André Oktay Dahl (H) [12:05:35]: (ordfører for saken): Formålet med Riksrevisjonens undersøkelse har vært å belyse i hvilken grad Forskningsrådet ivaretar Stortingets intensjoner om at forskningen skal komme myndighetene, næringslivet og allmennheten til gode, ved å undersøke Forskningsrådets handlingsrettede programmer. Disse programmene er først og fremst innrettet for offentlig sektor og bransje- og interesseorganisasjoner og skal bidra til å bedre kunnskapsgrunnlaget for planlegging på forskjellige forvaltningsnivåer, for utvikling av offentlig sektor og for politiske beslutninger.

I undersøkelsen er det valgt ut ni ulike handlingsrettede programmer, og utvelgelsen av disse ble foretatt i samråd med Forskningsrådet. Hovedproblemstillingene har vært å finne ut i hvilken grad forskningen i de handlingsrettede programmene effektivt formidles videre og faktisk brukes, og i hvilken grad det formuleres mål som det også rapporteres i forhold til. Med det nødvendige og generelle forbehold om at forskning i sin natur er langsiktig, at det kan ta tid å se resultatene av forskningsaktiviteter, og at det alltid vil være knyttet usikkerhet til om forskningen kan gi svar på aktuelle problemstillinger, legger komiteen til grunn at Forskningsrådet i undersøkelsesperioden ikke kan sies å ha innarbeidet en felles overordnet strategi for brukerrettet formidling, på bakgrunn av de mangelfulle resultatene som vi ser i Riksrevisjonens undersøkelse: svakheter i styrings- og driftsrutiner i forhold til de handlingsrettede programmene og svakheter i målformulering, rapportering og oppfølging av programmene.

De store summene som årlig bevilges til Forskningsrådet, og det faktum at Stortinget tidligere klart har forutsatt at Forskningsrådet har ansvaret for den brukerrettede kunnskaps- og teknologiformidlingen som er knyttet til Forskningsrådets egne programmer, burde vel etter komiteens oppfatning ha manifestert seg i at Forskningsrådet i langt større grad gjorde forskningsinformasjon tilgjengelig, ikke minst på Internett, i undersøkelsesperioden. Nå har komiteen merket seg at det er et arbeid på gang i forhold til denne tilgjengeliggjøringen, men i undersøkelsesperioden var det langt ifra godt nok.

Riksrevisjonen har som ledd i sin kontroll utført en brukerundersøkelse som tyder på at det er et godt stykke igjen å gå før formidlingen av forskningsresultatene kan sies å være brukerorientert nok. Når det gjelder fem av ni undersøkte programmer, sier et flertall av brukerne seg under middels fornøyd med tilgjengeligheten i forhold til å skaffe seg informasjon om forskningsresultatene. Det kan ikke sies å være tilfredsstillende. Samtidig, avhengig av hvordan man leser statistikken, kan det vel heller ikke kalles en fiasko når 58 pst. totalt har hatt middels eller over middels nytte av programforskningen. Så tallene kan leses på ulike måter.

Komiteen har imidlertid merket seg at det er en prosess på gang når det gjelder å forbedre Forskningsrådets administrasjon av programmene, og at kravene i det nye økonomireglementet blir vektlagt slik som det skal, i det videre arbeidet. Komiteen tar det også for gitt at det utarbeides en klar strategi for en mer brukerrettet formidling enn det tilfellet har vært til nå, og at Stortinget blir orientert om fremdriften og resultatet av dette arbeidet på egnet måte.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.