Asmund Kristoffersen (A): Jeg skal få stille følgende
spørsmål til miljøvernministeren:
«Den alvorlige ulykken ved atomgjenvinningsanlegget i
Sellafield har skapt bekymring også i Norge,
fordi eventuelle utslipp til havet kan få konsekvenser også for
oss. I 1994 startet britene i hemmelighet med å slippe
store mengder technetium 99, et radioaktivt stoff, direkte ut i havet,
og allerede i 1996 kunne vi måle forhøyede
verdier langs norskekysten.
Hvorfor har ikke Regjeringen sørget
for at det foreligger avtale om varsling når
det skjer utslipp av radioaktive stoffer fra Sellafield-anlegget?»
Statsråd Knut Arild
Hareide: Ein avtale mellom Noreg
og Storbritannia om tidleg varsling av atomulukker og utveksling
av informasjon som gjeld drift og leiing av kjernefysiske anlegg,
blei vedteken i 1987. Avtalen gjeld ulukker som medfører
utslepp av radioaktive stoff som kan ha følgjer for den
andre parten når det gjeld sikring eller
radiologiske konsekvensar. Avtalen gjeld òg varsling av
viktige endringar i kjernefysiske anlegg.
Den britiske miljøvernministeren,
Elliot Morley, har opplyst meg om at lekkasjen frå reprosesseringsanlegget Thorp
i Sellafield 18. april ikkje har medført fare
for utslepp til miljøet eller auka
stråledosar til menneske. Frå britisk hald blir
det derfor hevda at lekkasjen ikkje er omfatta av varslingsavtalen.
Eg har jamvel fått lovnader om at
varslingsrutinane no vil bli skjerpa, slik at Noreg i
framtida òg raskt vil bli varsla om slike uhell
som ikkje fører til utslepp til miljøet.
Eg vil be Statens Strålevern vurdera
om det òg trengst ei omgjering av den varslingsavtalen Noreg
har med Storbritannia, slik at det blir klart at ho òg
femnar om slike hendingar.
Asmund Kristoffersen (A): Takk for svaret. Jeg synes det er
meget tilfredsstillende å høre at en
tar en gjennomgang av den avtalen som faktisk er der, men som tydeligvis ikke
fungerer godt nok. Det tror jeg det er sterkt behov for å gjøre.
Jeg har veldig lenge vært bekymret for de utslippene vi
har sett av technetium 99. Ministeren kjenner godt til at det har
vært et engasjement både fra min og
mange andres side som førte til at utslippene
opphørte. Men nettopp i lys av at et slikt utslipp
bevisst kunne skje, stiller jeg dette spørsmålet.
Er det slik at på tross av en avtale tar ikke
britiske myndigheter dette alvorlig? For det utslippet vi har sett
gjennom mange år, har påført oss radioaktivitet
langs kysten vår i sjø og bunndyr og tang og tare.
Er det slik at ved et utslipp vil norske myndigheter få hurtig
melding?
Statsråd Knut Arild Hareide: Eg er kjend med det engasjementet representanten
Kristoffersen har hatt knytt til Sellafield. Eg vil derfor nytta
høvet til å minna om at når det gjeld
utsleppa av technetium 99 frå Sellafield, blir dei no reinsa,
slik norske styresmakter har kravd, så når det
gjeld technetium 99-delen, ser me no ein tilfredsstillande prosess.
Den lekkasjen som det no gjaldt, var frå den andre
delen av anlegget i Sellafield, som er knytt til atombrensel. Der
er me no lova betre varsling. Det kunne den britiske ministeren
sjølv informera meg om, at dei ønskte å få til
ei betre varsling. Det synest eg er veldig positivt. Men eg har òg
altså bede Statens Strålevern om å gjera
ein gjennomgang for å vurdera om varslingsavtalen mellom Noreg
og Storbritannia bør forbetrast.
Asmund Kristoffersen (A): Jeg synes det er godt å høre
at det er på gang, men jeg har vært vedvarende
skeptisk med hensyn til om britiske myndigheter faktisk tar denne
avtalen på alvor. Det er neppe tvil om at uten det presset
som har vært fra mange lands regjeringer, parlamentarikere
og interesseorganisasjoner, ikke minst Bellona i Norge,
hadde vi ikke vært der vi er i dag. Jeg merket meg også i
innspurten i fjor vår at EU-kommisjonen påla britiske
myndigheter, eller Sellafield-anlegget, å rapportere
halvårlig om hvilke sikkerhetstiltak som ble satt i verk,
og framgangen når det gjaldt disse. Jeg lurer da på om
den norske regjeringen har noen kontakt med
EU-myndighetene på dette området for å forsikre
seg om at britiske myndigheter faktisk følger opp det de
er forpliktet til å følge opp.
Statsråd Knut Arild Hareide: Det er kjent at det ikkje berre
er norske styresmakter som har reagert på den mangelen
på informasjon som har vore i denne saka. Vi veit
at EU-kommissæren innanfor energifeltet
har reagert på dette, og vi veit òg at tyske styresmakter
har gjort det. Det er ein dialog òg utover, og
eg trur det er viktig at me står fleire i lag i presset
mot britiske styresmakter i denne saka. Vi har vunne ein viktig
siger gjennom technetium 99-delen, men eg synest denne ulukka viser
miljørisikoen ved anlegget i Sellafield, og det har mykje å seia miljøpolitisk
for Noreg. Eg vil derfor halda oppe det presset som me
har i dag mot britiske styresmakter.
Presidenten: Med det er siste ord sagt i dagens spørretime.