Elisabeth Aspaker (H) [12:12:27]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til kunnskapsministeren:
«Fana gymnas i Bergen og Kongsbakken videregående skole i Tromsø gjennomfører forsøk med én karakter i norskfaget på studiespesialiserende programmer. Bakgrunnen for forsøkene er bl.a. at norsklærerne mener de kan få større spillerom for kvalitativt norskfagarbeid ved at omfanget av de formelle, karakterrettede vurderingsgrunnlagene reduseres. Forsøkene har vakt interesse langt utover de to involverte skolene.
Vil statsråden medvirke til at forsøkene ved de to skolene blir evaluert?»
Statsråd Kristin Halvorsen [12:13:11]: Utdanningsdirektoratet godkjente søknad om forsøk med én karakter i norskfaget ved Fana gymnas for skoleåret 2009–2010 og med forlengelse til og med skoleåret 2011–2012. Kongsbakken videregående skole har fått innvilget forsøk for perioden 2010–2011 til og med 2011–2012. Forsøkene er innvilget på følgende vilkår:
Forsøkene med norskkarakter på Vg1 og Vg2 har som formål å forenkle og forbedre vurderingspraksisen på de årstrinn som ikke har sluttvurdering.
Elevene skal ha opplæring i skriftlig sidemål på Vg1 og Vg2 selv om de bare får én karakter i norskfaget på disse trinnene.
Elevene skal ha underveisvurdering og være sikret en løpende og systematisk vurdering i norsk muntlig, skriftlig hovedmål og skriftlig sidemål også på Vg1 og Vg2.
Forsøksordningen omfatter bare elever på Vg1 og Vg2. Elever på Vg3 omfattes ikke av forsøket. Det betyr at de får vitnemål på lik linje med alle andre Vg3-elever, som er i tråd med dagens bestemmelser.
Elevene skal ha grundig informasjon om ordningen, og deltakelse i forsøket skal være frivillig.
Fana gymnas har fått innvilget en forlengelse av sitt forsøk med én karakter i norskfaget som startet skoleåret 2009–2010. Skolen opplever å få mer tid til å arbeide med norskfaget på Vg1 og Vg2 i dette forsøket.
Kongsbakken videregående skole fikk innvilget et nytt forsøk for to skoleår, med utgangspunkt i at skolen ønsker å prøve nye vurderingsordninger i norskfaget som de mener er i mer i tråd med den nye «vurderingsforskriften».
Et vilkår for innvilgelse av lokale forsøk er at skolen selv har ansvaret for at forsøket blir evaluert.
Evalueringen skal være skriftlig, og en representant fra en annen skole eller fra fylkeskommunen skal delta i evalueringen.
Jeg legger til grunn at evalueringen blir offentlig tilgjengelig, slik at flere kan dra nytte av erfaringene fra Kongsbakken og Fana, bl.a. vi når vi arbeider med revisjon av læreplan i norskfaget, fordi dette er et interessant forsøk når vi skal gjøre nettopp den jobben. Det betyr at erfaringene fra disse forsøkene kan bidra til dette viktige læreplanarbeidet.
Elisabeth Aspaker (H) [12:15:35]: Jeg takker statsråden for svaret, men jeg er ikke helt fornøyd, for jeg hører jo at statsråden sier at det er et lokalt ansvar å evaluere lokale forsøk.
I den fasen man nå er i, med store nasjonale arbeid knyttet til vurdering av læring, tenker jeg at det er ganske viktig at man sikrer seg kvalitativt gode evalueringer, og det vet man koster. De tilbakemeldingene man får fra Kongsbakken, som jeg kjenner best, viser at alt tyder på at den opplæringen som her har vært gjort, har skapt større rom for variasjon i undervisningen, og elevene har også i større grad sluppet til.
Så jeg spør igjen statsråden om ikke dette er av så stor nasjonal interesse for det vurderingsarbeidet som nå pågår, at staten burde bidra til en slik evaluering.
Statsråd Kristin Halvorsen [12:16:37]: Jeg har tillit til at både Kongsbakken videregående skole i Tromsø og Fana gymnas i Bergen har laget et godt opplegg for evaluering av dette forsøket, for det er en forutsetning for å gjennomføre det.
Det er nettopp innvilget som forsøk, fordi det er interessant å finne ut av hva som er disse skolenes erfaringer med å ha én karakter i norskfaget. Vi vet at norskfaget er et veldig krevende fag. Jeg har mye kontakt med norsklærere, som nettopp har påpekt hvor enormt krevende det er å gi tre karakterer i ett fag. Jeg synes det arbeidet som nå foregår i Fana og Kongsbakken, er veldig interessant. Men jeg har full tillit til at de selv har laget et opplegg for evaluering som har så høy kvalitet at Kunnskapsdepartementet kommer til å bruke de erfaringene når vi lager ny læreplan, som skal virke fra skoleåret 2013–2014.
Elisabeth Aspaker (H) [12:17:40]: Det er jo en grunn til at jeg tar opp dette spørsmålet, for jeg har altså fått en henvendelse fra disse to skolene, som har sendt en søknad til Utdanningsdirektoratet om å få medfinansiering, fordi de ser at skal man gjøre en god evaluering av disse forsøkene, koster det simpelthen mer enn det smaker, og mer enn det man lokalt synes man har mulighet til å stille opp med.
Da synes jeg det er veldig avgjørende at når det settes i gang slike forsøk, når det legges ned et stort arbeid, og det er store ressurser lokalt knyttet til det, ville det være svært uheldig om disse forsøkene gikk over i historien som forsøk som ikke ble godt nok evaluert, og at nasjonale utdanningsmyndigheter skulle mene at den evalueringen som er gjort, ikke er grundig nok til at man kan legge vekt på det og trekke veksler på det når man skal utforme fremtidige vurderingsbestemmelser for norskfaget i videregående opplæring.
Jeg hører hva statsråden sier – hun mener det er et lokalt ansvar. Men er det virkelig slik at man ikke vil bidra?
Statsråd Kristin Halvorsen [12:18:48]: Et premiss når man ber om å få gjennomføre lokale forsøk, er også at man finansierer egen evaluering av disse forsøkene. Det er bakgrunnen for at vi kan si ja til mange lokale forsøk med ulike varianter av hvordan vi kan bidra til å forbedre norsk skole. Hvis det var slik at vi måtte ha en sentral pott der det skulle bevilges til nettopp disse forsøkene, var det færre forsøk vi kunne si ja til. Det er bakgrunnen for at de skolene som får ja til å gjennomføre lokale forsøk, også får ansvaret for å evaluere dem. Så vidt jeg vet, var dette også tilfellet den gangen Elisabeth Aspaker var del av politisk ledelse i Kunnskapsdepartementet.
Presidenten: Da er sak nr. 2 ferdigbehandlet.