvsagt greit, men jeg har allikevel valgt å fremme to av mine forslag i tilknytning til hver sak, slik at jeg på den måten får dobbelt taletid.

Jeg foreslår å øke minstestraffen for grov legemsbeskadigelse fra to års fengsel til seks års fengsel. Komiteens flertall vil komme tilbake til dette og andre forslag i forbindelse med oppfølging av Straffelovkommisjonens utredning.

Dette er ikke første gangen et stortingsflertall bruker denne offentlige utredningen som en unnskyldning for en kriminalpolitisk handlingslammelse. Imens fortsetter ungdom å stikke hverandre ned med kniv. De bagatellmessige straffereaksjonene virker ikke forebyggende. Tvert imot ligger de på et nivå som bare gjør det tøffere for gjengledere å vise sin makt og dermed få økt status i gjengen. Når stortingsflertallet så totalt mangler vilje til handling, må selvsagt også det samme stortingsflertallet ta på seg ansvaret for at voldsbølgen fortsetter. Det burde føles som et tungt ansvar.

Forslaget om at enhver knivbruk som ikke er i selvforsvar og som fører til at offeret dør, skal straffes med de samme minimums- og maksimumsstraffene som forsettlig drap, er et dramatisk forslag som jeg regner med vil få hårene til å reise seg hos fagjurister og forsvarsadvokater, men det er like fullt nødvendig. Ungdommer som går med kniv, må forstå at enhver bruk av kniv mot andre mennesker kan forårsake at offeret dør. Før man lærer disse personene å forstå konsekvensen av sine handlinger, vil det aldri bli slutt på knivbruken. Jeg er lut lei den unnskyldningen som går ut på at vel, jeg stakk han riktignok med kniv, men det var jo bare for å skade, og jeg kunne ikke ane at han ville dø av det. Det er en uakseptabel unnskyldning. Dør en person av knivstikk, bør drapsmannen dømmes som drapsmann – derfor dette forslaget.

Jeg tar med dette opp forslagene som er utdelt på representantenes bord. Jeg har dessverre registrert at også Fremskrittspartiet kommer til å stemme imot disse, og jeg kan bare beklage at Fremskrittspartiet nå fører en slappere kriminalpolitikk enn da jeg selv var partiets justispolitiske talsmann.

Presidenten: Representanten Simonsen har tatt opp de forslag han refererte til.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.

Eirin Faldet overtok her presidentplassen.