Interpellasjon fra representanten Kari Kjønaas Kjos til arbeids- og inkluderingsministeren:
«Stadig flere nordmenn tilbringer perioder utenfor landets grenser. Studenter oppholder seg ved utenlandske universiteter, arbeidstakere jobber for norske eller utenlandske bedrifter i utlandet, og stadig flere pensjonister slår seg ned i land med lavere levekostnader og varmere klima enn Norge. Alle er i utgangspunktet medlemmer av folketrygden og har rettigheter etter lov om folketrygd. I løpet av en relativt kort periode forandrer rettighetene seg, noen bortfaller, andre bevares bare gjennom spesielle avtaler. Allerede etter ett år ute bortfaller medlemskapet i folketrygden. Det kommer stadig oftere henvendelser fra personer som er kommet i en vanskelig situasjon, som ikke får dekket helseutgifter, som ikke har rett til uførepensjon, og som ikke visste at de kunne miste sitt medlemskap i trygden. Det kan virke som om kunnskapen og informasjonen om disse forhold er svært dårlig.Hva kan gjøres for å bedre disse forholdene?»

Interpellasjon fra representanten Jan Bøhler til helse- og omsorgsministeren:
«I Norge er det om lag 6 års forskjell i forventet levealder mellom menn og kvinner, og blant menn er de sosiale helseforskjellene større, slik vi ser det f.eks. mellom øst og vest i Oslo. Det er positivt at det er skapt økende oppmerksomhet rundt kvinners helse. Nå trenger vi tilsvarende fokus på menns spesielle helseproblemer. Det har vært en tendens i mannskulturen til at man snakker mindre om sykdom, f.eks. om prostatakreft, urinveisinfeksjon og nyrestein, røykebein, blærekreft, forstørret prostata, testikkelkreft, alkoholisme, KOLS, forstørret blærehalskjertel, osv. Den beskjedne oppmerksomheten kan være noe av årsaken til at ventetidene for flere av disse lidelsene er lange og økende. I tillegg vet vi at menn ofte er mindre flinke til å oppsøke helsetjenestene, og at sykdom derfor oppdages sent.Hva mener statsråden kan gjøres for å forbedre innsatsen mot typiske mannssykdommer, både når det gjelder forebygging og behandling?»

Interpellasjon fra representanten Anders Anundsen til kunnskapsministeren:
«Flere medier melder at videregående skoler kutter i lærernes undervisningstid for å spare penger. Konsekvensen er at elevene ikke får de timene de har krav på. Minstekravene til elevenes timeplan samsvarer derfor ikke med de timene lærerne skal undervise i. Ved Fredrik II videregående skole i Fredrikstad har skoleledelsen redusert lærernes lønnsbudsjett ved å kutte i undervisningstiden. Regjeringen hevder at undervisningstilbudet til elever er blitt bedre siste to år, på grunn av økte overføringer til kommuner og fylkeskommuner. I praksis viser dette seg å være feil.På hvilken måte har statsråden bidratt for å sikre at elever i videregående skole får den undervisningen de har krav på, og hvordan skal statsråden i fremtiden sikre tilstrekkelig kontroll og oppfølging av dette, når de ordinære kontrollorgan ser ut til å svikte?»