Interpellasjon fra representanten Hans Frode Kielland Asmyhr til landbruks- og matministeren:
«Eiendomsretten i norsk landbruk har en svak stilling, der politikere og byråkrater i en årrekke har tilranet seg grunneiers rett til å disponere over egen eiendom. Stadig kan vi oppleve enkeltskjebner som følge av denne politikken der familier står ribbet tilbake dersom man ønsker å selge en landbrukseiendom. Prosessen rundt konsesjonsbehandling av landbrukseiendommer har også medført et betydelig byråkrati. Når lokale myndigheter har godkjent transaksjonen mellom kjøper og selger, er det et overgrep mot lokaldemokratiet at staten overprøver de vurderinger som er gjort lokalt. Likeledes er det et alvorlig overgrep mot eiendomsretten når en kjøper og selger har blitt enige om en pris og dette blir satt til side av offentlige organer.
Vil statsråden rette opp dagens urettferdigheter ved å fjerne systemet for prisreguleringer, eller vil man fortsette å svekke eiendomsretten i landbruket?»

Interpellasjon fra representanten Hans Olav Syversen til justisministeren:
«Det er stor enighet om at vi trenger mer politi til en rekke ulike oppgaver i samfunnet. Publikum ønsker mer synlig politi og større etterforskningskapasitet, og kriminalitetsbildet fordrer mer spesialkompetanse innenfor politiet. Et viktig politisk mål må også være å tilrettelegge for en samfunnsutvikling som gjør at politiet kan bruke sine ressurser bedre enn i dag. Flere kommuner har sett at skjenkepolitikken kan bidra positivt i så måte. Det meldes om at voldsbruken går ned i kommuner som tenker helhetlig i skjenkepolitikken. Oslo kommunes alkoholpolitiske handlingsplan ligger nå «på is» blant annet som følge av at planen overser helsemessige og sosiale konsekvenser av skjenkepolitikken.
Vil statsråden sørge for at politiets erfaringer med skjenkepolitikkens konsekvenser for volds- og kriminalitetsbildet blir gjort kjent for Kommune-Norge, og vurderer Regjeringen eventuelle lovendringer?»

Interpellasjon fra representanten Gunnar Gundersen til kunnskapsministeren:
«Det er viktig at vurderingssystemet i skolen har høy legitimitet. Formålet med karakterer er å fremme god læring, og karakterer er sentrale for å kunne gi en god tilpasset opplæring. Elevene må få konkrete tilbakemeldinger om hva de mestrer, og hva som skal til for å bli bedre i faget. Kunnskapsløftet angir sentralt gitte kompetansemål for fagene, men det kan se ut til at vurderingskriteriene er for varierende. SSB-forskeren Kjartan Steffensen har i flere sammenhenger uttalt at det kan se ut til å være forskjeller i karakterpraksisen ved de ulike skolene, men at det ikke er gjennomført noen videre analyser av hva som kjennetegner skoler med en spesielt «snill» eller «streng» karakterpraksis.
Hvilke konkrete tiltak har statsråden gjennomført for å bedre vurderingskriteriene i norsk skole, og hvordan vil statsråden bedre legitimiteten til det han selv har omtalt som en svak vurderingskultur i norsk skole?»

Interpellasjon fra representanten Laila Dåvøy til helse- og omsorgsministeren:
«Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) har eksistert som landsomfattende behandlingstilbud i 10 år. Det er ikke foretatt en helhetlig evaluering av ordningen, men erfaringer viser tydelige mangler i tilbudet knyttet til rehabilitering og store forskjeller i behandlingstilbudet i de ulike helseregionene. Rehabilitering i form av et helhetlig sosialfaglig tilbud er begrenset selv om vi vet at det er avgjørende for at LAR-behandlingen skal lykkes. Vi har samtidig for lite kunnskap om f.eks. sidemisbruk, og liten oversikt over det svarte markedet som har oppstått ved resalg av medikamenter som er foreskrevet LAR-pasientene.
Hva vil statsråden gjøre for å kartlegge problemstillingene knyttet til LAR og sørge for at Legemiddelassistert rehabilitering blir et ledd i avrusing der målet er rusfrihet?»