Interpellasjon fra representanten Kjersti Toppe til helse- og omsorgsministeren:
«I Bergens Tidende 8. februar 2015 kunne ein lese om kvinna i slutten av 90-åra som døde i ambulansen etter å ha blitt skrive ut frå sjukehuset for tredje gong på kort tid. Stadig fleire eldre opplever å bli sendt mellom sjukeheim og sjukehus. Det kan skape uverdige situasjonar, og er ei utvikling som må stoppast. I pasient- og brukaromboda si årsmelding for 2014 er det dokumentert at sjukeheimstilbodet har store og alvorlege manglar som fører til at enkeltmenneske ikkje får nødvendig helsehjelp, og grunnleggjande rettstryggleiksgarantiar er tilsidesett. Omboda etterlyser konkrete tiltak for å sikre at sjukeheimstilbodet i Noreg samsvarer med pasient- og brukarrettigheitslova sine grunnleggjande formål, som er lik tilgang på tenester, tenester av god kvalitet som òg varetek respekten for den enkelte.
Kva vil regjeringa gjere for å sikre kvalitet og verdigheit i sjukeheimstilbodet og unngå unødig transport av sjuke eldre?»

Interpellasjon fra representanten Ruth Grung til helse- og omsorgsministeren:
«Andelen barn med overvekt er på ca. 15 pst. i Norge. Antall fedmeoperasjoner for voksne har økt betydelig i Norge de siste årene, fra 24 inngrep i 2003 til 1 890 i 2012. Familiebasert atferdsbehandling har vist seg å være et lovende behandlingstilbud for barn og unge med alvorlig overvekt. Spesialpoliklinikker som tilbyr denne behandlingen, mangler i dag ressurser til å gi tilstrekkelig opplæring av helsesøstre og andre helsearbeidere i primærhelsetjenesten. Dette går ut over kvaliteten, helheten og effekten på behandlingen. Ressursmangel hindrer spesialisthelsetjenesten i å gi kompetanseheving til kommunene for tidlig intervenering og forebygging av sykelig overvekt, spesielt blant barn og unge.
Vil statsråden sørge for en finansiering som sikrer alvorlig overvektige barn og unge et godt og helhetlig behandlingstilbud, og styrke det forebyggende arbeidet?»

Interpellasjon fra representanten Ruth Grung til helse- og omsorgsministeren:
«Gjennom mer enn 25 år har Senter for Krisepsykologi i Bergen tilført krise- og sorgfeltet kompetanse som har bedret ivaretagelse av barn, voksne og familier både i Norge og internasjonalt. Senteret er en unik blanding av klinisk praksis, forskning og utadrettet informasjon og veiledning. På oppdrag fra Helsedirektoratet har de arbeidet spesielt med etterlatte, overlevende og pårørende etter 22. juli. Senteret har erfaring fra alle større ulykker i Norge og katastrofehendelser som jordskjelv, terror og krigssituasjoner rundt om i verden. Senteret har vært drevet som en non-profitt stiftelse, men ønsker å bli et offentlig kompetansesenter for å sikre rekruttering av nye forskere, bedre koordinering og veiledning, samt bli en del av nasjonal kriseberedskap.
Vil statsråden sørge for etablering av et nasjonalt senter for krisepsykologi?»