Ola Elvestuen (V) [15:32:53]: (komiteens leder og ordfører for saken): Først vil jeg takke komiteen for arbeidet med saken. Dette er en enstemmig sak, og det er ingen kontroverser når det gjelder å gjennomføre den. Men det er likevel en veldig viktig sak.

Det regjeringen ber om i denne proposisjonen, er samtykke til å tiltre annen protokoll til Haag-konvensjonen av 1954 om beskyttelse av kulturverdier i tilfelle av væpnet konflikt av 26. mars 1999. Jeg er glad for at det er en samlet komité som her gir sin tilslutning til dette ønsket fra regjeringen.

Norges tiltredelse til protokollen vil, slik regjeringen peker på i sin proposisjon, gi et viktig internasjonalt signal om respekt for kulturverdier, også i krigssituasjoner. Det er først og fremst erfaringer fra annen verdenskrig som utgjør bakgrunnen for Haag-konvensjonen, men vi har de siste årene sett at spørsmålet er svært aktuelt fremdeles. Det er nok å vise til situasjonen i Syria, enten det er i Palmyra, i Aleppo eller i Mosul i Irak. Tidligere, på 1990-tallet, så vi det samme i Bosnia, hvor det var et selvstendig mål i konflikten å ødelegge kulturverdier. I den senere tid er det også særlig vernede UNESCO-kulturminner som er direkte ødelagt eller truet i konflikter.

De statene som slutter seg til konvensjonen, forplikter seg til å beskytte kulturarven fra konsekvensene av væpnet konflikt og til ikke å eksportere kulturgjenstander fra okkuperte områder. En rekke uerstattelige verdier, f.eks. museer, arkiver og andre kulturminner, har blitt plyndret og ødelagt i nasjonale konflikter og i krigføring mellom parter som ikke nødvendigvis representerer anerkjente stater og lovlig valgte regjeringer. Dette representerer en ny utfordring for det internasjonale samfunnet som kun kan løses gjennom internasjonalt samarbeid.

Det er 127 stater som har ratifisert Haag-konvensjonen. Norge ratifiserte konvensjonen og første protokoll allerede i 1961. Annen protokoll, som Stortinget i dag vedtar å slutte seg til, ble vedtatt 26. mars 1999. Denne forplikter partene til å utforme straffebestemmelser for brudd på protokollen og iverksette ulike tiltak som må identifisere og beskytte særlig viktige kulturverdier. Annen protokoll gir klare definisjoner av militær nødvendighet og en bedre beskyttelse for kulturarven.

I februar 2016 hadde 68 stater ratifisert annen protokoll, som trådte i kraft 9. mars 2004. Norge har hittil ikke undertegnet denne protokollen, og den er ikke lenger åpen for undertegnelse med påfølgende ratifikasjon. Norge må derfor tiltre protokollen i henhold til artikkel 42 i konvensjonen.

Jeg kan legge til at komiteen har en mild kritikk av regjeringen, og sikkert også av tidligere regjeringer, for at det har tatt så lang tid at vi ikke kan være underskrivere, men bare må tiltre.

Jeg er glad for at vi med dagens vedtak beslutter at Norge skal være en aktiv samarbeidspartner i kampen mot ødeleggelse og plyndring av viktige kulturminner i verden.

Statsråd Vidar Helgesen [15:36:32]: Det at det er bred enighet, betyr ofte at saker er viktige. Det er tilfellet i dag også.

Ødeleggelsen av kulturarv i konfliktområder har vært økende de senere årene. Det har eskalert ytterligere i den nåværende situasjonen i Midtøsten, hvor en rekke uerstattelige verdier har blitt plyndret og ødelagt, i nasjonale konflikter og i krigføring mellom parter som ikke nødvendigvis representerer anerkjente stater og lovlig valgte regjeringer.

Til dels har dette også sterkt gått ut over kulturarv oppført på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarv. UNESCOs innsats i væpnet konflikt er viktig, men den er fundert i medlemsstatenes oppslutning om de ulike konvensjonene. Haag-konvensjonen er en av de store konvensjonene i UNESCO-systemet, og derfor et av de viktige virkemidlene.

Særlig annen protokoll er et viktig verktøy når det gjelder ødeleggelse av verdensarv, men også andre viktige kulturverdier. Protokollen tydeliggjør plikter og ansvar i væpnede konflikter, herunder i nasjonale konflikter, og setter krav til beskyttelse av disse kulturverdiene. Systemet som protokollen etablerer, med forsterket beskyttelse for kulturverdier som er av største betydning for menneskeheten, forventes å gi forbedret vern til denne typen kulturverdier. Likeledes er det viktig med de forsterkede sanksjonene mot alvorlige brudd rettet mot kulturverdier.

Det er derfor et viktig internasjonalt signal vi gir ved tiltredelse av protokollen. Det vil bli lagt merke til at Norge – etter noen tid – slutter opp om dette viktige og aktuelle arbeidet, og jeg er derfor meget glad for Stortingets samtykke til denne proposisjonen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.